Demos sjokkerende kommentarfelt

• Dette er en petit. Teksten uttrykker skribentens egne synspunkter.

I en uke der grumsnivået i norske kommentarfelt igjen er i søkelyset, og noen mener man bare burde legge vekk hele konseptet, er det smått rystende å lese kommentarfeltet hos nylanserte Demo.

Greit, de kaller det ikke kommentarfelt, men bidragsfelt.

«Hva mener du? Skriv ditt bidrag her», er oppfordringen under samtlige publiseringer. Verken oppfordringen, eller bidragene fra medlemmene, er synlig for noen andre enn medlemmene selv og Demos medarbeidere.

Det er den kollektive tonen i bidragsfeltet som er så slående:

«Dette ble jeg klokere av. Veit ikke hva jeg mener om saka - må tenke meg godt om. Takk», skriver et Demo-medlem.

«Takk»? Kan det være første ikke-sarkastiske bruk av ordet takk i et kommentarfelt noensinne?

Det kommer også kritikk; mot formatene, mot lydnivået, mot ordvalgene. Men med markert innestemme.

Medlemmene har all mulighet til å svare på hverandres kommentarer, og således sette i gang det man kaller «debatt». Hittil skjer det likevel i veldig, veldig liten grad; de fleste henvender seg til Demo – og får et raust svar fra en Demo-medarbeider.

En sentral tanke for danske Zetland, som Demo er en avlegger av, er interaksjon med abonnentene, også i redaksjonelle prioriteringer.

Demo lener seg i samme retning.

«Hva ville du tatt med deg hvis huset ditt brant?», spør en av journalistene på Demo-nettsiden, og opplyser at hun spør fordi Demo vil involvere medlemmene i journalistikken. Jeg mistenker en «huset brant»-sak på sikt.

«Et ganske forferdelig spørsmål å tenke på før morgenkaffen», synes et av medlemmene.

«Ikke meningen å gi deg en dårlig start på dagen!», bedyrer journalisten.

Inne i bidragsfeltet til Demo virker drømmen mulig. Her kan man tilsynelatende leve sammen, trygt og godt og med ørens lyd.

Nøkkelen er tilsynelatende å gjøre det hele bak betalingsmur.