Mr. President, how do you find Norway?

I tre og et halvt år har Gwladys Fouché arbeidet som frilanser fra Norge for blant annet The Guardian, AFP og La Croix. Og hun er overrasket over hvor navlebeskuende norske medier kan være.

Svarer alltid positivt

– Jeg går på pressekonferanser når Tony Blair eller Bill Clinton kommer til Norge for å drøfte internasjonale hendelser. Da får journalistene en flott mulighet til å spørre disse menneskene om viktige internasjonale saker. Men ofte handler det første spørsmålet om hva de tenker om Norge.

Men det er ikke det mest bisarre, forteller Fouché engasjert.

– Det er bisart at disse menneskene svarer. Det er ikke et viktig spørsmål, og de vil alltid svare det de tror folk vil høre. De er politikere, og da blir ikke svaret at Norge suger, men at det er et flott land.

Står det noe om Norge i internasjonale medier, vil de norske mediene kjapt hoppe etter. Det opplevde Fouché selv etter at hun skrev en reisereportasje fra Tromsø for The Guardian.

– Jeg skrev en liten reisesak fra Tromsø for Guardian. Den kom på forsiden til Nordlys, og så havnet den på kommentarplass i Dagbladet etterpå.

Uheldig dekning

Hun mener dette fokuset i de norske mediene er uheldig.

– De går glipp av store saker. Spesielt på tv, jeg forstår tidspresset de har i fjernsynet, men historien som kommer ut er at Blair mener Norge er viktig for Midtøsten.

– Jeg tror nordmenn vil lære mer om verden på utsiden. Hvorhen du drar i Norge, er folket opptatt av det som skjer utenfor landegrensene. Ofte tenker nok redaktørene at leserne ikke er interessert, og der tror jeg de tar feil.

Fouché har råd til norske redaktører:

– En ting er at norske medier kan benytte se hyppigere av frilansere som er bosatt i utlandet. Vi er billige, vi trenger ikke hoteller, og vi kan landene vi er i. Og vi vil gjerne jobbe. Jeg tror det ville vært positivt – fordi det vil åpne dekningen.