Kan lisensavtaler med KI-selskapene bli den viktigste inntektskilden for mediene?
Den amerikanske mediejournalisten Sara Fischer har noen tanker om nettopp det. Samtidig tror hun det vil bli langt mellom ekte mennesker på det åpne nettet.
Teksten ble først publisert i Journalistens nyhetsbrev «Om medier midt i uka», som sendes ut på onsdager. Innlegget uttrykker skribentens synspunkter.
Annonse
Fischer er en stemme det er verdt å lytte til. Hun dekker mediebransjen og beslektede temaer for Axios, hvor hun blant annet har ansvaret for nyhetsbrevet Axios Media Trends. Hun er også medieanalytiker for CNN.
I en fersk episode av podkasten The Rebooting Show er lisensiering og KI-agenter to temaer som er viet mye plass i samtalen med programleder Brian Morrissey, som selv er en profilert mediejournalist og analytiker.
Kortversjonen av den fremtiden Fischer ser for seg, er:
– Jeg tror det åpne nettet vil bli overtatt av KI-agenter.
Det regner hun med at vil skje i løpet av de neste fem årene. Dersom hun får rett, kan det endre både hvordan mediene når sitt publikum, og hvordan de skal tjene penger.
Allerede i dag viser undersøkelser at roboter står for mer enn halvparten av nettrafikken. KI-agenter, som handler på vegne av brukerne, utgjør foreløpig en langt mindre andel, men den vokser kraftig. Cloudflare meldte i september at antall daglige forespørsler fra KI-agenter på selskapets nettverk hadde økt med mer enn 1700 prosent på ett år.
Fakta om nyhetsbrevet
Journalistens nyhetsbrev sendes ut tre ganger i uka - tirsdag, onsdag og fredag.
Tirsdag og fredag består nyhetsbrevet av de sakene vi har publisert siden sist.
Onsdager sender vi ut «Om medier midt i uka», en kort analyse – med en personlig vri – på en aktuell mediesak.
Skal vi tro Fischers spådom, vil det åpne nettet i 2031 først og fremst bli brukes av KI-agenter som henter informasjon fra nettsider som i økende grad også er laget av andre agenter.
Fischer tror ikke at dagens nettsider og nettaviser vil forsvinne, men at de kan få en annen rolle: mer som et sted der informasjon gjøres tilgjengelig for maskiner, mindre som hoveddestinasjonen for publikum.
Skal mediehusene beholde de direkte relasjonene til menneskelige brukere, tror hun det i økende grad vil skje i egne apper.
Utviklingen er allerede i gang, mener hun, og viser blant annet til at Politico, Wired og New York Times har satset hardt på apper. Særlig sistnevnte jobber for å gjøre NYT-appen til sitt viktigste produkt, enten publikum skal lese, lytte eller se video.
Men hva skjer med medieøkonomien dersom journalistikken i økende grad brukes uten at publikum besøker medienes egne nettsider?
Annonse
Her kommer lisensiering inn.
Fischer viser i podkasten til Danielle Coffey, lederen for den amerikanske bransjeorganisasjonen News Media Alliance, som tror at lisensiering kan bli en ny økonomisk bærebjelke for mediene. Fischer selv er noe mer forbeholden. Hun tror lisensavtaler kan bli en viktig inntektskilde, men tviler på at det vil være nok penger til alle.
Cloudflare meldte i september at antall daglige forespørsler fra KI-agenter på selskapets nettverk hadde økt med mer enn 1700 prosent på ett år.
Hvor viktig lisensiering blir, avhenger blant annet av rettssakene om KI-selskapenes bruk av opphavsrettslig beskyttet innhold. Fischer tror det er sannsynlig at KI-selskapene vil møte rettslige begrensninger når de henter innhold fra mediene for å besvare brukernes spørsmål via chatboter og andre løsninger. Mer usikker er hun på hvordan domstolene vil vurdere innhold brukt til modelltrening.
Utfallet av disse rettssakene kan få stor betydning for medienes muligheter til å kreve betaling.
Fischer tegner også et mørkere scenario for medier som ikke er store nok til å få KI-selskapenes oppmerksomhet.
Store og sterke mediehus vil kunne tjene brukbart på lisensavtaler. Derimot risikerer mindre utgivere å miste både annonseinntektene fra søketrafikk og muligheten til å få betalt av KI-selskapene. En konsekvens kan bli at mange mindre mediehus forsvinner – eller i hvert fall blir kraftig svekket.
Dermed kan lisensiering, i det minste i teorien, bidra til å sikre journalistikkens økonomiske fremtid, men også forsterke forskjellene mellom store og små mediehus.
Fischer mener mediene fremover må øke innsatsen for å få betalt av KI-selskapene. Samtidig står de overfor et paradoks, påpeker hun: For å være synlige i en verden der KI-agenter overtar stadig mer av distribusjonen, må de også gjøre innholdet lettere tilgjengelig for nettopp disse agentene.
Her hjemme har Schibsted allerede inngått en kommersiell avtale med OpenAI. Denne avtalen utløper i første kvartal 2027. Om partene ønsker å forlenge den, er foreløpig ikke kjent.
Av en litt annen karakter er avtalen der Kopinor, på vegne av Mediebedriftenes Landsforening og norske aviser, har gitt Nasjonalbiblioteket adgang til å trene norske språkmodeller på avisinnhold, mot at rettighetshaverne får betalt.
Over statsbudsjettet for 2026 er det bevilget 45 millioner kroner til denne ordningen, penger som skal komme både mediebedrifter og journalister til gode.
Nylige artikler
Britt Sofie Hestvik går av som toppsjef i Kommunal Rapport
Nå forventer NR at Hans Rustad gjør faktiske endringer
Når eierne blir den største trusselen mot fri journalistikk
Historisk KI-avtale gir norske journalister flere tusen på konto før jul
Kjempet i tre år: Sikret nær 200.000 kroner til hver kollega
Mest leste artikler
Kjempet i tre år: Sikret nær 200.000 kroner til hver kollega
NRK-korrespondent Philip Lote forteller om sykdom
Historisk KI-avtale gir norske journalister flere tusen på konto før jul
– Vil egentlig håpe noen klager til PFU
Fekk tilsnakk av korrespondenten: – På verst tenkeleg tidspunkt