Mer pressestøtte går til «alternative medier»

Aftenposten har ikke brutt god presseskikk ved å omtale kunstig intelligens og OpenAI uten å opplyse om Schibsted avtale med KI-selskapet. Det ble konklusjonen til Pressens Faglige Utvalg (PFU) på dagens møte.

Espen Klem klaget inn tre artikler publisert i mars 2026. Han mente artiklene var «i overkant positive» til KI, og viste til at Aftenpostens eier Schibsted har en avtale med OpenAI. Klem mente avtalen skapte bindinger som avisen burde opplyst om.

Aftenposten avviste presseetisk brudd og viste til at avtalen gjelder betaling for bruk av journalistisk innhold, uavhengig av hva artiklene handler om. Avisen understreket også at OpenAI ikke har innflytelse på redaksjonelle beslutninger.

PFU mente at avtalen ikke gjør Aftenposten inhabil. Utvalget viste til at mediene må kunne ta betalt for journalistikken sin, også fra KI-selskaper, uten at dette i seg selv innebærer en presseetisk problematisk binding.

Utvalget mente heller ikke at avtalen, som er inngått på konsernnivå, er et bakenforliggende forhold Aftenposten måtte opplyse om i artiklene.

At journalistene mottar opphavsrettslig vederlag fra arbeidsgiveren som følge av avtalen, endrer ikke vurderingen, konkluderte PFU.

– Veldig interessant klage, og bra at dette reises, sa PFU-leder Anne Weider Aasen.

Hun mente imidlertid ikke at Aftenposten i denne saken burde felles.

Les mer om klagen i PFU-databasen.

Nettavisen har brutt god presseskikk etter å ha publisert et oppdiktet sitat fra tidligere Framtiden i våre hender-leder Anja Bakken Riise. Det konkluderer Pressens Faglige Utvalg (PFU) på dagens møte.

I en artikkel om nye EU-regler for engangsplast i mai 2026 tilskrev Nettavisen Riise en uttalelse om ketchupposer i plast. Etter at Framtiden i våre hender reagerte, bekreftet journalisten at sitatet var et «AI-sammensurium».

PFU mener publiseringen utgjør et brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om opplysningskontroll. Utvalget understreker at presseetikken ikke skiller mellom innhold generert av mennesker og kunstig intelligens, og at fabrikkerte sitater kan svekke tilliten til journalistikken.

Nettavisen erkjente svikt i kildekontrollen, men viste til at sitatet ble fjernet samme dag som redaksjonen ble varslet. PFU mener imidlertid at feilen var for alvorlig til at den raske rettingen kunne veie opp for overtrampet.

Det oppdiktede sitatet ble også publisert i flere andre Amedia-aviser etter at Nettavisen hadde rettet. PFU er kritisk til oppfølgingen, men understreker at hver enkelt redaktør har ansvar for å rette feil i eget medium. Nettavisen kan derfor ikke felles for andre avisers manglende retting.

– Mange burde spisse ørene og legge merke til den saken her, sa Håvard Wannebo, som representerer journalistene i PFU, da utvalget vurderte klagen.

Les mer om klagen i PFU-databasen.

Norsk Presseforbunds åpenhetspris, delt ut under Åpenhetsseminaret på Pressens hus i Oslo tirsdag, gikk til Saudas ordfører, Håvard Handeland (Ap).

Bakgrunnen er kommuneledelsens insistering på åpenhet og journalførbar formell kontakt med de ulike aktørene som kjempet om kjøpet av en industritomt i kommunen.

Datasenter-aktører fra flere verdensdeler meldte interesse for den ettertraktede tomten.

«De ble møtt med tydelige krav fra kommunen. Bare selskaper som formelt meldte sin interesse, fikk gå videre. I tillegg måtte selskapene svare skriftlig på en rekke spørsmål i en prekvalifiseringsrunde, en 'utvidet due diligence'. Aktørene fikk også beskjed om at alt ville bli journalført og delt med lokalavisene for å informere innbyggerne», oppsummerer juryen i sin begrunnelse.

«Juryen mener at særlig kravene om skriftlighet om interessenter og prekvalifisering har stor betydning. Innsynsretten, som skal sikre åpenhet, er helt avhengig av at det finnes opplysninger å søke innsyn i. Uten spor av forhandlinger og interessenter i journal og arkiv, ingen åpenhet. Juryen håper andre kommuner lar seg inspirere av dette.»

Den norske mediebransjen fikk et samlet driftsresultat på 1,6 milliarder kroner i 2025, en økning på 299 millioner kroner fra året før. Samtidig har bransjens samlede inntekter falt med 11,2 prosent siden 2021, justert for prisvekst.

Det viser rapporten «Norsk medieøkonomi 2021–2025» fra Medietilsynet. Medievirksomhetene omsatte samlet for 29,5 milliarder kroner i fjor, mens driftsmarginen økte fra 6,3 til 7,5 prosent.

Den langsiktige inntektsnedgangen er størst for aviser og kommersiell tv.

– Selv om driftsresultatet samlet sett ble bedre i 2025 enn året før, er den underliggende utviklingen fortsatt preget av press på inntektssiden. Når inntektene fra tradisjonelle plattformer går ned uten å bli erstattet fullt ut med digitale inntekter, blir økonomien mer sårbar, sier Medietilsynets direktør Mari Velsand i en pressemelding.

Avisenes brukerinntekter økte med 256 millioner kroner til 8,1 milliarder kroner i 2025. Nær 57 prosent av disse inntektene kom fra rene digitale produkter. Hele 150 av 251 aviser fikk mer enn halvparten av brukerinntektene fra digitale kilder.

Likevel kompenserer ikke veksten fullt ut for nedgangen i annonseinntekter.

Samtidig hentet globale aktører som Google og Facebook 13,5 milliarder kroner fra det norske reklamemarkedet, mot 8,4 milliarder kroner i reklameinntekter for norske medievirksomheter.

De globale aktørenes markedsandel var på 47 prosent, men økte for første gang ikke fra året før.

Rapporten viser også at mange aviser ville hatt lave eller negative driftsresultater uten produksjonstilskudd.

Avisenes samlede driftsmargin økte likevel til 8,5 prosent i 2025, mens nasjonale radioselskaper fortsatt var klart mest lønnsomme, med en driftsmargin på 25,9 prosent.

En rekke norske medier går til retten for å stanse Metas nye brukervilkår for bedriftskontoer på Facebook og Instagram. Det kommer frem i en pressemelding fra Amedia.

Mediehusene frykter at de nye vilkårene gir Meta rett til å hente artikler, bilder og videoer fra medienes nettsider, også innhold bak betalingsmur.

Amedia, NRK, TV 2, Schibsted, Polaris Media, Aller Media, Dagens Næringsliv, Mentor Medier, NTB og Hordaland Folkeblad har derfor bedt Oslo tingrett om en midlertidig forføyning som skal stanse innføringen av vilkårene frem til det er avklart om de er lovlige.

– Både de kommersielle mediene og NRK står sammen, og vi blir trolig de første i verden til å kreve en såkalt midlertidig forføyning overfor Meta i denne saken, sier konserndirektør Petter Høiseth i Amedia.

Mediehusene krever at Meta respekterer medienes reservasjoner mot innhenting av innhold, inngår frivillige avtaler om bruk av journalistikk til KI-trening og ikke straffer mediehus som sier nei, med dårligere synlighet eller mindre trafikk.

– Dette er egentlig ganske enkelt. Vil Meta bruke journalistikken vår, må de spørre om lov og inngå avtaler. Og de må respektere et nei, sier Guro Valland, ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Bergensavisen.

Meta har utsatt innføringen av vilkårene fra 30. oktober til 20. november.

Finn-Erik Rognan, mannen bak den omdiskuterte TV 2-dokumentaren «Kollaps – Profeten i Bærum», kommer til mediekonferansen Hauststormen.

Det opplyser arrangøren på sosiale medier.

Rognan skal delta under «Hauststormen – Late Night Show» fredag 6. november, der blant annet bruk av skjult kamera, presseetikk, fleinsopp, manglende tillit til mediene og avvergingsplikt overfor barn står på agendaen.

Programleder for Late Night er Cato Husabø Fossen, fersk sjefredaktør i Sogn Avis, men kanskje mest kjent som spinndoktor i Høyre.

Hauststormen arrangeres i Bergen 6. til 8. november.

Les også: Beskriver stort press mot «Profeten»-dokumentarist

Et debattarrangement i regi av Oslo redaktørforening og NJ Oslo, som skulle gå av stabelen på Pressens hus i Oslo sentrum mandag klokken 16, er utsatt.

Det melder arrangørene på arrangementets Facebook-side.

Pressens hus er blant bygårdene i sentrum som mandag ble anbefalt å evakuere i forbindelse med risiko for kollaps av en av bygningskranene i området.

Den planlagte debatten skulle handle om pressebegrepet «offentlig interesse», og skulle ha Civita-sjef Kristin Clemet, Se og Hør-redaktør Niklas Kokkinn-Thoresen og konstituert VG-nyhetsredaktør Anders Sooth Knutsen i panelet, i tillegg til Lina Aas-Eng, kona til Bjørnar Moxnes.

Pressens hus i Oslo sentrum har mandag blitt tømt, etter «sterk anbefaling» fra Politiet, på grunn av faren for krankollaps i Strandgata.

Den ene rene nyhetsredaksjonen som holder til i Pressens hus, NTB, skal midlertidig jobbe fra nærliggende møtelokaler, opplyser nyhetsredaktør Christina Dorthellinger Nygaard til Journalisten.

– Vi har ikke fått noen konkret beskjed om evakuering, men for å være føre var ber vi om at alle, bortsett fra redaksjonen, drar på hjemmekontor. Foto- og tekstredaksjonen flytter til Christiania Qvartalet, skriver nyhetsredaktøren i en sms.

Redaksjonen flytter i puljer, og produksjonen går, opplyser Nygaard.

En rundt 40 meter høy tårnkran har kommet i skjevstilling i Strandgata i Oslo sentrum, skriver VG.

Brannvesenet opplyser at tre bygninger er evakuert som følge av faren for kollaps.

Flere gater er sperret av, og politiet samarbeider med brannvesenet og ansvarlig entreprenør om å sikre området.

I den forbindelse er følgende melding gått ut til alle ansatte i Pressens hus:

«En tårnkran på byggeplassen ved siden av oss står skjevt. Byggene rundt oss er evakuert, og Prinsens gate er stengt.

Politiet har opplyst at det ikke er behov for hasteevakuering av Pressens hus, men gir en sterk anbefaling om evakuering frem til situasjonen er under kontroll, særlig med tanke på det store glasstaket vårt.

Vi anbefaler derfor at alle forlater bygget rolig. Arbeidet med å sikre kranen kan ta flere timer.

Vi ber dere videreformidle dette til alle ansatte og eventuelle besøkende i deres virksomhet. Følg politiets anvisninger og sperringer utenfor.»

Styreleder Tora Bakke Håndlykken i Norsk Redaktørforening understreker at advarselen til Document-redaktør Hans Rustad ikke handler om hans politiske ståsted, men om hvordan han utøver redaktøransvaret.

Det skriver hun i et debattinnlegg i Dagbladet mandag.

Ifølge Håndlykken er bakgrunnen for advarselen manglende etterlevelse av grunnleggende journalistiske prinsipper, to konkrete hendelser knyttet til Pressens Faglige Utvalg (PFU) og udokumenterte, sterke beskyldninger mot andre redaktørstyrte medier.

Håndlykken påpeker at det skal være høyt under taket i Redaktørforeningen, men at medlemskapet forplikter til å følge journalistiske prinsipper uavhengig av politisk ståsted.

«Med denne advarselen har Hans Rustad fått et gult kort. Styrets mål er ikke en eksklusjon, men det vil kreve vesentlige endringer», skriver Håndlykken.

Hun opplyser at dialogen med Rustad har vært konstruktiv, og at han overfor styret har uttrykt vilje til endring. Håndlykken understreker at de samme kravene gjelder for alle foreningens 830 medlemmer.

Etter å ha vært del av NJs ledelse i ti år, de siste seks årene som leder, tar Dag Idar Tryggestad ikke gjenvalg.

Det bekrefter han overfor Journalisten mandag, etter at han først la ut en melding på sin personlige Facebook-profil. NJ skal velge ny ledelse på landsmøtet neste vår.

Tryggestad sier at beslutningen hans ligger noe tilbake i tid, men at valgkomitéen fikk beskjed klokken 07.58 tirsdag for en uke siden.

– Det finnes ikke regler for hvor lenge man kan ha ledervervet, men man bør heller ikke skape forventninger om at en leder skal sitte veldig lenge. Jeg har pendlet i ti år, det er kanskje noe ikke alle ville gjort, så det handler også om en balansegang, sier Tryggestad, som bor i Bergen.

– Var det pendlingen som ble avgjørende?

– Nei, for meg var bare tidspunktet riktig å gi stafettpinnen videre nå. Jeg har fremdeles sterk motivasjon for å jobbe for både mediene, journalistikken og bransjespørsmål. Jeg kunne sikkert gått både to og fire år til, hadde det vært aktuelt, men man kan ikke sitte i vervet til den dagen man kjenner at man ikke har mer å gi. Da har man sittet for lenge.

Vil ikke peke på etterfølger

– Hvem burde bli din etterfølger som NJ-leder?

– Jeg har så stor respekt for jobben valgkomitéen gjør at det overlater jeg til dem å mene noe om. Det er heldigvis ikke slik at man velger sine etterfølgere i NJ, sier Tryggestad.

Den siste toårsperioden har Margrethe Håland Solheim vært NJs nestleder. Det beskriver Tryggestad som et veldig godt samarbeid.

– Margrethe har kommet inn med nye perspektiver og sin egen bakgrunn. Det har vært udelt positivt fra min side.

– Hadde hun blitt en god ny NJ-leder?

– Jeg skjønner at du forsøker, men jeg kommer ikke til å peke på noen navn i en slik prosess. Dette er opp til valgkomitéen.

Håland Solheim har tidligere uttalt til Journalisten at ledervervet er en «potensiell mulighet for fremtiden».

– Fortsatt mye å gi

«Det blir rart å ikke skulle forhandle, holde kurs, reise landet rundt for å møte medlemmer og tillitsvalgte, utvikle strategi og samarbeid, mediepolitikk, eller sitte i styrene som følger med vervet. Men det er en tid for alt, og jeg kan med glede se tilbake på mer enn 25 år som tillitsvalgt i NJ», skriver Tryggestad i Facebook-innlegget.

Han er fremdeles formelt i permisjon fra journalistjobben i Bergens Tidende.

«Jeg har fortsatt mye å gi både for og i mediebransjen. Hvilke arenaer det blir på, får tiden vise. Men først skal jeg gønne på for NJ helt til landsmøtet. Det skylder jeg dem som har vist med tillit i alle disse årene. Og så gleder jeg meg til vi i mars skal klappe inn den nye ledelsen og styret for det beste journalistlaget», skriver Tryggestad.

Til opplysning: Journalisten gis ut av NJ. Redaksjonen er uavhengig.

Fra 1. januar 2027 kutter lokalavisa Fjell-Ljom på Røros alle bånd til Meta og sletter sin offisielle Facebook-side permanent. Det kommer frem i en pressemelding fra lokalavisen.

Bakgrunnen er det avisa mener er vilkårlig sensur av redaksjonelt innhold, manglende kontroll over egne publiseringer og utfordringer knyttet til opphavsrett og kildevern.

– Det handler om et grunnleggende publisistisk verdivalg. Spillereglene på Metas plattformer er blitt fullstendig uakseptable for frie, redaktørstyrte medier, sier ansvarlig redaktør Liv Maren Mæhre Vold i pressemeldingen.

Hun viser blant annet til at mediene Selbyggen og Sunnmørsposten har opplevd at journalistisk innhold fjernes og at journalisters private kontoer sperres.

Fjell-Ljom reagerer også på de varslede endringer i Metas vilkår som kan tyde på at teknologigiganten ønsker omfattende adgang til å hente inn innhold fra nettsider tilknyttet bedriftskontoer på Facebook, Instagram, WhatsApp og Threads til trening av kunstig intelligens uten samtykke eller kompensasjon.

Avisen mener dessuten at Metas datainnsamling kan utfordre kildevernet.

Fremover vil Fjell-Ljom prioritere egne distribusjonskanaler, som nettside, nyhetsbrev og papiravis. Leserne oppfordres også til å delta i debatten i avisas egne kommentarfelt.

106 NRK-ansatte har fått innvilget sluttpakker i den pågående nedbemanningsprosessen, og 16 søknader er fremdeles under behandling, melder kringkasteren selv.

Av totalt 184 søknader ble 51 avslått av hensyn til kritisk kjernekompetanse og oppgaveutvikling, og 10 søknader trukket.

– For at vi skal fortsette å være det NRK som samler, engasjerer og er tett på hele landet, må vi utvikle måten vi jobber på. Vi skal bygge en organisasjon der nye verktøy, roller og felles arbeidsflyt blir en mer naturlig del av hele NRK, slik at vi i større grad kan bruke tiden vår til det som gir verdi, sier kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen i artikkelen.

Det amerikanske magasinet Vanity Fair har publisert et utdrag fra gravejournalist Matthew Coles nye bok «Princes and Thieves», med alvorlige anklager mot Donald Trumps svigersønn Jared Kushner. Nå truer Kushners advokater med søksmål dersom magasinet ikke fjerner artikkelen, skriver medienyhetsbrevet Status.

I bokutdraget hevdes det blant annet at Kushner hadde tilgang til to milliarder dollar på hemmelige utenlandske bankkontoer, knyttet til forsøk på å påvirke amerikansk utenrikspolitikk. Kushner avviser anklagene og mener påstandene er fullstendig falske.

Advokatfirmaet Clare Locke har sendt et 13 sider langt brev til Vanity Fairs eierselskap Cond´Nast, der det kreves at artikkelen fjernes. Advokatene stiller også spørsmål ved om magasinet har gjort selvstendige undersøkelser av påstandene før publisering.

Den israelske avisen Jerusalem Post har på sin side avpublisert en artikkel som gjenga Coles avsløringer. Avisen begrunner beslutningen med at den har identifisert vesentlige faktiske spørsmål knyttet til de påståtte pengetransaksjonene, og har bedt Cole om dokumentasjon.

Vanity Fair har foreløpig latt artikkelen bli liggende, men har ikke offentlig redegjort for hvilke egne undersøkelser som eventuelt ble gjort før publisering. Ifølge Status har magasinet henvist spørsmål til bokforlaget Simon & Schuster, som heller ikke har kommentert saken.

Meta utsetter innføringen av nye kommersielle vilkår fra 30. oktober til 20. november etter omfattende protester fra mediebransjen. Det skriver Nieman Lab.

De nye vilkårene kan gi Meta omfattende adgang til å hente inn innhold fra nettsider tilknyttet bedriftskontoer på Facebook, Instagram, WhatsApp og Threads.

Dette omfatter også en rekke nyhetsmedier. Meta har tidligere fjernet formuleringer om bruk av innhold til KI-trening, men juridiske eksperter mener vilkårene fortsatt åpner for omfattende innhenting av opphavsrettsbeskyttet materiale.

Meta opplyser at utsettelsen skal gi selskapet mer tid til å forklare endringene. Selskapet hevder også at mediene fortsatt kan blokkere automatisert innhenting gjennom robots.txt-filer. Ifølge Nieman Lab er dette imidlertid ikke uttrykkelig nedfelt i de nye vilkårene.

Både amerikanske og europeiske medieorganisasjoner har bedt Meta trekke tilbake vilkårene. Flere har også bedt konkurransemyndighetene gripe inn.

EU-kommisjonen ønsker utsettelsen velkommen, men understreker at Metas praksis må være i tråd med europeisk lovgivning.

Lokalavisa Bø blad er tildelt den nyopprettede Papagenoprisen for artikkelserien «Kvar einaste av oss tel», skriver avisen selv.

Journalist Veronica Irmelin Ellingsen har gjennom tolv artikler intervjuet pårørende, personer som har vært nær ved å ta sitt eget liv, og ansatte i hjelpeapparatet i Midt-Telemark.

Prisen deles ut av RVTS i samarbeid med Landsforeningen for etterlatte ved selvmord (LEVE), og skal fremme ansvarlig og etisk formidling om selvmord og livskriser. Det er første gang prisen deles ut i Norge.

Juryen, ledet av generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening, trekker frem lokalavisens evne til å formidle håp og bryte ned tabu.

Juryen mener også at dekningen er i tråd med god presseskikk og den reviderte Vær varsom-plakatens bestemmelser om selvmordsomtale.

«Artikkelserien vektlegg at håp kan tennast og at livet kan kjennest verd å leve etter livskriser, utan å forenkle ei slik vending. Denne vinklinga, kombinert med det redaksjonelle uttrykket, syner i praksis korleis små lokalaviser kan ha stor gjennomslagskraft. Avisa syner til fulle at dette temaet kan og må me løfte fram som grunnlag for handling», skriver juryen i sin begrunnelse.

Artikkelserien bygger blant annet på tallmateriale fra Samarbeidsdesken, samarbeidet mellom Landslaget for lokalaviser (LLA), Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og NRK.

VG-journalistene Eiliv Frich Flydal og Therese Ridar er tildelt Data-SKUP-prisen for prosjektet «Grenseløse leger», der de avdekket hvordan leger som hadde mistet autorisasjonen i ett land, kunne fortsette å behandle pasienter i andre land.

Prisen ble delt ut fredag kveld.

I samarbeid med Organized Crime and Corruption Reporting Project (OCCRP), The Times og rundt hundre journalister fra omtrent 50 land samlet VG inn over 2,5 millioner linjer med data om legers autorisasjoner, dommer og pasienthistorier.

Journalistene utviklet egne verktøy for å sammenstille og analysere informasjonen på tvers av landegrenser.

Arbeidet avdekket rundt 2000 mulige saker, hvorav 60 med tilknytning til Norge.

«Fremragende journalistikk krever iblant å bygge systemene myndighetene burde hatt, men mangler», skriver juryen i sin begrunnelse.

Adresseavisen fikk diplom for prosjektet «Kloakkavsløringen». Det var totalt ti innsendte bidrag til årets Data-SKUP-pris.

– Data-SKUP-prisen skal ikke bare hedre god journalistikk, men også bidra til at metodene bak blir delt. Når vinnerne viser hvordan de har jobbet, kan flere redaksjoner lære, bygge videre og utvikle sin egen datajournalistikk, sier Nina Selbo Torset, styreleder i SKUP, til egen nettside.

Journalist og forfatter Linn Stalsberg er kåret til Årets frilanser av NJ Frilans. Hun får prisen for sitt journalistiske arbeid med krig, opprustning og fred.

I juryens begrunnelse trekkes Stalsbergs evne til å gå grundig inn i krevende og komplekse temaer frem, blant annet gjennom boka «Krig er forakt for liv. Et essay om fred», der hun retter et kritisk søkelys mot krigsindustrien og dens aktører.

«Hun er modig og grundig og representerer kritisk journalistikk på sitt beste», heter det i juryens begrunnelse.

Juryen fremhever også at Stalsberg har arbeidet alene, uten støtte fra en redaksjon, med et felt preget av sterke økonomiske og politiske interesser.

Etter utgivelsen av «Forakt for krig» har Stalsberg reist rundt i landet og deltatt i debatter om krig og opprustning. Ifølge juryen har hun bidratt til å åpne for kritiske spørsmål om samfunnets utvikling og prioriteringer.

«Hun har utført spesielt fortjenestefullt journalistisk arbeid over lengre tid innen svært krevende og komplekse felt», skriver juryen.

Det kom inn ti forslag til årets pris. Juryen har bestått av Erling Borgen, Helge Skodvin og Kristina R. Johnsen.

Til opplysning: Journalisten utgis av NJ, redaksjonen er uavhengig.

Document-redaktør Hans Rustad reagerer på den formelle advarselen han fredag fikk fra Norsk Redaktørforening (NR).

I et innlegg på Document.no hevder han at advarselen bunner i en dyptliggende konflikt om virkelighetsforståelse.

Rustad mener NRs kritikk av Documents journalistikk og omtale av andre medier er politisk motivert. Han avviser at Document kommer med udokumenterte påstander, slik foreningens styre mener.

«Denne kritikken fremstår som dårlig skjult politisk disiplinering av en moderat opposisjonsrøst norsk offentlighet trenger», skriver Rustad.

Redaktørforeningen har blant annet reagert på at Document omtaler andre redaktørstyrte medier som «dypstatsmedier hele gjengen» og hevder at de «lyver konsekvent». Styret mener slike generaliserende og udokumenterte påstander bryter med foreningens formål.

Rustad forsvarer omtalen og hevder at norske medier selv har brutt journalistiske prinsipper gjennom sin dekning av konservative politiske bevegelser. Han skriver at formelle forhold kan forbedres, men fastholder at den grunnleggende uenigheten består.

«Jeg er egentlig skremt over hvor lav takhøyden er blitt i Norge», avslutter Rustad innlegget.