Tre klager fra Nammo – to fellelser

Flere NRK-ansatte reagerer på at statskanalen henter inn Viaplay-kommentator Kasper Wikestad som vikar under fotball-VM, skriver VG.

Wikestad skal kommentere Norges kamper og følge landslaget tett under mesterskapet.

Leder for NJ-klubben i NRK Sport, Frode Søreide, sier til VG at klubben har fått spørsmål fra ansatte om hvorfor NRK ikke bruker interne, faste ansatte til en så prestisjefylt oppgave.

– Det er ikke til å legge skjul på at jeg som klubbleder har fått spørsmål fra kollegaer som setter spørsmålstegn ved hvorfor man ikke bruker interne, faste ansatte i en så prestisjefylt oppgave som dette, sier Søreide til VG.

Sportsredaktør Espen Olsen Langfeldt forteller til VG at ledelsen ikke har registrert intern misnøye, og sier NRK har opplevd «stor entusiasme» rundt innleien av Wikestad.

Søreide understreker at saken ikke handler om Wikestad personlig, men om prinsippet om å bruke interne krefter og bygge kompetanse i NRK.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Tidligere Åsted Norge-programleder Jens Christian Nørve er i gang med en ny programserie for TV 2, kommer det fram i en pressemelding fra kanalen.

I serien Forsvunnet skal Nørve ta seerne med i jakten på spor etter savnede personer. Programmet produseres av Novemberfilm for TV 2.

– Ingen forsvinner helt sporløst. Det finnes alltid et spor. Det kan være et vitne, en observasjon eller en detalj som er oversett. I Forsvunnet skal vi lete etter spor som kan gi familiene svar, sier Nørve i pressemeldingen.

– Familiene har et stort behov for å få svar. Hva skjedde? Hvor ble det av dem? Når ingen vet, begynner tankene å gå. Man håper, frykter og leter etter forklaringer. Savnet og de ubesvarte spørsmålene vil alltid være der, fortsetter Nørve.

Programredaktør Trygve Rønningen i TV 2 sier serien skal gi publikum innblikk i arbeidet med savnetsaker og historiene til dem som venter på svar.

Programserien kommer på TV 2 Play og TV 2 Direkte.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu og utenriksminister Gideon Sa’ar truer med å saksøke New York Times for ærekrenkelser etter en artikkel skrevet av avisens kommentator Nicholas Kristof, skriver The Guardian.

I teksten omtaler Kristof anklager om at palestinske kvinner, menn og barn skal ha blitt voldtatt og utsatt for seksuelle overgrep i israelsk militær varetekt. New York Times forsvarer publiseringen og viser til omfattende faktasjekk og kildearbeid.

– En amerikansk domstol ville aldri godtatt en slik sak, sier David A. Logan, professor emeritus ved Roger Williams School of Law og ekspert på medierett, til The Guardian.

Også den internasjonale medierettseksperten Mark Stephens avviser søksmålstrusselen som lite realistisk, og omtaler ideen om at Israel skal saksøke avisen som «latterlig».

En talsperson for New York Times sier til The Guardian at trusselen er del av en velkjent politisk strategi for å undergrave uavhengig journalistikk. Avisen mener et eventuelt søksmål vil være uten grunnlag.

Gunnar Stavrum bekrefter i en sms til Journalisten at han har første arbeidsdag som ny ansvarlig redaktør i Dagbladet i dag, fredag 15. mai.

– Det blir å gå rett inn i redaksjonens daglige drift, skriver Stavrum – og legger til:

– Tenker å sitte på gulvet nært desken.

Han forteller videre at han gleder seg veldig til komme i dag.

– Mitt mål er at det skal være gøy å jobbe i Dagbladet. Det blir det hvis vi er enig om hva slags avis vi vil lage, og klarer å lage den.

Som Journalisten har omtalt tidligere, ble endelig antall akkrediteringer til fotball-VM i USA, Canada og Mexico bekreftet onsdag.

Etter lang tids arbeid kunne Norske Sportsjournalisters forbund informere om at søknaden om ytterligere 10 akkrediteringer for journalister og to for fotografer, er blitt innvilget.

Det innebærer at norske medier, som ikke er rettighetshavere, nå har 52 fullverdige VM-akkrediteringer fordelt på 40 journalister og 12 fotografer.

De 12 nye akkrediteringene som ble bekreftet onsdag fordeler seg ifølge Reidar Sollie i sportsjournalistforbundet på VG (3), Aftenposten (2), Dagbladet (2), Nettavisen (2) og FotMob (1), i tillegg til at Aftenposten og NTB for en fotoakkreditering hver.

Dermed ser den totale fordelingen mellom norske medier slik ut:

New York Times har sendt ut en påminnelse til frilansere om avisens regler for bruk av generativ kunstig intelligens. Det skriver Futurism, som har sett e-posten.

I meldingen understreker avisen at alt tekst- og bildemateriale frilansere leverer til New York Times, må være et resultat av menneskelig kreativitet og håndverk. Frilansere får ikke levere materiale som er generert, endret eller forbedret med generative KI-verktøy.

Ifølge Futurism åpner retningslinjene for at slike verktøy kan brukes til overordnet idémyldring, men ikke til å skrive, redigere, forbedre eller omformulere tekst.

– Frilansbidragsytere må ikke levere noe materiale for publisering som inneholder innhold generert, endret eller forbedret av generative KI-verktøy, eller som har blitt lagt inn i slike verktøy, heter det i e-posten, ifølge Futurism.

Påminnelsen kommer etter flere KI-relaterte kontroverser i New York Times, blant annet saker der frilansere har innrømmet bruk av KI i publisert materiale.

Avisen sier til Futurism at den jevnlig gir oppdaterte råd til frilansere, og at den i dette tilfellet ønsket å være tydelig på reglene for KI-bruk.

Tradisjonelle TV-nyheter står overfor en eksistensiell trussel fra såkalt «creator journalism», mener Deborah Turness, tidligere sjef for BBC News. Det skriver The Guardian.

Turness sier at publikum i økende grad velger persondrevne nyhetsformater på plattformer som YouTube, TikTok og Substack, framfor tradisjonelle nyhetssendinger.

Hun mener etablerte medier må gi journalistene sine større rom til å bygge direkte relasjoner med publikum, men peker samtidig på spenningen mellom personlige nyhetsformater og tradisjonelle krav til upartiskhet i britisk kringkasting.

Washington Posts tidligere Kyiv-korrespondent Siobhán O’Grady er ansatt i New York Times, melder nyhetsbrevet Breaker.

O’Grady ble rammet av avisens nedbemanninger i februar. Kuttene gikk særlig hardt ut over avisens utenriksdekning.

Hun skal fortsatt være basert i Kyiv, der hun blir en del av New York Times’ Ukraina-dekning. Der skal hun jobbe sammen med avisens Kyiv-sjef Andrew E. Kramer.

Familien til journalisten Dong Yuyu, som soner en spionasjedom på sju år i kinesisk fengsel, er alvorlig bekymret for helsen hans.

Det omtaler blant andre Harvard-institusjonen Nieman Foundation på sine nettsider.

Familien har uttalt at Dong, som har vært fengslet siden 2022, har fått påvist en mulig ondartet svulst i lungene.

Organisasjonen CPJ (Committe to Protect Journalists) ber om at 64 år gamle Dong innvilges løslatelse fra fengselet for hastebehandling.

– Hans voksne alder og de harde kårene han er fengslet under, gjør dette påtrengende. Kinesiske myndigheter må opptre humant og agere nå så han kan få behandling, har områdedirektør Beh Lih Yi uttalt (Journalistens oversettelse).

Dong ble pågrepet mens han spiste middag med en japansk diplomat i Beijing i 2022. Både familien hans og CPJ har avvist at han bedrev spionasje.

Seks avistegninger er plukket ut som finalister til Årets avistegning.

De seks finalistene er Siri Dokken fra Dagsavisen, Finn Graff fra Dagbladet, Roar Hagen fra VG, Knut Høihjelle fra Namdalsavisa, Egil Nyhus fra Politisk analyse og Tord Torpe fra Morgenbladet.

Til sammen kom det inn 105 bidrag fra 36 tegnere til årets konkurranse.

– Trass i krevende tider leverer norske avistegnere illustrasjoner i verdensklasse år etter år. Det er alltid fascinerende å se hvor mye som kan sies gjennom en hardtslående tegning, sier juryleder Sissel Skjervum Bjerkehagen i pressemeldingen.

Vinneren kåres under Medielederkonferansen i Trondheim 4. juni. Prisen er på 30.000 kroner.

Prisen deles ut av Norsk Journalistlag, Mediebedriftenes Landsforening og Norsk Redaktørforening.

Juryen har bestått av Sissel Skjervum Bjerkehagen, (Oppland Arbeiderblad, juryleder), Bjørn Kristoffer Bore (Vårt Land), Tone Sofie Aglen (NRK), og Bianca Boege (Avistegnernes Hus).

VG-redaktør Gard Steiro retter kraftig kritikk mot regjeringen og Arbeiderpartiet for håndteringen av Skatteetatens nye tolkning av momsfritaket for redaktørstyrte medier.

I en kronikk i Aftenposten onsdag skriver Steiro at statsminister Jonas Gahr Støre er «suverent best i klassen» til å snakke varmt om redaktørstyrte medier, men at regjeringen har «null gjennomføringskraft i mediepolitikken».

Bakgrunnen er at Skatteetaten mener VG kan være momspliktig for årene 2020 til 2024. Ifølge Steiro kan regningen for Schibsted komme på opptil en halv milliard kroner. Han understreker samtidig at saken ikke bare gjelder VG, men at Skatteetatens nye tolkning kan ramme lokale, regionale og nasjonale aviser.

Steiro reagerer særlig på Skatteetatens metode for å vurdere innholdet i nettaviser. Ifølge VG-redaktøren måler etaten blant annet hvor lang tid det tar å lese nyhetsartikler, og sammenligner dette med hvor lang tid det tar å se videoene i samme nettavis.

«Om det – i teorien – tar lengre tid å se videoklippene enn å lese teksten, kan avisen være momspliktig», skriver Steiro.

Han mener dette kan gi mediene insentiv til å legge mer journalistikk bak betalingsmur, fordi åpne saker ikke teller med i Skatteetatens vurdering.

Steiro advarer også mot at Skatteetaten i praksis vurderer hva slags journalistikk som skal telle som nyheter. Han skriver at dagsaktuelle saker ser ut til å telle, mens tidløse reportasjer, portretter og forbrukerjournalistikk kan falle utenfor.

VG-redaktøren mener regjeringen lar et nytt mediepolitisk «arbeidsuhell» skje, etter at det plattformnøytrale momsfritaket ble fjernet i 2023.

«Nå er det opp til Stortinget å rydde opp. Vil Arbeiderpartiet våkne? Eller er det andre partier som også denne gang tar ansvar?» skriver Steiro.

Han avslutter:

«Om ingen tar ansvar, bør fremtidige statsministre og kulturministere holde seg for gode til å nevne redaktørstyrte medier i festtaler. De har begrenset verdi når de ikke følges opp med politikk.»

Tarjei Mo Batalden og Hannah Emilie Bøthun er ansatt som nyhetsjournalister i NTB, opplyser nyhetsbyrået.

– I Tarjei og Hannah Emilie får vi to journalister som har vist at de forstår og lar seg motivere av NTBs unike nyhetsoppdrag, der det stilles høye krav til hurtighet og presisjon, sier nyhetsredaktør Christina Dorthellinger Nygaard i pressemeldingen.

– Begge er kompetente og bevisste i de etiske valgene og genuint nysgjerrige på mulighetene ny teknologi gir – uten å miste journalistikken av syne, legger hun til.

Bøthun har bakgrunn fra blant andre Bergensavisen, Bergens Tidende, NRK og Aftenposten mens Batalden har vært tilknyttet NTB som vikar siden januar 2025. Før dette jobbet han i NRK.

Bøthun sier i pressemeldingen at hun ser fram til å utvikle seg videre i NTB.

– NTB har et viktig og spennende oppdrag. Jeg elsker å jobbe i høyt tempo, og jeg gleder meg til å bidra til den gode journalistikken de leverer.

Batalden har allerede over ett års erfaring fra NTBs nyhetsdesk.

– Jeg er veldig glad for å få fortsette på fast basis. NTB-desken er et av Medie-Norges råeste steder å sitte når nyhetstrykket er stort og tempoet høyt, både i Norge og verden, sier han.

– Vi fikk beskjed i går om at vi får det vi har bedt om.

Det sier Norske Sportsjournalisters Forbunds Reidar Sollie til Journalisten.

FIFA har strammet inn politikken rundt presseakkrediteringer, og av de 70 akkrediteringene det var søkt om, hadde norske journalister kun fått 30 innvilget, i tillegg til 10 akkrediteringer til fotografer.

Sportsjournalistforbundet og NFF har i om lag et halvt år jobbet for å få flere, og hadde søkt om ytterligere 10 akkrediteringer for journalister og to for fotografer.

Med andre ord får de norske mediene, som ikke er rettighetshavere, full VM-akkreditering på totalt 40 journalister og 12 fotografer.

Rettighetshaverne TV 2 og NRK har helt egne løp.

– Jeg snakket med de store redaksjonene i går og de fleste er fornøyde. Det viktigste var å sikre VG, Aftenposten, Dagbladet og Nettavisen gode arbeidsforhold og at de får sende folka de vil ha der.

Forbundet forsøker fortsatt å sikre norske medier som ikke har rettigheter, muligheten til å sende levende bilder fra mixed zone og høydepunkter, forteller Sollie.

– Nå er vi fornøyde med at FIFA lyttet til det vi argumenterte for, avslutter han.

85 ansatte i SVT har fått innvilget frivillig sluttpakke som del av kringkasterens spareplan, skriver svenske Journalisten.

Dermed er det tidligere varslede kuttet på 141 stillinger redusert, men det er fortsatt uklart hvor mange som kan bli sagt opp. Omtrent halvparten av de 85 jobber i nyhetsdivisjonen.

– Det er ikke så enkelt som at man kan trekke 85 fra 141 og tro at det blir 56 oppsigelser. Nå pågår en stor omplasseringsprosess i hele selskapet, og man kartlegger ledige stillinger. Vi håper selvfølgelig at vi skal slippe oppsigelser mot medlemmers vilje, sier Johan Wiechel, leder i journalistklubben i SVT.

Ifølge Wiechel skjer den mest kompliserte omorganiseringen i Riksnyhetene, der det fortsatt er flest uklarheter for klubben og de ansatte.

Karin Flølo (43) er ansatt som ny næringslivsjournalist i HandelsWatch, skriver Watch Media i en pressemelding.

Flølo kommer fra stillingen som reportasjeleder i Klar Tale i Lettlest Media AS. Hun har også bakgrunn fra Dagsavisen Fremtiden, Firda, Utrop og er utdannet journalist ved Queensland University of Technology i Australia.

– Næringsliv er kjempespennende. Jeg har lyst på nye utfordringer, og det er viktig å være i stadig utvikling som journalist, sier Flølo i pressemeldingen.

HandelsWatch-redaktør Gøril Huse sier ansettelsen styrker redaksjonen.

– At vi nå får inn en så erfaren seniorjournalist, betyr mye for HandelsWatch. Det styrker både nyhetstrykket vårt og evnen til å gå dypere i de viktigste sakene i handelsbransjen, sier Huse.

Flølo starter i jobben 1. september.

HandelsWatch har også ansatt Øystein Sørumshagen (48) som vikar. Han kommer fra stillingen som PR- og kommunikasjonsmanager i Lemon Aid, og har tidligere jobbet i blant annet Sandefjords Blad, Tønsberg Blad og Bygdeposten.

Fritt Ord har delt ut tolv kritikerstipender for perioden 2026-2027, kommer det fram i en pressemelding fra stiftelsen.

Stipendene er på 250.000 kroner hver, og skal resultere i løpende kritikk fra august 2026 til august 2027. Kritikerne fordeler seg på blant annet litteratur, film og TV, billedkunst, scenekunst, musikk, dataspill og kulturspørsmål generelt.

Blant mottakerne er Heidi Bøhagen, anmelder i Bergens Tidende, som særlig skal utvikle podkastkritikk og kritikk av formater som faller utenfor etablerte kritikktradisjoner.

– Vi trenger både spisskompetanse og «poteter» i feltet, og jeg er en potet, sier hun i pressemeldingen.

Også spillkritiker Håkon Hoffart, som skriver for Morgenbladet og Kulturplattformen TBA, får stipend. Han vil bruke spillkritikk til å behandle dataspill som kulturuttrykk, og ikke bare som forbrukerveiledning.

– Spillkritikk eksisterer nesten utelukkende som to ytterpunkter: Forbrukerguide for innvidde – eller mer nøkternt utenfra-blikk fra kulturskribenter uten faglig forankring i spillmediet, skriver Hoffart i søknaden.

Han vil lage anmeldelser som bygger bro mellom de to og «beskrive spill som et komplekst kulturuttrykk med en iboende aktivering».

De øvrige stipendmottakerne er Aksel Kielland, Carline Tromp, Abirami Logendran, Kjersti Juul, Olaug Nilssen, Even Teistung, Marius Asp, Rune Fjeld Olsen, Mariken Lauvstad og Jon Rognlien. To av stipendene er øremerket dataspill.

Globale tjenester står nå for nærmere 55 prosent av all videotitting i Norge, ifølge en ny analyse fra Mediavision.

Analysen viser at tradisjonell TV-titting faller raskere i Norge enn i resten av Norden. Siden 2017 er den gjennomsnittlige daglige TV-tittingen i Norge mer enn halvert, samtidig som videostrømming og videoer i sosiale medier har økt betydelig.

– Skiftet mot videostrømming er sterkest i Norge sammenlignet med resten av Norden, sier Fredrik Liljeqvist, principal analyst i Mediavision.

Sosiale medier står nå for mer enn 20 prosent av all videotitting i Norge, med særlig høye nivåer blant yngre seere. Ifølge Mediavision er sosiale videoplattformer en av de viktigste driverne bak de globale aktørenes økende andel av markedet.

Liljeqvist peker på at dette skjerper konkurransen om seernes tid, og at flere globale strømmeaktører satser mer på mobil- og kortformatvideo. Mediavision venter at presset på lokale kringkastere og strømmetilbydere vil øke ytterligere.

Polaris Media fikk et EBITDA-resultat på 54 millioner kroner i første kvartal 2026, opp fra 26 millioner kroner i samme periode i fjor. Det kommer frem i en pressemelding fra mediekonsernet.

Resultatet er det beste Polaris Media har levert i et første kvartal siden 2021. Konsernet peker på vekst i digitale inntekter, kostnadskontroll og effekter av kostnadstiltak gjennomført i 2025.

– Vi har fått en god start på 2026, med betydelig resultatforbedring i både Norge og Sverige. Den digitale utviklingen fortsetter med god kraft, samtidig som kostnadsbasen er bedre tilpasset etter tiltakene vi gjennomførte i fjor, sier konsernsjef Per Axel Koch i pressemeldingen.

Mediehusenes brukerinntekter økte med 6 prosent, mens digitale abonnementsinntekter økte med 21 prosent. Ved utgangen av kvartalet hadde konsernet 483.200 heldigitale abonnement, opp 10 prosent fra samme tid i fjor.

– Mediehusene våre lykkes godt med å utvikle journalistikk og produkter som brukerne verdsetter, og vi ser fortsatt god effekt av både abonnementsvekst og prisutvikling, sier Koch.

Annonseinntektene falt samlet med 3 prosent, drevet av lavere papirinntekter. De digitale annonseinntektene økte samtidig med 6 prosent.

– Annonsemarkedet i Norge er fortsatt preget av tilbakeholdenhet i enkelte bransjer og sterk konkurranse om de digitale annonsene. Samtidig er det positivt at utviklingen var mer stabil i første kvartal, særlig i våre svenske mediehus som følge av bedre konjunkturer i Sverige. Vi jobber dedikert med å styrke de digitale annonseproduktene, kommenterer Koch.

Polaris Media hadde ved utgangen av kvartalet en kontantbeholdning på 328 millioner kroner og rentebærende gjeld på 35 millioner kroner. I tillegg hadde konsernets aksjer i Vend Marketplaces ASA en markedsverdi på 771 millioner kroner, ned fra 901 millioner kroner ved årsskiftet.

Generalforsamlingen vedtok 11. mai et utbytte på 3,30 kroner per aksje for regnskapsåret 2025. Noe som utgjør 162 millioner kroner.

TV-kanalen NBC skal lage et gameshow basert på det digitale ordspillet Wordle, skriver New York Times.

Programmet skal ledes av Today-programleder Savannah Guthrie, og etter planen sendes i beste sendetid på NBC neste år. New York Times skal være produksjonspartner, sammen med Tonight Show-programleder Jimmy Fallon.

Wordle eies av New York Times, som kjøpte spillet i 2022. TV-satsingen blir første gang avisen knytter seg til et underholdningsprogram i beste sendetid hos en stor kringkaster, skriver avisen selv.

Satsingen kommer samtidig som New York Times har bygget ut spilltilbudet sitt. Selskapets Games-app, som blant annet inneholder Crossword, Spelling Bee og Wordle, er blant mediehusets mest populære produkter.

Guthrie sier til New York Times at hun selv er en ivrig Wordle-spiller.

Adresseavisens Terje Eidsvåg er tildelt Olav Dalgard og Henrik Rytters kritikarpris for 2026, kommer det fram i en pressemelding fra Norsk filmkritikerlag.

Prisen ble delt ut på Engebret Café i Oslo i forrige uke.

I juryens begrunnelse beskrives Eidsvåg som «en veteran i lauget, og en fast klippe i den stadig mer eroderte, journalistiske filmkritikken».

Juryen trekker blant annet fram Eidsvågs nøkterne språk, etiske kompass og langvarige innsats for filmkritikken i Adresseavisen.

Prisen ble første gang delt ut i 1981, og består av en bronsestatuett og 10.000 kroner. Den går annethvert år til en litteraturkritiker og hvert fjerde år til en teater- eller filmkritiker.