Estonia-journalist om anken: – Tar opp store spørsmål

Journalist Henrik Evertsson og vrakekspert Linus Andersson ble i mars dømt til 80 dagbøter for å ha gjennomført et dykk ved det forliste Estonia-vraket.

Dykket ble gjennomført i forbindelse med dokumentarfilmen «Estonia – funnet som endrer alt», og den svenske hovretten, som tilsvarer norsk lagmannsrett, mente dokumentarskaperne hadde brutt den svenske loven om gravfred rundt vraket.

Onsdag kunne Journalisten opplyse om at dommen fra hovretten ankes til svensk høyesterett.

Ytringsfrihet

Ifølge Evertsson består anken av mer enn 80 punkter der blant annet ytringsfriheten og den svenske innhentingsfriheten er blant det viktigste. Innhentingsfriheten i Sverige regnes som en del av ytringsfriheten, og skal verne om retten til å hente inn informasjon med hensikt om å offentligjøre den.

– Dette var varsom informasjonsinnhenting. Vi var kun interessert i å granske myndighetenes arbeid rundt Estonia-katastrofen, sier han.

Når de fant dokumentasjonsbrister i havarikommisjonens materiale, var det naturlig at de ønsket å undersøke vraket, mener han.

– Vi mener også at vi ikke har begått et lovbrudd. Den såkalte «Estonia-lovens» hensikt var blant annet å unngå plyndring. Vi har forsiktig hentet informasjon om vrakets tilstand, sier han.

– Overrasket over dom

Evertsson sier at både den svenske offentligheten og myndighetene nå er enige om at vraket burde undersøkes på nytt. Årsaken er kunnskapsvakumet rundt ulykken, sier han, og siden dykket til Evertsson og Andersson har nå myndighetene tillatt dykking ved vraket.

Statens havarikommisjon i Sverige og i Estland har nå gjort to undersøkelser ved vraket. I tillegg holder nå den svenske regjeringen en anbudsrunde for blant annet å heve deler av vraket. 25 millioner svenske kroner er satt av til undersøkelsene.

– Den svenske staten legger mye krefter i å dykke utenfor Estland for å prøve å utbedre manglene som fantes i den gamle etterforskningen. Samtidig straffer den svenske staten de av oss som påpekte avviket. Det er en svært beklagelig situasjon og bidrar til at man ønsker å anke dommen, sier Evertsson.

Vil heve baugrampen

Havarikommisjonen i Sverige ønsker blant annet å komme seg inn på bildekket og å heve baugrampen til skipet – en manøver som er ganske omfattende og kommer til å svare på en hel del, mener Evertsson.

– Jeg ønsker velkommen at Statens havarikommisjon deler vår vurdering om at vraket etter Estonia ikke er tilfredsstillende dokumentert, og dette har bidratt til teoridannelsen. Tidligere kunne man spekulere, men hva lærer man av det på sikt? Nå får vi kunnskap og fakta på bordet og det har vært kjernen og oppdraget i prosjektet vårt hele tiden, sier han.

Nå håper Evertsson og Andersson at de har skrevet en god anke.

– Den tar opp store spørsmål som ytringsfrihet og medienes vilkår i et demokratisk samfunn, avslutter Evertsson.

LES OGSÅ:

Kritikken haglet mot Estonia-dokumentar under Skup: – Stabler konspirasjonsteorier på hverandre