Berit Vegheim i stiftelsen Stopp Diskrimineringen tror ikke NRK har skjønt hvor enkle grep som skal til for god formidling av intervjuobjekters navn og tittel.
Berit Vegheim i stiftelsen Stopp Diskrimineringen tror ikke NRK har skjønt hvor enkle grep som skal til for god formidling av intervjuobjekters navn og tittel.

Frustrert over NRKs formidling:
– Mange strever med tekstboksene

Svaret fra NRK er fullstendig skivebom, mener lederen i Stopp Diskrimineringen.

Publisert

– Dette er egentlig veldig, veldig enkelt. Det handler om at NRK ofte overlater fullstendig til tekstbokser å opplyse hva den som intervjues heter, og hvilken tittel den har, sier Berit Vegheim til Journalisten.

Lederen for stiftelsen Stopp Diskrimineringen har kjempet mot diskriminering av funksjonshemmede i en årrekke. Nå tar hun et oppgjør med hvordan NRK, og særlig tv-sendte nyhetsflater som Dagsrevyen, formidler viktig informasjon.

– Rammer mange

Altfor ofte er det umulig å bruke lyd til å danne seg oversikt over hvem som uttaler seg i nyhetssendingenes ulike innslag, opplever Vegheim selv. I stedet sier reportere eller programlederne bare «han» eller «hun» – og lar en tekstboks formidle navn og tittel.

– Det er ikke bare synshemmede som kan slite med slike tekstbokser. Det er mange som av ulike grunner ikke klarer å lese all teksten på de få sekundene den er synlig, sier Vegheim.

Alle som vil, kan teste ved å høre på Dagsrevyen via radiokanalen NRK Nyheter, sier hun.

– Da vil du oppdage akkurat det samme: Hvor vanskelig det kan være å få med seg hvem som snakker til enhver tid.

– Koster ikke en krone

Andre kringkastere, som TV 2, får dette til på en bedre måte, mener Vegheim.

– Jeg har hittil ikke opplevd det samme på TV 2s nyheter. Men på Dagsreyyen; hver kveld, sier hun.

I ytterste konsekvens rammer det menings- og ytringsfriheten til en stor andel av befolkningen, påpeker Vegheim:

– Dersom man ikke vet hvem som er avsender av budskap man hører, kan man ikke delta i en åpen og opplyst samtale og debatt.

Det handler om holdning, sier Vegheim. 

– En holdning om at Dagsrevyen er for alle. For at alle skal få med seg hvem som snakker, sier vi navnet til de som snakker. Verre er det ikke, og det koster ingenting. Ikke en krone.

Reagerer på NRK-svar

Journalisten omtalte nylig at Likestillings- og diskrimineringsombudet etterspurte informasjon om hvordan NRK jobbet med problemstillingen – og at de fikk svar fra NRKs tilgjengelighetssjef Siri Antonsen.

«[...]alle gjester i studio blir muntlig introdusert med navn og posisjon. Hovedregelen at vi presenterer folk muntlig også i live-innslag», sto det blant annet i svarbrevet, og videre:

«I ferdig redigerte billeddrevne reportasjer hender det at navn ikke blir lest opp. Disse innslagene er bygget på den TV-faglige fortellerteknikken der bildene forteller historien.»

Fullstendig skivebom, mener Vegheim. Det er nettopp innslagene som oftest er problematiske, påpeker hun:

– Det er vel bare vanlig høflighet at folk i studio presenteres med navn. De kan ikke ha forstått hva dette handler om, enda jeg ikke kan forstå at det ikke er innlysende.

– Bildene styrer dramaturgien

– Det er riktig, som vi svarte Likestillings- og diskrimineringsombudet, at vi har gjort store endringer med nyhetstilbudet vårt generelt som har gitt økt tilgjengelighet, skriver redaktør Knut Magnus Berge i NRK Nyheter når Journalisten forelegger ham kritikken.

Han legger til:

– Når det gjelder Dagsrevyen presenterer vi alle studiogjester med navn og tittel, dette er også hovedregelen når vi intervjuer folk live i felt. Ferdigredigerte reportasjer på TV er bildedrevet, det vil si at det er bildene som styrer dramaturgien, derfor stiller det seg litt annerledes der. 

– Jeg stusser for øvrig på påstanden om at vi har en helt annen praksis enn TV 2 i ferdigredigerte reportasjer, så vidt vi kan se har vi tilnærmet helt lik praksis, skriver redaktøren.

– Selv om reportasjene er bildedrevet, kunne det ikke være et enkelt grep å oftere fortelle om navn og tittel også i lyd?

– Når det gjelder ferdigredigerte reportasjer i Dagsrevyen har vi samme praksis som alle andre sammenlignbare kanaler; TV2, Sveriges Television, BBC. TV-faglig handler det om å la bildene være styrende for hvordan historiene best fortelles, og gi publikum en effektiv og sømløs opplevelse, skriver Berge, og avslutter:

– Det hender vi presenterer folk også i bildedrevne reportasjer, det kommer an på historien som skal fortelles. Vi ønsker å legge til rette for flest mulig, men må også ta faglig hensyn til at TV er et bildemedium.

Powered by Labrador CMS