iFinnmark oppe i tre lukkede PFU-saker – felt to ganger

Råmaterialet fra produksjonen av dokumentarserien «Den sorte svane» – både de opptakene som er vist i serien, og det som ikke er vist – befinner seg ikke lenger i Danmark, men hos det norske produksjonsselskapet Von Mørner, som holder til i Stavanger.

Det skriver det danske nyhetsbyrået Ritzau i en artikkel som er publisert hos danske Journalisten.

Dermed har verken dansk TV 2 eller Wingman Media, som har laget serien for TV 2, «fysisk eller rettslig tilgang» til materialet, argumenterte TV 2s advokat i Københavns byrett i dag.

Både påtalemyndigheten og advokaten Lise Roulund, som er tiltalt for hvitvasking i forlengelsen av dokumentaren, har krevd tilgang til opptakene. Inkludert materiale som ikke er vist.

Ritzau skriver videre at opplysningen om råmaterialets fysiske plassering har vært kjent fra tidligere rettsmøter i en parallell sak, men dette er første gang det er blitt offentlig kjent. De tidligere rettsmøtene har vært holdt for lukkede dører.

TV 2 har motsatt seg å utlevere upublisert materiale.

Påtalemyndigheten, politiet og forsvarerne mener at argumentet om at TV 2 ikke har tilgang til materialet, faller på sin egen urimelighet, da TV 2 nettopp har publisert to nye episoder i serien. Dette indikerer etter deres oppfatning at TV 2 faktisk har rådighet over materialet.

Først i neste uke vil Københavns byrett avgjøre saken.

LES OGSÅ: Dansk TV 2 dømt til å utlevere råmateriale fra «Den sorte svane» – varsler anke

Varden har ansatt tre journalister i redaksjonen, og sparker i gang Varden UNG med ny prosjektleder.

De tre er:

Erik Andreassen (32) er ansatt som journalist med oppstart 1. september. Han kommer fra gravegruppa i NRK Vestfold og Telemark, og har bakgrunn som ansvarlig redaktør i Vesterålen Online og frontsjef i NRK.

Mille Olsen (27) går fra stillingen som innholdsprodusent i Polaris Markedstjenester til fast stilling som journalist i Varden. Hun har svennebrev i foto og erfaring med video, drone, lyd og innhold til sosiale medier.

Camilla Flaatten (46) er ansatt i et årsvikariat som debattansvarlig i 80 prosent stilling. Hun har mange års erfaring fra Aftenposten, og har tidligere jobbet for VG, Nettavisen og som frilanser for Varden.

Samtidig går nåværende debattansvarlig i Varden, Heidi Østhus Erikssen (40), inn i en ny prosjektstilling som leder for Varden UNG.

– Med dette prosjektet skal vi gjøre journalistikken vår relevant og tilgjengelig for unge, opplyser nyhetsredaktør Lena Beathe Arneberg.

Radio Nova har valgt Emma Rolfsnes Sele som ny ansvarlig redaktør, skriver studentradioen i en pressemelding.

– Det er veldig stas å ha blitt valgt som ny ansvarleg redaktør på Radio Nova. Nova er som min andre heim allereie, og eg gleder meg til å jobbe for dei flotte, kreative og dyktige medlemmane på huset. Sittande redaktør Sigrid Slagstad har vore ein svært god og varm leiar, så det vert store sko å fylle, sier Sele i pressemeldingen.

– Det kommande året vil eg jobbe for å gjere det sosiale miljøet på Nova så bra som det kan bli, og å styrke det tverredaksjonelle samarbeidet. Eit stort punkt er og å gjere Nova meir synleg blant studentane og andre unge i Oslo, fortsetter hun.

Sammen med Sele trer Mathea Mære Bye inn som fagsjef, Sofie Krumsvik som nyhetsredaktør og Christian Lyng som SoMe-ansvarlig.

Daglig leder Sindre Ihle Clasen, Malin Brujordet Olsen, Radi Halabi og Astrid T. Serve fortsetter i sine roller.

Fotograf Kristine Elvemo har gått til sak mot Hegnar Media, og krever vederlag og erstatning for bruk av hennes bilder i strid med åndsverksloven.

Saken er berammet for én rettsdag i Oslo tingrett mandag 23. juni, opplyser tingretten selv i et nyhetsbrev.

Tingretten oppsummerer at Kapital og Finansavisen dekket salget av en bolig på Bygdøy, illustrert med seks bilder fra annonsen etter tillatelse fra selgerne. Hegnar Medias oppfatning er at selgerne hadde rett til å gi dem rett til å bruke bildene, og at bruken dermed var lovlig.

NRK skal igjen publisere nyheter på TikTok, fra midten av august.

Med et «svært spisset» nyhetstilbud, skreddersydd for unge, skal NRK møte en situasjon der færre unge bruker allmennkringkasterens nyhetstilbud.

– NRK Nyheter på TikTok skal være et spisset og faktadrevet nyhetstilbud for unge. Gjennom systematisk innholdsutvikling og bruk av nyhetsprofiler skal vi gi den unge målgruppen oversikt og forklaring av nyhetene og styrke deres relasjon til NRK, sier konstituert nyhetsdirektør Marius Tetlie i en uttalelse sendt Journalisten.

NRK har tidligere publisert klipp med nyhetsinnhold fra NRK Super på det sosiale mediet, men sluttet med det i 2023.

På spørsmål fra Journalisten om hva som har endret seg i NRKs vurdering nå, svarer konstituert nettsjef i NRK, Kathrine Hammerstad, at NRK har registrert at TikTok er en stadig mer brukt plattform og kilde til nyheter for unge voksne.

– Vi ser at vi trengte å justere tilstedeværelsen vår i den retningen akkurat nå. NRK har en begrenset tredjepartsstrategi, og det er en pågående vurdering av hvor vi får mest igjen for å være til stede, sier nettsjefen.

Målet er å gjøre flere unge oppmerksomme på NRKs nyhetsinnhold, og hente dem inn til NRKs egne flater, understreker Tetlie.

TikTok-publiseringen er planlagt som et samarbeid på tvers av flere redaksjoner i NRK.

TV 2 har ansatt Emelie Kjærnli, Silje Vassdal, Aysun Yazici og Rikard K. Thistel som journalister i TV 2 Nyhetene i Bergen, melder de i en pressemelding.

Kjærnli kommer fra jobb i Adresseavisen. Hun har i tillegg vært styreleder for Hellkonferansen, har bakgrunn fra studentavisa Under dusken og har en bachelor i statsvitenskap fra NTNU.

Vassdal har vært tilknyttet TV 2 siden november 2021, da hun begynte som vikar på utenriksdesken. I fjor høst gikk hun over i heltids vikariat i innenriksavdelingen Nyheter Bergen, og har sjonglert mellom å dekke Norge og utlandet, ifølge pressemeldingen.

Journalisten har tidligere intervjuet tyrkiske Yazici, som fikk tilbud om å bli praktikant i TV 2 etter å ha fortalt om tilværelsen som eksiljournalist i en TV 2-artikkel. Nå er hun ansatt i både utenriksavdelingen og i innenriksavdelingen.

Thistel kom fra Bergensavisen til TV 2 høsten 2022, og har siden fylt ulike vikariater. Han er utdannet journalist ved Høgskulen i Volda.

Dagens Næringsliv hadde driftsinntekter på 573,8 millioner kroner i 2024 og et resultat før skatt på 46,3 millioner kroner i 2024. Det kommer frem i en pressemelding.

Det er en økning på henholdsvis 7,4 og 35,1 millioner kroner sammenlignet med 2023.

Foruten inntektsøkningen kan næringslivsavisen vise til en økning i driftsresultatet på over 30 millioner kroner sammenlignet med 2023. Resultatet fra den underliggende driften endte på 36,5 millioner, som ga et resultat etter skatt på 36,1 millioner kroner.

– DNs forbedrede lønnsomhet er et resultat av hardt arbeid i hele organisasjonen for å få opp inntektene, kutte kostnadene og samtidig levere den kvalitetsjournalistikken DN er kjent for. I urolige tider ser vi at interessen for økonomijournalistikk er større enn noen gang, sier sjefredaktør og administrerende direktør Janne Johannessen, ifølge pressemeldingen.

Johannesen forteller at 2024 var et krevende år, men at god kostnadsdisiplin og økt engasjement for journalistikken gjør at de er optimistiske.

– DN skal være førstevalget for enda flere nordmenn med sans for god journalistikk og interesse for økonomi, næringsliv og samfunn. Og vi skal fortsette med å ta oss godt betalt for høy kvalitet, sier hun.

Konserntallene for DN Media Group viste i første kvartal 2025 en inntektsvekst på 9,6 prosent og et resultat (EBITDA) på 21,7 millioner kroner, opp fra 3,5 millioner kroner året før.

Den 20.august legger NRK ned tekst-TV.

De siste årene har tjenesten blitt stadig vanskeligere å holde ved like for NRK, og det har ført til mange tekniske feil, skriver NRK.

Faren for alvorlige feil gjør at NRK velger å avvikle tjenesten, som så dagens lys for 42 år siden. Dermed er det slutt for klassikere som side 242, 222 og side 412.

Ifølge NRK er all informasjon som er tilgjengelig på tekst-TV også tilgjengelig på nrk.no.

Mario Guevara, en salvadoransk journalist i USA, ble lørdag pågrepet mens han dekket en demonstrasjon utenfor Atlanta i Georgia.

Onsdag ble han overført til varetekt hos det føderale immigrasjonspolitiet ICE.

Det opplyser advokatene hans til New York Times. De forteller at Guevara har bodd i USA i mer enn 20 år, med arbeidstillatelse og amerikansk personnummer.

Guevara, som tidligere jobbet hos Mundo Hispánico, driver nå egen nyhetsformidling på sosiale medier og ble pågrepet mens han sendte direkte fra en demonstrasjon mot Donald Trumps immigrasjonspolitikk. I en arrestasjonsordre sto det at Guevara ikke adlød beskjed om å flytte seg fra en vei, men dette motsies av andre pressefolk som var på stedet.

Katherine Jacobsen, programkoordinator for USA, Canada og Karibia ved Committee to Protect Journalists (CPJ) har krevd løslatelse av Guevara.

– Den pågående fengslingen signaliserer en skremmende undergraving av pressefrihet i USA, sier Jacobsen til New York Times.

TV 2 har forlenget leieavtalen med Entra og Oslo Pensjonsforsikring (OPF) på lokalene i Media City Bergen med tre år, melder Entra i en pressemelding.

I tillegg utvider TV 2 den nåværende avtalen med ytterligere 800 kvadratmeter,og skal totalt leie rundt 9400 kvadratmeter.

Ut over avtaleforlengelsen har TV 2 nå opsjoner på leie helt frem til 2042.

– TV 2 har fra begynnelsen av vært en helt sentral aktør for å etablere det som er Skandinavias første medieklynge. At TV 2 utvider og forlenger sitt leieforhold i Media City Bergen, samtidig som de sikrer seg en langsiktig opsjon, ser vi på som en tillitserklæring og en anerkjennelse av eiendommen Media City Bergen som en attraktiv klynge for medie- og teknologibedrifter, sier Sturla Hjelmervik, leder for Entras virksomhet i Bergen, i meldingen.

På sakskartet var klager anonymisert som NN – og klagebehandlingen gikk bak lukkede dører, men onsdag ettermiddag skriver Dagbladet at den som klaget inn Se og Hør til Pressens Faglige Utvalg (PFU) var tidligere justisminister, nå stortingsrepresentant Emilie Mehl (Sp).

Journalisten er også kjent med at klager er Mehl. Da Journalisten kontaktet Senterpartiets pressetjeneste fredag i forrige uke for å få en kommentar til klagen, var svaret «ingen kommentar».

Journalisten var også før dagens behandling i kontakt med Se og Hør, som heller ikke ønsket å kommentere klagen på det tidspunktet.

PFU valgte å felle Se og Hør på punkt 4.3 i Vær varsom-plakaten. Punktet som lyder:

«Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn. Vær varsom ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.»

Fellelsen ligger så langt ikke i PFU-databasen, men på Norsk Presseforbunds nettside opplyses det at noen i utvalget tok dissens.

Artikkelen som ble klaget inn er etter det Journalisten får opplyst Se og Hørs fotografering av Mehl sammen med en mann tidligere i år. Bilder som i Altinget senere ble omtalt som snikfotografering, noe Se og Hør-redaktør Ulf André Andersen benektet at det var snakk om.

Niklas Kokkin-Thoresen, konstituert ansvarlig redaktør i Se og Hør, sier til Dagbladet:

– Vi tar fellelsen til etterretning. Når det er sagt er vi opptatt av åpenhet og vi mener at denne saken ikke skulle hatt en lukket behandling.

Emilie Mehl ønsker ikke å kommentere saken, skriver Dagbladet.

Regjeringen legger fram tiltak som skal styrke motstandsdyktigheten mot uønsket påvirkning av høstens stortings- og sametingsvalg, melder de på egne nettsider.

Som en del av planen har kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng sammen med kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery onsdag møtt plattformselskapene Meta, TikTok og Snapchat, for å bidra til å redusere spredning av falskt og villedende innhold på de store plattformene.

– Vi får i stadig større grad nyhetene våre gjennom sosiale medier. Vet vi at mye feilaktig informasjon spres her, og det gjør oss sårbare. Det er bra å høre at selskapene er bevisste og forsøker å ta tak i disse utfordringene, og jeg forventer at de leverer på dette, sier Stenseng om møtet ifølge pressemeldingen.

Blant tiltakene, som omfatter en rekke departementer og etater, finner vi at Medietilsynet i samarbeid med flere andre skal utarbeide informasjonsmateriell om uønsket informasjonspåvirkning.

Dessuten inviterer Kommunal- og distriktsdepartementet media til dialogmøte om regjeringens arbeid for å styrke sikkerheten ved gjennomføringen av stortings- og sametingsvalg.

Tidligere NRK-journalist Anders Magnus, nå Nettavisen-kommentator, slår et hardt slag for selvransakelse blant medier og journalister i et innlegg hos Aftenposten.

Magnus innleder med sin egen konklusjon om at nei, man kan ikke alltid stole på pressen, og forklarer også at det er vanskelig for ham å komme med ytringen nå.

– Det er vanskelig for meg å skrive dette i slike tider vi er inne i nå, hvor både president Donald Trump og troll på sosiale medier angriper redaktørstyrte medier. Men jeg tror at vi i pressen i det lange løp vil tjene på selvransakelse, skriver han i innlegget.

Deretter tar Magnus tak i flere saker der han mener unnfallenhet eller blindsoner preger medienes dekning.

Han nevner dekningen av Joe Bidens egnethet som president, laptopen til sønnen Hunter Bider og lableak-teorien om koronaviruset, og skriver at han ønsket, men ikke fikk lov til å omtale Kinas leder Xi Jinping som «diktator» da han jobbet i NRK.

Begrepsbruken rundt Kinas leder har Magnus tidligere skrevet innlegg om hos Journalisten.

Magnus skriver videre, med henvisning til undersøkelser om norske journalisters partipolitiske preferanser, at han tror et flertall blant norske journalister har grunnleggende holdninger om at innvandring og klimatiltak er overordnede goder. Han mener en fare er manglende undersøkelser av det man i utgangspunktet regner som et gode.

– Svært lite journalistisk kraft har vært lagt ned i de økonomiske og samfunnsmessige konsekvensene av innvandring, skriver Magnus, og legger senere til:

– Klimajournalistikken lider av samme problemer, men ikke i like stor grad. Det er altfor få kritiske reportasjer om virkningene av og kostnadene for ulike klimatiltak.

Les hele innlegget hos Aftenposten.

Siden inngangen av 2023 har Nona fordoblet medlemsmassen og gått fra 16 til 32 bedriftsmedlemmer, opplyser organisasjonen i en pressemelding.

– Medlemsveksten viser at vi traff blink med strategien vi la i 2023: Nona skal være nasjonalt relevant, nå bredt ut i mediebransjen og tilby arrangementer alle kan delta på, uansett hvor de jobber, sier leder Sofie Braseth Guldbrandsen.

En betydelig del av veksten kommer fra lokal- og regionalaviser.

– Lokalavishverdagen er hektisk, og faglig påfyll er ikke alltid lett å prioritere. Derfor er det ekstra meningsfullt at vi har klart å skape arrangementer som treffer også her, og gir energi og inspirasjon til redaksjoner over hele landet, fortsetter Guldbrandsen.

På årsmøtet tirsdag denne uka, ble det valgt et nytt styre. Gulbrandsen fortsetter som leder, og med seg får hun to nykommer: Katarina Juni Moneta fra NRK og Lars Adrian Giske fra iTromsø.

Det nye Nona-styret:

• Leder: Sofie Braseth Guldbrandsen (Aftenposten) – gjenvalg, velges for to år
• Nestleder: Ida Falch-Olsen (TV 2) – ikke på valg
• Styremedlem: Katarina Juni Moneta (NRK), ny, velges for to år
• Styremedlem: Mads Ommundsen (Fædrelandsvennen) – gjenvalg, velges for to år
• Styremedlem: Charlotte Østby Sundberg (Nettavisen) – gjenvalg, velges for to år
• Styremedlem: Einar Takla (Dagens Næringsliv) – ikke på valg
• Varamedlem: Marie Olaussen (Tønsbergs Blad) – gjenvalg, velges for ett år
• Varamedlem: Lars Adrian Giske (iTromsø) – ny, velges for ett år

Legatum-forlegger Tore Rasmussen klaget Utrop til Pressens Faglige Utvalg etter at avisa omtalte et av hans Facebook-innlegg.

Klageren mente artikkelen inneholdt sterke og kritiske påstander som utløste hans rett til samtidig imøtegåelse, og reagerte på at redaksjonen kun hadde forsøkt å kontakte ham via Facebook Messenger.

Han mente også at ensidig framstilling i artikkelen brøt Vær varsom-plakatens punkt 3.2 om kildekritikk.

Det mente ikke PFU:

«Utvalget mener Utrop hadde rett til å omtale innholdet, og vise til hvordan innlegget er blitt tolket og diskutert i sosiale medier. At klager ikke deler denne tolkningen, kan ikke i seg selv utgjøre et brudd på VVP 3.2, som handler om kildekritikk og kontroll av opplysninger. Når man deltar i offentlig debatt, må man akseptere at egne ytringer blir gjenstand for meningsbrytning og journalistisk formidling», heter det i den vedtatte uttalelsen.

PFU kunne ikke se at det ble fremsatt alvorlige beskyldninger direkte mot klager, og dermed at imøtegåelsesretten ikke ble utløst.

«Hadde det vært tilfelle, er PFU enig i at én enkelt kontakt via Facebook Messenger uten videre oppfølging, ikke ville vært tilstrekkelig», står det i uttalelsen.

Klageren reagerte også på at Utrop-redaktøren lot det stå ubesvart da han varslet at han ønsket et innlegg på trykk som tilsvar, men heller ikke dette så PFU som et presseetisk brudd.

«PFU understreker viktigheten av at mediene har gode rutiner og å svare opp forespørsler om tilsvar, slik at misforståelser unngås. Likevel er ikke dette tilfellet så alvorlig at det utgjør et brudd på god presseskikk. Utvalget konstaterer at klager hadde fått tilbud om å komme til orde, men ikke benyttet seg av det», står det i uttalelsen.

Telemarksavisa (TA) ble klaget inn for en artikkel om feil ved to nybygde hus, som hadde nesten feilfrie tilstandsrapporter ved salget.

I tittelen het det at byggefirmaet slo seg konkurs, og takstmannen ble utilgjengelig. I en senere oppfølgerartikkel kom det frem at utbygger og takstmann var losjebrødre. Begge artiklene ble delt på TAs Facebook-side, der det kom flere leserkommentarer.

Blant annet ble det kommentert at takstmannen var en «kjent svindler» som «har lurt folk i alle år». Den ene av kommentarene fikk ligge ute i flere dager, men ble fjernet da avisen ble klar over den.

Det er takstmannen som har klaget Telemarksavisa inn for PFU. Han mener TA skapte en ensidig fremstilling, og at det ble gitt inntrykk av at han hadde en mer sentral rolle i saken enn han hadde. Han reagerte også på at kommentarer på Facebook fikk ligge lenge.

TA mener de ikke har brutt god presseskikk, og at artikkelen er viktig og presis journalistikk. De mener klager som profesjonell takstmann og daglig leder, må tåle et kritisk lys.

Utvalget la vekt på at journalistikken og artikkelen fra TA var god, men at de har ansvar for å røkte kommentarfeltet sitt.

– Det holder ikke å vente til noen gjør de oppmerksom på at her er det en kommentar som dere bør ta vekk. Det må de rett og slett gjøre selv, sa representant for allmennheten Ingrid Rosendorf Joys under diskusjonen.

PFU mener TA modererte kommentarfeltet for sent, og konkluderte med at avisen har brutt god presseskikk på punkt 4.17 i Vær varsom-plakaten.

Avisen Ságat skulle vist åpenhet om journalistens tidligere politiske rolle, da han i en kommentarartikkel kommenterte forhold i kommunen hvor han hadde vært ordfører, konkluderte Pressens Faglige Utvalg (PFU) på dagens møte.

Utvalget valgte derfor å felle avisen på punkt 3.2 i Vær varsom-plakaten.

Journalisten som skrev artikkelen har ikke hatt politiske verv siden 2022. PFU kan derfor ikke se at han hadde noen dobbeltrolle som skulle tilsi at han ikke kunne skrive kommentaren.

På møtet ble det også diskutert hvor lenge det må opplyses om tidligere verv av denne typen. Flere i utvalget pekte på at tre år er en god stund.

Det ble likevel fellelse basert på at klager – som også hadde bakgrunn som politiker – og journalisten, hadde en historikk som politiske motstandere i samme kommunestyre. Derfor mente PFU at Ságat burde ha opplyst om dette.

Uten denne historikken, er det ikke gitt at Ságat måtte opplyse om journalisten hadde vært ordfører, ble det pekt på i møtet.

PFU-sekretariatet innstilte også på å felle Ságat på punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse. Flere i utvalget var i tvil på dette punktet, men landet på at det i så fall ville være snakk om punkt 4.15, om tilsvar.

En dobbel klage mot VG, som publiserte en artikkel-lignende annonse fra «Borgerlig valgseier», nådde ikke fram hos Pressens Faglige Utvalg onsdag.

Utvalget konkluderte med at «skillet mellom journalistikk og reklame var ivaretatt».

Klagerne,Trygve Tømmerås og Magnus Forsberg, mente annonsen var utformet og plassert på en måte som kunne forveksles med redaksjonelt innhold.

VG pekte i PFU-tilsvaret på at annonsen var tydelig merket, i tråd med etablert bransjepraksis og tidligere vurderinger fra PFU.

VG erkjente samtidig brudd på egne interne rutiner, siden annonsen tematisk sammenfalt med pågående nyhetsdekning. Dette skyldtes manglende koordinering, og VG opplyste i PFU-tilsvaret at de har strammet inn rutinene. VG mente rutinebruddet ikke innebar et presseetisk brudd, siden rutinen handlet om brukeropplevelse – ikke om publikum forstår skillet.

Ingen utvalgsmedlemmer tok til orde for å felle VG, men flere tok opp at temaet er tilbakevendende og er viktig å ha søkelys på.

– Det er på en måte bra at lesere stadig minner oss på at dette er noe de er opptatt av. Vi har satt en bransjestandard, men får stadig påminnelser fra folk som ikke synes dette er helt i orden, sa Fædrelandsvennen-redaktør Eivind Ljøstad under diskusjonen.

«Klart ikke-brudd» og «Langt innafor».

Slik beskrev Pressens Faglige Utvalg (PFU) klagesaken mot Bergens Tidende fra Steinar Suvatne og Jørgen Gilbrant.

Tidligere kulturredaktør i Bergens Tidende, Jens Kihl, skrev i fjor kommentarartikkelen «Når du skal sleppe ei bokbombe: Ikkje slepp den på deg sjølv».

Kommentaren gjaldt boka «Partiet» som de daværende Dagbladet-journalistene har skrevet.

Forfatterne hevdet i sin klage at kommentaren inneholdt flere konkrete, feilaktige og alvorlige påstander om boken og deres arbeid med den. Påstandene ga et inntrykk av at boken er full av feil, basert på oppdiktede hendelser og preget av mangelfullt kildearbeid, skrev klagerne.

De mener påstandene ga rett til samtidig imøtegåelse, som de ikke fikk. Både bokens troverdighet og klagernes omdømme som saksprosaforfattere, ifølge Gilbrant og Suvatne.

BT på sin side, mener at kommentaren ikke inneholder påstander som krevde samtidig imøtegåelse. Det er ikke en sterk beskyldning å påpeke at faktagrunnlaget i en bok er for svakt, ifølge avisen.

Diskusjonen i utvalget var svært kort, og konkluderte med at BT ikke har brutt god presseskikk.