Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
Dette ble diskutert i PFU onsdag, og saken dreide seg om Vær varsom-plakatens punkt 4.3, som sier at mediene skal være varsomme med å omtale personlige og private forhold.
Saken i Se og Hør handlet om en offentlig kjent person som angivelig skulle ha funnet tonen med en annen. Flere bilder av de to sammen ble publisert. Er det greit? Må offentlige personer tåle dette? Eller har de også rett til privatliv – selv om de befinner seg på offentlig sted?
Ja, svarte flertallet i PFU, og begrunnet fellelsen slik:
- Alle har rett til et privatliv, også offentlige personer.
- Offentlige personer må riktignok tåle mer oppmerksomhet rundt privatlivet sitt enn andre – særlig når de er på offentlige arenaer som konserter, fotballkamper, demonstrasjoner etc..
- Det kan finnes legitime grunner til å omtale offentlige personers private forhold, for eksempel når det har en tydelig sammenheng med den offentlige rollen de har.
- Det avgjørende er om situasjonen som er fotografert, har en nyhetsmessig eller samfunnsmessig betydning. Litt forenklet sagt: Har det private offentlig interesse?
- I dette tilfellet gjaldt det spekulasjoner om et ubekreftet forhold og en mulig date.
- Den private situasjonen ble ikke satt i en kontekst av saken vesentlig samfunnsmessig betydning.
- I avveiningen mellom privatliv og allmenn interesse, kom flertallet frem til at det ikke var god nok grunn til å eksponere denne delen av klagers privatliv.
Se og Hør ble derfor felt for brudd på VVP 4.3.
Les PFUs uttalelse her.
Kommentarfelt i PFU
Mediene må røkte etikken i eget hus, både på egne plattformer og i egne konti i sosiale medier. Når redaksjonelt innhold publiseres på plattformer som Facebook eller TikTok, er mediene ansvarlige for å følge med på leserkommentarene.
Kommentarer som bryter med Vær varsom-plakaten (VVP), må fjernes så raskt som mulig. To saker belyste dette onsdag:
Telemarksavisa publiserte en sak om en boligkonflikt, med sterkt kritisk søkelys på en navngitt takstmann.
PFU mente artikkelen i seg selv var ok. Men trøbbelet oppstod da den ble delt på TAs Facebook-side. Da kom det mange kommentarer, og takstmannen ble utsatt for harde angrep som utløste hans rett til samtidig imøtegåelse.
I en kommentar ble han kalt «en kjent svindler», og den ble liggende i flere dager før den ble fjernet, først etter at klager varslet avisa. Det er for sent. PFU mente dette utløste rett til samtidig imøtegåelse, og skulle vært fjernet raskere.
Det ble et brudd på VVP 4.17.
Les PFUs uttalelse her.
«Burde vært innelåst»
iFinnmark ble klaget inn for en Facebook-kommentar under en artikkel. Kommentaren nevnte en barnevernssak og en ikke-navngitt varsler, og at vedkommende «burde vært innelåst» og «fratatt alt av penn og papir!!!!». Kommentaren ble slettet straks redaksjonen ble kjent med den.
PFU mente det var akseptabelt, da det var vanskelig å forstå hvem kommentaren handlet om, og det var ikke fremsatt konkrete, sterke beskyldninger.
PFU minnet likevel om at mediene må være oppmerksomme også på eldre Facebook-poster, og at ytringer med uakseptabelt innhold kan dukke opp i kommentarfelt – også i saker som handler om andre forhold.
Les PFUs uttalese her.
Åpenhet gir tillit – VVP 2.3
Journalistrollen er et tilbakevendende tema i PFU. Det må alltid gjøres en konkret vurdering av bindinger og habilitet. I noen tilfeller er bindingen så sterk at det oppstår en dobbeltrolle, som gjør at journalisten ikke kan dekke saken.
Samtidig er det en illusjon å tro at journalister er helt fri for bånd. Det viktige er å være åpen om dem. Som PFU sier: Du kan mene du er habil, men det er publikum som avgjør om de har tillit til deg. Tillit er noe man får – ikke noe man kan erklære seg til.
Politisk dobbeltrolle?
I en sak mot Ságat skrev en tidligere politiker, nå journalist, en kommentarartikkel hvor han angrep en tidligere politisk motstander. PFU mente han kunne skrive ytringen, men at han burde ha vært åpen om sin tidligere rolle. Det kunne påvirke publikums oppfatning av kommentaren.
Les PFUs uttalelse her.
Journalisten omtalt i boken
Også TV 2 ble klaget inn i forbindelse med dekningen av boka «Partiet». Journalist Lars Joakim Skarvøy var omtalt og kritisert i boka, og spørsmålet var om han kunne dekke utgivelsen av den. PFU mente det prinsipielt ville vært uheldig om journalister kan settes ut av spill bare fordi de blir kritisert. Men dersom journalisten selv deltar i debatten med kraftige motsvar, kan situasjonen endres.
Utvalget så at det kunne vært relevant for publikum å bli opplyst om at journalistens arbeidsmetoder ble kritisert i boken.
Flertallet i PFU mente imidlertid at dette ikke var presseetisk påkrevd å opplyse om, i denne konkrete saken. Artikkelen var en løpende nyhetssak om interne forhold i Arbeiderpartiet som ble omtalt i boken, og hadde ingen tilknytning til kritikken mot journalisten.
Les PFUs uttalelse her.
Kommentar om «Partiet»
Bergens Tidende ble også klaget inn av forfatterne av «Partiet», som mente de var utsatt for feilaktig kritikk og burde fått samtidig imøtegåelse. PFU påpekte at det skal være stor takhøyde i kommentarartikler, som det her handlet om. Kritikken måtte tåles, og ikke var av det slaget som utløste imøtegåelsesrett.
Les PFUs uttalelse her.
Merking av reklame
Åpenhet handler også om tydelig skille mellom journalistikk og reklame. Publikum skal umiddelbart forstå hva som er hva. En klagesak mot VG handlet om at avisa hadde publisert en politisk annonse fra Borgerlig valgseier.
Den ble publisert samme dag og sammen med nyhetssaker om statsminister Gahr Støre. PFU påpekte at dette kunne øke faren for at skillet viskes ut. Likevel var annonsen tydelig merket, og PFU konkluderte med at det var akseptabelt.
Les PFUs uttalelse her.
Mobbing – VVP 4.8
Mobbing er viktig å omtale, men det er ofte krevende saker, særlig når barn er involvert. iFinnmark og Sør-Varanger Avis ble felt etter omtale av en mann som var tiltalt for vold og trusler mot et barn han mente mobbet sønnen hans.
Avisene identifiserte mannen, og dermed også indirekte sønnen hans. PFU mente dette var problematisk, også med hensyn til de påståtte mobberne – som var barn og ikke fikk anledning til å imøtegå påstandene. Avisene ble felt på det såkalte barnepunktet i VVP 4.8.
Les PFUs uttalelse her.
Kildearbeid og fakta – VVP 3.2
To medier ble felt for manglende kildekontroll.
Avisa Nordland skrev om en kvinne som hevdet å ha fått dårlig helsehjelp. Kommunen ønsket ikke kommentere saken i detalj, men mente fremstillingen var feil. Avisen unnlot å gjengi dette.
Det er krevende å kontrollere opplysninger når den anklagede ikke vil kommentere saken. Men det er nå en gang slik at det er mediene sitt ansvar at opplysningskontrollen er god nok. Når redaksjonene får indikasjoner på at noe er feil i en sak de skal publisere, så må man gjøre noe med det. Og får man ikke fastslått det som har skjedd, ja da må det tas gode forbehold, og usikkerheten må synliggjøres for leseren. Det ble ikke gjort i dette tilfellet, og saken ble misvisende og feilaktig.
Les PFUs uttalelse her.
Manglende kontekst
iFinnmark ble felt for en artikkel om en arbeidsrettssak. Artikkelen refererte en dom. PFU sa: Det er selvfølgelig redaktøren som bestemmer hva som skal vektlegges og vinkles på, og hva som skal tas med i referatet. Journalistikk handler om å ta valg, alt kan ikke komme med.
Men redaktøren skal samtidig sørge for at det som publiseres er riktig, og at viktige poeng som sikrer at publikum får et riktig bilde av saken, ikke er utelatt. Det skjedde ikke her.
PFU mente avisen la for mye vekt på den ene partens fremstilling. Rettens vurdering og viktig kontekst manglet. PFU mente saken ga et skjevt bilde, og felte avisa på VVP 3.2.
Les PFUs uttalelse her.
Nazi-hilsen og meningsbryting
Tore Rasmussen, forlegger i Legatum, reagerte på en artikkel i Utrop. Utrop publiserte en artikkel om et valentinskort av Elon Musk som Rasmussen hadde publisert på Facebook, og refererte til en debatt der dette ble karakterisert som en «høyreekstrem kodemelding».
Rasmussen mente det var både feil og så sterke påstander at han skulle fått samtidig imøtegåelse.
PFU var ikke enig og mente Utrop hadde rett til å vise til hvordan innlegget er blitt tolket og diskutert i sosiale medier. At klager ikke deler denne tolkningen, kan ikke være et brudd på VVP. Når man deltar i offentlig debatt, må man akseptere at egne ytringer blir gjenstand for meningsbrytning og journalistisk formidling. PFU viste i stedet til tilsvarsretten.
Les PFUs uttalelse her.
