MBL til felts mot NRK.no

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) ber irriterte medlemmer om å melde fra når de opplever at statsstøttede NRKs nettsteder spiser seg inn på deres markeder.

NRKs rolle på nett vis-à-vis private medier skal opp som sak i MBLs hovedstyre i mars. Konkurransen mellom statlige kringkastingsselskaper og private mediebedrifter er også en het sak for medieforetak i hele Europa.

– Dette er helt kurant. Vi driver samme virksomhet som vi har gjort helt siden NRK.no ble etablert, sier NRKs kommunikasjonsdirektør Sigurd Sandvin.

Opp på nordisk plan

På denne bakgrunnen ber administrerende direktør i MBL, Arvid Sand, om synspunkter og tilbakemeldinger fra medlemmene sine. De nordiske utgiverorganisasjonene skal diskutere problemet med statlig kringkasting som eter seg inn på annonsemarkedet, på sitt neste felles møte.

Ifølge et nyhetsbrev fra MBL opplever alle medieforetak i Norden «de samme urettferdige konkurranseforholdene i sine respektive markeder både på region- og lokale annonsemarkeder.»

I Norge har NRKs eier, staten, gitt sin tilslutning til at NRK.no kan opptre som en kommersiell aktør og selge annonseplass på nett. Dette er MBL svært uenig i.

– Vi ønsker flest mulig synspunkter, slik at vi kan få en best mulig bakgrunn for diskusjonen, sier Arvid Sand. Han oppfordrer både små og store medlemsbedrifter å komme med eksempler på hvordan konkurransen med NRK oppleves på nett og andre medieplattformer når det gjelder annonser.

Brennhett tema

I den europeiske medieverdenen er dette et brennhett tema for tiden. Den europeiske utgiverorganisasjonen ENPA mener utviklingen med at statlige kringkastingsforetak graver seg inn på annonsemarkedene, er et brudd på konkurranselovgivningen.

Nå ønsker utgiverne i første omgang å få utviklet en bedre definisjon på hva et statlig kringkastingsselskap (public service broadcasting - PSB) egentlig er.

– Urovekkende utvikling

ENPA mener den digitale utviklingen har ført til flytende grenser mellom de offentlige kringkasterne og de private medieforetakene.

Utgiverne frykter at utviklingen er gått så langt at grensene er i ferd med å forsvinne, noe som etter deres mening kan true mediemangfoldet og derved også økonomien til de private mediene.

Torsdag pågår en høring i kulturkomiteen i EU-parlamentet om konkurransen på nettet mellom offentlig kringkasting og private mediebedrifter.

«EU- parlamentet har ingen lovgivende myndighet i denne debatten, men ENPA ser det som viktig at debatten kommer opp, fordi man mener utviklingen truer mediemangfoldet», skriver MBL i sin pressemelding.

– Ingen begrensninger

– Vår anledning til å bruke annonser på nettsidene har, så vidt meg bekjent, ingen begrensninger i forholdet lokalt-sentralt. Men det er andre begrensninger, knyttet til barn, nyheter og annet. Dette berører det store, politiske spørsmålet om NRK skal ha denne anledningen til annonsesalg eller ikke, sier Sigurd Sandvin.

Han viser til at temaet har vært gjenstand for en rekke politiske behandlinger. Saken ble diskutert i full bredde i Stortinget i fjor, i forbindelse med behandlingen av stortingsmelding 30 («Kringkasting i en digital fremtid»).

– Dette er et spørsmål om prinsipper og allmennkringkasterens rolle i det nye markedet, i forhold til de øvrige mediene.

Ikke dårlig samvittighet

– Så dere har ikke dårlig samvittighet for å skape vanskeligheter for lokale aviser?

– Nei, det har vi ikke. Det er veldig vanskelig å skille en lokal og en nasjonal annonsør. Noen vil uansett føle at vi tråkker i andres bed.

Sandvin viser til at denne diskusjonen går i mange land og at EUs kontrollorgan ESA har en protest fra TV 2 liggende til behandling.

– Inntektene fra NRK.nos annonsesalg representerer ikke enorme summer, men de utgjør viktige marginalinntekter for NRK, poengterer Sandvin.