DEBATT:
Norske medier svikter – barneloven forsvinner i mørket
Hvorfor får vi ikke en skikkelig debatt om barneloven i norske medier? Hvorfor blir innlegg som belyser viktigheten av likeverdig foreldreskap konsekvent refusert, mens motstemmene får rikelig med spalteplass?
«Er det frykten for å utfordre gamle kjønnsroller? Eller er det en bevisst prioritering av en skjev og ensidig dekning?», skriver Rune Harald Rækken, leder, Foreningen 2 Foreldre.
Foto: Privat
- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
Når Stortinget skal ta stilling til en lovendring som
påvirker alle barn og foreldre i Norge – også de som ennå ikke er født – burde
det være en selvfølge at denne debatten blir bredt belyst i mediene.
Foreningen 2 Foreldre mener den foreslåtte lovendringen vil
gi barn større rettssikkerhet og styrke likestilt foreldreskap etter
samlivsbrudd. Forskning viser at barn som har god kontakt med begge foreldre
har bedre psykisk helse, lavere risiko for skolefrafall og sterkere sosiale
bånd. Videre er Norges menneskerettslige forpliktelser klare: Barn har rett til
familieliv med begge foreldrene.
Men kritikerne av regjeringens lovforslag har de siste ukene
fått bred spalteplass til å argumentere mot loven ved å skyve voldelig fedre
foran seg.
Er det frykten for å utfordre gamle kjønnsroller? Eller er
det en bevisst prioritering av en skjev og ensidig dekning?
Når forskning fra NOVA (2023)
viser at mødre utøver mer fysisk og psykisk vold mot barn enn fedre, hvorfor
får motstanden mot likeverdig foreldreskap fortsette uanfektet ved å skyve
voldelige menn foran seg?
Det burde ikke være vanskelig å slippe til stemmer – særlig
i en digital tidsalder hvor det er ubegrenset plass i nettmedier. Likevel
velger flere redaksjoner å kneble debatten. Takker høflig nei. Men uten å gi
noen begrunnelser.
Hva er det norske medier er redde for? Det er på tide å ta
ansvar og sikre en balansert og åpen debatt som er en demokratisk nødvendighet.
Når debatten strupes, er det ikke bare barneloven som forsvinner – det er selve
demokratiet.
Her påhviler det et ekstra ansvar for de redaktørstyrte mediene.