Er media vår tids luditter? 

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter. 

«Vi vil ikke ha ChatGPT som diskuterer med Claude», står mot dem som mener en god prompting og påfølgende justering og kvalitetssikring ikke står til hinder for å få frem tankens kraft og meningers mot. Men kanskje rommer diskusjonen også en dimensjon som går langt ut over hva som skal produseres av tekster og på hvilken måte. 

Jeg skjønner begge sider i debatten veldig godt. Det er noe flatt og lite personlig med KI-generert innhold. Samtidig er KI fortsatt for en umoden tenåring å regne, og form og innhold vil garantert bli dramatisk forbedret i løpet av kort tid.  

Alle av oss kan nyte en god penn (ja, la gå – diktafon, skrivemaskin med rettetast og PC var nyvinninger som gjorde pennen overflødig, men som også møtte en viss motstand da de ble introdusert), og de beste pennene vil fortsatt bli bejublet.

Men samtidig er det ikke naturgitt at god innsikt og kloke tanker nødvendigvis springer ut av en god penn – eller omvendt. Slik en god akademiker ikke alltid kommer i samme kropp som en god foreleser, eller en dyslektiker kan ha vesentlig mer sammenhengende tanker enn hva hakkete tekster skulle indikere. 

Ser kraftig økning i KI-innlegg: Altinget tar grep

Det er heller ikke slik at dem som fremstår med gode innlegg nødvendigvis har gjort skrivejobben eller utført tankearbeidet.

I pre-chat-tid har jeg skrevet artikler som har kommet på trykk med andre personer som avsender, slik som andre også har skrevet artikler som jeg har signert.

Ghost writing, som det heter på godt norsk. Alle vi som har hatt den ene eller andre rollen i en ghost writing-prosess, vet at mye makt ligger hos den som fører pennen. Ikke bare hva so skal bli overskrift og tekst, men også over valg av faktagrunnlag, vinkling og ofte også meningsinnhold.  

Media er bare ett av områdene som utfordres og utvikles av ny teknologi. KI kollapser verdikjeder og rasjonaliserer bort oppgaver over en lav sko.

Konsulenthus nedbemanner, vi søker etter billigste pris og booker reiser selv, og de som lever av å oversette generelle tekster har allerede og i stor grad fått nye jobber. Algoritmer gjør at mange investeringsrådgivere blir overflødige og alt fra eiendomsmeglere til rekrutteringsfirmaer kjenner pusten i nakken. Særlig de som over tid har klart seg godt med å levere helt grei kvalitet til høy pris, er blant dem som sliter.  

De aller beste, og som evner å levere unik verdi, klarer seg. Men middelmådighet, der de fleste av oss ligger, sliter stadig mer. Hva som leveres digitalt og ved hjelp av mennesker blir mindre relevant innenfor stadig flere områder. Som konsekvens av det synker også betalingsviljen. Som samfunn får vi mer ut av mindre, og flinke folk fristilles til å skape verdi på helt andre områder, og vi som forbrukere tar ut innsparinger med takk og bruker midlene til å tilfredsstille andre behov. 

Det er i dette perspektivet diskusjonen rundt KI-genererte debattinnlegg for meg blir særlig interessant: Er dette en kamp for pennen og den klare tanke, eller ubevisst også nok et case i rekken av menneskenes kamp mot teknologiske skift og nye arbeidsformer? Slik ludittene på tidlig 1800-tall kjempet mot innføring av vevmaskiner som gjorde veverskenes arbeid og særskilte kompetanse overflødig.

Og hvor den mytiske «John Ludd», som tilskrives å ha stått i spissen for å angripe vevmaskinene med slegge i den tro at trusselen mot arbeidsplassene ville bli borte for alltid, for all tid har fått knyttet navnet sitt til endringsmotstand og kamp mot teknologisk fornyelse.  

Det var den industrielle revolusjonen som startet den massive velstands- og velferdsveksten menneskeheten har nytt godt av, og etter den tid er det teknologi som har vært driveren bak stadig nye innovasjoner og forbedringer som senere har fulgt som perler på en snor.  

Jeg er blant de privilegerte som skriver helt greit, og bruker ganske kort tid på å produsere en tekst. Denne artikkelen er verken skrevet eller bearbeidet av KI. Men med en god prompt, er jeg nokså sikker på at jeg kunne skrevet og knadd en tekst av samme eller høyere kvalitet på en brøkdel av tiden.  

Jeg heier på Altinget, som tar kampen mot det tankeløse og tomme som også kan springe ut av KI.

Samtidig tenker jeg at nettopp den kompetansen som en redaksjon besitter i å fungere som filter og skille det gode fra det middelmådige, nå blir viktigere enn noen gang. Men det har ikke nødvendigvis å gjøre med om tekster er skapt av fjærpenn, skrivemaskin, PC eller ved hjelp av språkmodeller som Claude eller ChatGPT.  

Her er det faktisk tanken som teller, og hvor innsikt, dømmekraft og integritet er kvalitetene vi som brukere vil verdsette kanskje mer enn noen gang. Og dermed også være villige til å betale for.