TU-klubben sendte bekymrings­melding om arbeidsmiljø og ledelseskultur

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

Det kommer frem i årsberetningen fra Norsk Journalistlag-klubben i Teknisk Ukeblad Media, som Journalisten har fått tilgang til.

I årsberetningen, som ble sendt ut i mars i år, står det at klubbstyret sendte en bekymringsmelding 22. januar, og at den har deler som berører enkeltpersoner og derfor ikke bør offentliggjøres.

«Kultur preget av kontroll»

I beretningen heter det likevel at mange ansatte beskriver «en kultur preget av kontroll, manglende tillit og frykt for konsekvenser ved å ytre uenighet».

«Manglende vilje til fleksibilitet og tilrettelegging av arbeidet ved sykdom, er blant temaene», står det i beretningen.

Tre ansatte i Teknisk Ukeblad skal også ifølge årsberetningen ha sagt opp stillingene sine, med arbeidsmiljø og ledelse som delårsaker.

Innstramminger i adgangen til å bruke hjemmekontor høsten 2025 skal ha vært blant årsakene til at bekymringsmeldingen ble sendt.

I årsberetningen står det at klubbstyret har drøftet innholdet i bekymrings­meldingen siden et klubbmøte 21. oktober 2025. Møtet handlet om TU-ledelsens innstramminger i hjemmekontorpraksis.

– Ikke tiltenkt offentligheten

– Den snart ett år gamle bekymringsmeldingen fra det forrige klubbstyret var selvsagt ikke tiltenkt offentligheten. Jeg har ikke tenkt å kommentere innholdet i særlig grad, sier klubbleder i TU, Håvard Fossen, til Journalisten.

Han påpeker at bedriften har vært gjennom en krevende periode siden den gang, med nedleggelse av IT- og utviklingsavdelingen og utskifting av nesten alle IT-løsningene.

– Samtidig har vi vokst i antall abonnenter og har tryggere økonomi. 

Hjemmekontor-konflikt

På spørsmål om hva de ansatte nå mener om ledelsen og arbeidsmiljøet, svarer Fossen at de rundt 25 journalistene har ulike oppfatninger.

– Men nesten alle har vært misfornøyd med innstramming av fleksibel hjemmekontorbruk. Dette handler om autonomi – styring av egen arbeidsdag. Ordningen i dag oppleves som svært lite fleksibel, særlig for folk som trenger fleksibilitet for å få livet til å gå opp i perioder, sier han. 

Ledelsen lytter nok til hva de ansatte har å si, legger Fossen til, men det betyr ikke at de er enige. 

– På enkelte områder har vi motsatte syn på hvordan ting bør være. Da er det selvsagt litt kjedelig for oss i klubben at ledelsen har styringsrett.

Etter henvendelsen hadde klubbstyret flere møter med styreleder Elisabet Haugsbø og nestleder Egil Thompson, ifølge dokumentet.

– Ikke riktig

Ansvarlig redaktør Kristina Fritsvold Nilsen bekrefter overfor Journalisten at det forrige klubbstyret klaget til styret om praktiseringen av hjemmekontor.

– Noen var veldig misfornøyd med at det ble strammet inn, men det er ikke riktig at nesten alle har vært misfornøyd. Enkelte ganger her i arbeidslivet kan det virke som alle medarbeidere er misfornøyde fordi noen hever stemmen veldig høyt, sier hun. 

Siktet finansmann forteller: Slik fikk han tilgang til upubliserte DN-artikler

For å få et bedre grunnlag for å vurdere misnøyen, ble det derfor stilt spørsmål om hjemmekontor i den anonyme medarbeiderundersøkelsen som ble gjennomført på samme tid, forteller Nilsen.

Nesten alle ansatte i bedriften svarte, fortsetter Nilsen, og når det gjaldt hjemmekontor, viste undersøkelsen at noen var svært fornøyd, noen var svært misfornøyd og at det var spredning over hele skalaen.

– Det var altså fullstendig delte meninger om praktisering av hjemmekontor, og i en slik situasjon må nesten ledelsen ta beslutningen. Når jeg gjør det, tenker jeg på fellesskapets beste, og prioriterer abonnentene og leserne. Vi har for øvrig en helt vanlig hjemmekontorpolicy og har gjort det slik som de fleste andre nyhetsredaksjoner jeg kjenner til.

– Det går fint

Nå er retningslinjene slik at det ikke er åpning for faste hjemmekontordager, men man kan avtale med nærmeste leder ved behov, forteller hun.

– Det kan være når man skal på konferansetime på barnas skole eller ta imot en håndverker. Så godt som hver dag er en eller annen i redaksjonen på hjemmekontor, og det går fint.

Noe særlig mer fleksibilitet enn dette kan de ikke ha uten at det går ut over produktet, mener Nilsen.

– En redaksjon må ha nok folk å sende på pressekonferanser og store hendelser.

Da hun begynte som redaktør for halvannet år siden, fikk hun beskjed fra både styret og klubben om at bedriften hadde arbeidsmiljøproblemer, forteller hun.

– Undersøkelsen ved årsskiftet viste stor framgang og gode resultater på mange områder. Jeg synes vi har kommet enda et stykke videre siden det, avslutter hun. 

Aktivt involvert

Styreleder Elisabet Haugsbø sier i en uttalelse til Journalisten at TU Media har vært gjennom en krevende omstilling av selskapet, og at styret har fulgt opp arbeidsmiljø i en årrekke. Nå går selskapet med overskudd, egenkapitalen er styrket og abonnementstallene går stadig oppover, ifølge Haugsbø.

– Det er vi svært glade for og dette viser oss at de ansatte, inkludert ledergruppa, har gjort en formidabel innsats de siste årene, sier hun.

Under snuoperasjonen har styret, og ikke minst ledelsen, måttet gjøre mange prioriteringer. Målet har hele tiden vært at de ansatte skal bli hørt og behandlet godt, spesielt når det gjennomføres slike endringer, fortsetter Haugsbø:

– De tillitsvalgte fra begge klubbene har blitt aktivt involvert og rådført gjennom hele prosessen. 

Stor spredning

Hun refererer også til medarbeiderundersøkelsen der det ble stilt spørsmål om retningslinjer for hjemmekontor.

– Når vi fikk tilbake resultatene i januar 2026, så vi at det var stor spredning i hvordan de ansatte opplevde retningslinjene. Noen var svært fornøyd, mens andre var misfornøyd. Samtidig ble hele skalaen benyttet slik at det også var mange «midt på treet»-svar. 

Styret opplever at det er rom for fleksibilitet for de ansatte i hjemmekontor-reglene, samtidig som det er mulig å bruke ressurser på arbeidsplassen på en god måte, sier Haugsbø, og legger til at retningslinjene er i tråd med praksisen hos andre mediehus

Når det gjelder arbeidskultur og tillit til ledelsen, var resultatene veldig bra, og bedre enn foregående år, forteller hun.

– Det var i alle fall ikke noe i medarbeiderundersøkelsen som tilsier at det er mange i selskapet som opplevde en kultur slik du beskriver at det står i årsberetningen. 

– Full tillit

Styrets opplevelse er at de har et godt forhold til de tillitsvalgte i TU Media, og når de får henvendelser til styret møter de dem med stort alvor, sier Haugsbø.

– Nettopp derfor var det viktig for oss å ha nok møter med klubben slik at vi kom til bunns i hva som var bekymringene og kunne vurdere den på en god måte. 

Haugsbø bekrefter at bakgrunnen for bekymringsmeldingen var en misnøye rundt retningslinjer for hjemmekontor, og sier at det strengt tatt ikke er noe styret skal blande seg i.

– Det er ledelsens ansvar å legge til rette for godt arbeidsmiljø og arbeidsforhold. Ettersom vi hadde helt ferske tall fra medarbeiderundersøkelsen, som ikke viste det samme som bekymrings­meldingen beskrev, så var det heller ikke noe her som tilsa at styret skulle gripe inn. 

Hun understreker at styret i TU Media er svært fornøyd med den gode innsatsen fra alle TU Medias ansatte de siste årene.

– Og vi har full tillit til at ledelsen gjør de rette tiltakene for å styrke både økonomien og arbeidsmiljøet i selskapet fremover.

Til opplysning: Journalisten utgis av NJ. Redaksjonen er uavhengig.