På Viking Pub ved rutebilstasjonen er det ingen tvil om at medienes dekning av Nokas-saken er for voldsom. Arne Ø. mener at saken er utgått på dato. Han fulgte med i starten, men etter hvert er han falt helt av lasset. Snefrid som står bak bardisken istemmer.
– Jeg hører aldri mer noen som diskuterer Nokas-saken her. Da ranet skjedde og en stund etter at rettssaken startet i høst, var det selvsagt et mye diskutert tema, men det dabbet fort av, sier hun.
Viking Pub er kanskje den bruneste kafeen i Stavanger. Tidligere het den Jernbanecafeen, men skiftet navn for et års tid siden. Et forholdsvis voksent publikum preger stedet med utsikt til Breiavatnet. På andre siden av vannet ligger Norges Bank, der ranet skjedde. Til venstre for bankbygget lyser neonreklamen til Skagenfondene mens Indremisjonens bygg ligger litt til høyre. På taket danner store lysrør en femtakket stjerne og teksten «JESUS – VERDENS LYS». I oljebyen er det ikke langt mellom børs og katedral.
Ved bardisken på pøbben er Hans Bjarne opptatt av 20 spørsmål på sistesiden i Rogalands Avis (RA). Dagens dose med Nokas-stoff hopper han over. Men nettopp RA har sammen med Stavanger Aftenblad og NTB vært de som har skrevet mest om Nokas-saken.
En undersøkelse mediebyrået Retriever har gjort for Journalisten viser at i årets 11 første dager ble Nokas omtalt i 1152 saker. Søket omfatter nær 600 ulike kilder; deriblant landets største riks- og regionaviser, meningsbærende aviser samt alle landets nettaviser og nettmagasiner, alle de viktigste nyhetssendingene på tv og alt radiostoff som legges på nettsider.
I fjor ble Nokas omtalt i 23 604 saker, noe som tilsvarer nesten 65 saker hver eneste dag. Bare i september alene, måneden da rettssaken startet, kunne man lese over 5300 artikler om Nokas. De som skrev mest var nettutgaven til RA.
Strørre enn Orderud
– Oppmerksomheten rundt Nokas-ranet har økt enormt det siste året. Orderud-saken har vært gjennom rettssystemet to ganger, og et søk på «Orderud» like før rettssaken startet i september 2005 ga nesten 16 400 artikler. På samme tidspunkt ga et søk på «Nokas» litt over 14 000 treff, kommenterer medieanalytiker Tommy Brakstad i Retriever Norge.
Fortsetter utviklingen mener Brakstad at Nokas-saken nesten kan bli tre ganger så mye omtalt som Orderud-saken.
Brakstad tar forbehold om at det var færre mediekanaler inne på Retrievers base under Orderud-saken enn det er nå. Hver gang man legger til nye mediekanaler på Retriever legger man imidlertid inn såkalt backlog, det vil si arkiv fra mange år tilbake og for nettstedene indekserer man alle artikler som fortsatt er tilgjengelige. Selv om det er kommet til nye kilder som ikke eksisterte under Orderud-saken og kildegrunnlaget for tallene ikke er helt identisk, så gir de likevel en klar indikasjon på at medieoppmerksomheten er mye mer omfattende på Nokas.
Også en av hovedpersonene i Nokas-saken, David Toska, har fått utrolig mye medieomtale. I 2005 var Toska på en 19. plass blant de 20 mest omtalte personene i Norge, foran dronning Sonja, Saddam Hussein, Marit Bjørgen, Lars Sponheim, Kristin Clemet og selv pave Johannes Paul, som døde det året. For å nevne noen.
– Toska er den som har fått desidert mest oppmerksomhet blant dem som har med ranet, den etterfølgende etterforskningen og rettssaken å gjøre. Artiklene omtaler ham i større og større grad som mesterhjernen og geniet bak ranet. Sammenlignet med hans kolleger er dekningen av Toska langt mer positiv, sier Brakstad.
200 akkrediterte pressefolk
Så har da også pressens ressursbruk vært formidabel. Over 200 mediefolk har vært offisielt akkreditert til rettssaken på Forus. Det er bygd opp et eget pressesenter noen hundre meter fra rettslokalet, der journalistene kan følge saken på storskjermer. For å være sikret fast arbeidsplass i pressesenteret må mediene betale 6000 kroner per journalist til Domstoladministrasjonen. Pengene går til dekningen av regningen fra NRK, som står for overføring av lyd og bilde.
– Jeg har nettopp gått over regnestykket og bidragene fra mediene dekker ganske nøyaktig den halve millionen NRK skal ha, sier avdelingsdirektør Erling Moe ved Domstoladministrasjonen i Trondheim.
Sakens dimensjoner understrekes av at Stortinget i to omganger har bevilget ekstra midler på totalt cirka 22 millioner kroner til gjennomføringen av rettssaken og drift av pressesenteret. Inkludert tilleggsbevilgninger til Politidirektoratet for vakthold og økt terrorberedskap kommer kostnadene opp i 64,5 millioner kroner. Justiskomiteen i Stortinget ba allerede før jul regjeringen å komme med forslag til dekning av eventuelle merkostnader i 2006.
Men står den omfattende mediedekningen i forhold til det man kan kalle et alminnelig informasjonsbehov? Og blir det overhodet lest?
Sjefredaktør Harald Minge i RA forteller at dagen etter ranet kom avisen ut med 21 sider om Nokas. Selv om dekningen etter hvert er trappet ned, anslår han at papiravisen i gjennomsnitt har hatt to artikler hver eneste dag i de cirka 620 dagene som er gått siden påskeranet. Et søk på RAs nettsider gir i underkant av 2500 treff, men tallet er usikkert.
Stavanger Aftenblad har hatt 995 artikler om Nokas i sin papirutgave siden ranet fant sted. Da er leserinnlegg ikke tatt med. Antallet saker på Nokas-sidene på avisas nettutgave er 803.
Både sjefredaktør Harald Minge i RA og nyhetsredaktør Erling Ø. Nærland i Aftenbladet sier at interessen for stoffet har variert, men jevnt over er inntrykket at folk i Stavanger følger med på Nokas-dekningen.
– Dette var en helt spesielt dramatisk sak for Stavanger. Byen ble nærmest beleiret. Tre av våre ansatte ble beskutt eller kom midt i skuddlinjen på vei til jobb den morgenen. Mange opplevde det samme, sier Minge.
Han har ingen leserundersøkelser å vise til, men løssalget gikk opp rundt 30 prosent de første dagene etter ranet. Det merkes, siden løssalget utgjør en femtedel av RA-opplaget.
Stavanger Aftenblad merket ikke utslag på salget, men nyhetsredaktøren har tre leserundersøkelser å legge fram som viser interessante tall for leserinteressen. I den ene undersøkelsen fra oktober i fjor svarte hele 86 prosent at de hadde lest en spesiell artikkel om Nokas og 93 prosent hadde stoppet opp ved oppslaget. De to andre undersøkelsene viste artikkellesing fra 59 til 83 prosent og sideobservasjon fra 81 til 93 prosent.
– Dette er veldig høyt, men det er klart at interessen gjenspeiler at ranet skjedde her i byen, sier Nærland.
Han sammenlikner med at avisen på samme dag som den første undersøkelsen også testet en side 2-artikkel med en større nyhetsreportasje fra jordskjelvet i Pakistan. Artikkelen var egenprodusert i samarbeidet mellom de «fire store» og Aftenposten, men oppnådde bare en sideoppmerksomhet på 59 prosent.
– Ikke noe salgsløft
Heller ikke nyhetsredaktør Hans-Christian Vadseth melder om økt salg på grunn av Nokas-stoffet.
– Det har ikke gitt noe salgsløft, nei, sier han.
Vadseth sier at selve ranet skjedde på et tidspunkt da Norge går inn i påskedvale. Men VG har vært meget bevisst på at saker av denne typen er viktige og skal dekkes ordentlig. Da skal de gis god plass og VG skal være best, sier nyhetsredaktøren.
Hvor mange som leser de mange nettsakene, er umulig å vite, men Torry Pedersen, ansvarlig redaktør for VG Nett, sier at så lenge Nokas-saken har gått, har Nokas-saker vært blant «Topp 5» på egne søk.
– Det gir en indikasjon på at stoffet blir lest, sier Pedersen.
Tendens til forhåndsdømming
Professor i rettssosiologi, Thomas Mathiesen, mener at det langt på vei har vært en tendens til forhåndsdømming i den voldsomme mediedekningen.
– Ingen medier har sagt eller skrevet rett ut at de tiltalte er skyldige, men retorikken er slik at leseren vil assosiere med skyld, sier Mathiesen.
Han peker på at fokuseringen og språkbruken generelt i tillegg til retorikken har hatt et tyngdepunkt, som går ut på at de tiltalte ikke blir trodd. Mathiesen presiserer at han selv ikke har foretatt noen undersøkelser av pressedekningen, men at uttalelsene baserer seg på inntrykk av avislesing, radio og tv. Han viser til at medier brukte uttrykk som «henrettelse» om drapet på politimannen i Stavanger, noe som leder tanken hen på en veloverveid, planlagt og bevisst handling. At dette forekom i RA som lokalavis tror han skyldes at nærheten til hendelsen gjør at man naturlig vil reagere sterkere.
– Hvordan ser du på den økte medieoppmerksomheten i forhold til Orderud-saken?
– Her kan man bare spekulere. Nokas-saken har en del likhetspunkter med Orderud-saken. I begge tilfeller dreier det seg om drap, selv om de er forskjellige. Mediene har også skapt litt glamour, i dette tilfellet av en «mesterhjerne» i lusekofte. Det har vært fotlenker og en pikant damehistorie, men først og fremst dreier det seg om at dette framstilles som organisert kriminalitet. Det har vært et voldsomt fokus på dette siste. Nå vet ikke jeg hvor organisert det egentlig har vært, men det er klart at når man begynner å snakke om det, så gir det saken et veldig puff, sier professor Mathiesen.
Stereotypier
Førsteamanuensis Lars Arve Røssland ved Institutt for informasjon og medievitenskap i Bergen har deltatt på flere større forskningsarbeider knyttet til dekningen av store kriminalsaker, blant annet Hedrum-saken. Han er nettopp nå som medforfatter i sluttfasen med en bok om Ordrud-saken.
Røssland mener deler av mediene kunne vært litt mer edruelige under Nokas-dekningen, og har kritiske kommentarer til Nokas-dekningen både når det gjelder omfang og innhold.
– Man må se mediedekningen i lys av at måten ranet ble gjennomført på, var et angrep på selve rettsstaten. Det at en politimann blir skutt understreker også alvoret. I tiden umiddelbart etter ranet synes jeg det ble mye stereotypier, men etter hvert er nyansene kommet fram. Jeg var bekymret over dekningen i begynnelsen, men nå synes jeg dekningen er god, sier Røssland.
– Ville saken fått slike dimensjoner dersom den drepte i Stavanger ikke var politimann, men en tilfeldig forbipasserende?
– Den voldsomme ressurs- og pengebruken fra statsapparatets side burde også føre til ettertanke. Spørsmålet er umulig å besvare, men det er klart at det faktum at det var en politimann, får følger for politiets og påtalemaktens videre oppfølging.
– Har mediene greid å opptre balansert og upartisk?
– Dette er en komplisert sak, og jeg understreker at jeg ikke har forsket på denne saken, selv om jeg har fulgt med bedre enn normalt. Jeg mener at mediene burde vært mer kritiske til det som må ha vært en rekke styrte politilekkasjer.
Røssland sier at man i noen grad har vært vitne til det som vises på amerikanske tv-serier når politimenn blir drept. Det settes i gang voldsomme emosjonelle prosesser i korpset, og dette sprer seg videre. RAs førsteside dagen etter ranet med overskriften «HENRETTET» er et tegn på det. Betegnelsen «politihelten» på den drepte politimannen er et annet.
– Det er kritikkverdig og tankeløst av mediene å kjøre dette løpet. Mediene må være mer edruelige og ikke bare gjengi føleri, sier Røssland.
Lei av saken
VG-reporter Hans Petter Aass har dekket saken helt siden ranet og per 11. januar i år hadde han levert 199 saker. Han sier den nye mediesituasjonen med nettaviser, web-tv og lokalradio gjør at konkurransesituasjonen journalistene imellom er blitt helt ekstrem. Under rettssaken har det vært vanskelig og stressende, men i og med at etterforskningen har fortsatt med full tyngde også etter at retten ble satt i bedehuset på Forus, har det hele tiden vært mulig å plukke ned gode nyhetssaker.
Både Hans Petter Aass og RAs Liv S. Okkenhaug er lei hele saken, men står på. Det samme må NTB-veteranen Skjalg Fremo gjøre. Sammen med reporter Trine Andersen har Fremo vært på plass fra start og leverer hver ettermiddag en 50-linjers «avisversjon».
Også flere kommentatorer har vært til stede hele tiden. Foruten de to Stavanger-avisene har både Aftenpostens Inge D. Hanssen, Dagbladets John Olav Egeland og delvis VGs Hans Kringstad vært rettskommentatorer i Stavanger. Med ett eneste unntak har Hanssen levert kommentar fra hvert eneste rettsmøte, i alt over 60.
