Nesten tre av ti journalister har droppet saker fordi fagkilder ikke kunne uttale seg

«Kildeundersøkelsen 2026», som Pressens offentlighetsutvalg (POU) har gjennomført i samarbeid med Norsk Journalistlag (NJ), viser at nesten tre av ti journalister har latt være å lage en sak fordi en fagkilde ikke fikk eller kunne uttale seg.

– Dette er svært alvorlige funn. I mange tilfeller er ytringsfriheten i arbeidslivet kun en illusjon. Det viser at det er behov for tiltak, både i det offentlige og det private næringsliv, sier POU-leder Tron Strand i en kommentar.

Undersøkelsen vil bli lagt fram på Åpenhetsseminaret i Pressens hus i Oslo tirsdag.

Totalt har 893 journalister svart på undersøkelsen. Av disse ble 272 sluset ut fordi de oppga at de sjelden eller aldri har kildekontakt.

Blir dårligere journalistikk

Hele 78 prosent av de 513 journalistene som svarte på spørsmålet, mener at begrenset tilgang til fagkilder påvirker kvaliteten på journalistikken deres negativt. 23 prosent svarer at det skjer i stor grad, mens 55 prosent svarer i noen grad.

I løpet av det siste året har 37 prosent av de 521 journalistene som svarte på spørsmålet, opplevd at en kilde som opprinnelig var villig til å uttale seg, trakk seg. 20 prosent har opplevd dette flere ganger.

29 prosent av de 516 som svarte på spørsmålet, har latt være å lage en sak fordi fagkilden ikke fikk eller kunne uttale seg.

– Dette er skadelig for hele den offentlige samtalen. Det er mange problemer som aldri tas tak i, fordi det er umulig for journalistene å få kilder til å snakke åpent om dem, sier Strand.

En av journalistene som har deltatt, beskriver konsekvensene slik i rapporten:

– Journalistikken blir dårligere, fordi jeg ikke får mulighet til å stille oppfølgingsspørsmål. Hadde jeg fått mulighet til å samtale med fagkilden, ville også jeg fått mer kunnskap om det jeg var interessert i.

Kraftig forverring

Undersøkelsen tyder også på at situasjonen har blitt vanskeligere de siste årene. Blant journalistene med minst fem års erfaring svarer 67,5 prosent av dem som tok stilling til spørsmålet, at det har blitt vanskeligere å komme i direkte kontakt med fagansatte de siste fem årene.

Bare 2,8 prosent av dem som tok stilling til spørsmålet, mener det har blitt lettere.

Blant journalistene med minst fem års erfaring mener 63,3 prosent av dem som tok stilling til spørsmålet, at ansatte har blitt mer tilbakeholdne med å ytre seg kritisk om egen arbeidsplass.

I begge tilfellene er svaralternativet «vanskelig å si» holdt utenfor beregningen. Regnes disse svarene med, blir andelene henholdsvis 60,2 og 50,8 prosent.

– Dette er blitt 1000 ganger verre enn bare for noen år siden, og det strammes stadig mer til, skriver Odd Leif Andreassen, journalist i Harstad Tidende, i undersøkelsen.

Blitt portvoktere

Journalistene peker særlig på virksomhetenes egne rutiner som et hinder.

69 prosent av de 524 journalistene som svarte på spørsmålet, peker på regler for hvem som kan uttale seg til pressen som en av de vanligste årsakene til at de ikke får direkte kontakt med fagkilder. 55 prosent opplever at ansatte sier de ikke har lov til å uttale seg uten godkjenning fra en leder.

Når journalistene henvender seg til kommunikasjonsavdelingene, oppgir 69 prosent av de 512 som svarte på spørsmålet, at de ofte får svar derfra i stedet for fra fagpersonen selv. 31 prosent oppgir at de får snakke med den relevante fagkilden. 54 prosent oppgir at de får e-postsvar fra fagkilden selv.

Journalistene kunne velge flere svaralternativer på dette spørsmålet.

– Kommunikasjonsavdelinger har i løpet av de siste årene blitt en vegg av portvoktere istedenfor tilretteleggere for oss journalister, er Erik Jenssen, nyhetsredaktør og journalist i Kyst og Fjord, sitert på i rapporten.

Han mener dette rammer både journalistenes mulighet til å sette seg inn i sakene og informasjonen publikum får.

Gode hjelpere

Samtidig understreker rapporten at erfaringene varierer. Flere journalister oppgir at kommunikasjonsavdelingene er til god hjelp med å finne fram til relevante kilder.

Kommunikasjonsforeningens leder, Anne Lise Mørch von der Fehr, kommenterer funnene i rapporten:

– Vi er godt kjent med at ytringsfriheten i arbeidslivet i Norge har trange kår.

Hun legger imidlertid til:

– Ofte er det kommunikasjonsfolk som overbeviser ledere om at de bør eller må svare på kritikk, som de opprinnelig ikke ønsket å kommentere. Vi åpner flere dører enn dere ser.

Hun peker samtidig på at det ofte er praktiske grunner til at kommunikasjons­avdelingen svarer, og at journalister selv ofte ber om skriftlige svar.

Politiet blant de vanskeligste

Det er særlig i offentlig sektor at journalistene opplever problemer med kildetilgangen.

På en skala fra 1 til 5, der 5 betyr «svært vanskelig», får både helsesektoren og politi- og påtalemyndigheten et gjennomsnitt på 3,2. Statlig sektor følger med 3,1. Frivillig sektor kommer best ut, med 1,9.

Når journalistene blir spurt om ansatte tør å uttale seg kritisk om egen virksomhet, kommer politi og påtalemyndighet aller dårligst ut. 35 prosent av journalistene som vurderte denne sektoren, svarer at ansatte i denne sektoren ikke tør å si noe kritisk.

På spørsmål om hvorfor kilder generelt ikke vil uttale seg kritisk, svarer 69 prosent av de 473 journalistene som besvarte spørsmålet, at de opplever at kildene er usikre på om de har lov. 60 prosent mener frykt for represalier fra ledelsen er en årsak.

43 prosent oppfatter også at arbeidsplassenes rutiner for hvem som kan uttale seg til journalister, er en av årsakene til at kilder ikke vil si noe kritisk.

Hilde Skaugrud, leder for kommunikasjonsstaben i Politidirektoratet, skriver i sitt tilsvar at de tar funnene på alvor. Hun mener også at resultatene om ansattes frykt for å ytre kritikk er alvorlige.

Hun avviser at det er en bevisst policy å kreve spørsmål på e-post, og viser til at talspersonene ofte er toppledere eller påtalejurister med travle dager.

– Vi er enige i at det ofte tar for lang tid for media å få svar fra oss, skriver Skaugrud.

Krever tiltak

Pressens offentlighetsutvalg etterlyser en rekke tiltak for å styrke ansattes reelle ytringsfrihet. Blant annet krever utvalget at regjeringen avklarer hvilket departement som har det overordnede ansvaret for ytringsfriheten i arbeidslivet.

POU ønsker også tydeligere retningslinjer for kommunikasjonsavdelinger i offentlig sektor og en gjennomgang av kommunenes regler for ansattes ytringsfrihet.

Utvalget mener også at redaksjonene må bli flinkere til å utfordre virksomheter som hindrer direkte kontakt med fagansatte.

LOs nestleder Henriette Jevnaker skriver i et tilsvar i rapporten at undersøkelsen bekrefter det mange av LOs tillitsvalgte rapporterer om.

– Mange opplever at takhøyden for hva de kan ytre seg om i arbeidslivet er begrenset. Sånn skal vi ikke ha det, skriver Jevnaker.

Hun viser til at LO og NHO har laget en felles veileder for å gi arbeidstakere større rom til å uttale seg. Samtidig minner hun om at lojalitetsplikten overfor arbeidsgiver setter visse grenser.

Rapporten understreker at svarene viser journalistenes subjektive opplevelser, og ikke nødvendigvis er en objektiv beskrivelse av virkeligheten. Det kan også være at journalister som har opplevd problemer med kildetilgangen, i større grad har valgt å delta.

Til opplysning: Journalisten utgis av NJ, redaksjonen er uavhengig.