VG etter egen Høiby-evaluering: – Vi kan stå for helheten

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

Dette kom fram da Grøttum presenterte hovedkonklusjonene i VG-podkasten Mediebobler lørdag .

– Det har vært en omfattende dekning for VG over sju uker. Mange mennesker var med å jobbe med det, og vi hadde også brukt ganske mye tid på planlegging i forkant, sier Grøttum i podkasten.

Ikke magefølelse

Hun forteller at målet har vært å undersøke om VG faktisk dekket saken slik redaksjonen hadde planlagt.

– Og så er det jo en viktig dimensjon også, den offentlige debatten som har vært rundt denne rettssaken, fordi det har vært mye dekning, og det har vært enkeltpersoner som i stor grad har vært eksponert.

Grøttum sier VG mener avisen kan stå for helheten i dekningen.

– Og så er ikke det basert på magefølelse. Her har vi brukt KI for å gjøre en ganske omfattende analyse av en del av det innholdet som vi publiserte underveis.

Ifølge Grøttum har det presseetiske utgangspunktet vært avveiningen mellom hva offentligheten trengte å vite for å forstå saken, og hensynet til privatlivet til de involverte.

VG har blant annet analysert livestudioet sitt, der det ifølge Grøttum ble publisert over 4000 punkter i løpet av rettssaken.

– Det er mange når man hører det tallet, sier hun.

Samtidig understreker hun at litt over fire prosent av punktene ble eksponert på fronten.

Kunne kuttet

VG delte punktene inn etter hvor relevante de var for skyldspørsmålet, og hvor sensitive opplysningene var. Ifølge Grøttum viste analysen at over halvparten av punktene, 52 prosent, hadde høy sensitivitet, men også høy relevans for skyldspørsmålet.

– Det kan ha handlet om voldtekt, vold i nær relasjon, private samtaler og så videre, men det var også relevant for skyldspørsmålet. Og det gjør at vi kan si at vi mener det var riktig å frembringe denne informasjonen.

Samtidig peker hun på at VG kunne ha kuttet i stoff som verken var sensitivt eller særlig relevant for skyldspørsmålet.

Som eksempler nevner hun opplysninger om lang kø av utenlandsk presse utenfor retten, eller generell informasjon fra dommeren.

– Hvis det var et sted vi kunne tatt ned på dekningen, så ville det vært på dette området, som jo bidrar til massiviteten i antall publiseringer, men som likevel ikke var helt avgjørende for å forstå denne saken.

Skulle ikke ha skjedd

I podkasten er de også innom den mye omtalte identifiseringsfeilen VG gjorde, der fornavnet på en av de fornærmede ble skrevet i livestudioet og senere nevnt på TV.

– Det har vi selvfølgelig brukt mye tid på, og skulle selvsagt ikke ha skjedd.

Hun sier VG kunne unngått feilen med en enda mer omfattende kontrollrigg. Samtidig mener hun håndteringen etterpå også er en viktig del av læringen.

– Når en feil først skjer, så er det veldig viktig å ha gode rutiner for hvordan man håndterer det. At vi fikk det vekk etter 47 sekunder, at alle reagerte med en gang, at vi fikk beklaget overfor både de involverte og overfor leserne, det er også en rutine som vi tenker er veldig viktig å fortsette å innarbeide i redaksjonen.

Må se på helheten

Grøttum erkjenner samtidig at dekningen var massiv.

– Det var den.

Hun sier VG til neste gang må se på helheten i det som publiseres, og hvilken verdi det har.

– Skulle man tatt ned for eksempel på antall punkter i studio? Vi vet at akkurat livestudio er det flere som har gitt uttrykk for, også i debatter, at de synes har vært aller vanskeligst. At det er så mye informasjon.

Samtidig viser hun til at VG har lang tradisjon for bred rettsdekning.

– Det er ikke nødvendigvis sånn at selv om vi nå har et livestudio, så dekker vi det mer. Det betyr at vi også går ned på antall artikler. Vi har nok færre harde vinkler på fronten enn det vi kanskje ville hatt hvis vi kun lagde manus, sier Grøttum.

Mandag faller dommen i saken.