Amedia får kjøpe seg opp i Hamar Arbeiderblad-eieren

Fvn UNG har ansatt to nye journalister, melder Fædrelandsvennen i en pressemelding.

Karoline Reme Mosland kommer fra jobb som journalist i Stavanger Aftenblad og Sebastian Nordli har bred erfaring fra ulike stillinger i NRK Østfold.

Siri Andresen, som er leder for Fvn UNG, sier i pressemeldingen at hun er strålende fornøyd med ansettelsene.

– Karoline kjenner vi fra før. Hun har hatt sommerjobb hos oss tidligere og vi har lagt merke til jobben hun har gjort i Stavanger. Sebastian vil forsterke teamet med en ny kompetanse. Han har jobbet mye med KI i NRK, og vi er sikre på at han kan bidra med å øke ambisjonene med vår UNG-satsing, sier Andresen.

Hun legger til:

– På vei inn i vårt tredje år med UNG-satsingen sitter vi med mye kunnskap og erfaring på hvordan de unge leserne bruker fvn.no. Vi ønsker å bruke denne kunnskapen til å teste mer. For eksempel hvordan vi tar ut innholdet vårt, hvordan vi skaper engasjement hos de unge og ikke minst når det gjelder hvordan vi kan bruke KI til å nå ut til denne generasjonen, sier Andresen.

Fædrelandsvennen har fått mye oppmerksomhet for sitt UNG-prosjekt, og flere andre aviser vil teste lignende satsinger fra høsten.

– Vi er glade for at vi har inspirert andre redaksjoner til å satse mot det vi kaller TikTok-generasjonen. Ung-satsingen vår er noe av det mest lærerike vi har gjort de siste årene. Nå satser vi ytterligere for å få enda mer kunnskap om de unges mediebruk. Noe som er nyttig for hele redaksjonen, sier sjefredaktør Eivind Ljøstad.

Reme Mosland og Nordli er begge ansatt i prosjektstillinger, og de nye starter jobben i Fvn UNG i august.

Fra før jobber Erik Heimdal og Ada Bjøranger i Fvn UNG-redaksjonen. Joel Nziza skal studere og går ned i en redusert stilling.

Sara Funderud (24) er ansatt i fast stilling som livsstiljournalist i ABC Nyheter, skriver mediehuset i en pressemelding.

– Sara er et stort talent som vil tilføre oss noe friskt og nytt, sier transition editor Svein-Erik Hole i pressemeldingen.

Sara er nå engasjert i et vikariat i VGs dokumentaravdeling. Hun har også erfaring fra Avisa Oslo.

– Det er utrolig stas å skulle bli en del av ABC-gjengen. Jeg gleder meg veldig til å ta del i den spennende utviklingen nettavisen har startet, og ser frem til å ta fatt på nye utfordringer, sier Funderud.

Redaktør Hole beskriver Funderud som en viktig brikke i nye ABC Nyheter.

– Sara har gjennom tidligere arbeid vist at hun er god på metode og kildearbeid, samtidig som hun har en solid teft for hva som treffer målgruppa. Hun behersker også video og nye fortellerformater.

Funderud begynner i ABC Nyheter i august, etter at vikariatet i VG er avsluttet.

Fotballspiller Martin Ødegaards engelske advokat har sendt Se og Hør varsel om mulig søksmål, hvis de ikke tar ned en artikkel om landslagskapteinens bolig, melder ukebladet selv.

– Dette tar jeg med stoisk ro, kravet vil ikke bli etterkommet, da dette har stor offentlig interesse og vi ikke har identifisert hvor boligen er, sier Se og Hørs konstituerte sjefredaktør Niklas Kokkinn-Thoresen til eget ukeblad.

Les hele saken hos Se og Hør.

Dagbladet AS gikk fra et driftsresultat på 45,2 millioner kroner til et driftsresultat på kun 1,1 millioner i regnskapsåret 2023/24. Det melder Medier24.

Regnskapsåret for Dagbladet går fra 1. oktober til 30. september

Omsetningen i perioden falt med 3,7 prosent til 620,6 millioner kroner, mens driftskostnadene økte til 619,5 millioner.

– Det var et krevende år for Dagbladet og bransjen generelt. Det viser også tallene for bransjen som kom i dag, der norske aviser samlet hadde en nedgang i annonseinntektene på over 330 millioner, sier ansvarlig redaktør Frode Hansen til Medier24.

Annonseinntektene falt med to prosent, tilsvarende 19 millioner kroner, og løssalget sank med 12,8 prosent. Abonnementsinntektene økte derimot med 4,7 prosent til 83,4 millioner kroner. Som for flere andre i bransjen har Dagbladet hatt utfordringer med både omsetning og lønnsomhet, sier Hansen.

– En av hovedårsakene er at de store tech-gigantene nå snart stikker av med halvparten inntektene i reklamemarkedet. Det bør i seg selv få en del alarmer til å gå, sier han til Medier24.

Årsresultatet endte til slutt på 2,5 millioner sammenlignet med 39 millioner i forrige periode.

Kristine Bentestuen Ludvigsen (33) er ansatt som ansvarlig redaktør og daglig leder i avisa Hadeland på Gran, melder Amedia.

Bentestuen Ludvigsen har vært konstituert i stillingen siden februar, og tiltrer nå permanent.

Hun har elleve år bak seg i avisa, først som vikar og frilansjournalist. Hun ble fast ansatt i 2017, ble frontsjef to år seinere og har vært nyhetsleder siden 2021.

– Som hadelending og hadelandspatriot brenner jeg for at bygda vår skal ha den beste lokalavisa. Jeg heier på den gode, troverdige og aktuelle journalistikken, og tror det er viktig å møte folk der de faktisk er. Jeg er skikkelig motivert for å utvikle lokalavisa vår videre og gleder meg til fortsettelsen, sier hun i pressemeldingen.

– Fallet i annonseinntektene er en trussel mot norske redaktørstyrte aviser og dermed en trussel mot demokratiet og en opplyst offentlig samtale, sier Unio-leder Steffen Handal i en uttalelse sendt Journalisten.

Unio – hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede – sier seg nå dypt bekymret, etter at Medietilsynet fredag la en rapport på bordet som viser at annonseinntektene til norske aviser har dalt med 502 millioner, nær 12 prosent, de siste fire årene.

Nå tar Unio til orde for økt pressestøtte samt innføring av en digital omsetningsskatt, for å møte den store markedsandelen som tilfaller globale tek-aktører.

– Norge bør innføre en nasjonal skatt på digitale tjenester – som reklame og salg av brukerdata – i påvente av internasjonale avtaler. Frankrike har gjort det. Hvorfor ikke Norge, spør Handal, og legger til:

– Samtidig bør regjeringen øke pressestøtten for å styrke norske redaktørstyrte medier i konkurransen mot plattformer som Google og Meta. Inntektene fra en digital omsetningsskatt vil kunne bidra til å finansiere en økning av pressestøtten.

Fredag kom rapporten fra Medietilsynet som viser at mediene aldri har tjent mindre penger. Annonseinntektene falt med 332 millioner kroner fra 2023 til i fjor.

Administrerende direktør i Mediebedriftenes Landsforening (MBL), Randi Øgrey, skriver i en uttalelse til Journalisten at det nå er viktigere enn noen gang med et sterkt mediemangfold som leverer kvalitetssikret informasjon.

– Det bygger tillit og styrker samfunnets motstandskraft. Derfor er det bekymringsfullt at bransjen generelt har lav lønnsomhet. Mediehusene er gode til å tilpasse kostnadene, men inntektene øker ikke nok for bransjen samlet, sier Øgrey.

Hun legger som Medietilsynet vekt på at momsfritaket for pressen må gjøres plattformnøytralt, så lyd og video behandles likt som tekst og bilde.

– Noe annet er hemmende på innovasjon og utvikling av nyhetsformater som yngre brukere forventer. Regjeringen må følge opp alle rapportene og strategiene med konkrete tiltak, og ikke minst finansiering, sier Øgrey.

Norske avisers annonseinntekter i fjor var på et historisk lavt nivå, ifølge en fersk rapport fra Medietilsynet.

Nedgangen fra 2023 var bratt: I 2024 gikk avisenes annonseinntekter 8,1 prosent ned fra året før, et fall på 332 millioner kroner.

Både rene digitale og papirrelaterte annonseinntekter gikk ned. Det er første gang siden 2017 at de digitale annonseinntektene peker nedover.

Nedgangen gjør driftsøkonomien i norske redaktørstyrte medier mer sårbar, slår Medietilsynets direktør, Mari Velsand, fast.

Hun peker på konkurranse fra «tek-gigantene» som en viktig årsak til det vedvarende fallet i de norske avisenes annonseinntekter. I 2024 hadde de globale aktørene en markedsandel på 47 prosent av det norske annonsemarkedet. Avisene hadde 14 prosent, anslår rapporten.

I løpet av de siste fire årene er avisenes annonseinntekter samlet redusert med 11,8 prosent, 502 millioner kroner, anslår rapporten.

Les mer hos Medietilsynet.

Mens store demonstrasjoner pågår i Kenya, har myndighetene beordret stans av all radio- eller tv-sendt direktedekning av situasjonen, omtaler blant andre NRK og CNN.

Kanalen NTV skal ha meldt at politifolk tok seg inn i kontrollrom for å stanse sendinger.

Minst 16 er døde og hundrevis skadet etter sammenstøt i forbindelse med demonstrasjonene onsdag, og NRK omtaler at sykehus melder om det som ser ut som skuddskader.

Øst politidistrikt vil avhøre de involverte, etter at både Se og Hør og Dagbladet har levert anmeldelser etter hendelser under bryllupsfeiringen til fotballspiller Martin Ødegaard og danser Helene Spilling.

Det bekrefter politiadvokat Hanna Sofie Karlsdatter Aronsen i Øst politidistrikt overfor Aftenposten.

Se og Hør har anmeldt vektere som jobbet under bryllupet, mens Dagbladet har anmeldt sikkerhetsansvarlig Geir Ellefsen.

Oslo tingrett har levert kjennelse i en sak Journalisten tidligere har omtalt:

Dyreverner Norun Haugen og en dokumentarfilmskaper var i rettstvist med selskapet Piraya Film AS, om rettighetene til materiale til et dokumentarprosjekt partene tidligere samarbeidet om.

De omstridte opptakene dokumenterer blant annet tiden rundt lansering av «Griseindustriens hemmeligheter», som partene laget sammen og som ble sendt som NRK Brennpunkt-dokumentar i 2019. I Brennpunkt-dokumentaren gikk Haugen «undercover» hos norske svineprodusenter, og filmet med skjult kamera.

Tingretten har kommet til at Piraya Film ikke har rettigheter til Haugens råmateriale. Haugen tilkjennes også sakskostnader. Samtidig har retten kommet til at dokumentarfilmskaperen som også var del av saken har overdratt sine rettigheter til materiale utviklet for et Piraya-prosjekt, samt at han ikke kan utnytte dette materialet i andre produksjoner. I denne delen av saken er det Piraya som tilkjennes sakskostnader.

Avisa Nationen har tidligere dekket konflikten i flere artikler.

TV 2 oppfylte alle krav som kommersiell allmennkringkaster i fjor, slår Medietilsynet fast.

2024 var første år i den nye femårige avtalen mellom staten og TV 2.

Blant punktene i avtalen finnes krav om «egenproduserte, daglige riksdekkende nyhetsprogrammer med base i en sentral nyhetsredaksjon utenfor Oslo».

I tillegg; redaksjonelt nærvær i flere fylker, norskspråklige programmer for barn og unge og førstegangsvisning av norsk film og tv-drama. Blant annet.

Les mer om avtalen hos Medietilsynet.

Onsdag 25. august arrangerte Oslo Redaktørforening og NJ Oslo debattmøte på Pressens hus i Oslo.

«Hva kan journalister har på seg», var tema for møtet, både med oppspark i pågende debatt om hijab for nyhetsankere og den evig aktuelle debatten om shorts på arbeidsplassen om sommeren.

Debattmøtet ble strømmet direkte og kan også ses i opptak på Youtube, se videospilleren øverst.

Onsdag presenterer Amedia-konsernet resultatet for fjoråret, og kan fortelle om vekst i driftsresultatet.

Konsernet leverte i 2024 et brutto driftsresultat (ebitda) på 390 millioner kroner, opp fra 287 millioner kroner i 2023.

Resultat før skatt var 182 millioner kroner, opp fra 43 millioner kroner i 2023.

Inntektene har imidlertid en liten nedgang, fra 4,1 milliarder i 2023 til 4,0 milliarder i fjor.

– Nedgangen fra fjoråret skyldtes salg av distribusjonsvirksomheten til Schibsted, mens økte digitale opplagsinntekter mer enn kompenserte for et papirdrevet fall i annonseinntektene. Den digitale veksten skyldtes god utvikling i antall +Alt-abonnenter, men også tilgang av kjøpt virksomhet, sier konsernsjef Anders Opdahl i en uttalelse.

Resultatet for 2024 påvirkes i liten grad av Berlingske Media-oppkjøpet i Danmark, som ikke skjedde før 4. desember, påpeker konsernet.

Fjellklatrer Kristin Harila har saksøkt NRK i en tvist som er berammet for behandling i november.

Det er bransjeavisa Medier24 som melder dette.

– Bakgrunnen er blant annet at NRK har publisert en promo-video for serien «Jens i Mongolia» der Kristin Harila filmes med et privat videokamera – klipp som senere publiseres som del av serien – uten at hun har gitt samtykke til dette, skriver hennes advokat Tony A. Vangen til avisa.

NRK ønsker ikke å kommentere utover å si at de ikke har gjort noe rettsstridig. Heller ikke Kvernmos advokat eller advokaten til produksjonsslekapet Nordisk Banijays ønsker å kommentere, skriver Medier24.

Seks stipendiater med flerkulturell kompetanse har fått plass i årets FleRe-program hos NRK. Det kommer frem i en pressemelding.

– Jeg er veldig fornøyd med å ha plukket ut de seks stipendiatene som starter i høst. De scorer alle høyt på flerkulturell kompetanse, faglig dyktighet og ikke minst virker det som en skikkelig motivert gjeng å jobbe med. Jeg gleder meg til høsten, sier fungerende leder i FleRe, Kristine Hirsti.

I år var det rekordmange som ønsket å være en del av FleRe-programmet. Hele 339 søknader ble sendt inn.

– Jeg har lest mange CV-er og søknader denne våren. Det har vært omfattende, men det er kjempegøy at så mange med flerkulturell kompetanse vil inn i bransjen. Det er en kompetanse mediebransjen trenger. Vi har mange gode ambassadører i tidligere FleRe-stipendiater som anbefaler programmet videre. Det setter vi stor pris på, sier Hirsti.

Onsdag morgen er Stavanger Aftenblad i mål med lønnsoppgjøret. Redaktør Carl Gunnar Gundersen opplyser til Journalisten om at de i morges ble enige om en ramme på 4,35 prosent.

– Det var krevende forhandlinger, men begge parter ga litt. Når man er både fornøyd og misfornøyd, så er kanskje begge parter egentlig fornøyd, sier han.

Gundersen vedkjenner at redaksjonsklubben ønsket mer, mens ledelsen ønsket mindre.

– Vi ønsker å belønne redaksjonsklubben, som ble kåret til årets mediehus, men så må vi passe på kostnadene våre. Det er en pressa medieøkonomi, men vi tror vi klarer å holde kontroll med et slikt oppgjør. Så vi er godt fornøyd, avslutter Gundersen.

Klubbleder for Norsk Journalistlags medlemmer i Stavanger Aftenblad, Jan Zahl, sier til Journalisten at de ansatte er passe fornøyd og passe misfornøyd.

– Det er vel omtrent sånn det skal være. Vi landet på at vi kan leve med det vi fikk nå. Det ble et snitt per medarbeider på godt over 40 000 kroner. Det kan vi leve med, sier Zahl.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Schibsted legger ned driften i Inzpire.me, melder de i en pressemelding.

Teknologiselskapet har siden 2017 utviklet en plattform for automatisert kjøp og salg av influenser-markedsføring.

Schibsted kjøpte seg opp til 90 prosent eierandel i 2023, men har måttet innse at markedet er preget av manuell tilpasning og personlig rådgivning.

– Det er med tungt hjerte vi i styret har kommet frem til at veien videre for Inzpire.me ikke lar seg forsvare verken økonomisk eller strategisk. Vi har hatt et dyktig team og sterke ambisjoner, men vi har ikke klart å skape den utviklingen vi hadde planlagt de siste årene, sier styreleder Cecilie Eriksrud i pressemeldingen.

Alle stillingene i selskapet forsvinner, og totalt berøres 16 ansatte fordelt på Norge, Sverige og Latvia.

– Dette er flinke, erfarne og kompetente fagfolk og kolleger som vi er stolte av å ha hatt med på laget. Vi håper bransjen benytter anledningen til å engasjere disse dyktige menneskene videre, sier Eriksrud.

Schibsted fokuserer videre på Max Social, som tilbyr «skreddersydde og menneskedrevne løsninger til profiler og merkevarer», opplyser Eriksrud, som også er daglig leder i Max Social.

Fædrelandsvennen har fått fullt medhold i Høyesterett og slipper å utlevere abonnements- og lesehistorikk om en mistenkt i en brannstiftelsessak. Det melder Medier24.

I en enstemmig kjennelse opphever Høyesterett beslutningspålegget, og staten må betale avisen 453.900 kroner i sakskostnader.

Norsk Redaktørforening, som var partshjelper i saken, omtaler avgjørelsen som prinsipielt viktig for pressefriheten overfor Medier24.

– Vi har over tid sett en negativ utvikling der politiet ber om utlevering av lesehistorikk på konkrete saker som redaktørstyrte medier har publisert. Dette er en svært uheldig utvikling og en praksis som vi mener kan skade tilliten som de redaktørstyrte mediene er helt avhengig av. I tillegg svekker dette informasjons- og ytringsfriheten, sier hun til Medier24