TU flytter til nye redaksjonslokaler

Aftenposten og Gyldendal Undervisning lanserer en ny, digital nyhetstjeneste for ungdomsskolen.

Aftenposten skole skal gi elever tilgang til kvalitetssikret, redaktørstyrt og troverdig nyhetsinnhold – og lærere et viktig verktøy for å engasjere elevene og gjøre en urolig verden litt lettere å forstå.

Den nye tjenesten bygger videre på erfaringene fra Aftenposten Junior skole, som elever i 5., 6. og 7. trinn har tatt i bruk i 160 kommuner over hele landet, skriver Aftenposten i en pressemelding.

– Vi har fått mange henvendelser fra lærere som kjenner til Aftenposten Junior skole, og som har ønsket at vi også skal tilby nyheter til de eldre elevene, sier Mari Midtstigen, redaktør i Aftenposten Junior.

– Daglig blir norske ungdommer eksponert for innhold fra ukjente avsendere på sosiale medier. Det kan være både vanskelig og lite intuitivt å vite hva man kan stole på. Samtidig vet vi at ungdom ønsker å forstå verden rundt seg. Det er her Aftenposten skole kommer inn – med journalistikk som tar dem på alvor og er laget spesielt for dem, fortseter hun.

Midtstigen forteller at Aftenposten har hatt en rekke samtaler med elever og lærere underveis i utviklingen av Aftenposten skole.

– Vi ser et økende behov i skolen for å gi elevene verktøy til å orientere seg i en uoversiktlig informasjonsverden. Aftenposten skole kombinerer solid journalistikk med didaktiske verktøy som gjør det enkelt å bruke innholdet i undervisningen, sier Hanne-Mari Eide Bennett, forlagsdirektør for undervisning i Gyldendal.

Aftenposten skole vil også tilby nyheter og tekster på forskjellige språk, som engelsk, fransk, spansk og tysk.

Flere aktører har det siste året tatt steg for å gjøre nyheter mer tilgjengelige for unge. Aftenposten skole skiller seg ut ved å være utviklet for å fungere i skolehverdagen.

– Vi gir ikke bare ungdom tilgang til nyheter – vi gir dem også verktøyene de trenger for å forstå dem. Aftenposten skole bygger på den samme journalistiske troverdigheten og faglige kvaliteten som kjennetegner redaksjonen i Aftenposten, inkludert Aftenposten Junior og Aftenposten Junior skole, sier redaktør for avis og forlag i Aftenposten, Audun Solberg.

Han legger til:

– Etter nesten 15 år med nyhetsformidling for barn og unge, har vi opparbeidet oss solid erfaring og innsikt. Nå bruker vi alt vi har lært, og det vi kan, for å gi et tilbud også til ungdomsskolen. Det er utrolig motiverende,

Pål Vegard Hagesæther (48) er ansatt som Aftenpostens nye Europa-korrespondent, skriver mediehuset i en pressemelding.

Han får base i Brussel fra 1. september 2025.

Hagesæther har de siste årene jobbet i A-magasinet. Han har tidligere jobbet som nyhetsleder og nyhetsjournalist, og har også gitt ut fire bøker.

– Vi er veldig glade for å få en så erfaren reportasjejournalist som vår nye korrespondent i Europa, sier utenrikssjef John Hultgren i Aftenposten i pressemeldingen.

Hagesæther mener selv at han har fått drømmejobben.

– Med det som skjer i verden nå, er Europa blitt enda viktigere for alle som bor i Norge. Å være med å fortelle om dette til leserne, ser jeg som svært meningsfylt, og jeg ser veldig frem til å begynne.

Hagesæther tar over etter Rakel Haugen Strand (32) som i sommer flytter hjem til Oslo for å gå inn i avisens kommentaravdeling.

Christer Johan Pettersen-Dahl blir programredaktør radio for NRKs region midt, og skal lede rundt 60 medarbeidere i Trondheim og region midt i produksjonen av radioinnhold.

Det melder NRK i en pressemelding.

Pettersen-Dahl har bakgrunn fra både NRK og kommersiell radio, og kommer nå fra stilling som flyt- og formatsjef i NRK P3 og NRK mP3.

Ifølge pressemeldingen ser Pettersen-Dahl fram til å dyrke «en hel haug med radio-passion» videre i nye og eksisterende medarbeidere.

– Så er det jo ingen hemmelighet at jeg ser utfordringene som er i radiomarkedet, og vet at NRK betyr mye for mange – så denne nye oppgaven for meg, går jeg inn i med viten om at vi har en spennende tid foran oss, sier Pettersen-Dahl selv i meldingen.

Gjennom det siste halve året har NRKs podkast-journalist Trude Lorentzen hatt telefonkontakt med en livstidsdømt nordmann, som soner i Storbritannia, melder NRKs pressesider.

Resultatet er en ny NRK-podkastserie om mannen som ble omtalt som «evnukkmakeren», og som ble dømt for å operere ulovlig på flere titalls menn som selv ønsket å bli kastrert. Operasjoner ble også filmet og delt på en nettside.

Mannen deltar i serien, og uttaler seg til media for første gang.

Det er Lorentzen og NRK-kollega Irina Tjelle som står bak serien «Evnukkmakeren».

I NRK-programmet Debatten tirsdag kveld avslørte lederen for partiet Fred og rettferdighet (FOR) hvem som har betalt for partiets reklamekampanje i Oslo. Men for å fortelle navnet på vedkommende satte partileder Marielle Leraand som krav at de måtte få slippe til og debattere krigen i Ukraina i NRK-programmet.

Det var Aftenposten som først kunne fortelle at NRK gikk med på dette kravet.

– For at de skulle stille, ville de ha en debatt om Ukraina, sier programleder Fredrik Solvang til Aftenposten.

– Det var både et dilemma at hun ikke ville si hvem det var på forhånd, og et dilemma at hun tilsynelatende var der for å få presset frem sin agenda.

Solvang sier videre at dette ikke er ideelt, men at det ikke er uvanlig at deltagere i programmet stiller betingelser.

Etter at Medietilsynet avviste å behandle bransjeavisas Kampanje klage om konkurrenten Medier24s pressestøttetildeling, gikk saken til Kulturdepartementet som klageinstans.

Men departementet har ikke rukket å behandle klagen. Allerede 25. april beklaget de saksbehandlingstiden overfor Kampanje, og lovet å prioritere den, viser dokumentinnsyn.

En snau måned senere er klagen fremdeles ikke behandlet; på spørsmål fra Journalisten opplyser departementet at de nå tar sikte på å behandle den tidlig i juni.

Kampanje mener pressestøttetildelinger til Medier24 har vært i brudd med kriteriene, på grunn av eierskapsstrukturen for Medier24 og søsteravisa KOM24, som ikke mottar pressestøtte.

Medier24 og KOM24 har siden blitt kjøpt av Watch Media.

YouTube-kanalen «Gutta» har oppdaget at de treffer godt med politisk debatt, og mandag sa en av kanalens bakmenn, Snorre Klanderud, på Dagsrevyen:

– Nå er målet å ha alle partilederne på debatt hos «Gutta».

Først arrangerte kanalen politisk debatt mellom Gutta-profil «Baris» Brevik og artisten Marstein. De siste ukene har kanalen publisert debattvideoer i formatet «20 mot 1», der Fpu-leder Simen Velle og Rødt-politiker Mimir Kristjansson hittil har deltatt.

Og videoene har blitt godt sett, ifølge Klanderud.

– Folk elsker tydeligvis debatt. Vi har to-tre ganger flere visninger på debattvideoene enn andre typer innhold vi poster, sa han til Dagsrevyen.

YouTube-gutta har innsett at de kan bidra til høyere valgdeltakelse, og jobber nå med nettopp dette som mål for høstens valg, ifølge Klanderud.

Dreiningen mot politisk fokus fikk nylig ros fra VG-kommentator Astrid Meland:

«Om det er ektefølt eller om det dreier seg om posisjonering, det har ikke så mye å si. Det er bra folk snakker om politikk, uansett om motivasjonen skulle være merkevarebygging», skrev Meland.

Styret i avisa Telen på Notodden har ansatt Åslaug Birgitte Græsvold (50) som ny ansvarlig redaktør og daglig leder, skriver Amedia i en pressemelding.

Hun har vært konstituert i stillingen siden mars.

– Jeg er stolt, ydmyk og veldig glad for at jeg nå får muligheten til å lede den gjengen jeg har blitt kjent med og fått sånn respekt for de siste fem årene. Sammen skal vi møte en spennende mediehverdag der vi må nå nye lesere gjennom varierte kanaler og uttrykk, sier Græsvold i pressemeldingen.

Hun legger til:

– God og viktig journalistikk er alltid en vinner, enten den formidles på video, lyd, reels eller i artikkelform. Jeg gleder meg til å gjøre denne reisen sammen med de dyktige og engasjerte folkene jeg er så heldig å jobbe med.

Fram til hun ble konstituert som toppsjef i mars, jobbet Græsvold som digitalredaktør i avisen. En stilling hun har hatt i fem år. Hun bor på Notodden og har mange års erfaring som journalist og innholdsprodusent fra blant annet Egmont, Core Content og Cloud Story.

– Hun er en erfaren journalist og redaktør med et sterkt engasjement for Telen og Notodden. I tillegg til en solid journalistutdannelse, har hun en spennende kommersiell bakgrunn som er en god ballast i rollen som daglig leder, sier styreleder Øyvind Bladt Hagen i Telen AS.

I perioder de siste månedene har New York Times i gjennomsnitt publisert en ny sak om Donald Trump omtrent hver halvtime.

Det fortalte avisens sjefredaktør, Joe Kahn, da han deltok på konferansen Sir Harry Evans Investigative Journalism Summit i London i forrige uke, skriver Press Gazette.

Da Kahn fikk spørsmål om hvorvidt Trump bevisst hadde «tatt over» nyhetsbildet, insisterte Kahn på at journalistene må forholde seg til den realiteten at det den amerikanske presidenten gjør alltid er nyhetsverdig.

Marie Røssland er fast ansatt som redaksjonsleder for Nyheter Bergen i TV 2, melder mediehuset i en pressemelding.

Røssland har vikariert i stillingen siden april 2024.

– Det er en stor glede og ære å få tilliten til å fortsette i denne rollen. Jeg er veldig heldig som får lov til å jobbe med en gjeng skikkelig dyktige journalister – og utrolig fine mennesker, sier Røssland i en pressemelding.

Joakim Medin, den svenske journalisten som har sittet fengslet i 51 dager i Tyrkia, er satt fri og skal nå være på vei hjem til Sverige, melder hans arbeidsgiver Dagens ETC.

Ifølge den svenske avisen lettet flyet hans nettopp fra Istanbuls flyplass.

– Nå rekker ikke Tyrkias lange fingre Joakim lenger. Han er på vei hjem. Han er trygg, sier Dagens ETCs sjefredaktør Andreas Gustavsson til egen avis.

Medin skal være løslatt i påvente av rettssak, men kan forlate landet.

Det opplyser leder for Rampelys i VG, Randi Elise Midtskog, overfor Journalisten.

Det var torsdag morgen at VG og MinMote publiserte en artikkel om en merkevarekrangel mellom Vendela Kirsebom og Victoria Beckham.

I artikkelen ble det gjengitt to falske sitater, og Kirsebom fikk feilaktig mellomnavnet «Birgitta». I artikkelens rettelogg oppga VG at det hadde skjedd en feil ved bruken av kunstig intelligens (KI/AI), som burde vært kvalitetssikret bedre.

Torsdag uttalte VG til Journalisten at de ikke hadde fått klarhet i nøyaktig hva som hadde skjedd.

Nå uttaler Midtskog til Journalisten at de beklager de uriktige opplysningene, og opplyser om at det var menneskelig feil i bruk av et internt verktøy som benyttet KI, som var årsaken til feilene.

– Dette burde kvalitetssikringen vår fanget opp før publisering, men det gjorde vi dessverre ikke denne gangen. Vi har nå gjort endringer i verktøyet for å unngå at vi kan gjøre samme feil igjen. Vi har også gjennomgått rutinene våre for å sikre at vi skal lære av feilen til neste gang, sier hun.

VG har ikke ønsket å oppgi hva de falske sitatene i den originale artikkelen var. På spørsmål om det var KI som hallusinerte frem sitater og navnet «Birgitta», svarer Midtskog at de av konkurransehensyn, og av hensyn til ansatte, ikke går inn på hvordan interne verktøy fungerer.

– Poenget er uansett at all journalistikk publisert i VG holder samme høye etiske standard. Her gjorde vi en beklagelig feil, som har ført til skjerpede rutiner og som gjør oss enda mer bevisste på hvordan unngå slikt i fremtiden.

Da Journalisten var i kontakt med Vendela Kirsebom torsdag fortalte hun at det ikke hadde vært en helt morsom formiddag, men at VG hadde beklaget.

– Veldig tydelig at KI ikke kan erstatte journalister. Falske nyheter kan spre seg fort og det er ikke hyggelig, sa en svært tilgivende Kirsebom i en sms til Journalisten, der hun understreket at alle kan gjøre feil.

En tidligere pasient av psykolog Peder Kjøs har sendt varsel til Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, som har opprettet tilsynssak, omtalte TV 2 nylig.

Varsleren er en av pasientene i NRK-podkasten «Hos Peder», skriver TV 2. Tidligere i år ble et varsel fra Tirill Brenden Sæther, en annen pasient i podkasten, omtalt flere steder.

Til TV 2 uttaler den nye varsleren blant annet at hun føler seg glemt av produksjonen.

Kjøs skriver selv til TV 2 at han er veldig lei seg for å høre at det har blitt vanskelig for pasienten hans.

Journalisten har spurt NRK om kommentar til kritikken.

– Vi registrerer at det har kommet et nytt varsel mot Peder Kjøs – uten at vi er kjent med hvem av deltagerne dette er. Ut over det har vi på det nåværende tidspunkt ingen andre kommentarer enn det vi tidligere har gitt i forbindelse med saken, skriver prosjektredaktør Gitte Calmeyer.

Hun viser til hva NRK tidligere har svart, angående Sæthers sak:

«NRK er kjent med at det foreligger et varsel fra en deltaker i podkastproduksjonen 'Hos Peder'. Vi er også kjent med at varslet er fra en deltaker i produksjonen som fortsatte å ha kontakt med Peder Kjøs etter at produksjonen ble avsluttet.»

«NRK har et selvstendig ansvar som publisist og har et samfunnsoppdrag som handler om å løfte fram utfordringer som folk strir med i hverdagen. Mental helse er en slik utfordring, som mange slet med den gang for åtte år siden, og også i dag.»

«Hensikten med 'Hos Peder' var å stikke hull på stigmaet det var å innrømme at man trengte hjelp av en psykolog. Gjennom åpenhet rundt samtaler med en psykolog, var målet å gi lytterne og deltagere en forståelse hva det vil si å gå til psykolog og gi dem noen verktøy for å få det litt bedre. NRK utlyste serien og søkte etter deltagere offentlig. Det var full åpenhet og informasjon om hva innholdet i podkasten var, samtykke ble gitt på de premissene. I podkastserien Hos Peder ble de fleste deltagerne anonymiserte og vil ikke kunne identifiseres.»

TV 2, NRK, iTromsø og Avisa Nordland er blitt klaget inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU) for dekningen av tidligere sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsens siktelse og dødsfall, melder Medier24.

Klager er familien til Mikkelsen.

Daværende sametingsråd Mikkelsen ble i fjor høst siktet for besittelse av overgrepsmateriale.

13. februar i år tok han livet sitt.

Ingen av redaktørene i de fire innklagede mediene ønsker å kommentere saken før den har vært behandlet i PFU.

Mikkel Eskil Mikkelsens søster, VG-journalist Maria Mikkelsen, fortalte på SKUP-konferansen tidligere i år hvordan mediedekningen påvirket hennes bror og familien:

– Jeg er her som en søster som tross alt elsker lillebroren sin, og som også ble rammet av det som skjedde rundt ham og med ham.

Fra scenen fortalte søsteren at hun reagerte på upresisheter i språkbruk, vurderinger rundt identifisering og publisering og at flere medier lagde omtale, men ikke tok kontakt med familie eller advokat på kritiske tidspunkter.

Peter Svaar som blir én av to NRK-korrespondenter i USA. Han tar over stafettpinnen fra Tove Bjørgaas.

Det er NRK selv som melder dette.

– USA er jo i en veldig brytningstid. Og det å ha orkesterplass til det som skjer i Washington D.C. nå, og med Trump 2.0 er vel kanskje det mest spennende man kan gjøre som reporter, sier Svaar til NRK.no.

Det var 10 personer som ønsket seg jobben i Washington.

– Peter Svaar er en veldig god journalist. Han har tidligere jobbet som korrespondent i Kina. Det er en viktig erfaring å ha med seg inn i en jobb som krever mye, som å være korrespondent i USA akkurat nå, sier utenriksredaktør i NRK, Sigurd Falkenberg Mikkelsen, til NRK.no.

Anders Tvegård, som Journalisten intervjuet i Washington DC i fjor høst, blir Svaars nye kollega i USA.

Bergens Tidende gjør nå en større omorganisering. Der redaksjonen før var organisert i dedikerte faggrupper, er nå områdene slått sammen i større avdelinger.

Journalisten har tidligere omtalt at flere lederstillinger kuttes.

Ny organisasjon skal være på plass i midten av juni. I den forbindelse ansettes det 12 ledere og åtte frontsjefer, skriver mediehuset i en pressemelding. BT lyste ut totalt 22 stillinger internt.

– Det er veldig mange flinke folk i BT, og jeg er trygg på at de vi har ansatt i de nye rollene vil gjøre en strålende jobb, sier sjefredaktør Trond Olav Skrunes i pressemeldingen.

Avisen har tidligere meldt at rollen som kulturredaktør avvikles, i stedet får avisen nå en kulturkommentator. Den nye stillingen er det kulturjournalist Kjetil Ullebø som får. Tidligere kulturredaktør Jens Kihl blir nå frontsjef.

– Jeg har i hovedsak jobbet med kultur i mine 15 år som journalist. Det blir spennende å gjøre det på en ny måte, sier Ullebø til Journalisten.

Disse er ansatt:

Nyhetsledere:

• Øyvind Lefdal Eidsvik, nyhetsleder dagsorden
• Ina Linn Olsvoll, nyhetsleder kultur og samfunn
• Ane Børhaug, nyhetsleder historier
• Lars Kvamme, nyhetsleder publisering
• Christian Nicolaisen, nyhetsleder breaking
• Øystein Vik, nyhetsleder sport
• Jon Tufto, nyhetsleder debatt og anmeldelser
• Tove Bjørge Knutsen, nyhetsleder redaksjonell utvikling
• Disse er ansatt som reportasjeledere:
• Eystein Røssum, reportasjeleder undersøkende
• Jannica Luoto, reportasjeleder foto/video
• Hanne Louise Åkernes, reportasjeleder innovasjon
• Bjørn Erik Larsen, reportasjeleder visuell
• I tillegg er det gjort to nye interne ansettelser.
• Kjetil Ullebø, kulturkommentator
• Adrian Søgnen, anmelderansvarlig

Nye frontsjefer:

• Jens Kihl
• Martin Hirth
• Roar Lyngøy
• Torunn Aarøy

Disse fortsetter som frontsjefer:

• Ken Rossland
• Erlend Langeland Haugen
• Anne Hovden
• Ingvild Nave

Bonnier News Local, hvor Amedia eier 20 prosent, har passert 300.000 digitale abonnementer.

Selskapet peker på abonnementstilbudet +Allt som en viktig forklaring på suksessen, det svenske konsernets variant av Amedias +Alt.

– Fremfor alt er det et resultat av hardt arbeid i våre redaksjoner, sier Pia Rehnquist, forretningsområdesjef, i en pressemelding.

Over 60 prosent av selskapets abonnenter er nå digitale.

– Vi har lenge sett hvordan stadig flere velger å lese vår lokale journalistikk digitalt. God lokaljournalistikk med både bredde og dybde blir satt pris på. Jo bedre vi blir på å pakke og presentere den digitalt, desto bedre lykkes vi også med å nå ut til nye kunder, sier Rehnquist.

+Allt gir abonnentene tilgang til innhold fra alle lokalavisene konsernet eier i Sverige samt Dagens Nyheter, Expressen, Privata Affärer og flere ulike magasiner.

Sammenlignet med mai 2024 har +Allt vokst med 30 prosent og står nå for 68 prosent av den totale digitale veksten.

Under et intervju med Likud-politiker og leder for Israels sikkerhetsråd, Boaz Bismuth, ble NRK-journalist Yama Wolasmal anklaget for å være både antisemitt og en anti-israelsk journalist.

Blant andre Amnesty International og Human Rights Watch beskriver Israels krigføring på Gazastripen som folkemord i nye rapporter. I NRK-intervjuet onsdag konfronterer Wolasmal den israelske politikeren med beskyldningene.

– Folkemord, utsulting, etnisk rensing. Herregud, alt kommer fram. Jeg sier det igjen: sprøyt, løgner. På samme måte som du anklager meg for ting, anklager jeg deg for å være en antisemitt. En anti-israelsk journalist, det er det du er, svarer Bismuth.

Wolasmal understreker så at han stiller spørsmål basert på FN-rapporter, Amnesty-rapporter, Human Rights Watch, FN-eksperter og israelske forskere.

– Gjør det meg til en antisemitt, at jeg stiller spørsmål ved deres krigføring, spør Wolasmal.

– Ja. Beklager, svarer Busmuth

Medlemmer i Kringkastingsrådet stilte seg sterkt kritisk til intervjuet der Debatten-programleder Fredrik Solvang intervjuet en tidligere tillitsvalgt som fortalte om et forhold med Fellesforbundet-leder Jørn Eggum, skriver Kampanje.

Rådsmedlemmene reagerte blant annet på intimitetsgraden i spørsmålene om den seksuelle relasjonen, skriver avisa, og siterer redaktør Ole Eivind Henden i NRKs nyhetsdivisjon:

– Vi tar selvkritikk på at vi ikke traff godt nok med dette intervjuet. Jeg synes refleksjonene fra rådet er interessante fordi de forteller noe om hvordan publikum kan oppleve en sånn seanse.