Arne Tovik (1956-2009)

Takk, Arne!

Vi skulle så gjerne hatt deg på jobb forrige tirsdag, Arne. Da hadde du skjønt hvor mye du betydde for oss. Da kunne du fått høre alle de gode ordene, du ville sett tårene og merket stillheten.

Du hadde også fortjent å lese alle e-postene vi fikk da folk fikk vite at du hadde gått bort, og du burde hørt alle telefonsamtalene. Det var mange som ringte.

For noen få dager siden var du en av oss. Ivrig som alltid, glad for de gode sakene og fornøyd med debattene. Endelig var det snart valgkamp igjen!

Latteren din runget i gangene, stemmen din var ikke lavmælt da du pratet i telefonen. Du var nesten barnlig stolt da du leste høyt fra kommentarene dine.

Men så fantes det heller ingen andre som hadde din evne til å analysere og kommentere. Du hadde enorm kunnskap, og den kombinerte du med din elegante penn.

Du kunne kritisere politikere fra alle partier, men hadde også evnen til å skryte av dem.

Ingen andre elsket å erte mer enn deg, men det var aldri vondt ment.

I mer enn tjue år preget du mediene i Telemark. Det er mange som har hatt Arne Tovik som mentor og læremester. Journalistikken skylder deg en stor takk.

Ærekjærhet preget jobben din som journalist og redaktør. Du ga deg aldri før du var fornøyd, du ba om tilbakemeldinger og lyttet til dem. Du er beviset på at erfaring ikke står i veien for ydmykhet.

Kunnskapen delte du med deg uten å belære. Mange fikk slippe til mens du stilte deg bak. Det er et tegn på trygghet når man kan glede seg over andres suksess.

Personlig betydde du mye for mange. Du var et menneske folk kunne lene seg til. Vi kunne alltid be om råd, og du var til stede når det var behov for det.

Din omsorg og medfølelse var en styrke for miljøet i Varden. Du var opptatt av hvordan andre hadde det – enten det var på jobben eller privat. Raushet er et ord som går igjen når kolleger og andre skal beskrive deg.

Det heter seg at ingen er uerstattelig. Det er ikke sant. Det er umulig å fylle tomrommet etter deg, Arne. Du betydde mye mer enn du trodde.