Pressen fikk nei – får ikke innsyn i Tone Ingebrigtsens vitnemål

«Grædende medarbejdere og sygemeldinger på stribe», og «Flere DJ-ansatte er gået til deres fagforeninger på grund af arbejdsmiljøet», er overskrifter hos danske Journalisten denne uka.

Det danske fagbladet er eid av Dansk Journalistforbund (DJ), på samme måte som norske Journalisten er eid av Norsk Journalistlag.

I flere større artikler forteller danske Journalisten nå om arbeidsmiljøproblemer i en avdeling i eierorganisasjonen.

Saken begynte å rulle i slutten av april, etter en artikkel i det danske mediet Frihedsbrevet.

USAs president Donald Trump kunngjorde torsdag at han utnevner Fox News-programleder og tidligere aktor Jeanine Pirro som midlertidig statsadvokat Washington DC, skriver ABC News.

Trump beskrev Pirro som «en sterk forkjemper for ofre for kriminalitet» og fremhevet hennes bakgrunn som dommer og statsadvokat i New York. Pirro har vært en lojal støttespiller for Trump i mange år, både som aktor og på Fox News, hvor hun har ledet det populære programmet «Justice with Judge Jeanine».

For News opplever at Pirro blir tatt av skjermen med øyeblikkelig virkning.

Pirro har også vært en kontroversiell figur, blant annet for å ha fremmet feilaktige påstander om valgfusk etter presidentvalget i 2020, noe som førte til at hun ble navngitt i søksmålet mot Fox News fra Dominion Voting Systems.

Forliket partene til slutt inngikk, kostet Fox News 787,5 millioner dollar.

Norsk Journalistlag har brutt forhandlingene med Virke om ny tariffavtale. Det skjer etter at partene 1. mai, ifølge NJ, var enige om en avtale.

– Virke har gått tilbake på vesentlige områder i det som var avtalt. Det kan vi ikke akseptere, derfor ber vi nå Riksmekleren om hjelp til å finne en løsning, sier forhandlingsleder for NJ, Elin Nykaas, i en pressemelding.

NJ-leder Dag Idar Tryggestad uttaler i samme melding at han er svært skuffet over Virke.

Journalisten har hatt kontakt med Virke, som hittil ikke har hatt anledning til å kommentere.

1. mai virket alt å være idyll mellom fagforeningen og arbeidsgiverorganisasjonen. NJ sendte ut pressemeldig om enighet om tariffavtale for medlemmene i produksjonsbransjen, kalte det for en historisk begivenhet og takket Virke for konstruktive forhandlinger.

Det nøyaktige innholdet i avtalen skulle gjøres kjent denne uka, når partene skulle signere avtalen.

Ifølge Tryggestad skal forhandlingsdelegasjonene ha vært enige om å møtes etter helgen for å signere avtale og bli enige om det praktiske.

– Men da vår delegasjon kom dit, kom Virke med helt andre krav, sier han til Journalisten torsdag.

Virke skal ifølge Tryggestad ha gjort vesentlige endringer i de økonomiske betingelsene, blant annet med tanke på lønn.

– De vil sikkert si at vi hadde avtalt å se på ting, men vi ville aldri ha gått fra Virke 1. mai hvis vi ikke hadde en avtale. Vi var enige, og derfor er vi veldig skuffa. Vi har forsøkt å løse dette, men er ved et punkt der vi ser at det ikke er mulig. Nå setter vi i gang hele maskineriet og forbereder organisasjonen på brudd.

Virke-forhandlingene var første gang på nær 40 år at NJ gikk i forhandlinger om en helt ny tariffavtale med en arbeidsgiverorganisasjon, omtalte Journalisten før forhandlingene for alvor var i gang.

Saken oppdateres

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Espen Moe Breivik får nynorskstipend på 50.000 kroner frå Noregs Mållag, skriv mållaget i ei pressemelding.

Stipendet skal brukast til å skapa innhald i sosiale medium om politikk retta mot unge vaksne.

– Mållaget tykkjer det er svært meiningsfullt å vere med på å gje støtte til innhald i sosiale medium for unge veljarar om politikk og mediekritikk, seier Peder Lofnes Hauge, leiar i Noregs Mållag.

Breivik har bakgrunn som journalist i VG, VGTV og NRK.

– Det er viktig å nå ut med innhald om politikk og debatt som får merksemd i sosiale medium på nynorsk. Skal vi ha eit levande demokrati og folkestyre, må alle delta, seier Hauge.

Nynorskstipenda blir finansierte av Kulturdepartementet og blir delte ut kvart år. Eitt til ein mann og eitt til ei kvinne, begge på 50.000 kroner. Dei skal særleg gå til tiltak som gjev nynorsk på nye område, eller område der det er lite nynorsk frå før.

Hovedprisen – Årets Mediehus – går i år til Stavanger Aftenblad.

Juryen begrunner det på følgende måte:

«Årets mediehus har navigert et usedvanlig nyhetsrikt år med imponerende stødighet og kraft, og har levert journalistikk av meget høy kvalitet. Med en unik evne til å følge nyhetsbildet tett og være der ting skjer, samtidig som de driver undersøkende journalistikk og forklarer komplekse saker, har mediehuset tatt store steg og gjort seg bemerket langt ut over eget dekningsområde. Klokkertro mot sin nye strategi og en ambisiøs digital satsing, har resultert i en betydelig vekst i digitale abonnenter og opplagsvekst. Evnen til å styrke sin posisjon i markedet, nå et bredt publikum på tvers av plattformer og samtidig opprettholde en solid økonomi, gjør de til et komplett mediehus. Mediehuset har en solid forretningsdrift, og etter en imponerende snuoperasjon har de levert et svært positivt resultat i et utfordrende år for mediebransjen. De har en unik vilje og evne til å satse på undersøkende journalistikk og nyskapende formidling, og omfavner både nye fortellerformater og teknologi for å styrke sin posisjon. Mediehuset fremstår som sammensveiset, faglig dyktig i alle ledd og med et overskudd og vilje til å hele tiden bli bedre for sine brukere. Det er det lokale gullet de er og skal være best på, det gjør også at de ikke bare er best i Rogaland - de er også best i Norge. Årets Mediehus er Stavanger Aftenblad.»

Bergens Tidende Årets nyskapning-prisen for «Sensorjournalistikk».

Juryen skriver:

«Årets nyskapning kombinerer på imponerende vis innovativ teknologi med solid journalistisk håndverk. Prosjektet har gått foran i utviklingen av helt nye metoder for å samle inn, analysere og presentere nyheter. Gjennom en systematisk og målrettet innsats har de utviklet både metodikk og verktøy som har resultert i en nyhetsdekning som er dypere og mer presis enn tidligere. Redaksjonen har en imponerende evne til å identifisere potensialet i moderne teknologi, og har bygget en egen infrastruktur, utviklet intern kompetanse og skapt et fundament for en journalistikk som kan avdekke sammenhenger og gi innsikt på helt nye måter. Redaksjonen har klart å transformere en teknisk mulighet til en ny journalistisk muskel, og har ikke bare forbedret sin egen journalistikk, men også inspirert hele mediebransjen. En enorm innovasjonskraft og faglig dyktighet preger redaksjonen som har klart å definere et nytt begrep og en ny standard for norsk journalistikk. Årets nyskapning er Bergens Tidende (BT) for deres banebrytende arbeid med sensorjournalistikk.»

Kommentator Åste Dokka er tildelt NTBs språkpris for 2024 for sitt engasjerende språk, og for måten hun løfter eksistensielle spørsmål inn i offentligheten med både faglig tyngde og språklig letthet.

Prisen ble delt under sammen med Årets mediepriser i Bergen onsdag kveld.

– Jeg ble utrolig glad og stolt da jeg fikk vite at jeg skulle få NTBs språkpris. Jeg føler meg ikke alltid like hjemme i media, for jeg har lite journalistisk bakgrunn og ingen spesiell innsikt i eller interesse for medier per se. Derfor er det ekstra stas at en instans som NTB har fått øye på meg, og ser meg på en så fin og anerkjennende måte. Jeg blir varm om hjertet, sier Dokka.

Juryen trekker frem at Dokka ofte overrasker med paradokser og humor på en måte som både beriker innholdet og fanger leserens oppmerksomhet.

– Det hender folk sier til meg at det virker som jeg jobber mye med språket. Det er jo hyggelig, men jeg lurer på hva som er alternativet for en skrivende. Kan en keramiker la være å jobbe med leire? Hvis man ikke jobber med språket, hva jobber man da egentlig med? For meg er det sånn at en tanke eller et resonnement ikke finnes før jeg har skrevet det ned med ordene. Å skrive er dermed nødvendig for å tenke. Det er et språklig utforskningsarbeid som skaper erkjennelser i meg, og forhåpentlig også leserne, sier Dokka.

Årets aktualitetspodcast er E24-podden.

Juryen skriver:

«Podcasten har en imponerende evne til å kombinere brennaktuell nyhetsdekning med dypgående analyse og en formidlingsstil som treffer et bredt publikum. Klarer å fange øyeblikket og formidle innsiktsfullt komplekse saker raskt, og har en bemerkelsesverdig evne til å tiltrekke seg sentrale gjester og levere eksklusive intervjuer. God kjemi og høy faglig dyktighet blant podcastens medlemmer gjør podcasten troverdig, interessant og engasjerende også utover eget dekningsområde. Har hatt en imponerende økning i lyttere og blitt “må høre” for et stort publikum. Gratulerer!»

Det er NRK-podkasten LIV som vinner Årets underholdsningspodcast.

Juryen skriver:

«En perle av en podcast som glir inn i øret, og beveger både hodet og hjertet. Et unikt og nært innblikk i det eventyrlige og hittil ukjente livet til Norges aller største stjerne. Podcasten åpner bokstavelig talt skuffer og skap som har vært lukket i nesten 50 år, og setter rammen som gir en unik tilgang til Ullmanns innerste tanker og historier. Det nære og ekte vennskapet som utvikler seg mellom programskaper og stjernen gir en intimitet og autentisitet som sjelden oppnås i portretter av såpass offentlige personer. Dette er kunst i lydformat - vakkert, poetisk og rett og slett utrolig underholdende.»

Bergens Tidende podkasten «Kvinnen i bagasjerommet» vinner kategorien Årets lokale podcast.

Juryen skriver:

«Gripende og etisk sterk true crime-dokumentar som på en unik måte gir stemme til både offerets familie og gjerningspersonen. Et imponerende kildearbeid, en sjelden nærhet og et engasjerende lydbilde gjør podcasten engasjerende og tankevekkende. En sterk og viktig podkast som på en respektfull og dyptpløyende måte forteller historien om et partnerdrap og de tragiske omstendighetene rundt. Evner å manøvrere godt i krevende etiske utfordringer, og lander støtt i en produksjon av svært høy kvalitet. En imponerende podkast som både engasjerer og gir et nyansert innblikk i et viktig samfunnsproblem.»

En excellence går til Hallingdølen for «Røynda».

Årets web-TV-konsept går til TV 2s «B-landslaget».

Juryen skriver:

«Inkluderende, sjarmerende, vittig og forfriskende lite selvhøytidelig. Et nyskapende tilskudd til TV 2s dekning av landslagsfotball, som på vellykket vis overfører energien og humoren fra den populære podkasten til skjermen. Korte, dynamiske episoder gir seerne et intimt og underholdende innblikk i livet til fotballstjernene. Parodier, gode historier og den vellykkede blandingen av humor og sport gjør at prosjektet når ut over fotballfansen og til et bredere publikum. En særdeles god kjemi mellom gjester og de faste medlemmene gir rom for unike historier og et samspill som går rett gjennom skjermen. Dette er skikkelig gøy og underholdende - bravo!»

Årets programserie (Web-TV) går til NRK-serien «Hellerudsvingen.

Juryen skriver:

«Herlighet så gøy! Et frisk pust i norsk humorlandskap, en nyskapende programserie som på en unik måte kombinerer barnslig tøys med skarp satire og solid historiefortelling. Ved å balansere på en knivsegg i betente verdispørsmål har serien ikke bare truffet en vanskelig tilgjengelig målgruppe – unge menn – samtidig som den har appellert bredere. Grenseløse humor har gjort serien til et kultfenomen blant et bredt ungt publikum, det er imponerende at et tradisjonelt mediehus klarer dette. Animasjonsgruppens arbeid i Blender er nyskapende, og har skapt et ambisiøst og særegent visuelt univers ulikt noe annet. Med sin unike kombinasjon av humor, satire, fortellerkunst og visuell lekenhet, har «Hellerudsvingen» bygget bro snarere enn å skape avstand. Kudos!»

Juryen deler også ut en excellence til TV 2s «Under Guds øye».

Vinneren av kategorien Årets nisjenettsted er E24.

Juryen skriver:

«Nettstedet kombinerer solid og relevant journalistikk med nyskapende digitale løsninger og en førsteklasses brukeropplevelse. Med en sterk nyhetsflyt, dagsordensettende avsløringer og en tydelig forpliktelse til å gjøre økonomi begripelig for alle, har E24 nådd et bredere publikum enn noen gang og levert journalistikk som har definert samfunnsdebatten. Gjennom dyktige kommentatorer, nyttige verktøy og innovativ bruk av AI-agenter beriker de lesernes forståelse av både makroøkonomiske sammenhenger og personlig økonomi. En sterk trafikkvekst og evnen til å nå ut med journalistikken ut over egen målgruppe imponerer stort. I en tid hvor verdensordenens påvirkning på lesernes privatliv og lommebok er viktigere og mer uforståelig enn noen gang, evner redaksjonen å forklare, utdype og sette det hele i kontekst på en glimrende måte for sine lesere.»

En excellence går til Utdanningsnytt.

TV 2 vinner prisen for Årets nasjonale nyhetsnettsted.

Juryen skriver:

«Gjennom en strategisk satsing på høydeformatvideo, eksklusiv journalistikk og innovative KI-tjenester, har nettstedet oppnådd betydelig vekst i brukertall og engasjement. En firedobling av videotrafikken imponerer og viser en fremoverlent tilnærming til hvordan nyheter konsumeres på i dag. Evnen til å tilpasse innholdet til dette formatet, både for harde nyheter og programkonsepter, vitner om en innovativ og publikumsfokusert redaksjon. Evner å kombinere solid nyhetsdekning med nyskapende formidlingsmetoder og strategisk utvikling. Nettstedet har vært nyhetsledende på en rekke av de største nyhetssakene i 2024, og bærer nå frukter av det strategiske og systematiske arbeidet om å bygge nettstedet som startet i 2022. Har et meget godt grep om yngre mediebrukere og evner via den sterke tilstedeværelsen på sosiale medier, å nå ut med journalistikk og nyheter til en gruppe få andre når, noe som både er imponerende og ikke minst avgjørende for samfunnsdebatten. Nettstedet leverer et komplett og troverdig nyhetstilbud til et stort antall brukere hver dag, og fremstår som viktigere enn noen gang.»

Stavanger Aftenblad vinner pris for Årets lokale nyhetsnettsted.

Juryen skriver:

«En imponerende evne til å levere relevant, engasjerende og dyptgående journalistikk, og er tro mot sin strategi om å prioritere det lokale og nære. Den store veksten i digitale abonnement og trafikk er et tydelig bevis på at strategien fungerer. Å gjøre journalistikken “yngre” og mer tilgjengelig på mobil, har gitt en beundringsverdig økning i bruk blant de under 30 år og vitner om en redaksjon som evner å fornye seg og nå nye generasjoner samtidig som de klarer å beholde sine eksisterende lesere. Avisen har levert sterk og engasjerende journalistikk om store saker som svindelskandalen og politidrapet i Klepp, i tillegg til at de markerer seg som en tydelig stemme nasjonalt. Det oser av faglig tyngde, innovasjonskraft og overskudd, og nettstedet fremstår som en komplett nyhetsdestinasjon som gir det lille ekstra.»

Årets visuelle historie er VG-spesialen «Legekontoret i Frosta».

Juryen skriver:

«Journalistikken løftes med illustrasjoner, 3D-bilder og lydklipp fra offerets egen fortelling, og skaper en engasjerende og informativ leseopplevelse. VG setter en ny standard for hvordan komplekse og sensitive saker kan formidles på en virkningsfull måte. Ved å ta i bruk 3D-grafikk for å rekonstruere rommet der de påståtte overgrepene fant sted, har VG overkommet fysiske begrensninger og etiske hensyn på en beundringsverdig måte. Visuell journalistikk som berører, informerer og gir en dypere forståelse. Rett i kjernen av samfunnsoppdraget - kudos.»

Juryen delte også ut en excellence til NRKs «Instukids».

Årets redaksjonelle event er NRKs «Hjerte for Buskerud».

Juryen skriver:

«På en av landets kaldeste dager produseres den varmeste maratonsendingen på radio. Når det ny-gamle fylket gjenoppstår besøker redaksjonen alle fylkets kommuner, og bringer lokal identitet og stolthet i øret og hjertet på sine lyttere. Redaksjonen skaper en følelse av fellesskap og tilhørighet, og er et strålende eksempel på hvordan lokalradio kan være relevant, engasjerende og samlende. Med imponerende energi og en tydelig lokal forankring har NRK Buskerud skapt radiomagi av sjeldent kaliber - til og med juryen fikk hjerte for Buskerud. Bravo!»

Årets nasjonale historie går til Dagbladet for prosjektet «De døde alene».

Juryen skriver:

«Hjerteskjærende avsløringer om alvorlig svikt i samfunnets omsorg for sine mest sårbare. Undersøkende journalistikk som gjennom nyskapende metoder og utrettelig innsats har avdekket et omfattende samfunnsproblem og alvorlig systemsvikt. De rystende historiene har skapt nasjonal oppmerksomhet og ført til konkrete endringer i politiets og helsemyndighetenes rutiner. Utviklingen av en egen formel for å identifisere saker og den nyskapende bruken av Python for å skrape og analysere store mengder dødsannonser, viser enormt pågangsmot, journalistisk teft og kraft. Balansen mellom å avdekke systemsvikt og å ivareta de avdødes verdighet er håndtert på en forbilledlig måte.»

– La meg starte med noe som kan høres ut som en klassisk juryleder-klisje: I år har det vært en spesielt tett kamp om å vinne Den store Journalistprisen, sa juryleder Eivind Ljøstad da Den store journalistprisen ble delt under åpningen av Nordiske Mediedager i Bergen onsdag kveld.

Men en vinner er kåret, og det er TV 2-prosjektet «Russerhyttene», laget av Anne Sofie Rønnfeldt, Kjell Persen, Simen Grimstad Øksnes, Malene Indrebø-Langlo, Johan Falnes, Sonja Skeistrand Sunde, Øystein Bogen, Elin Sørsdahl, Ole E. Ebbesen og Daniel Fosseng.

Graveprosjektet fikk tidligere i år SKUP-prisen.

Om vinneren, skriver juryen:

«TV 2 lette etter hull i norsk sikkerhetspolitikk. Med imponerende metodearbeid har de systematisk kartlagt utenlandskeide eiendommer, brukt skipsdata, kart og sosiale medier. Prosjektet holder høy etisk standard og det omfattende materialet er formidlet visuelt og effektivt.»

Juryen fortsetter:

«TV 2s journalistikk har skapt reaksjoner fra både storting og regjering. Justiskomiteen har bedt regjeringen stramme inn eiendomslovene. Stortinget vil ha obligatorisk registrering av eierskap, og begrense hvem som kan kjøpe eiendom nær sentrale militærinstallasjoner. Svenske myndigheter har startet undersøkelser rundt TV2s funn i Sverige. Sakene er sitert i en rekke land.»

Alle de fire finalistene fikk skryt av juryleder Ljøstad.

De tre andre var:

Dagbladet med sin serie «De døde alene».

NRK med «Norge i rødt, hvitt og blått»

Og siste finalist, også fra NRK: «Instukids»

– Disse fire finalistene har alle begått viktig systemkritikk på hver sine områder, sa Ljøstad – og la til:

– Til dere som ikke vinner vil jeg på vegne av juryen si at vi er dypt imponert over det arbeidet dere har prestert. Dette er journalistikk som kan måle seg mot det beste i verden.

Den store journalistprisen deles ut av Norsk Presseforbund.

Juryen har bestått av:

Helle Aarnes fra Aftenposten, oppnevnt av Norsk Journalistlag.Guro Vatland fra BA, oppnevnt av Mediebedriftenes Landsforening.Anne Hafstad fra Fagpressen.Lars Kristensen fra NRKBent Skjærstad fra TV 2.Eivind Ljøstad fra Fædrelandsvennen, oppnevnt fra Norsk Redaktørforening.