Mentor Medier fusjonerer datterselskaper

Chicago Sun-Times og The Philadelphia Inquirer har havnet i hardt vær etter at en sommerleseliste i en spesialutgave viste seg å inneholde flere bøker som ikke eksisterer, skriver flere amerikanske medier, blant annet New York Times.

Listen, som inkluderte kjente forfatternavn som Isabel Allende og Delia Owens, var delvis generert av kunstig intelligens (KI) og anbefalte titler som aldri har blitt skrevet.

Feilen ble først oppdaget av teknologinettstedet 404 Media, og både Sun-Times og The Inquirer har gått ut og beklaget hendelsen. Skylden er delvis lagt på syndikatet King Features, som utarbeidet den 56 sider lange sommerspesialen.

Frilansjournalist Marco Buscaglia tok på seg ansvaret for artikkelen og innrømmet at listen var delvis laget med KI-verktøyet Claude.

Ifølge Slate er det også andre problemer med bilaget. Eksperter som er intervjuet, ser ikke ut til å eksistere. Og kilder som eksisterer, skal ikke ha uttalt det de er blitt sitert på.

Felix M. Simon, forsker ved Reuters Institute, påpeker at teknologien ikke alene er problemet:

– Vi trenger bedre opplæring for folk på alle nivåer, fra frilansere til ledere, sier han, og etterlyser en gjennomgang av rutinene som tillot at feilinformasjonen ble publisert, sier han til News York Times.

«Dersom vi ikke kommer til enighet med Virke under meklingen 3.–4. juni, er det fare for streik fra 5. juni», varsler Norsk Journalistlag i fredagens nyhetsbrev til medlemmene.

Det gikk på tverke mellom journalistlaget og Virke da de for første gang forhandlet om tariffavtale for NJ-medlemmer i produksjonsbransjen denne våren.

NJ erklærte først at en avtale var i havn, og at kun endelig signering gjensto. Da partene møttes igjen brøt NJ forhandlingene med Virke og uttalte at arbeidsgiverorganisasjonen hadde gått tilbake på vesentlige områder i det som var avtalt.

Virke bestred at de hadde kommet med nye krav:

– Partene var klar over at vanskelige temaer gjensto, uttalte forhandlingsleder Trond Teisberg til Journalisten.

I tilfelle streik trår en streikekomite nedsatt av NJs landsstyre til:

Leder: Felix Sullivan, Monster

Nestleder: David Solbjørg, Strix

Hege Halse Sporastøyl, Monster

Kristian Hagerup, Monster

Camilla Linnes, Strix

Vebjørn Ytreberg, Strix

Hilde Tretterud, sekretariatsleder (økonomi)

Espen Brynsrud, sekretariatet (kommunikasjon)

Henrikke Helland, sekretariatet (arrangement)

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

VG har i dag ansatt Anne Sofie Rønnfeldt (26) som politisk reporter. Hun går inn i et lengre vikariat for å styrke dekningen inn mot høstens stortingsvalg.

– Jeg er utrolig spent, ydmyk og takknemlig for muligheten til å jobbe med den dyktige gjengen i VG. I et spennende valgår, og i en verden som står på hodet, gleder jeg meg enormt til å gå i lære hos noen av landets beste politiske reportere, sier Rønnfeldt i en pressemelding.

Hun kommer fra TV 2, men har for tiden permisjon som praktikant ved den norske FN-delegasjonen i Roma. I TV 2 har hun i hovedsak arbeidet som utenriksreporter, og blant annet dekket krigen i Ukraina tett.

– Rønnfeldt har vist både idékraft, journalistisk teft og evne til å gjennomføre langvarige prosjekter. Denne unike kombinasjonen av egenskaper gleder vi oss til å få se i full utfoldelse i VG, sier Stig Øystein Hegnar Schmidt, teamleder politikk i VG.

Rønnfeldt har utdannelse i sammenlignende politikk fra Sciences Po Paris og Universitetet i Bergen, og tar for tiden en master på deltid i krig og samfunn ved NTNU.

Den nye VG-journalisten var en del av TV 2-teamet som vant SKUP-prisen for «Russerhyttene»-sakene. En sakskompleks som også fikk Den store journalistprisen.

– Hun har en uvanlig sterk kombinasjon av driv, faglig tyngde og dokumentert gjennomføringsevne, og kommer til å bli en viktig bidragsyter til VGs politiske dekning fram mot, og i etterkant av valget, sier Schmidt.

«heiVG er ikke en redaksjonell tjeneste», er den første setningen man møtes med hos VGs nye chatbot-tjeneste.

Men tjenesten formidler nyheter, påpeker Morgenbladets kulturredaktør Bernhard Ellefsen i en kommentar.

Han erklærer seg skeptisk til at leserne skal se forskjell på «redaksjonell» og «ikke-redaksjonell» formidling av nøyaktig det samme innholdet, altså nyheter.

– For det andre så holder ikke logikken i utgangspunktet. Når en avis lager en tjeneste som formidler nyheter, kan de ikke fraskrive seg det redaksjonelle ansvaret. Det får de rett og slett ikke lov til. Det er en tilsnikelse, for å si det mildt, skriver kulturredaktøren.

Ellefsen mener også at grepet med «en språkmaskin som lager setninger hvis forhold til verden er rent statistisk, hvor produktet er tekst som ikke er sann, men sannsynlig,» er med på å undergrave medienes viktigste eksistensberettigelse; sannheten som ideal.

Kommentaren har tittelen «VGs chatbot er ren selvskading».

«Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» får heder i den europeiske kringkastingsprisen Prix Circom, skriver NRK i en pressemelding.

I hard med tv-programmer fra hele kontinentet har NRK-programserien vunnet såkalt Commended-pris (én vinner og én Commended i hver kategori) i klassen Drama og underholdning.

«Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» får hederlig omtale for programmene om Ben Ward (sesong 2024), engelskmannen som bryter opp fra London og flytter til en øde fjellgård i Sogn.

I juryens begrunnelse står det blant annet:

«Det er en vakker historie med høy kvalitet på produksjonen og storslåtte landskap. (...) Programmet har mange lag. Bens ærlighet er rå og emosjonell. Han deler oppturer og nedturer i denne nyvalgte livsstilen, som får ham til å føle både ensomhet og isolasjon. Det fantastiske landskapet og bildene tilfører programmet enda en dimensjon; det er en karakter i seg selv. Mens du ser på dette fengslende programmet, vil du utvilsomt reflektere over ditt eget liv. Fortellingen om Ben er et vev av latter og tårer.»

Circom er sammenslutningen av regionale europeiske kringkastere. Siden 1990 har Circom delt ut den prestisjetunge Prix Circom til de beste regionale TV-programmene i Europa.

– Dette er fantastisk hyggelig – og en anerkjennelse til hele laget som står bak programserien. Det er også heder til Ben Ward og alle de andre flotte menneskene i serien, som slipper oss inn på tunet – og inn i livet, sier programleder Noralv Pedersen.

Den siste sesongen av «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» ble en publikumsvinner med over én million seere i snitt for de seks episodene. Serien har også blitt en «binge»-favoritt: I 2024 var programmet det femte mest sette programmet i NRKs strømmetjeneste, NRK TV.

Amedias redaksjonelle KI-sandkasse gikk til topps under utdelingen av Global Media Awards i New York i regi av den internasjonale bransjeorganisasjonen The International News Media Association (INMA), skriver Amedia på egen nettside.

KI-sandkassa fikk pris for «Best Use of Generative AI for Internal Productivity».

– Nok en gang viser Amedias redaksjonelle ansatte at de er helt i verdenstoppen når det gjelder å kaste seg ut i ny teknologi og utnytte mulighetene den gir, sier nestleder Mathias Høibakk Bergquist i Amedia Innholdsutvikling til egen nettside.

– Selv om KI-Sandkassa teknisk sett er utviklet av vårt sentrale team, er det journalistene og redaktørene ute i avisene som gjør at verktøyet lever og stadig utvikler seg. Denne internasjonale prisen bekrefter at kombinasjonen av nysgjerrighet, pragmatisme og vilje til å eksperimentere i det daglige journalistiske arbeidet er noe vi kan være utrolig stolte av, fortsetter Bergquist.

Amedia-avisenes redaksjonelle bruk av kunstig intelligens fikk andre plass i kategorien «Best Innovation in Newsroom Transformation».

Flere norske mediehus/-konsern fikk med seg priser og hederlige omtaler hjem fra New York: VG, Bergens Tidende, Schibsted og Aller Media ble alle hedret.

VG fikk blant annet en førsteplass for mediehusets høydevideosatsing. Se alle de norske vinnerne her.

Skavl Media satser også i Fensfjorden. Som medgründer får de med seg tidligere redaktør og daglig leder i Bladet Tysnes, Øyvind Bjerkestrand.

– Vi likte veldig godt ideen om en lokalavis for Fensfjordregionen. Det er et område med stort potensial, og dette er en satsing som passer perfekt for oss, sier styreleder i Skavl Media, Sturle Rasmussen, i en pressemelding.

Nyheten kommer en og en halv uke etter at Skavl meldte at de planlegger en ny lokalvis i Hardanger.

– Kommunene rundt Fensfjorden er utkantkommuner med mange felles utfordringer. Samtidig er alle kommunene fulle av skaperglede, engasjerte bygdefolk og entusiasme rundt lokal utvikling. Det vil avisen vår være en del av, sier redaktør Bjerkestrand.

Styreleder Rasmussen forteller at Skavl har jobbet med å utvikle nettsiden og de tekniske løsningene som skal til for å lage nettavis.

– Nettsiden har vært oppe en stund, og ganske mange har allerede meldt seg på nyhetsbrevet. Redaksjonsmailen er også klar, slik at vi kan få inn gode tips og innspill, sier han.

For Bjerkestrand betyr det mye å få sjansen til å jobbe med journalistikk i områdene han vokste opp.

– Jeg har et stort hjerte for distriktene og brenner for bygdeutvikling. Å bidra til dette i egne hjemtrakter betyr veldig mye for meg.

Tirsdag 27. mai er det klart for et nytt møte i Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Åtte saker får full behandling på dette møtet, tre av dem bak lukkede dører.

Blant klagene er Dyrebeskyttelsen Norges klage mot Nettavisen og 15 andre Amedia-aviser. Utvalget skal også behandle en ny klage fra Erland Bakke mot VG.

Her er sakslista for mai-møtet:

• Emanuel Holmberg mot Sunnmørsposten
• Dyrebeskyttelsen Norge mot Nettavisen og 15 andre Amedia-aviser
• Nils J. og Kristin H. Vanebo mot Glåmdalen
• Sentrum Bygg mot Dalane Tidende
• Erland Bakke mot VG
• NN mot Fædrelandsvennen
• NN mot KRS Avisen Kristiansand
• NN ved advokat mot Helgelands Blad

Journalisten strømmer alle de åpne sakene. Møtet startet klokka ni.

For å fortelle den virkelige historien om «Norges sleipeste svindler» veksler regissør Ulrik Imtiaz Rolfsen mellom dokumentariske intervjuer og filmatiske dramatiseringer, i NRKs nye serie «Fantomet Philip», som lanseres torsdag.

– Vi har valgt å filme dramatiseringene som en dramaserie nettopp fordi jeg vil at publikum skal føle – og forstå smerten som følger i fotsporene til en svindler som Philip. Det handler ikke bare om å vise hva som skjedde – det handler om å få publikum til å kjenne det. Derfor har vi valgt et visuelt uttrykk som gjør inntrykk, uttaler Imtiaz Rolfsen i NRKs egenomtale.

Det skal ligge fem år med research bak serien, som intervjuer både krimeksperter og tidligere medsammensvorne av Philip Holst-Cappelen.

Norsk Journalistlag (NJ) meldte i en pressemelding tidlig i mai, at de hadde kommet til enighet med Virke om en tariffavtale for NJs medlemmer i produksjonsbransjen.

Men det som skulle bli en historisk begivenhet for NJ endte med at de brøt forhandlingene med Virke få dager etter pressemeldingen. Siden har ikke NJ vært i kontakt med Virke, får Journalisten bekreftet torsdag.

– Virke har gått tilbake på vesentlige områder i det som var avtalt. Det kan vi ikke akseptere, derfor ber vi nå Riksmekleren om hjelp til å finne en løsning, sa forhandlingsleder for NJ, Elin Nykaas, da det ble kjent at de brøt forhandlingene tidlig i mai.

Virke på sin side, bestred at de hadde kommet med nye krav:

– Partene var klar over at vanskelige temaer gjensto, uttalte forhandlingsleder Trond Teisberg til Journalisten.

Onsdag var navnebytte på agendaen for styret i NTB. Administrasjonen har foreslått å fjerne navnet Norsk Telegrambyrå, slik at NTB bare skal hete NTB fremover.

Klubbleder i NTB, Andreas Løf, uttalte overfor Journalisten tirsdag at de ansatte var omtrent delt på midten i spørsmålet om navnendringen – halvparten mot og halvparten nøytrale.

Nå bekrefter Løf at styret har innstilt på navnendring etter det deres representanter beskriver som et godt møte onsdag.

– Styret har innstilt på navneendring, men klubbens representanter signaliserte at vi ønsker å beholde det gamle navnet og fikk det protokollført. Nå er det opp til generalforsamlingen å avgjøre, skriver Løf til Journalisten.

Hver vår og høst undersøker Medietilsynet om aktørene overholder reklameregelverket, og ser særlig på de populære tv-programmene.

Denne våren er TV 2, TVNorge og VGTV kontrollert, i tillegg til boligkanalen Heim TV og Bergensavisens programsatsing Oppsig. Totalt er 16 programmer kontrollert, og to mindre brudd avdekket, skriver Medietilsynet i en pressemelding.

– Den positive trenden fra fjorårets kontroll fortsetter, og vi ser at tilbyderne også i år er flinke til å følge reglene for reklame, sponsing og produktplassering, sier avdelingsdirektør Hanne Sekkelsten i Medietilsynet.

Regelbruddene i vårkontrollen gjaldt for kort merking av produktplassering hos TV 2, og ett tilfelle av noe fremtredende produktplassering i Oppsig hos Bergensavisen (BA).

Begge tilfeller ble løst gjennom dialog og veiledning, opplyser tilsynet.

– Dette er et tilsyn vi har prioritert over lengre tid, og det ser ut til å gi resultater. Målet er å sikre at seerne ikke får mer reklame enn det som er tillatt, og at programmer med sponsing og produktplassering er tydelig merket, sier Sekkelsten.

NRK har sikret seg rettighetene til å vise verdens største friidrettsstjerner i Diamond League fra 2025 til 2029.

– Med denne avtalen garanterer vi at hele det norske folk kan være tett på våre største idrettsprofiler gjennom hele året. Norsk friidrett har vært gjennom et eventyr de siste årene, og NRK er selve friidrettskanalen. Vi gleder oss stort til fortsettelsen, sier Espen Olsen Langfeldt, sportsredaktør i NRK, i en pressemelding.

NRK har også rettigheter til blant annet VM i friidrett til og med 2029, EM i friidrett i 2026 og OL til og med 2032.

– Vi er veldig fornøyde med å ha landet denne avtalen frem til 2029. Friidrett er attraktivt innhold, og nå får publikum alt av det beste på NRK. Vi har en veldig sterk friidrettsportefølje, sier Runar Østmo, rettighetssjef i NRK.

NRK sitter på følgende rettigheter i friidrett:

• Diamond League, inkludert Bislett Games, frem til august 2029

• World Athletics Continental Tour fra 2025 til 2029

• World Athletics Indoor Tour fra 2025 til 2029

• Friidrett i Norge (NFIF) frem til 2028

• EM i friidrett 2026

• VM i friidrett 2025, 2027 og 2029

• Olympiske leker i 2028 og 2032

Teknisk Ukeblad Media AS, som gir ut TU.no og Digi.no, skal ut av kontorene i Grensen i Oslo og flytte rundt 600 meter til St. Olavs Plass.

Det bekrefter ansvarlig redaktør og daglig leder Kristina Fritsvold Nilsen, som tirsdag orienterte redaksjonen om flytteplanene.

1. oktober skal TU Media være ute av de gamle lokalene, og på plass i bygget kjent som Trekanten, eid av Entra Eiendom.

Fritsvold Nilsen sier seg meget fornøyd med løsningen.

– Leieavtalen vår går etter hvert ut, og de nåværende lokalene der vi har holdt til lenge er ikke tilpasset vår nåværende drift. Det var helt naturlig å gå ut i markedet og lete, og vi har vært på 13-14 visninger, forteller hun.

Aftenposten og Gyldendal Undervisning lanserer en ny, digital nyhetstjeneste for ungdomsskolen.

Aftenposten skole skal gi elever tilgang til kvalitetssikret, redaktørstyrt og troverdig nyhetsinnhold – og lærere et viktig verktøy for å engasjere elevene og gjøre en urolig verden litt lettere å forstå.

Den nye tjenesten bygger videre på erfaringene fra Aftenposten Junior skole, som elever i 5., 6. og 7. trinn har tatt i bruk i 160 kommuner over hele landet, skriver Aftenposten i en pressemelding.

– Vi har fått mange henvendelser fra lærere som kjenner til Aftenposten Junior skole, og som har ønsket at vi også skal tilby nyheter til de eldre elevene, sier Mari Midtstigen, redaktør i Aftenposten Junior.

– Daglig blir norske ungdommer eksponert for innhold fra ukjente avsendere på sosiale medier. Det kan være både vanskelig og lite intuitivt å vite hva man kan stole på. Samtidig vet vi at ungdom ønsker å forstå verden rundt seg. Det er her Aftenposten skole kommer inn – med journalistikk som tar dem på alvor og er laget spesielt for dem, fortseter hun.

Midtstigen forteller at Aftenposten har hatt en rekke samtaler med elever og lærere underveis i utviklingen av Aftenposten skole.

– Vi ser et økende behov i skolen for å gi elevene verktøy til å orientere seg i en uoversiktlig informasjonsverden. Aftenposten skole kombinerer solid journalistikk med didaktiske verktøy som gjør det enkelt å bruke innholdet i undervisningen, sier Hanne-Mari Eide Bennett, forlagsdirektør for undervisning i Gyldendal.

Aftenposten skole vil også tilby nyheter og tekster på forskjellige språk, som engelsk, fransk, spansk og tysk.

Flere aktører har det siste året tatt steg for å gjøre nyheter mer tilgjengelige for unge. Aftenposten skole skiller seg ut ved å være utviklet for å fungere i skolehverdagen.

– Vi gir ikke bare ungdom tilgang til nyheter – vi gir dem også verktøyene de trenger for å forstå dem. Aftenposten skole bygger på den samme journalistiske troverdigheten og faglige kvaliteten som kjennetegner redaksjonen i Aftenposten, inkludert Aftenposten Junior og Aftenposten Junior skole, sier redaktør for avis og forlag i Aftenposten, Audun Solberg.

Han legger til:

– Etter nesten 15 år med nyhetsformidling for barn og unge, har vi opparbeidet oss solid erfaring og innsikt. Nå bruker vi alt vi har lært, og det vi kan, for å gi et tilbud også til ungdomsskolen. Det er utrolig motiverende,

Pål Vegard Hagesæther (48) er ansatt som Aftenpostens nye Europa-korrespondent, skriver mediehuset i en pressemelding.

Han får base i Brussel fra 1. september 2025.

Hagesæther har de siste årene jobbet i A-magasinet. Han har tidligere jobbet som nyhetsleder og nyhetsjournalist, og har også gitt ut fire bøker.

– Vi er veldig glade for å få en så erfaren reportasjejournalist som vår nye korrespondent i Europa, sier utenrikssjef John Hultgren i Aftenposten i pressemeldingen.

Hagesæther mener selv at han har fått drømmejobben.

– Med det som skjer i verden nå, er Europa blitt enda viktigere for alle som bor i Norge. Å være med å fortelle om dette til leserne, ser jeg som svært meningsfylt, og jeg ser veldig frem til å begynne.

Hagesæther tar over etter Rakel Haugen Strand (32) som i sommer flytter hjem til Oslo for å gå inn i avisens kommentaravdeling.

Christer Johan Pettersen-Dahl blir programredaktør radio for NRKs region midt, og skal lede rundt 60 medarbeidere i Trondheim og region midt i produksjonen av radioinnhold.

Det melder NRK i en pressemelding.

Pettersen-Dahl har bakgrunn fra både NRK og kommersiell radio, og kommer nå fra stilling som flyt- og formatsjef i NRK P3 og NRK mP3.

Ifølge pressemeldingen ser Pettersen-Dahl fram til å dyrke «en hel haug med radio-passion» videre i nye og eksisterende medarbeidere.

– Så er det jo ingen hemmelighet at jeg ser utfordringene som er i radiomarkedet, og vet at NRK betyr mye for mange – så denne nye oppgaven for meg, går jeg inn i med viten om at vi har en spennende tid foran oss, sier Pettersen-Dahl selv i meldingen.

Gjennom det siste halve året har NRKs podkast-journalist Trude Lorentzen hatt telefonkontakt med en livstidsdømt nordmann, som soner i Storbritannia, melder NRKs pressesider.

Resultatet er en ny NRK-podkastserie om mannen som ble omtalt som «evnukkmakeren», og som ble dømt for å operere ulovlig på flere titalls menn som selv ønsket å bli kastrert. Operasjoner ble også filmet og delt på en nettside.

Mannen deltar i serien, og uttaler seg til media for første gang.

Det er Lorentzen og NRK-kollega Irina Tjelle som står bak serien «Evnukkmakeren».

I NRK-programmet Debatten tirsdag kveld avslørte lederen for partiet Fred og rettferdighet (FOR) hvem som har betalt for partiets reklamekampanje i Oslo. Men for å fortelle navnet på vedkommende satte partileder Marielle Leraand som krav at de måtte få slippe til og debattere krigen i Ukraina i NRK-programmet.

Det var Aftenposten som først kunne fortelle at NRK gikk med på dette kravet.

– For at de skulle stille, ville de ha en debatt om Ukraina, sier programleder Fredrik Solvang til Aftenposten.

– Det var både et dilemma at hun ikke ville si hvem det var på forhånd, og et dilemma at hun tilsynelatende var der for å få presset frem sin agenda.

Solvang sier videre at dette ikke er ideelt, men at det ikke er uvanlig at deltagere i programmet stiller betingelser.