Først ut, sist inn. Det er mottoet i Bergensavisen når noe skjer. Får de et tips eller de fanger opp en melding på politiradioen, kaster de seg i første bil. Det nytter ikke å vente litt for å se an om det egentlig blir noen sak. BA-journalistene drar heller ut og får en bomtur enn å ankomme åstedet etter at ambulansen er kjørt.
Som regel er BAs utrykkende reportere først på pletten, og rekkefølgen til de øvrige mediene er stort sett som beskrevet over, men forstyrres av og til av VG og Dagbladet. Men de to riksavisenes Bergens-korrespondenter dekker et håpløst stort område som kalles Vestlandet, og de er derfor ofte på farten og avskåret fra å løpe etter brannbilene i Bergen.
Ken André har jobbet i Bergensavisen siden 1998. Han kom fra Oppland Arbeiderblad og fant seg hurtig til rette i Bergen. Han liker byen og han liker avisa.
– Det er en veldig all right arbeidsplass. En god skole. Intet er for lite, intet for stort. Vi lever under et voldsomt trøkk. Står på hele døgnet. Skjer det noe i Bergen, behøver ikke vaktsjefen å ringe etter folk. De kommer av seg selv. Det er alltid noe å skrive om. Bergenserne er jo utrettelige og krangler om alt. Og så er det veldig fascinerende å være underdog og hele tiden i konkurranse med Bergens Tidende. Man blir adrenalin-junkie.
– Er det dette dere overlever på?
– Det er BA-ånden som holder oss gående. Hva BA-ånden er? Spør og du får like mange svar som ansatte. Men det er noe med å stå på, snu på femøren, aldri gi seg, sier Ottesen.
Går bedre enn noen gang
Mot alle odds er det fortsatt liv i det gamle avishuset i Christian Michelsens gate. Faktisk går det bedre enn noen gang. Opplaget øker, økonomien er i bedring og tidligere i høst ble BA utropt til Årets Avis.
Tre ganger har Bergens Tidende spådd Bergensavisens konkurs, men den lever fortsatt. I februar i år hadde Bergens Tidende overskrifter som «Jubel og glede i BA» og «Rekordoverskudd for BA». Da var avisen erklært som opplagsvinner i 2003 i norsk presse og hadde samtidig greid å hanke inn et overskudd på 14 millioner kroner, riktignok etter pressestøtte på hele 27 millioner kroner. Året før var konkurrentens overskrift «BA med millionoverskudd». Sjefredaktør Olav Terje Bergo uttalte til BT at avisen var ute av dødsskyggens dal.
De ansatte selv mener det skyldes en ekstrem fellesskapsfølelse, dugnadsånd, tempo og guts. Journalistene sier de alltid er parat, har et unikt arbeidsmiljø og at det ikke finnes tidkrevende byråkrati. Det er underdog’ens måte å overleve på. Og så hjelper det å ha en felles fiende: Bergens Tidende.
Det er dette som er «BA-ånden». I tillegg til nære kollegiale, vennskapelige og familiære bånd i bedriften. Mens medarbeidere i Bergens Tidende i mange år har slitt benkene på skjenkestedet Wesselstuen, så har BA-staben benket seg på Naboens. Situasjonen førte også til veldig mange parforhold, ekteskap og BA-barn. Folk i BA sier spøkefullt at på begynnelsen av 1990-tallet var det giftedilla i BA, mens senere på 90-tallet var det skilsmissene som dominerte.
På den annen side må det ikke glemmes at det har vært bitre konflikter, uro og nedbemanninger som også har satt sine spor.
Sentral avisleder
Det er utdeling av gratis fruktyoghurt og kaker utenfor Dag Coward-auditoriet på Handelshøgskolen i Bergen denne oktobermorgenen. Det er ikke så lett å finne ut hva studentene skal, men Olav Terje Bergo vet veien. Som tidligere student geleider han finansminister Per-Kristian Foss.
Den gang Bergo studerte på Handelshøgskolen var det ifølge en av hans studiekamerater, senere AUF-leder Hans Raastad, bare blått i blått. Raastad forteller at på begynnelsen av 1970-tallet ble til og med en A-lagsspiller fra Bryne nedstemt som medlem i idrettsutvalget på NHH fordi han stemte Arbeiderpartiet.
– Men det har jo endret seg, humrer Raastad.
Nå skal Foss presentere forslaget til statsbudsjett for studentene og Bergo er bedt om å styre en paneldebatt med professorer og lederen i Bergen Næringsråd.
Sjefredaktøren har i det hele tatt mange jern i ilden. Han er forholdsvis fjern i forhold til den daglige, redaksjonelle driften. Redaksjonen og morgenmøtene styres av mellomlederne. Selv deltar han bare en gang i blant, mest for å plante litt overordnet entusiasme og ta de store, langsiktige sakene.
Som sjefredaktør og administrerende direktør i en avis med meget krevende økonomi, prioriterer han avisens økonomiske utvikling nøye. Det handler om å sikre avisen og arbeidsplassene.
Men også utenfor Bergen og Bergensavisen er Bergo sentral. Som styreleder i Mediebedriftenes Landsforening er han avis-Norges fremste talsmann. Sammen med NJ-leder Ann-Magrit Austenå er han blant bransjens fremste hoggestabber når det er konflikter, og det har det vært ved begge de to siste tariffoppgjørene.
Hallingdøl ble BAs redningsmann
Hallingdølen Olav Terje Bergo ble på mange måter BAs redningsmann. Bergo ble ansatt i BA i 1983 og overtok etter nåværende A-pressesjef Alf Hildrum. Sistnevnte skulle kanskje vært i BA lengre. Hildrum ble ansatt vinteren 1982-83 etter at de ansatte selv hadde utarbeidet en plan for hvordan de skulle få BA ut av den krisen avisen befant seg i. Da Hildrum i klartekst forklarte hva planen deres innebar og ville sette den ut i livet, fikk de ansatte bakoversveis.
En usedvanlig turbulent og rotete tid endte så med at Bergo ble ansatt som ny sjefredaktør og Hildrum overtok som redaksjonssjef i APOR før han senere ble konsernsjef i A-pressen.
Bergo sier at alle de store, strategiske valgene var foretatt under Hildrum, men mye av det ble gjennomført under Bergo. Avisen skiftet gradvis navn fra Bergens Arbeiderblad til BA og så til Bergensavisen. BA frigjorde seg politisk fra partiets grep og begynte med uavhengig journalistikk. Avisen ga opp Sogn og Fjordane og ytterkommunene i Hordaland, og satte fullt fokus på Bergen. Avisen bygde nytt trykkeri, og skiftet fra fullformat til halvformat og så til tabloid, og ble morgenavis. Etter hvert satset man på løssalg, unge lesere og enda mer markant Bergensprofil. Med søndagsavis ble det også dørsalg av avisen, og de siste tre årene har BA hatt distribusjonssamarbeid med Bergens Tidende.
– Hva er den viktigste grunnen til at BA har overlevd?
– Flaks. Vi har hatt utrolig flaks, og så har vi hatt kontinuitet og tålt noen hard slag, sier Bergo. Han snakker selvfølgelig også om den dyktige staben, om alle endringene som er gjennomført og om BA-ånden, som han definerer slik: En intern kultur preget av frihet, likhet og brorskap. Lagånd. Bergenspatriotisk. Folkelig. Modig og ærlig.
– BA utmerker seg også ved å ha en stor lokal eier, nemlig forretningsmannen Trond Mohn. Hva betyr det?
– Trond Mohn har gått inn i avisen med betydelige midler uten forhåpninger om å få mye igjen. Jeg gikk i 1998 ut med en henstilling til ti velstående personer i Bergen om å bidra med en million kroner hver til BA. Da måtte vi ha påfyll, og A-pressen lovte at fikk vi ti millioner lokalt, skulle vi få ti fra dem også. Trond Mohn meldte seg, pluss et par til som kanskje kunne tenke seg dersom hvis. Det endte med at Mohn tok hele potten. Det var veldig avgjørende for oss.
BA for ei krone
– Du fikk selv tilbud om å kjøpe avisen?
– Ja da, det var i runden før. Einar Olsen tilbød meg å kjøpe avisen for én krone. Det er veldig bra at jeg ikke sa ja til det. Da hadde vi ikke eksistert, sier Bergo.
– Det har vært veldig mye gjennomtrekk i staben?
– Ja, i enkelte perioder har det vært det. Noen ganger har vi hatt den rene årelating. Jeg synes ikke det er bare negativt at noen slutter, men når mange gjør det samtidig, så blir det et kjempeproblem. Da kan det stå om avisens eksistens.
Bergo mimrer litt. Det har gått mange kjente penner forbi i disse årene, så mange at vi unnlater å nevne navn. Mange har rykket opp til gode jobber både i riksaviser, radio og tv. Da søndagsavisene kom, måtte BA tåle en trøkk fordi folk forlot redaksjonen. Tilsvarende da TV 2 ble etablert.
– Mange har gjort veldig gode karrierer etterpå?
– Jeg vil si at det er et stort privilegium for en avis å ha talenter som gjør det godt. Alternativet, at ingen ville ha dem, hadde jo vært mye verre.
Startet meningsmålingsjournalistikken
Valgforsker Frank Aarebrot har fulgt avisen tett siden 1980. Ett av resultatene var dannelsen av Opinion AS, etter at de hadde drevet med meningsmålinger basert på telefonintervjuer i BA.
– Hvordan kom du inn i dette?
– I 1979 var det noen som syslet med tanken om å lage partilag på universitetet, og det ble en kjempesuksess. Vi hadde 120 medlemmer og var en tid det største partilaget i fylket her. Ved valget i 1979 hadde Bjarne Christiansen, som da var min assistent, og Helge Holbæk-Hansen som nå er i MBL, fått en avtale med Bergens Tidende om å prøve å lage en telefonundersøkelse. Da krisen i BA kom i 1983, henvendte BA seg til meg og da hadde jeg teknologien fra BT-undersøkelsen. Problemet var at BA ikke hadde penger. I BT hadde vi bare ansatt folk til å foreta disse telefonintervjuene, men nå måtte vi få folk til å gjøre dette på dugnad. Det var faktisk Arbeiderpartifolk som gjorde dette på dugnad for avisen. Men det var veldig morsomt, og de som hadde jobbet på dugnad ble en godt sammensveiset gjeng. Resultatet var at Arbeiderpartiet i Bergen aldri har hatt et så slagkraftig valgkampkorps, verken før eller etter.
Aarebrot forteller at det var en flott symbiose. BA trengte data for sin videre drift, Ap trengte opplysninger for sin valgkamp og redaksjonen trengte stoff som de kunne bruke i avisen.
– Du kan si at dette var den stolteste tid i den gamle partiavis-æraen, like før det forsvant helt. For ikke før hadde Bergensavisen fått nesen over vannet, så erklærte den seg som uavhengig og fri, sier Aarebrot.
– Hva er det viktigste som er skjedd i BA?
– De har vært veldig konsistente, og så har de ikke gjort den tabben som mange aviser gjør, nemlig at de skal gjøre alt på en gang. Ta for eksempel navnet: Bergens Arbeiderblad forkortet de først til BA, og først da de hadde fått innarbeidet forkortelsen BA, skiftet de navn til Bergensavisen. Det samme skjedde med profileringen, både geografisk og innholdsmessig. De avviklet gradvis de ytre kontorene og bygde opp Bergensprofilen tilsvarende gradvis.
Norges eldste avisspalte
Frank Aarebrot framhever også at BA opprettholdt en del kjennemerker. Det viktigste var «Summetonen» som er Norges eldste avisspalte. Det var en redaktør i 1920-årene som oppdaget at noen arbeidere hadde fått telefon, og så opprettet han en leserbrevspalte som gikk ut på at folk ringte inn og sa det de ville si, og så skrev journalisten leserbrevet for dem. Tegneserien Fantomet er en annen sånn kjenning som avisen har beholdt.
– Hvorfor tror du de har greid å holde hodet over vannet?
– Man må huske på en ting, nemlig at dersom vi hadde visst i 1984 hvor mye pressestøtten skulle komme til å bli kuttet i årene som kom, så hadde man sannsynligvis kastet inn håndkleet.
– Kan Bergensavisen overleve?
– Avisen lever og dør med dynamikken i Bergenssamfunnet. De har greid å hausse opp ting som skjer i Bergen. Så lenge Bergen er stor nok og det skjer nok til at de av og til kan ha førstesider som er forskjellig fra både VG og Dagbladets, så har de muligheten. Men dersom Bergenssamfunnets forfall fortsetter, går det galt. For å si det slik: Det ville ikke være mulig å lage BA i Ålesund, altså.
