Relatert innhold
SKUP tilbake i pluss
Stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse (SKUP) leverte et overskudd på 1,44 millioner kroner i 2025, etter et underskudd året før.
Bak resultatforbedringen ligger et kraftig kostnadskutt. Samlede driftskostnader ble redusert fra 12,8 millioner kroner i 2024 til 9,97 millioner i 2025, mens driftsinntektene samtidig falt, blant annet som følge av lavere tilskudd og færre påmeldte til SKUP-konferansen.
– 2025 startet med en sterk nedgang i påmeldingen til SKUP-konferansen, som er stiftelsens viktigste inntektskilde. Dermed bremset vi pengebruken. Det har gitt resultater. Fra 2024 til 2025 er samlede kostnader redusert med 22 prosent, sier styreleder Nina Selbo Torset i en pressemelding.
Nina Selbo Torset Foto: Privat Tilskuddene til SKUP falt fra 5,3 til 4,3 millioner kroner i perioden, samtidig som konferanseinntektene også gikk ned. Likevel endte driftsresultatet på 1,24 millioner kroner, som sammen med finansinntekter ga et årsresultat på 1,44 millioner kroner.
Overskuddet bidrar til å styrke egenkapitalen, som ved utgangen av 2025 var på 4,4 millioner kroner. Målet er å bygge opp en økonomisk buffer som kan håndtere ekstraordinære hendelser, som for eksempel en avlyst konferanse.
– Overskuddet er et sårt tiltrengt bidrag til å bygge opp stiftelsens økonomiske buffer. SKUP har ingen plan om å gå med store overskudd over tid, men vil snart være godt rustet for nye utfordringer, sier Torset.
Skjalg Fjellheim blir samfunnsredaktør i Nettavisen
Skjalg Fjellheim (58) er ansatt i en nyopprettet stilling som samfunnsredaktør i Nettavisen, skriver mediehuset i en pressemelding.
Han kommer fra rollen som politisk redaktør i Amedias aviser i Finnmark, og har tidligere hatt samme rolle i Nordlys.
Fjellheim har også erfaring som kommunikasjonsdirektør i Helse Nord og som statssekretær i Finansdepartementet under Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
Skjalg Fjellheim. Foto: Stian Eliassen / iFinnmark – Nettavisen har en sterk og kompetent redaksjon i alle ledd. Avisens profil er å være folkelig, liberal, og oppleves som relevant for et bredt tverrsnitt av lesere over hele landet. Det passer meg jo veldig bra, sier Fjellheim i pressemeldingen.
Ansvarlig redaktør Alexandra Beverfjord mener ansettelsen styrker avisens satsing på politikk og samfunnsstoff.
– Med Skjalg Fjellheim får Nettavisen en av Norges mest uredde og tydelige stemmer, sier hun, og viser til at han vil utgjøre en sentral duo sammen med politisk redaktør Erik Stephansen.
Som samfunnsredaktør blir Fjellheim sidestilt med Stephansen.
Han tiltrer stillingen i slutten av april, og vil pendle mellom Tromsø og Nettavisens hovedredaksjon i Oslo.
Ellen Borge Kristoffersen til Svarttrost
Journalist og dokumentarist Ellen Borge Kristoffersen er ansatt i podkastselskapet Svarttrost, skriver mediehuset i en pressemelding.
Hun kommer fra arbeidet med den nye NRK-podkasten «Krimrommet», der hun har vært produsent og journalist.
– Det er en stor ære å bli en del av et av Norges sterkeste journalistiske lydmiljøer, sier Kristoffersen i pressemeldingen.
Ellen Borge Kristoffersen. Foto: Eline Østby Stener / Svarttrost Kristoffersen har bred erfaring fra NRK, både som reporter, deskjournalist, produsent og nyhetsoppleser. Siden 2014 har hun jobbet med større undersøkende prosjekter i dokumentar- og samfunnsavdelingen, og hun har også bakgrunn fra radiodokumentar.
Hun har nylig flyttet tilbake til Norge etter flere år som frilanser i Miami.
Ansvarlig redaktør i Svarttrost, Kari Hesthamar, sier de er svært fornøyde med ansettelsen.
– Ellen har akkurat den miksen av egenskaper og kunnskap som vi trenger: hun er både en erfaren og dyktig historieforteller, og hun er en undersøkende gravejournalist med et særlig hjerte og interesse for krim, sier Hesthamar.
Kristoffersen trekker selv frem Svarttrosts posisjon innen lydjournalistikk som en viktig grunn til jobbskiftet.
– Jeg har lenge latt meg imponere av den høye kvaliteten og produktiviteten Svarttrost leverer, sier hun i pressemeldingen.
Dette er de nominerte til Årets mediepriser
Aftenposten, Romerikes Blad, VG, Adresseavisen og TV 2 kan alle bli Årets Mediehus.
Mediebedriftenes Landsforening (MBL) gjennomførte i høst en omfattende fornyelsesprosess av årets mediepriser, med et revidert formål og nye, plattformuavhengige kategorier.
Antall priskategorier er redusert fra 20 til åtte. Tre av disse er delt inn i lokal og nasjonal, og det skal være maksimalt fem nominerte per kategori.
Totalt 54 prosjekter er nominert til årets priser.
Dette er alle nominerte:
Årets front
- Aftenposten – «Rikkes kamp»
- Dagbladet – «Gudfaren»
- Fædrelandsvennen – «Vipers»
- Politiforum – «Stilling ledig»
- VG – «JAAAA til norsk VM-billett»
Årets nyhet (lokal)
- Adresseavisen – «Kloakkavsløringen»
- Aftenposten – «Kinabussene i Oslo»
- Avisa Oslo – «Taxiovergrepene»
- Bergens Tidende – «Varslingssaken»
- Bladet Nordlys – «Kommunedirektøren og anbudsskandalen»
Årets nyhet (nasjonal)
- NRK – «KI ser på porno»
- TV 2 – «Dødsenglene»
- VG – «VGs dekning av krigen i Gaza»
- VG – «Maskene til 100 millioner»
- Aftenposten – «Putins barnesoldater»
Årets historiefortelling (lokal)
- Bergens Tidende – «Fallet»
- NRK Sør Øst – «Rustbeltet»
- Stavanger Aftenblad – «Keeperen som må redde seg selv»
- Nordstrands Blad – «Ungdomskulturen på Nordstrand - fra rykter til avsløringer»
- Romerikes Blad – «Selvmordene på Lillestrøm stasjon»
Årets historiefortelling (nasjonal)
- Aftenposten – «Diplomatsønnens hemmelighet»
- NRK – «Krigeren fra Tysfjord»
- VG – «Privatetterforskerne»
- NRK – «Sokken til Vito fikk en ellevill tur for 31 kroner»
- TV 2 – «Skyggebarna»
Årets avsløring
- Adresseavisen – «Kloakkavsløringen»
- NRK – «Utlevert av Telenor»
- TV 2 – «Dødsenglene»
- TV 2 – «Eggum-sakene»
- VG – «Maskene til 100 millioner»
Årets konsept
- Aftenposten – «Oslos beste 2025»
- NRK – «Team Pølsa»
- NRK – «Mørch og makta»
- Stavanger Aftenblad – «LØP»
- TV 2 – «Siste reis»
Årets nettsted (lokal)
- Adresseavisen
- Avisa Oslo
- Romerikes Blad
- Stavanger Aftenblad
- Sunnmørsposten
Årets nettsted (nasjonal)
- Aftenposten
- NRK
- TV 2
- VG
Årets innovasjon
- Adresseavisen – «Kloakk-kartet»
- Romerikes Blad – «Radikal målgruppestyring»
- Stavanger Aftenblad – «LØP – personalisert journalistikk for mosjonsløp»
- Sunnmørsposten – «Fiskeridata»
- VG – «Skjedd siden sist»
Årets mediehus
- Aftenposten
- Romerikes Blad
- VG
- Adresseavisen
- TV 2
Prisene deles ut 6. mai på Frescohallen i Bergen.
Årets jury har bestått av Eirik Haugen (Østlands-Posten), Kristine Stensland (Stavanger Aftenblad), Ida Anna Haugen (NRK) Tom Erik Thorsen (Varden/Polaris Media Sør), Ida Falch Olsen (TV 2), Jan Thomas Holmlund (Dagbladet), Christer Solbakk Johnsen (Adresseavisen), Erik Sønstelie (Amedia) og Trine Ohrberg (MBL).
Tiltalt for lekkasjer til journalist
En tidligere amerikansk soldat er tiltalt for å ha lekket gradert informasjon til en journalist i forbindelse med en bok om kritikkverdige forhold i militæret, skriver Reuters.
Den 40 år gamle veteranen ble onsdag tiltalt av en føderal storjury, ifølge en uttalelse fra det amerikanske justisdepartementet. Hun er anklaget for å ha delt «klassifisert nasjonalforsvarsinformasjon» med uvedkommende, inkludert en journalist, i strid med spionasjelovgivningen.
Reuters skriver at journalisten ikke er navngitt i tiltalen, men at journalist og forfatter Seth Harp i en bok fra 2025 selv identifiserer tiltalte som kilde.
Harp omtaler henne som «en modig varsler som avslørte omfattende kjønnsdiskriminering og seksuell trakassering», og mener anklagene er «vage og svake».
Ifølge tiltalen skal hun selv ha uttrykt bekymring for å bli arrestert, blant annet i meldinger til journalisten.
Tror Tucker Carlson stiller som presidentkandidat
TV-profil og tidligere Fox News-programleder Tucker Carlson kan stille som presidentkandidat i 2028, mener Jason Zengerle.
Det kommer frem i et intervju på nettsiden til Poynter Institute.
Zengerle er journalist i New Yorker og forfatter av biografien «Hated By All the Right People: Tucker Carlson and the Unraveling of the Conservative Mind».
Han mener utviklingen i medielandskapet og Carlsons rolle som opinionsleder gjør et kandidatur sannsynlig.
På spørsmål om han tror Carlson vil stille til valg, svarer Zengerle:
– Ja, definitivt.
Ifølge Zengerle kan særlig utenrikspolitikk åpne døren for et kandidatur.
– Jeg tror det legger godt til rette for at Tucker kan stille som presidentkandidat i 2028, særlig hvis krigen går dårlig, sier han, og viser til at Carlson kan posisjonere seg som en kritiker av etablerte republikanske politikere.
Zengerle beskriver samtidig Carlson som mer enn en mediepersonlighet.
– Jeg ser ikke på ham som en mediefigur lenger. Jeg mener han driver med noe helt annet. Han er leder i en bevegelse.
Carlson fikk sparken fra Fox News i 2023.
Tucker Carlsen intervjuer Vladimir Putin. Foto: Kremlin.ru / CC BY 4.0 via Wikimedia Commons Tre nye frontredigerere til fellesdesk
Sunnmørsposten ansetter tre nye frontredigerere til en ny felles frontdesk i Ålesund. Der skal frontansvaret for ni lokalaviser samles, skriver avisen selv.
Den nye desken får ansvar for nettfrontene til Møre-Nytt, Vikebladet Vestposten, Nyss, Fjordingen, Fjordabladet, Fjordenes Tidende, Dølen, Fjuken og Vigga på dag- og kveldstid mandag til fredag.
Målet er ifølge Sunnmørsposten å bygge et nytt frontmiljø for lokale og regionale breaking-nyheter.
Stine Eilertsen, Janne-Marit Myklebust og Marianne Lunheim er de tre som er ansatt.
Eilertsen kommer fra Sol.no og starter 4. mai. Myklebust kommer fra Møre og Romsdal politidistrikt, der hun har vært senior kommunikasjonsrådgiver, men har tidligere jobbet i både Sunnmørsposten og NRK. Hun starter også 4. mai. Lunheim kommer fra Haramsnytt og begynner i august.
Janne-Marit Myklebust, Marianne Lunheim og Stine Eilertsen. Foto: Privat Ikke avgjort om mulige bøter til mediene i Høiby-saken
Foto: Nils Martin Silvola Den eneste avgjørelsen som har kommet fra Oslo tingrett, angående mulige rettergangsbøter til mediene som brøt referat- eller fotoforbud under hovedforhandlingen der Marius Borg Høiby sto tiltalt, er en tidligere omtalt konklusjon om at VG slipper bot.
Det er foreløpig ikke tatt noen avgjørelse i de andre sakene, får Journalisten opplyst fra tingretten torsdag.
Det er Dagbladet, Aftenposten, Se og Hør og NRK som venter på rettens avgjørelse om deres ulike brudd.
Påtalemyndigheten har bedt om rettergangsbot i størrelsesorden 400.000 kroner til NRK for feilskjær i fellesvideomaterialet de formidlet, og nevnt 18.000 kroner i bot rettet personlig mot Dagbladet- og Aftenposten-medarbeiderne som brøt fotoforbud.
CNN beklager: Meldte at Michael J. Fox er død
CNN publiserte ved en feil en sak som ga inntrykk av at skuespiller Michael J. Fox var død. Saken, med tittelen «Remembering the life of actor Michael J. Fox», ble raskt fjernet fra kanalens plattformer.
– Innholdet ble publisert ved en feil; vi har fjernet det fra våre plattformer og beklager overfor Michael J. Fox og hans familie, sier en talsperson for CNN til TMZ.
Ifølge Fox’ representant er skuespilleren i god form.
– Michael har det veldig bra. Han var på PaleyFest i går. Han var på scenen og ga intervjuer, sier representanten til TMZ.
Fox, kjent fra «Back to the Future», har i flere år levd med Parkinsons sykdom og har trappet ned skuespillerkarrieren.
Joachim Førsund etablerer nytt podkastselskap
Frilansjournalist og NRK-profil Joachim Førsund går sammen med The Oslo Company og etablerer podkastselskapet Vertigo, skriver Kampanje.
Partene skal eie selskapet 50/50.
Førsund har bakgrunn fra både NRK og TV-produksjon, men har de siste årene jobbet mest med podkast. Flere av podkastene har vunnet priser.
– Podkaster er historiefortelling i sin reneste form. Det er bare fortellingen som betyr noe, sier han til Kampanje.
Ifølge Førsund har ønsket om å starte et eget selskap vært der lenge, men behovet for en partner ble avgjørende.
The Oslo Company, som i hovedsak jobber med TV og reklame, går med dette inn i podkastmarkedet.
Selskapet vil fra start ha oppdrag gjennom Førsunds eksisterende avtale med NRK.
Joachim Førsund. Foto: Morgane Fauconnier Dagbladet nominert til pris for KI-verktøy
Dagbladet er nominert i to kategorier i Webby Awards.
Nominasjonen gjelder verktøyet «Biasdetektoren», utviklet av Dagbladets KI-gruppe. Tjenesten analyserer nyhetsartikler for å avdekke hvordan vinkling, kildebruk og språk kan påvirke leserens oppfatning av en sak.
Skjermdump Dagbladet – Ideen ble til etter at vi publiserte en sak som førte til stor diskusjon i redaksjonen, og som ikke burde sluppet gjennom sjekkpunktene våre, sier KI-sjef Eugene Brandal Laran i en pressemelding.
Verktøyet er blant fem nominerte i kategoriene «Best Responsible AI Implementation» og «Responsible AI». Totalt ble det sendt inn over 13.000 bidrag til årets konkurranse.
Eugene Brandal Laran. Foto: Lars Helle / Dagbladet Ifølge Dagbladet er målet med verktøyet å gjøre journalister mer bevisste på egne valg, ikke å erstatte redaksjonelt skjønn.
– Journalistikk skal ikke være nøytral og følelseskald, så svarene fra biasdetektoren må leses med et kritisk blikk, sier Laran.
Vinnerne av årets Webby Awards kåres 21. april. Dagbladet var også nominert i fjor for graveprosjektet «De døde alene».
Omstilling førte til massivt underskudd for Shifter
Per-Ivar Nikolaisen gir seg som redaktør i Shifter i juni. Foto: Shifter Shifter forventer et underskudd på over 23 millioner kroner for fjoråret. Det kommer frem i næringslivsavisens søknad om pressestøtte, som Journalisten har fått innsyn i.
Det er en forverring på om lag 20 millioner sammenlignet med de to foregående årene.
Sluttpakker
I november i fjor tok Watch Media over som majoritetseier i Shifter, kun ett år etter at Schibsted kjøpte selskapet. Avtalen var en del av et nytt strategisk samarbeid mellom Schibsted og JP/Politikens Hus.
Som Journalisten omtalte tirsdag, har Watch Media tapt over 100 millioner kroner på fem år i Norge.
Med overtakelsen ble det varslet sluttpakker og før nyttår tok medgründerne Lucas Weldeghebriel og Aslaug Ingeborgrud Syvertsen sluttpakker i forbindelse med oppkjøp og nedbemanning.
Redaktør Per-Ivar Nikolaisen varslet for en snau måned siden at han slutter i Shifter i juni, og blir dermed den siste av gründerne som forlater avisen.
Nikolaisen henviser til majoritetseier Watch Media når Journalisten spør om en kommentar til resultatet, og sjefredaktør i Shifter, Kristin Stoltenberg, har ingen kommentar så lenge ikke regnskapet er offentlig.
Kostbar omstilling
Øyulf Knapstad Hjertenes er styremedlem i Shifter og forteller til Journalisten at underskuddet blant annet skyldes at kostnadene har økt mer enn inntektene.
– Og det knytter seg til at selskapet har gjennomført en stor omstilling. Det er kostbart, men er løst på en minnelig måte.
– Ligger sluttpakkene i det underskuddet?
– Ja
På spørsmål om hvor stor andel av underskuddet som er knyttet til sluttpakkene, svarer Hjertenes at årsregnskapet ikke er godkjent ennå, og at han vil vente med å kommentere til det er behandlet i styret.
Ifølge Shifters egne innrapporterte tall, beløper driftsinntektene seg til om lag 13 millioner kroner, som er en bedring på 2 millioner sammenlignet med året før. Kostnadene har imidlertid steget med om lag 15 millioner kroner.
Bonnier-redaktør blir Sveriges nye medieombud
Jonas Kanje slutter som sjefredaktør i Sydsvenskan for å bli Allmänhetens medieombudsmann. Det opplyser Bonnier News i en pressemelding.
Kanje har ledet avisen siden 2020 og har siste arbeidsdag 18. september.
– Årene som sjefredaktør i Sydsvenskan har vært de beste i mitt yrkesliv, sier han i pressemeldingen.
Som medieombud får han ansvar for å håndheve presseetiske regler og behandle klager fra publikum.
Jonas Kanje. Foto: Lars Brundin – De publisistiske og presseetiske spørsmålene har lenge ligget mitt hjerte svært nær. Da muligheten til å bli medieombudsmann dukket opp, føltes det som en sjanse som bare kommer én gang i livet, sier Kanje.
Leder for Bonnier News Local, Pia Rehnquist, trekker frem Kanjes betydning for avisen.
Hun beskriver ham som en sterk publisist med stor integritet, og mener erfaringen vil komme til nytte i den nye rollen.
Bak Allmänhetens Medieombudsman og Mediernas Etiknämnd står organisasjonen Medieetikens Förvaltningsorgan, som forvalter det presseetiske systemet i Sverige.
Israelsk journalist svarer Trump: – Jeg var først
Den israelske journalisten Amit Segal bekrefter at han sto bak den første meldingen om en savnet amerikansk flyver i Iran – saken som fikk Donald Trump til å true med fengsel for lekkasjen, skriver Newsweek.
Saken oppsto etter at et amerikansk F-15-fly ble skutt ned i Iran, der én pilot først ble bekreftet reddet, mens opplysninger om et annet savnet besetningsmedlem senere lekket. Trump hevdet under en pressebriefing at lekkasjen kunne ha satt liv i fare og varslet tiltak mot kilden.
– Personen som skrev saken vil havne i fengsel hvis han ikke sier fra, sa Trump, og la til at myndighetene ville presse mediet til å avsløre kilden.
Segal identifiserte seg selv på Telegram som den første som publiserte opplysningene, men modererte senere uttalelsen og sa han ikke var sikker på om han var først. Samtidig understreket han: –Jeg vil beskytte mine kilder.
Ifølge Newsweek er det uklart hvordan amerikanske myndigheter eventuelt skulle kunne straffeforfølge en israelsk journalist.
Segal er politisk kommentator i Channel 12 News, samt spaltist i Yedioth Ahronoth. Han regnes som en av de mest innflytelsesrike journalistene i israelsk politikk og har avslørt flere større saker, blant annet om korrupsjon og iransk hacking, skriver Newsweek.
Han har også en stor følger skare på Telegram og skriver jevnlig for Wall Street Journal.
NTB satser internasjonalt
NTB lanserer ny merkevareplattform, visuell identitet og nettsiden ntb.tech for å styrke sin posisjon som teknologileverandør internasjonalt, skriver nyhetsbyrået i en pressemelding.
Bakgrunnen er økt etterspørsel etter NTBs teknologiløsninger i utlandet.
Fra venstre: Toril Fjørtoft Lohne (markedsansvarlig), Joakim Nilsson (kommersiell direktør) og Tina Mari Flem (sjefredaktør og administrerende direktør). Foto: Amanda Pedersen Giske / NTB – Vår ambisjon er å være et av verdens mest innovative nyhetsbyråer, som er med på å sette den globale standarden for hvordan distribuere innhold raskt, effektivt og troverdig, sier sjefredaktør og administrerende direktør Tina Mari Flem i pressemeldingen.
Den nye satsingen inkluderer nettstedet ntb.tech, som skal fungere som et internasjonalt utstillingsvindu for selskapets SaaS-løsninger.
Kommersiell direktør Joakim Nilsson viser til økende interesse utenfor Norden.
– Det internasjonale markedet har savnet dette utstillingsvinduet, sier han.
Samtidig endrer NTB navn på sitt fotoflytsystem Mediebank til NTB Lens, for å tilpasse seg et globalt marked.
Ifølge pressemeldingen er dette en del av en bredere strategi for å tydeliggjøre selskapets rolle som teknologipartner.
Den nye visuelle profilen er utviklet av byrået ANTI og skal markere overgangen fra tradisjonelt nyhetsbyrå til et mer teknologi- og produktorientert selskap.
– Profilen kommuniserte rett og slett noe annet enn det NTB er i dag, sier markedsansvarlig Toril Fjørtoft Lohne.
Utrullingen av den nye profilen vil skje gradvis i takt med produktutviklingen, opplyser NTB.
Amerikansk journalist løslatt
Den amerikanske journalisten Shelly Kittleson er løslatt etter å ha blitt holdt fanget i en uke av en irakisk milits, skriver New York Times.
Kittleson ble bortført i Bagdad av den Iran-allierte militsen Kataib Hezbollah. Ifølge militsen ble hun løslatt tirsdag som følge av forhandlinger med Iraks statsminister. Samtidig opplyser irakiske sikkerhetskilder at løslatelsen skjedde i bytte mot at flere fengslede militsmedlemmer ble satt fri, skriver New York Times.
Kidnappingen utløste en større leteaksjon fra irakiske myndigheter og diplomatiske forsøk fra USA for å sikre hennes løslatelse.
Det amerikanske utenriksdepartementet har foreløpig ikke kommentert saken, ifølge avisen.
Kittleson har i en årrekke dekket konflikter i Midtøsten for ulike medier.
Gir seg etter 25 år som redaktør i Kystmagasinet
Etter mer enn 25 år som redaktør takker Edmund Mongstad av i Kystmagasinet.
Edmund Mongstad. Foto: Privat – Edmund har gjort en formidabel jobb som redaktør i Kystmagasinet. Vi er svært glade for at vi fortsatt får dra nytte av hans kunnskap og erfaring i tiden fremover, sier ansvarlig redaktør Christian Lawley i en pressemelding.
Kystmagasinet dekker fiskerinæringen, havbruk og leverandørindustrien langs kysten. Tidsskriftet er eid av OceanSpace Media.
Helge Martin Markussen. Foto: Pål Mugaas Jensen Helge Martin Markussen går inn som konstituert redaktør. Han er i dag redaktør i Skipsrevyen, og vil i en overgangsperiode ha ansvar for begge publikasjonene.
– Vi skal bruke tiden fremover godt på å finne riktig kandidat til å lede Kystmagasinet videre, sier Lawley.
Ny pris skal hedre ansvarlig formidling om selvmord
Landsforeningen for etterlatte ved selvmord (LEVE) og Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) oppretter en ny nasjonal pris for journalistikk og medieproduksjoner, skriver RVTS i en pressemelding.
Prisen, som har fått navnet Papagenoprisen, skal gå til arbeid som formidler selvmord og livskriser på en kunnskapsbasert og ansvarlig måte. Initiativet er inspirert av den såkalte Papageno-effekten, som viser hvordan mediedekning kan påvirke mennesker i sårbare situasjoner.
– Når media formidlar historier om menneske som har handtert sjølvmordstankar, lever med dei i kvardagen, eller har handtert tap etter sjølvmord – så kan dette ha positive verknader. Det kan redusere sjølvmordstankar hos andre som er sårbare, og gi håp, sier professor Thomas Niederkrotenthaler til RVTS i pressemeldingen.
Ifølge RVTS-rådgiver Julie Andreassen skal prisen «anerkjenne arbeid som bidreg til kunnskap, refleksjon og ein meir opplyst offentleg samtale om sjølvmord og livskriser». Også LEVE mener prisen kan bidra til mer respektfull omtale av mennesker i sårbare situasjoner.
Papagenoprisen finnes fra før i flere europeiske land, blant annet i Danmark. Den norske prisen deles ut første gang 7. september i Oslo, og vinneren kåres av en fagjury med bakgrunn fra journalistikk og selvmordsforebygging.
I juryen sitter juryen sitter blant annet Reidun K. Nybø, generalsekretær i Norsk Redaktørforening og Anders Lie Brenna, redaktør i EnergiWatch.
Vil endre PFU-reglene: Åpner for dobbeltstemme
Norsk Presseforbund foreslår flere endringer i vedtektene for Pressens Faglige Utvalg (PFU) og sender dem nå på åpen høring.
Blant forslagene er å halvere klagefristen fra seks til tre måneder, med mulighet for unntak i særlige tilfeller. Samtidig foreslås det å stramme inn lengden på klager og tilsvar fra 4500 til 3000 ord, samt redusere replikkene fra 2000 til 1000 ord.
Det åpnes også for at PFU i spesielle tilfeller kan behandle klager på journalistisk atferd uten at det foreligger en konkret publisering. Samtidig tydeliggjøres det at det er generalsekretæren i presseforbundet som avgjør om frister kan fravikes.
Forslagene innebærer også endringer i saksbehandlingen, blant annet at generalsekretæren kan avgjøre forenklede behandlinger.
Det legges også opp til en tydeligere oppfordring om å løse saker i minnelighet.
I tillegg foreslås det at møteleder får dobbeltstemme ved stemmelikhet, og at PFU-uttalelser skal publiseres «åpent», slik at de blir kjent for flest mulig, kommer det frem i høringsnotatet .
AP tilbyr sluttpakker
Associated Press (AP) tilbyr sluttpakker til et ukjent antall ansatte i USA. Det melder nyhetsbyrået selv.
Ifølge fagforeningen News Media Guild har over 120 ansatte fått tilbud om sluttpakker. Tiltaket er ledd i en større strategisk dreining mot visuell journalistikk og nye inntektskilder, blant annet samarbeid med teknologiselskaper og kunstig intelligens.
– Vi er ikke et avisselskap, og det har vi ikke vært på en god stund, sier sjefredaktør Julie Pace til eget nyhetsbyrå.
Bakgrunnen er et kraftig fall i inntekter fra tradisjonelle aviser, som nå kun utgjør rundt 10 prosent av byråets inntekter. Samtidig har inntektene fra teknologiselskaper økt betydelig de siste årene.
Fagforeningen kritiserer samtidig selskapet for å nedbemanne erfarne journalister fremfor å satse på opplæring.
«Selskapet fortsetter å kvitte seg med erfarne ansatte og flørter med kunstig intelligens», heter det i en uttalelse.
AP opplyser at målet er å redusere den globale bemanningen med under fem prosent, men hvor mange som faktisk vil slutte, avhenger av hvor mange som takker ja til sluttpakkene.