Fikk Pulitzer-pris mandag, nå kommer hun til Bergen

Nyhetsredaktør Anders Nordheim Dahl i Østlandets Blad skal vikariere som ansvarlig redaktør og daglig leder i Vestby avis fra 1. juni i år og fram til 19. august 2026, melder Amedia i en pressemelding.

Sittende ansvarlig redaktør Trine Urstad skal ut i foreldrepermisjon i perioden.

Norge får snart en ny stor nettavis, når ABC Nyheter og ABC Startsiden slås sammen og relanseres med ny teknologisk plattform, ny redaksjonell profil og nytt design, skriver mediehuset i en pressemelding.

Alle produkter, tjenester og innhold slås sammen under domenet abcnyheter.no, mens portalen Startsiden fortsetter som trafikkmotor for nyhetsoperasjonen.

Trygve Sørvaag, direktør for produkt og forretningsutvikling i ABC Startsiden AS, forteller at et moderne CMS – publiseringsløsning – var en forutsetning for å realisere de store planene.

– Vi ønsket et CMS som tar ned tidsbruken på manuelle operasjoner, for å frigjøre tid til å produsere unik journalistikk, sier Sørvaag i pressemeldingen.

Mediehuset valgte å gå for norske Labrador CMS.

– Å gjøre oss attraktive for et nytt og yngre publikum, samt å bygge en ny base med lojale lesere, er et sentralt mål for relanseringen, sier Sørvaag.

Jan Thoresen, administrerende direktør i Labrador CMS, er entusiastisk:

– ABC Nyheter er en svært spesiell og viktig nettavis sammen med portalen Startsiden. De er svært grundige og tar leserne på stort alvor. I tillegg er de mestere på kommersialisering. Det har vært en herlig oppgave. Produktet som er like rundt hjørnet ser faktisk imponerende ut. Det nye designet gir en mer elegant og dybdefokusert leseropplevelse, inspirert av de beste europeiske digitale nyhetspublikasjonene.

Til opplysning: Journalisten brukes også publiseringsløsningen til Labrador CMS

Oslo tingrett har levert avgjørelse i saken der Norsk Journalistlag saksøkte Discovery Networks Norway på vegne av tre NJ-medlemmer.

NJ fikk medhold i påstanden om at Discoverys innleie av de tre journalistene fra et produksjonsselskap var ulovlig, og i dommen heter det at de tre journalistene «har fast arbeidsforhold hos Discovery Networks AS».

Discovery dømmes også til å erstatte Norsk Journalistlag og de tre journalistenes sakskostnader med totalt 339.500 kroner.

– Vi er veldig glad for at våre medlemmer har fått medhold i saken. Vi vil også berømme dem for å ha stått så støtt i en sak som helt klart har vært ubehagelig. Ellers er vi selvfølgelig også fornøyd med at retten har lagt til grunn det samme syn som NJ har på saken, uttaler NJ-advokat Elin Nykaas.

Det er ikke avgjort om saken blir anket, opplyser Discoverys advokat Rajvinder Singh Bains til Journalisten.

– Vi har akkurat fått dommen og vil studere denne med klienten før vi tar stilling til ankespørsmålet, skriver han i en sms.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Journalisten Anders Eidesvik mottar Aker Scholarship for å studere ved Stanford University i USA. Aker Scholarship er et stipend som gir norske studenter mulighet til å studere i utlandet uten å pådra seg mer studielån.

Stipendet gis til mellom 20-30 unge nordmenn, og styret som har besluttet at Eidesvik får støtte består av Gro Harlem Brundtland, Kjell Inge Røkke, Anne Grete Eidsvig, Tore Myrholt og Øyvind Eriksen.

– Det var litt av et sjokk. Da jeg fikk det, måtte jeg klype meg i armen. Jeg er veldig takknemlig for at Aker Scholarship gir meg muligheten til å studere på Stanford. Det er en «once-in-a-lifetime opportunity», sier Eidesvik til Journalisten.

Eidesvik har bakgrunn fra NRK, Dagens Næringsliv og Klassekampen. Han skal nå inn i et ni måneders masterprogram med blant annet vekt på grave- og datajournalistikk. Eidesvik sier han gleder seg til å få de tekniske ferdighetene som trengs i journalistikk der man behandler store datamengder.

– Jeg ser frem til å lære meg å programmere, bruke KI-verktøy og hente ut store datasett, slik at jeg kan drive med skikkelig gravejournalistikk. Og jeg gleder meg til å være i Silicon Valley midt i KI-revolusjonen. Det går raskt og å kunne fysisk være der det skjer, ser jeg veldig frem til, avslutter han.

Alle mellom 15 og 20 år skal få gratis avistilgang i et nytt nasjonalt initiativ fra Amedia. Det kommer frem i en pressemelding.

– Vi kjemper knallhardt om unges tid og tillit, mot globale teknologigiganter som ikke bryr seg om norske verdier eller demokratiet vårt. Derfor åpner vi alle våre norske aviser og gir unge gratis digital tilgang til viktig journalistikk rett i lomma. Snart kan unge enklere følge med på hva som faktisk skjer og engasjere seg mer i sine lokalsamfunn – både i hverdagen og på valgdagen, sier konsernsjef Anders Opdahl i pressemeldingen.

Initiativet er støttet av Amediastiftelsen med 4,8 millioner kroner, og ville ikke ha vært mulig uten, understreker Opdahl. Amedia gir dermed 15 og 20 år gratis digital tilgang til sine over 100 aviser, før valget 8. september. Tilgangsproduktet skal lanseres senest før skolestart i august. ‘

– En av de store utfordringene for redaktørstyrte medier er å nå ut til yngre generasjoner. Amediastiftelsens hovedsatsing i år er derfor å støtte tiltak som kan nå unge brukere. Vi ser gratis avistilgang for aldersgruppen 15-20 år som et konkret og målrettet tiltak for å styrke demokratiet, samfunnsdebatten og avisenes posisjon, sier daglig leder i Amediastiftelsen André Støylen, ifølge pressemeldingen.

Initiativet er ifølge Opdahl et svar på aggressiv støy fra globale teknologigiganter, som de unge utsettes for.

– Det er også vår investering i tillitssamfunnet og en sterkere felles offentlighet innad og på tvers av generasjoner, sier Opdahl.

Han viser til den ferske medieundersøkelsen som legges frem på Nordiske mediedager.

– Unge mellom 16 og 24 år har langt lavere tillit til redaktørstyrte medier enn resten av befolkningen. Mer enn én av fire unge menn oppgir lav eller ingen tillit. Det er alvorlig og krever at vi som medieledere, hver for oss og sammen, må gjøre enda mer for å nå denne gruppen.

Han utfordrer samtidig politikerne til å sikre rammevilkårene i tråd med dagens medievaner.

– Skal vi som bransje virkelig lykkes med å nå yngre brukere, må rammevilkårene faktisk speile dagens medievaner. Siden regjeringen fjernet nøytraliteten i momsfritaket med et pennestrøk i 2023, har mange norske mediehus dessverre fått et gammeldags regelverk. Dette er den desidert viktigste mediepolitiske saken som må løses først, sier Opdahl.

Han maner videre politikerne til å gi bransjen tilbake forutsigbarheten, slik at det går an å utvikle innhold i lyd- og videoformat slik unge forventer.

Saken oppdateres.

Tord Torpe har i dag vunnet prisen for Årets avistegning 2024 for tegningen «Skrifteboksen» som var publisert i Bergens Tidende 14. september i fjor.

Prisen ble delt ut av avistegner Ann Telnaes og juryleder Bjørn K. Bore under konferansen Medieleder 2025 i Bergen i dag.

Om vinnertegningen, skriver juryen:

«Et skandalebefengt år rammes godt inn av denne tegningen. Den er en årskavalkade i kompaktformat. Politikere, kongeslekt, influensere, programledere og sjamaner måtte alle stå til rette for offentligheten. Tegningen bryter med tradisjonsrike formater, og har en sterk visuell egenverdi. Det er en illustrasjon man må bruke tid på, den er både umiddelbar og har dybde.»

Videre står det:

«Den tar også opp i seg mediekritikken i disse sakene. Tord Torpe er en tegner som ikke bare illustrerer teksten, men gjør tegningen til et selvstendig journalistisk verk. Han er en av de sterkeste i en ny generasjon tegnere som videreutvikler en viktig journalistisk tradisjon»

Tre satiretegnerne fikk hederlig omtale: Viktor Gjøvåg Khoury (Subjekt), Finn Graff (Dagbladet) og Christian Bloom (Aftenposten).

Prisen for Årets avistegning deles ut av Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag og Mediebedriftenes Landsforening.

Årets jury har bestått av Bjørn Kristoffer Bore, (Vårt Land, juryleder), Tone Sofie Aglen (NRK), Sissel Skjervum Bjerkehagen, (Oppland Arbeiderblad) og Bianca Boege (Avistegnernes Hus).

Juryen har vurdert 108 bidrag fra 34 tegnere og 11 tegninger var med i finaleheatet.

– Ved å grunnlovfeste redaksjonell uavhengighet, beskytter vi en av samfunnets grunnpilarer mot politiske skifter og kortsiktige interesser, sier styreleder i Norsk Redaktørforening (NR), Tora Bakke Håndlykken, i en pressemelding.

I sitt møte i Bergen tirsdag 6. mai vedtok styret i NR å arbeide aktivt for at den redaksjonelle uavhengigheten grunnlovfestes.

– I en verden der institusjoner som domstoler, akademia og medier har blitt satt under et voldsomt press, er det viktig å sikre og styrke grunnverdiene i det norske samfunnet. Å ta vare på prinsippet om redaksjonell uavhengighet er en naturlig del av dette arbeidet, sier Håndlykken.

Forslaget kommer fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) som har foretatt en uavhengig juridisk vurdering av spørsmålet.

I 2009 ble redaksjonell uavhengighet lovfestet i lov om redaksjonell fridom i media. Dette ble videreført i medieansvarsloven som kom i 2020.

– Men en vanlig lov kan endres med et vanlig flertallsvedtak i Stortinget. En grunnlovsbestemmelse gir et sterkere og mer varig vern, og er langt vanskeligere å endre, sier NR-lederen.

Redaktørforeningen mener også at en prosess med grunnlovfesting gir en anledning til større oppmerksomhet rundt og kunnskap om redaksjonell uavhengighet og redaktørstyrte medier i det norske samfunnet og internasjonalt.

I utredningen viser Norges institusjon for menneskerettigheter til den uheldige utviklingen i enkelte land, der undergraving av frie og uavhengige medier er en vesentlig del av underminering av demokrati og rettsstat.

– Vi ser jo at demokrati, rettsstat og menneskerettigheter kan bygges ned innenfra, skritt for skritt. Uavhengigheten kan uthules av øyeblikkets politiske flertall. Den teknologiske utviklingen med kunstig intelligens og sosiale medier eskalerer farene. Det er viktig å være oppmerksom på dette, slik at man etablerer et forsvar mot en slik utvikling mens det ennå er tid og anledning, sier fagdirektør ved Norges institusjon for menneskerettigheter, Vidar Strømme.

Han legger til:

– Vi må verne om våre viktige institusjoner. Mediene er en slik institusjon.

Til opplysning: Roger Aarli-Grøndalen er medlem av Norsk Redaktørforening.

Stian Øvrebø Johannessen går inn i en nyopprettet stilling som nyhetssjef i Dagens Næringsliv, melder Medier24.

Johannessen forlater dermed rollen som stabsredaktør, en stillingen som nå ikke videreføres.

– Stian har vært sentral i å bedre lønnsomheten og styrke den journalistiske slagkraften i DN, slik at vi nå både har en sterk økonomisk og redaksjonell utvikling. Det eneste negative med denne løsningen er at Stian ikke kan gjøre både sin nye og gamle jobb samtidig, sier ansvarlig redaktør Janne Johannessen.

Avtroppende stabsredaktør legger til:

– Jeg har hatt tre fine, krevende og ekstremt lærerike år som stabsredaktør, der jeg har jobbet særlig tett med Janne og hennes prosjekt for DN. Nå ønsker jeg å jobbe med nyheter igjen, og da passet denne muligheten meg midt i blinken.

Tirsdag la NRK fram nye retningslinjer for hva ansatte kan ytre i sosiale medier, skriver Medier24.

– Våre erfaringer er at NRKs ansatte har god rolleforståelse, også på sosiale medier. Men landskapet på disse digitale arenaene er komplekst og de potensielle problemstillingene etter hvert mange, og så langt er tilbakemeldingene jeg har fått at folk er glad for at dette presiseres og tydeliggjøres, sier konstituert nettsjef i NRK, Kathrine Hammerstad, til Medier24.

I de nye reglene, som er gjengitt i Medier, står det blant annet at:

«Vær forsiktig med å dele personlige oppfatninger, ta standpunkt eller gi støtte til partsinteresser i aktuelle saker. Hvis du kommenterer, deler eller liker innlegg kan noen stille spørsmål ved din habilitet, selv om det ikke er intensjonen. Vær bevisst på at du kan skape et inntrykk av at du støtter synspunktene om du deler innlegg.»

Det påpekes også at reglene er strengere for redaksjonelt ansatte, men at alle NRk-ansatte bør ha et bevist forhold til problemstillingene.

VGs løsning med å dekke USA-valget med høydevideo, har vunnet ny pris: Wan-Ifra Global Awards. VG vant tidligere i år den europeiske prisen fra den internasjonale medieorganisasjonen.

«VG redefinerte valgdekningen med mobil-først, interaktivitet, med 500 prosent økning i videovisninger og treff hos yngre målgrupper», skriver juryen i sin begrunnelse.

Under USA-valget i fjor høst gikk VG «all in» på høydeformatet i all videoformidling. Med 1,14 millioner startede strømmer tirsdag 5. november satte mediehuset ny rekord på det nye høydeformatet før valglokalene hadde stengt dørene.

En rekord som ble knust allerede dagen, med 1,69 millioner startede strømmer, skriver VG i en pressemelding.

– Tradisjonell nyhetsdekning på TV har tre problemer: Du må møte opp foran «boksen», det går ofte tregt, og det blir mye gjentakelser. Derfor gjorde VG en helt ny vri under USA-valget – en vertikal tv-sending, skreddersydd for mobilen. Det er utrolig gøy at juryen hedrer nyskapningen, sier videoleder i VG, Roy Furuhaug, som sammen med nyhetssjef Bjørnar Bekkevard var til stede under utdelingen i Krakow.

– Inspirerende at videoinnovasjonen vår verdsettes internasjonalt. Denne måten å gjøre det på er allerede blitt standard hos oss, og vi jobber nå med å videreutvikle fortellerteknikken ytterligere på mobilens og de unge mediebrukernes premisser, sier utviklingsredaktør i VG, Øyvind Brenne.

I rapporten «Hvem slipper til i mediene?», har Manifest Analyse konkludert med at det er en stor skjevfordeling i politisk representasjon i NRKs debattflater.

Ifølge undersøkelsen er det overvekt av deltakelser fra kommentatorer som kan plasseres til høyre for midten i den økonomiske politikken. 71 prosent kan plasseres på den borgerlige siden av spektrumet, mens bare 29 prosent kan plasseres på rødgrønn og sosialistisk side, skriver de to rapportforfatterne Emil Øversveen og Magnus Marsdal.

Rapporten har kartlagt deltakelser i Dagsnytt 18 og Politisk Kvarter over to tidsperioder, høsten 2018 og høsten 2023. Totalt 4657 deltakelser er med i utvalget.

Les rapporten her.

– I NRKs formålsparagraf står det at NRK skal oppfylle samfunnets «demokratiske, sosiale og kulturelle behov», og «være balansert over tid». For å oppnå dette formålet er det nødvendig at stemmene som slipper til i kanalens politiske flater gjenspeiler det politiske mangfoldet i opinionen. Vår undersøkelse tyder på at dette ikke er tilfellet per i dag, sier rapportforfatter Øversveen i en pressemelding.

I en artikkel i Klassekampen møter rapportforfatterne motstand.

Politisk redaktør i Dagens Næringsliv, Frithjof Jacobsen, sier til Klassekampen at han tror rapporten bommer når såpass mange kommentatorer plasseres på høyresiden. Mange er nok mer i midten, nærme Arbeiderpartiet, mener han.

Ole Eivind Henden, redaktør i Nyhetsdivisjonen i NRK, sier til Klassekampen at de sitter pris på innspillene fra Manifest Analyse, men han reagerer også på noen av konklusjonene. Blant annet at Manifest kategoriserer NRKs økonomi­kommentator Cecile Langum Becker som «sentrum-høyre».

– Det er jeg uenig i. Vi i NRK har ingen kommentatorer som er plassert på den ene eller andre siden.

Rettelse:

I en tidligere utgave gjenga vi følgende Frithjof Jacobsen-sitat fra Klassekampen:

– Jeg synes det er en litt svak metode å sitte og telle antall kommentatorer og ta for gitt at man er borgerlig fordi man jobber i en spesifikk avis. Det er mer interessant hva man sier og mener, enn hvor man jobber. Kommentarjournalistikken i Norge har en lang tradisjon for å være fri og ubunden.

Dette er ikke riktig, skriver Manifest Media i en epost:

«Kategoriseringen er basert på en konkret vurdering av de enkelte kommentatorenes holdning til økonomiske spørsmål. Kommentatorene er ikke kategorisert ut fra hvor de jobber, men ut fra det de selv har ment og skrevet over tid. Derfor er f.eks. Jens Kihl plassert på venstresiden, til tross for at han er ansatt i BT.»

Tilliten til redaktørstyrte medier er fortsatt høy, men viser tegn til en svak nedgang, ifølge Medietilsynets «Mediemangfaldsrekneskapen 2025», som ble lagt fram i dag.

I 2024 hadde to av tre nordmenn høy tillit til redaktørstyrte nyhetsmedier, mens én av ti oppga lav tillit, og en økende andel var usikre på sin tillit.

Allmennkringkasterne NRK og TV 2, samt aviser som Aftenposten, opprettholder høy tillit, mens alternative medier og sosiale medier har lav tillit. 64 prosent mener redaktørstyrte medier er viktige i kampen mot desinformasjon, men bare 48 prosent mener de er gode til faktasjekk, en nedgang fra tidligere år.

Skepsis mot bruk av kunstig intelligens i journalistikken er utbredt, med 70 prosent usikre på om KI brukes forsvarlig. Rapporten understreker at høy tillit er avgjørende for medienes rolle i demokratiet og for å motvirke polarisering og desinformasjon.

– Tilliten til redaktørstyrte medier er fortsatt høy, og mange mener at de oppfyller samfunnsoppdraget sitt. Likevel ser vi noe fallende tall, og flere enn før er usikre på hva de mener. Dette kan ha flere årsaker, som den teknologiske utviklingen og framveksten av desinformasjon. Den fremtidige oppslutningen om de digitale produktene til norske redaktørstyrte nyhetsmedier er viktig for et godt bruksmangfold også videre framover, sier Maria Velsand, direktør i Medietilsynet, i en pressemelding.

Mirja Minjares går fra stilling som prosjektredaktør i NRKs eksternavdeling til å bli Head of Entertainment hos BBC Studios Nordic Productions, melder BBC-selskapet i en pressemelding.

Da Minjares kom til NRK i 2020, etter 15 år i Monster, ble hun beskrevet som en av de mest erfarne underholdningsprodusentene i norsk tv-bransje.

Minjares skal lede det norske kreative teamet hos BBC Studios Nordic Production. Selskapet er et kommersielt datterselskap av BBC.

Nær halvparten av 16-24-åringene oppsøker ikke redaktørstyrte medier direkte i sitt daglige nyhetskonsum, men mange konsumerer nyheter via sosiale medier.

Men når sosiale medier som daglig nyhetskilde inkluderes, er det likevel bare vel én av ti blant 16–24-åringene som ikke bruker noen nyhetskilder, og seks av ti bruker fire eller flere nyhetskilder daglig.

Dette kommer fram i «Mediemangfaldsrekneskapen 2025», som Medietilsynet la fram i dag.

– For de fleste eldre er sosiale medier et supplement til et allerede variert nyhetskonsum, mens disse plattformene i større grad er selve informasjonsnavet for mange unge, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet, i en pressemelding.

I rapporten kommer det også fram at andelen som ikke brukte noen tradisjonelle plattformer for å få med seg nyheter en gjennomsnittsdag, har økt fra 18 prosent i 2022 til 27 prosent i 2024. Økningen gjelder særlig de under 24 år.

Men, står det i rapporten, når sosiale medier som nyhetskilde inkluderes, var det bare 12 prosent som ikke brukte noen nyhetsplattformer i 2024, selv om det også der har vært en liten økning siden 2022.

– Når nyhetskonsumet på sosiale medier blir inkludert, er det ikke lenger en vesentlig høyere andel blant de unge enn i andre aldersgrupper som ikke får med seg nyheter daglig, sier Velsand.

Hun påpeker også at fire av ti følger aviser, radio- og TV-kanaler i sosiale medier, og andelen er enda høyere blant de unge.

– Utviklingen indikerer likevel at det kan bli en utfordring for de redaktørstyrte mediene å bygge en direkterelasjon til unge brukere, sier Velsand.

Etter en periode med testing åpner VG nå chatboten «HeiVG» for alle brukere, skriver mediehuset i en pressemelding.

– Potensielt startskuddet på noe helt nytt, sier Øyvind Brenne, utviklingsredaktør i VG.

«HeiVG» skal gi brukerne faktabaserte svar på spørsmål om nyheter, sport og underholdning – basert på VGs journalistiske dekning og verifiserte kilder.

– Generativ KI er i ferd med å endre mediebransjen i sanntid. Når vi ser tilbake på denne lanseringen om ett eller to år, tror jeg vi potensielt kan omtale den som startskuddet på noe helt nytt for måten journalistikk konsumeres og formidles på. Vår ambisjon er at «HeiVG» skal bli en naturlig og integrert del av VG-opplevelsen, fortsetter Brenne.

Tjenesten er utviklet i samarbeid mellom VG og svenske Aftonbladet.

VGs versjon av chatboten er bygget på OpenAIs språkmodell GPT-4 kombinert med VGs egne innholdskilder og arkiver.

«Tjenesten er ikke-redaksjonell, og er utviklet for å gjøre eksisterende redaksjonelt innhold enklere å finne, utforske og forstå, uten at den produserer nye artikler eller nytt meningsinnhold», skriver VG i pressemeldingen.

– «HeiVG» passer som hånd i hanske med VGs mål om å være primærdestinasjon for nyheter, og da må vi også utforske nye måter å formidle nyheter på. Erfaringene fra testperioden har vist at brukerne setter pris på raske og presise svar, samtidig som de ønsker tilgang til både oversikter og dypere innsikt i nyhetsbildet, sier utviklingsredaktøren.

Dersom svaret ikke finnes i VGs egne databaser, vil «HeiVG» supplere med informasjon fra andre åpne, verifiserte kilder på internett for å gi brukerne best mulig svar.

«HeiVG» er tilgjengelig for alle brukere via URL-en https://www.vg.no/hei fra og med 5. mai.

Stiftelsen Tinius har besluttet å anke dommen fra Oslo tingrett i søksmålet om overvåking fra staten, skriver stiftelsen i en pressemelding mandag morgen.

Saken gjelder etterretningslovens hjemmel for blant annet såkalt tilrettelagt innhenting, noe stiftelsen mener er en form for digital masseovervåking som utfordrer kildevernet og ytringsfriheten.

– Denne saken angår noen helt sentrale spørsmål som fortjener en grundig, rettslig avklaring. Vi har reist saken på vegne av norske medier, forfattere, forleggere – og alle borgere som risikerer å bli overvåket av staten. Også vi mener at vi trenger en effektiv etterretningstjeneste, men vi må sikre et sterkt vern av pressefrihet og personlig informasjon som en bærebjelke i et liberalt demokratisk rettssamfunn, sier styreleder Ole Jacob Sunde i pressemeldingen.

– Skulle tingrettens dom bli stående, vil det svekke rettsvernet for alle i Norge. Derfor går vi videre for å få en grundigere rettslig avklaring, fortsetter han.

Daglig leder i Stiftelsen Tinius, Kjersti Løken Stavrum, legger til:

– Vi anker fordi vi mener at dommen har vesentlige svakheter og at den ikke går inn i de områdene vi er særlig opptatt av. Det gjelder forståelsen av journalistisk arbeidsmetode og de mulighetene ny teknologi gir for overvåking. Men først og fremst anker vi fordi saken er så prinsipielt viktig. Den må derfor vurderes av en høyere rettsinstans.

Stiftelsen Tinius mener blant annet tingrettens dom ikke hensyntar i tilstrekkelig grad hvordan slik overvåkning med dagens teknologi innebærer innsamling og lagring av nesten all digital kommunikasjon – også kontakt mellom journalister og kilder.

I en Facebook-post søndag kveld, innleder Aftenposten-journalist Ingeborg Senneset med:

«Hva har jeg gjort?»

Hun fortsetter med å fortelle at hun natt 9. mars, dagen før sluttpakkefristen gikk ut i Aftenposten, sendte inn sin søknad.

«At jeg ble værende i 12 (!) år etter at jeg kom bakveien inn i norsk offentlighet som eks-blogger og eks-pasient, en idealistisk, utradisjonell og opposisjonell nerd, sier noe om det gode og viktige som er i avisa, om kollegaer og skribenter, om hva jeg har trodd på og jobbet for. Men den nysgjerrigheten og smått anarkistiske sjela som har drevet meg i der, driver meg også videre», skriver hun videre – og:

«Så jeg tok et valg. Søkte sluttpakke. Fikk ja. Og da var det ingen vei tilbake.»

Hun forlater Aftenposten 1. august.

Innlegget avslutter med:

«Jeg vet ikke hva jeg skal, har ingen plan!
Og det er det eneste som er helt perfekt.»

1. og 2. mai arrangeres World Press Freedom Week på Press Freedom Center i Washington DC.

Fra Norge deltok redaksjonen i Barents Observer på et arrangement torsdag kveld.

– Veldig bra oppmøte med Washington-baserte journalister, sier redaktør Thomas Nilsen til Journalisten.

Han forteller videre at dette inkluderte flere journalister som til daglig dekker Det hvite hus.

«Covering Russia: Reporting at the Front Lines» var navnet på sesjonen hvor Nilsen sammen med avisens publisher Atle Staalesen deltok fysisk, i tillegg var en journalist med digitalt fra Norge.

– Mange er i dag bekymret for at Donald Trump forsøker å trekke støtten til Radio Free Europe. Barents Observer har med sin miniredaksjon av eksil-russiske journalister i Kirkenes et godt utgangspunkt for å utvide og samarbeide med mange av de russiske journalistene i Europa som nå står i fare for å miste jobben, sier Nilsen.

Han legger til:

– Det er viktig for Barents Observer å dele av de erfaringene vi har gjennom mange år i kampen for pressefrihet i Russland med amerikanske journalister og medier som i dag er skremt av Trump sin fremferd.

– Dette er en dramatisk negativ utvikling for den globale pressefriheten. Mens Norge for niende gang på rad topper listen er pressefriheten i verden klassifisert som historisk vanskelig.

Slik kommenterer Randi S. Øgrey, administrerende direktør i Mediebedriftenes Landsforening (MBL), den oppdaterte pressefrihetsindeksen som Reportere uten grenser (RSF) la fram i dag.

– Det er blitt mer krevende å finansiere journalistikken, rammevilkårene må styrkes. I en tid med økt desinformasjon og propaganda er redaktørstyrte medier viktigere enn noen gang, sier MBL-sjefen.