Men kritikk ville Budstikka ikke ha
I forrige nummer satte Journalisten søkelys på lokalavisene og flomkatastrofen i Asia. Greit.
Blant andre ble min lokalavis Budstikka (tidligere Asker og Bærums Budstikke) avlagt et besøk. Helt greit, det og.
Men Budstikka har også en egen, meget lokal, fjernsynskanal; TV Budstikka. Og da er det ikke lenger så greit.
For hele den dramatiske nyttårshelgen, da alle redaksjoner med respekt for sitt publikum la om sine sendinger, fortsatte TV Budstikka sin vanlige helge-pakke. Det vi si, et mer eller mindre reklamerettet magasin, som går om igjen og om igjen døgnet rundt. Slik får man kunstig høye seertall.
Denne helgen sendte de en ukritisk og overflatisk reportasje fra en safari i Afrika, mens hundretusenvis av lik fløt rundt i Det indiske hav.
Totalt umusikalsk, for å si det forsiktig.
Dette tillot jeg meg å påpeke i et leserbrev til Budstikka.
Men, nei, det fikk jeg i retur, med hilsen at dette ville de ikke ha på trykk. Årsak: Jeg hadde nevnt navnet på reporteren som nøt seg selv og sitt ego i Uganda. Det ble for sterk kost for innbyggerne i Asker og Bærum.
Konklusjonen er, godtfolk: Budstikka er og blir Budstikka, selv om den har skiftet navn, format, og flere av småsjefene tilsynelatende er unge mennesker.
