Schibsted-eier støtter svensk satsing på journalistikk i skolen

Tidligere journalist og redaktør Jane Throndsen har sagt opp sin stilling i Schibsted, melder Kampanje.

– Jeg har søkt lykken utenfor Schibsted, og har noe veldig spennende på gang, sier Throndsen til Kampanje.

Throndsen kom til VG i 2012, og har vært sjef for avisas magasiner, og fra 2015 også med ansvaret for VG+.

I fjor gikk hun til eier Schibsted og fikk tittelen Senior Vice President med ansvar for Engagement, Communication & Employer Branding.

Throndsen også bakgrunn som journalist og redaktør i Dagbladet.

«Det er på tide å ta internett tilbake. Det er på tide å gi oligarkene sparken der du kan», skriver Vårt Land i en lederartikkel med tittelen «Jeff Bezos, du har sparken!».

Teksten begynner med å fortelle at avisen denne uka bytter publiseringssystem.

«Som så mange andre aviser verden over skifter vi til det norske systemet Labrador.

Dermed vinker vi farvel til Arc, publiseringssystemet til Washington Post, som eies av teknologioligarken Jeff Bezos. Han pekte seg svært negativt ut da han i fjor blandet seg inn i den amerikanske avisens dekning av presidentvalget. Nylig nektet avisen å publisere en karikaturtegning der Bezos ble parodiert sammen med andre oligarker. Det er visst ikke bare Muhammed som er for hellig til å parodieres lenger.»

Lederen fortsetter:

«Vårt Lands bytte av system er ikke en politisk protest. Vårt Land skifter til norske Labrador fordi systemet er bedre enn Arc. Men i disse dager føles det godt å få et oligark-eid selskap mindre på leverandørlista.»

Til opplysning: Journalisten benytter også publiseringsløsningen til Labrador CMS.

Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) har fått finansiering fra Amediastiftelsen til et toårig utviklingsprosjekt som skal styrke og videreutvikle undersøkende journalistikk i lokalaviser over hele Norge.

Det opplyser SUJO.

Amediastiftelsen bidrar med 2,3 millioner kroner. Totalbudsjettet er cirka 3,3 millioner.

Prosjektet ledes av Fredrik Bjerknes, førstelektor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Han er også landets første doktor i undersøkende journalistikk.

– Dette er ikke tradisjonelt forskningsprosjekt. Det er et praksisrettet utviklingsprosjekt. Så hovedhensikten er å utvikle ny kunnskap som kommer SUJO og mediebransjen til å gode, sier Bjerknes.

– I dette utviklingsprosjektet skal vi både intervjue og observere journalister og redaksjonelle ledere som driver med undersøkende journalistikk. Grunnen til at vi skal gjøre begge deler, er fordi vi ønsker å samle inn ulike former for empiri. Gjennom intervjuer får vi tilgang til hvordan de tenker og vurderer sitt arbeid med undersøkende journalistikk. Når vi observerer dem får vi informasjon om hva de faktisk gjør. Å sette disse to datakildene sammen tror jeg kan åpne opp for mange interessante analyser, fortsetter han.

Bjerknes forteller videre at et mål er å kartlegge redaksjonelle erfaringer slik at mediebransjen selv blir mer bevisst på både best practice og gjeldende problemområder.

Utviklingsprosjektet begynner formelt høsten 2025, men forarbeidet er allerede godt i gang.

Norsk Redaktørforening og Norsk Presseforbund, på vegne av pressen som følger saken der Gjert Ingebrigtsen står tiltalt for mishandling av to av sine barn, har onsdag levert anke på avgjørelsen om fremdeles stenging for innsyn i forklaringen til kona Tone Ingebrigtsen.

I anketeksten peker NP-rådgiver Sindre Granly Meldalen på at Sør-Rogaland tingrett selv har bemerket at det ikke foreligger taushetsplikt for partene, at det ikke er forbudt å gjengi informasjonen, og at pressen kan «tilegne seg informasjon fra partene og også videreformidle denne informasjon».

«Dette taler med styrke for at det er forsvarlig at det også gis innsyn til pressen», står det i anken.

Samtidig er denne bemerkningen fra tingretten svært problematisk, står det videre:

«Det domstolen i praksis gjør her er å henvise pressen til å jakte på det som folkelig blir omtalt som «lekkasjer». Det er ikke snakk om «lekkasjer» av taushetsbelagt materiale, slik domstolen redegjør for, men dette gjør at sakens parter som ønsker å gi ut den aktuelle informasjon får muligheten til å styre informasjonsstrømmen - både hva som gis ut og til hvem. Når retten legger slike rammer til grunn for hva som kan formidles og ikke formidles fra lukket rett, overlater man det samtidig til tilfeldighetene hva allmennheten kan få av informasjon. Det er – i et rettssikkerhetsperspektiv – ikke betryggende», står det i anken.

Hele anken kan leses her (PDF).

Tone Ingebrigtsen sa klart ifra om at hun nektet å forklare seg i retten, med mindre det ble gjort bak lukkede dører.

Gjert Ingebrigtsen nekter straffskyld i saken. Hovedforhandlingen er inne i sin siste uke.

Generalforsamlingen til Polaris Media vedtok tirsdag styrets forslag om å dele ut 1,1 milliarder i utbytte, skriver selskapet i en pressemelding.

Av dette er én milliard kroner et tilleggsutbytte i forbindelse med at Polaris solgte seg ned i Vend Marketplaces ASA (tidligere Schibsted Marketplaces) høsten 2024. 98 millioner kroner et ordinært utbytte.

Utbyttet utbetales 21. mai.

I februar i år solgte Polaris aksjer i Vend for ytterligere 500 millioner kroner. Etter nedsalget har Polaris en beholdning på 3,2 millioner aksjer i Vend, med en markedsverdi på i overkant av én milliard kroner ved børslutt i tirsdag.

Konsernets kontantbeholdning var ved utgangen av første kvartal 1,6 milliarder kroner.

– Vi har en solid finansiell stilling som gir oss handlekraft og fleksibilitet. Ambisjonen er å utvikle Polaris Media videre, gjennom både organisk vekst og strukturelle muligheter i mediemarkedet, sier konsernsjefen Per Axel Koch i en pressemelding.

Polaris Media rapporterer en driftsresultat (ebitda) på 28 millioner kroner i første kvartal 2025, justert for engangskostnader på to millioner kroner.

Det er 10 millioner kroner lavere enn i tilsvarende periode i fjor.

«Fortsatt nedgang i annonseinntektene og et negativt resultatbidrag på fem millioner kroner fra investeringen i Helthjem Netthandel, hvor Polaris Media eier 34 prosent, er hovedårsakene til resultatnedgangen», skriver mediekonsernet i en pressemelding.

– Mediehusene våre lykkes fortsatt godt digitalt, både i Norge og Sverige. Vi er fornøyde med at de samlede brukerinntektene har økt med 5 prosent og digitale brukerinntekter med 16 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor, sier konsernsjef Per Axel Koch i pressemeldingen.

Antall digitale abonnement var 438.000 ved kvartalets slutt, en økning på 11 prosent fra samme tidspunkt i fjor. Heldigitale abonnement utgjør nå 70 prosent av konsernets samlede abonnementsmasse på 627.000, mot 64 prosent ved utgangen av første kvartal i fjor.

Annonseinntektene i første kvartal endte fire prosent lavere enn samme periode i fjor. De er annonseinntektene fra papir som faller, mens de digitale annonseinntektene vokste med fem prosent.

– Fallende annonseinntekter har vært en utfordring for konsernet gjennom hele 2023 og 2024. I likhet med siste kvartal av fjoråret, var imidlertid utviklingen i årets første kvartal mer stabil enn i perioden januar til september 2024. Det er også positivt at vi nå har to strake kvartaler med vekst i de digitale annonseinntektene. Vi jobber målrettet for å øke den digitale veksten ytterligere, sier Koch.

I oktober i fjor ble det kjent at Trond Arvid Alund hadde sagt opp sin stilling som ansvarlig redaktør og daglig leder i Åndalsnes Avis.

Nå har Alund fått seg ny redaktørjobb, skriver Drangedalsposten, som også er hans nye arbeidsgiver.

Han tar over etter Per Flåthe.

– Jeg er ydmyk over muligheten jeg har fått, og for tilliten styret har vist meg. Jeg ser frem til å gå løs på oppgaven i august, og til å bli kjent med kolleger og leserne i kommunen. Med tre år på baken som redaktør føler jeg at jeg står stødig, men jeg er klar for og forventer at det vil komme både ros og ris min vei, sier Alund til Drangedalsposten.

Dokumentinnsyn i Medietilsynet-korrespondanse viser at tilsynet 24. mars i år, få timer før Watch Media gikk ut med pressemelding om at de kjøper bransjeavisene Medier24 og KOM24, sendte ut en oppdragsforespørsel.

«Saken gjelder vurdering av diverse transaksjoner og disposisjoner i forbindelse med Watch Medias erverv av Medier24 AS opp mot utbyttebestemmelsene i forskrift om produksjonstilskudd», heter det i henvendelsen først sendt til revisor- og konsulentselskapet BDO.

Videre i henvendelsen peker tilsynet på saken der tilsynet reagerte på at pressestøttemottakeren Medier24 AS driver to aviser; både Medier24 og KOM24.

Pressestøtteforskriften krever at et støttemottakende utgiverselskap kun gir ut én publikasjon, og det er også kun Medier24 som har søkt og fått innvilget pressestøtte siden 2020.

Tilsynet har bedt Medier24 AS finne en måte å organisere virksomheten på slik at de driver innenfor regelverket, og mottok forslag til tiltak fra selskapet. Men tilsynet ville altså ha ekstern vurdering:

«Medietilsynet ber BDO vurdere om de foreslåtte tiltakene kan innebære utbetaling av ulovlig utbytte, jf forskrift om produksjonstilskudd § 6 fjerde ledd», står det i henvendelsen.

BDO svarte at de ikke ønsket å ta oppdraget, siden Medier24 er regnskapskunde hos selskapet. Dermed gikk oppdraget til advokatfirmaet Lund & Co.

Lund &Co har levert vurdering og konkludert med at de foreslåtte transaksjonene ikke bryter med regelverket, opplyser direktør Hanne Sekkelsten ved tilsynets juridiske og regulatoriske avdeling.

– Det er ikke uvanlig at Medietilsynet i enkelte saker benytter ekstern kompetanse. Vi vurderte at det i denne saken var hensiktsmessig å innhente en vurdering fra Lund &Co, skriver Sekkelsten.

Oppdraget var å vurdere de foreslåtte transaksjonene opp mot bestemmelsen som begrenser tilskuddsmottakende virksomheters mulighet til å dele ut utbytte til eierne, utdyper direktøren.

– Alle sider ved de foreslåtte transaksjonene i tillegg til helheten transaksjonene utgjorde, ble vurdert.

På snaue fem dager forrige uke kom fire store britiske medier med voldsom Israel-kritikk på lederplass. Både The Financial Times, The Guardian, The Independent og The Economist har nå alle kommet med kraftig fordømmelse av Israels fremferd i Gaza.

«Vestens skamfulle stillhet», skriver Financial Times blant annet på redaktørplass, mens The Guardian skriver at president Donald Trump kan stoppe grusomhetene på Gazastripen om han vil, og spør retorisk: «Hva er dette, om ikke folkemord?».

The Independents redaktørkollegium beskriver det de kaller stillheten rundt Gaza som «øredøvende», mens The Economist skriver at «Krigen må ta slutt», og at den eneste som tjener på en fortsettelse av krigen er Israels statsminister Benyamin Netanyahu «som holder koalisjonen sin samlet, og sine ytre høyre-allierte, som drømmer om å tømme Gaza og gjenoppbygge jødiske bosetninger der».

De fire mediene har tidligere ikke tatt så tydelig stilling i konflikten. Alle lederne ble publisert mellom 6. og 11. mai.

Et kort video-intervju som ble publisert og frontet på VG.no og TikTok i forbindelse med Gullruten i helgen, er nå fjernet som enkelststående klipp bekrefter VG overfor Journalisten.

I klippet blir Hansen intervjuet av VG Rampelys, der han forteller at han har gått om lag 600.000 kroner i minus på sin Instagram-konto.

– Jeg har blitt saksøkt av Erland Bakke, som har kosta meg 400.000, sier Hansen blant annet i klippet som Journalisten har sett.

Hansen ble i sin tid saksøkt av tidligere kjendismanager Erland Bakke, noe som til slutt endte med at Bakke ble dømt for dokumentforfalskning og uriktig forklaring i en sak som gikk helt til Høyeserett.

Leder for VG Rampelys, Randi Elise Midtskog, sier til Journalisten at de har lav terskel for å legge ut, og lavere terskel for å fjerne, klipp fra rød løper.

– Dette skyldes at det skjer live, fort oppleves utdatert eller fordi det krever mer journalistisk kontekst. Fjerningen av dette klippet ble ikke lagt i rettelogg fordi vi ikke har noe å rette, sier Midtskog til Journalisten.

Hun avviser at kommentaren om søksmålet var årsaken til at klippet ble fjernet og utdyper:

– Dette klippet ble fjernet fordi det manglet kontekst for bruker, som kan gå i en livesituasjon, men som ikke oppleves like relevant når det hentes ut som eget klipp. Intervjuet med Mads Hansen ligger fremdeles i liven som helhet.

NRK har valgt Google som leverandør av ny kontorstøtteplattform, skriver NRK i en pressemelding.

De bytter dermed ut Microsoft 365 når avtalen går ut senere i år.

NRKs medarbeidere skal nå skifte ut Word, Teams og SharePoint til fordel for Google Workspace sine alternative løsninger.

Avtale NRK har med Microsoft 365 går ut 30. juni i år.

Hovedårsakene til byttet av kontorstøtteplattform er betingelsene, funksjonaliteten og prisen på den nye avtalen, skriver NRK.

– Med denne avtalen får hele NRK tilgang til svært avanserte KI-løsninger og en kraftig kontorstøtteplattform bygget for samhandling, til en svært konkurransedyktig pris, sier Pål Nedregotten, teknologidirektør i NRK, i pressemeldingen.

Olav Hypher, organisasjonsdirektør i NRK, legger til:

– For en bedrift som NRK er det mye å hente på et system som kan forenkle våre arbeidsprosesser og samtidig spare oss for tid. Vi har stor tro på at den nye kontorstøtteplattformen vil gjøre det enklere for en stor organisasjon som vår å samarbeide og kommunisere, sier

NRK mottok komplette tilbud fra tre leverandører. Eksisterende leverandør, Crayon, tilbød en løsning med Microsoft 365, mens Devoteam og OnlinePartner la frem hybride løsninger med Google Workspace og Microsoft for styring av sikkerhet, identitet og klienter.

NRK har valgt å beholde den delen av Microsoft som brukes for styring av sikkerhet, identitet og klienter. Dette er fordi Google ikke har et alternativ som dekker de behovene NRK har til sikkerhet, identitet og klienter, skriver NRK.

NRKs ansatte skal skifte arbeidsflate for e-post, dokumenter, presentasjoner, regneark og dokumentlagring mot slutten av året.

Flere enn 230 palestinske journalister og mediefolk har blitt drept i israelske angrep i Gaza siden oktober 2023, omtaler NTB, og viser til en rapport fra Cost of War, et prosjekt ved The Watson Institute for International and Public Affairs ved det amerikanske Brown-universitetet.

Antallet overgår tallet på journalister som er drept i samtlige kriger i verden siden den amerikanske borgerkrigen, med unntak av Irak-krigen, konkluderer rapporten.

285 journalister og medieansatte ble drept i Irak-krigen, som er holdt utenfor sammenligningen fordi den pågikk i 22 år.

Medietilsynet inviterer nå bransjeaktører og andre interessenter til å komme med innspill om dagens ordninger for direkte mediestøtte.

Bakgrunnen er at Kultur- og likestillingsdepartementet har bedt Medietilsynet lage en rapport som grunnlag for nye styringssignaler for mediepolitikken fra 2027 til 2030.

Flere tilskuddsordninger skal vurderes, blant annet kriteriene for produksjonstilskudd, forutsigbarhet i utbetalinger, og om støtteordningene er tilpasset tegnspråklige medier. Det skal også vurderes om tilskudd til lokal kringkasting og digitalisering av lokalradio er hensiktsmessig utformet. I tillegg skal det foreslås tiltak for å stimulere unges nyhetsbruk, for eksempel gjennom subsidiert tilgang til journalistikk.

– Oppdraget innebærer at vi skal se nærmere på ulike forhold ved flere av de eksisterende tilskuddsordningene. Vi er godt i gang med arbeidet, og åpner nå for innspill fra bransjeaktører og andre interessenter, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet i en pressemelding.

– Slik ordningen fungerer i dag, må vi ta utgangspunkt i regnskapet til mottakerne fra året før tilskuddsberegningen. Disse tallene er ikke tilgjengelige før senere på året, noe som gjør at det ikke er mulig å tildele tilskudd før sent på året. Vi forstår godt at dette er krevende for aktørene og skal derfor se om det kan gjøres endringer, slik at tilskuddet kan beregnes og utbetales tidligere, fortsetter Velsand.

Innspill kan sendes til Medietilsynet innen 28. mai, og rapporten skal være ferdig 10. november 2025.

«Komiker Magnus Devold (39) har kjøpt seg liten leilighet på Ensjø», meldte avisa VårtOslo 2. mai.

Feilaktig, skulle det vise seg; det var en annen person ved samme navn som sto bak boligkjøpet. Komikeren er dessuten 38 år gammel.

– Vi har forvekslet personer. Deretter tatt ned saken ganske raskt, er kommentaren fra VårtOslo-redaktør Vegard Velle.

Han opplyser at saken ble publisert sent en kveld, og fjernet tidlig morgenen etter. VårtOslo publiserer mange artikler om boligtransaksjoner i Oslo; bare mandag 12. mai er tallet oppe i nær 50 artikler.

I en sms til Journalisten skriver Devold:

– Jeg mener VårtOslo skylder meg en leilighet på Ensjø, og den skal være utrolig liten.

Devold uttalte seg også om den feilaktige boligartikkelen til Dagbladets kjendisredaksjon Rød Løper nylig.

Fire vestlendingar og ein trønder skal få opplæring som nynorskpraktikantar hausten 2025, opplys NRK nynorsk mediesenter.

– Vi er godt nøgde med talet på søkjarar, og ikkje minst kvaliteten på dei som søkte. Det er alltid kjekt med gode søknadar og sterke kandidatar å velje mellom, seier leiar Rune Fossum Lillesvangstu.

Av 38 søkjarar er fem plukka ut etter søknads- og intervjurunden. Dei startar med opplæring i Førde måndag 18. august.

– Vi gler oss til dei kjem. Det blir kjekt å starte opplæringa og komme i gang med journalistikk, seier Lillesvangstu.

Kull 43:

• Heidrun Sunde Stokke
• Maren Braut
• Fredrik Kårstad Lilleaasen
• Leona Møgster
• Marit Balsvik

Les meir om dei fem her.

Til høsten kommer Skavl Medias nye nettavis Hardanger.no. Som medgründer får de med seg tidligere redaktør og daglig leder i Avisa Hordaland, Ingvil Aaen Torpe.

– Hardanger har vært på radaren vår en stund. Det er en region som har alle ingrediensene for å starte et regionalt aktualitets- og nyhetsmedium: Sterk lokal identitet, mye verdiskaping og en rik kulturarv som innbyggerne både er stolte av og flinke til å ta vare på. Målet med hardanger.no er å gi et nytt innholdstilbud til Hardanger-regionen, forklarer styreleder i Skavl Media, Sturle Rasmussen, i en pressemelding.

Ingvil Aaen Torpe blir redaktør for nysatsingen.

– Hardanger.no skal være tett på de regionale næringene, som reiseliv, frukt- og siderproduksjon, kraftkrevende industri og havbruk. Tanken er å se hele regionen under ett og løfte fram temaer som er relevante uavhengig av hvilken del av fjorden man tilhører, som for eksempel boligpolitikk, samferdsel, økonomi, turisme og bærekraft, forteller hun.

I starten skal Torpe jobbe med å utvikle konseptet og bli bedre kjent i hele regionen. Hun starter i sin nye rolle 1. august.

– Jeg vil bruke den første tiden etter 1. august på å reise rundt i alle deler av Hardanger og snakke med et bredt utvalg hardinger for å få nyttige råd og innspill til hvilke saker de mener er viktige for Hardanger-regionen. Det blir også viktig å finne en form både på innholdet og distribusjonen av det. Hardanger.no blir uansett noe helt annet enn en klassisk lokalavis. Regionen har allerede flere sterke lokalaviser som er viktige i sine lokalmiljø, noe jeg tror de fortsatt vil være i lang tid.

Produksjonen av innhold og utsending av nyhetsbrev fra Hardanger.no vil starte opp i løpet av august 2025.

Mandag formiddag møtte den nyutnevnte pave Leo XIV verdenspressen i Roma, og talte direkte til «journalister verden over».

– Takk for arbeidet dere har gjort og gjør i disse dagene, en nådens tid for kirken, innledet paven.

– Vi står i solidaritet med journalister som fengles for å søke og rapportere sannheten, og ber om at de løslates.

Uttalelsen ble møtt med lang applaus fra de oppmøtte presserepresentantene.

Det melder danske Journalisten som henviser til Ritzau. Etter fullstendig kaos under fjorårets Eurovision i Malmö, innfører nå arrangøren en såkalt adferdskodes og en omsorgsprotokoll. Geopolitikk og drama preget fjorårets arrangement, der blant annet den nederlandske deltakeren ble diskvalifisert kun få timer før finalen.

Han var irritert over å bli filmet etter å ha forlatt scenen, og gjorde en håndbevegelse som traff et kamera. Dermed vil det bli kamerafrie soner under årets arrangement i Basel, i tillegg til at det blir færre pressekonferanser.

I dag tar Schibsted Media tilbake navnet Schibsted, som følge av at mediekonsernet nå eier navnet alene, skriver mediekonsernet i en pressemelding.

«Navnebyttet er naturlig når det børsnoterte Schibsted Marketplaces formelt skifter navn til Vend», skriver Schibsted videre.

– Schibsted er et historisk navn og en merkevare som vekker tillit, både i Norden og internasjonalt, og som først og fremst assosieres med aviser og nyhetsmedier. Som merkevare representerer det innovasjon, integritet og en sterk publisistisk tradisjon. Derfor er det viktig for oss at Schibsted nå igjen blir vårt konsernnavn – klart forbundet med media. Det gir oss en mer distinkt identitet, sier konsernsjef Siv Juvik Tveitnes i pressemeldingen

Det var i juni i fjor at Schibsted ble delt i to selskaper. Schibsteds hovedeier, Stiftelsen Tinius, kjøpte da ut medievirksomheten og opprettet et rendyrket stiftelseseid medieselskap.