Kim Riseth slutter i Namdalsavisa

Journalister i Gaza utsettes for organiserte svertekampanjer fra israelske myndigheter og tilknyttede aktører, advarer Reportere uten grenser (RSF).

Siden starten av den israelske offensiven i oktober 2023 har palestinske journalister blitt mål for trusler, manipulert bildemateriale og nettplattformer som hevder å avsløre falske journalister, melder RSF.

Under emneknaggen «Gazawood» anklages journalister for å være terrorister, eller tilknyttet Hamas. Det bidrar til å legitimere målrettede angrep mot journalister, mener organisasjonen.

Blant eksemplene RSF bruker er opprettelsen av nettstedet Media Watch Legal, lansert med støtte fra en israelsk minister. Nettstedet hevder å avdekke forbindelser mellom journalister og Hamas, som RSF mener er udokumenterte påstander uten juridisk holdbarhet.

RSF viser også til tilfeller der journalister som Moustafa Thuraya og Hamza al-Dahdouh ble drept i israelske angrep etter å ha blitt beskyldt for tilknytning til terrorgrupper, uten bevis. Samtidig sprer kontoer på sosiale medier anklager om at Gaza-journalistikken er «iscenesatt» – omtalt som «Gazawood» eller «Pallywood», skriver RSF.

Generalsekretær Thibaut Bruttin sier på egne nettsider at svertekampanjene er en del av en strategi som ender med å legitimere drap på journalister i Gaza.

– Oppmuntret av sivile og militære myndigheter i Israel, bygger de på ikke-verifiserbare anklager om involvering i terrorisme eller tilknytning til Hamas, og grunnløse påstander om iscenesettelse av reportasjene deres.

Medier og sosiale medier-brukere, må ikke falle for dette, mener Bruttin. Palestinske journalister gjør jobben sin med både mot og profesjonalitet, til tross for tidligere undertrykkelse fra Hamas og nåværende angrep fra den israelske hæren, fortsetter han:

– Dersom journalistene på Gaza blir brakt til taushet, ender man opp med propaganda mot propaganda, som ikke gagner noen, avslutter Bruttin.

Frihedsbrevet, hvor Mads Brügger – kjent fra «Den sorte svane» – er ansvarlig redaktør og gründer, åpner i november en ny redaksjon i Aalborg.

– Vi håper å bevise at lokaljournalistikk ikke behøver å være så vennligsinnet og ukritisk, som man ofte finner i dansk lokalpresse. Lokaljournalistikk kan også være nasjonaljournalistikk, hvis den er interessant nok, sier Brügger til danske Journalisten.

Redaksjonen starter med én journalist.

– Hvis vi får vind i seilene, vil vi ansette en til, sier Brügger.

Han opplyser at responsen i Nordjylland har vært merkbar:

– Det har kommet enormt mange tips og leads. Det virker som om det er et tydelig behov for et medie som Frihedsbrevet der oppe.

Brügger peker på Frihedsbrevets satsingen på Færøyene i 2022 som et forbilde. Den lille redaksjonen der går ifølge ham «enormt godt» og har blitt økonomisk bærekraftig. Erfaringen gir tro på at modellen også kan fungere i Aalborg.

Mediehuset GD – Gudbrandsdølen Dagningen – lanserer i høst nettavisene Hafjell24 og Sjusjøen24, melder de selv i en pressemelding.

– Det som skjer i fjellområdene våre er utrolig interessant å følge journalistisk. Utviklingen er enorm, det er planlagt milliardinvesteringer de neste årene, et framoverlent næringsliv utvikler seg stadig og ikke minst er det utrolig mye spennende folk som har hytte eller sitt daglige virke her. Derfor er vi sikre på at det vil være enkelt å finne mye spennende å skrive om, sier utviklingssjef i GD-gruppa, Reidar Kjæstad, i meldingen.

Han er sikker på at potensialet for nettaviser rettet mot områder preget av fritidsbeboere er stort.

– Vi vet at de som har hytte her er veldig knyttet til området, og har stor interesse av å følge med på hva som rører seg. Vi tror derfor at en slik lokalavis vil være noe mange vil sette pris på, og vi skal strekke oss langt for å lage knakende godt innhold for dem som er glade i Hafjell og Sjusjøen.

Finn Irgens Myking er ansatt som redaktør for satsingen. Han har blant annet mangeårig bakgrunn som nyhetsanker i P4.

Ane Mestvedthagen er ansatt som journalist. Hun kommer fra en stilling som doktorgradsstudent ved universitetet i Gøteborg, og har også bakgrunn fra lokalavis.

Over et dusin mediehus og presseorganisasjoner er blitt angrepet under de voldelige opptøyene i Nepal, melder Reportere uten grenser (RSF). Lokalene til landets største private mediekonsern, Kantipur Media Group, skal ha blitt påtent under opptøyene i hovedstaden Katmandu, mens den statlige kringkasteren Public Service Broadcasting Nepal (PSBN) sine lokaler skal ha blitt vandalisert.

Flere journalister ble også slått eller skutt med gummikuler, melder RSF.

Opptøyene startet da unge nepalere tok til gatene for å protestere mot korrupsjon og regjeringens forbud mot 26 sosiale medier. Minst 19 mennesker ble drept da sikkerhetsstyrker slo hardt ned på demonstrasjonene.

RSF fordømmer angrepene og politivolden, og krever at interimstatsminister Sushila Karki, president Ram Chandra Paudel og hæren, som nå har tatt kontroll i landet, sikrer pressefrihet og journalisters sikkerhet.

Nepal ligger på 90. plass av 180 land i RSFs pressefrihetsindeks for 2025.

iFinnmark skriver på egne nettsider at de har avpublisert en artikkel om en pasient som rettet anonym kritikk mot Finnmarksykehuset og behandlingen personen hadde opplevd

Fordi pasienten ikke stod frem med navn var det umulig for sykehuset å ettergå og gi tilsvar, ifølge iFinnmark, som skriver:

«Dermed blir kritikken ensidig og umulig å svare på for Finnmarkssykehuset, ettersom de ikke får gjort undersøkelser så lenge pasienten ikke er kjent for dem»

Fordi det kun har vært mulig å fremstille den ene siden av saken har avisen dermed valgt å avpublisere artikkelen, forklarer iFinnmark.

– Vi beklager ovenfor Finnmarkssykehuset at en ensidig artikkel kom på trykk, uten at sykehuset fikk reell mulighet til å svare, sier Finnmark Dagblad-redaktør Vidar Kristensen.

To menn er pågrepet i Salt Lake City, USA, etter at politiet fant en bombe under et kjøretøy tilhørende et nyhetsmedium, melder nyhetsbyrået AP.

Ifølge rettsdokumenter, gjengitt av den lokale TV-stasjonen KUTV, hadde bomben «blitt tent, men feilet i å fungere som designet». FBI identifiserte to mistenkte, 58 og 31 år gamle menn.

Under ransakingen av en bolig, opplyser politiet at de fant eksplosiver, våpen, og narkotika, skriver KTVX. Begge mennene risikerer tiltale for våpenlovbrudd og terrortrusler.

Motivet er foreløpig uklart, og forholdet mellom de to er ikke kjent. Hendelsen skjer mens medieoppmerksomheten er stor i byen etter drapet på Turning Point USA-grunnlegger Charlie Kirk forrige uke.

Ragnhild Grongstad har de siste årene dekket norsk politikk som politisk journalist i Vårt Land, nå blir hun politisk kommentator i avisen, skriver Vårt Land i en pressemelding.

– Vårt Land er en av de fremste avisene på norsk politikk. Jeg er imponert over satsingen på kvalitetsjournalistikk, drevet av journalister som virkelig brenner for å vise hva som står på spill, sier Grongstad i pressemeldingen.

– Det er derfor stort å få muligheten til å kommentere norsk politikk for en avis jeg har så mye respekt for. Jeg har vokst opp med Vårt Land og er veldig glad i avisa. Kommentatorjobben er en drøm – og samtidig en utfordring jeg møter med ydmykhet.

Vårt Lands religionsredaktør Elise Kruse er redaktør for avisas debatt- og kommentarstoff. Hun sier i pressemeldingen at hun er svært fornøyd med ansettelsen:

– Ragnhild Grongstad har vist seg som en av landets skarpeste politiske journalister de seneste årene. Hun har stått for noen av avisas viktigste politiske avsløringer, og hun har en unik fortellerstemme, som hun bruker til å tilføre den politiske journalistikken en spennende dimensjon.

Grongstad har også bakgrunn som som byrådssekretær for tidligere byrådsleder Raymond Johansen i Oslo-byrådet.

Hun tiltrer som politisk kommentator i Vårt Land 1. november.

Norsk Redaktørforening (NR) trer inn som partshjelper for Kapital/Hegnar Media i ankesaken mot fotograf Kristine Elvemo.

Saken gjelder bruk av bilder fra en boligannonse i en redaksjonell omtale.

Oslo tingrett slo i sommer fast at mediehuset måtte betale fotografen 12.500 kroner i honorar og saksomkostninger. Retten mente kun ett av bildene falt inn under «dagshendingsregelen» i åndsverklovens § 36.

– Dette er en prinsipielt viktig sak av betydning for alle redaktørstyrte medier i Norge. Vi mener kjennelsen fra tingretten både griper inn i den redaksjonelle friheten og bryter med rettspraksis fra høyere rettsinstanser når det gjelder fastsettelse av honorar, sier NR-generalsekretær Reidun Kjelling Nybø til NRs nettside.

Advokat Jon Wessel-Aas, som fører saken for både Hegnar Media og Redaktørforeningen, understreker at bestemmelsen i åndsverkloven er sentral for pressens mulighet til å dokumentere nyheter uten forhåndssamtykke, mot rimelig vederlag.

Kapital-redaktør Trygve Hegnar mener tingrettens dom setter snevre grenser for bildebruk i nyhetssaker:

– Dette er en viktig sak for hele den redaktørstyrte pressen, ettersom den gjelder praktiseringen av dagshendingsregelen i åndsverkloven.

Redaktørforeningen har tidligere erklært partshjelp i andre opphavsrettssaker, blant annet i Rogstad-saken i Høyesterett i 2021 og i Bodø Nu-saken i 2024.

The Guardian kan vise til sterk digital vekst, skriver Press Gazette.

Mediehuset har nå 1,3 millioner gjentakende betalere, en økning på 150.000 fra året før. Over halvparten holder til utenfor Storbritannia, med 430.000 i USA og Canada og 182.000 i Europa.

I motsetning til andre mediehus, er det frivillig for leserne om de ønsker å betale. Alle artiklene er tilgjengelig uavhengig av om man betaler eller ikke.

Totalt steg inntektene til 276 millioner pund, opp sju prosent fra året før, mens underskuddet ble redusert fra 37 til 24 millioner pund.

Det amerikanske mediehuset Puck har inngått en avtale om å kjøpe opp nyhetsbrevet Air Mail, grunnlagt av Graydon Carter og Alessandra Stanley.

Ifølge kilder med kjennskap til prosessen skjer transaksjonen hovedsakelig i form av aksjer, skriver New York Times.

Air Mail ble lansert i 2019 av Carter, tidligere redaktør i Vanity Fair, og Stanley, tidligere journalist i New York Times, og har posisjonert seg som et kulturanalytisk og livsstilsorientert nyhetsbrev. Puck, etablert i 2021 av journalister og medieledere hvor flere har bakgrunn fra Vanity Fair, har spesialisert seg på bransjespesifikke nyhetsbrev og podkaster rettet mot særlig mot medier, teknologi, finans og mote.

Puck-sjef Jon Kelly startet sin karriere i mediebransjen som Carters assistent i Vanity Fair.

Selskapene har overlappende eiere, noe som forenkler oppkjøpet, skriver New York Times.

Air Mail har også satset tungt på e-handel, med både digitale og fysiske utsalgssteder. Etter fusjonen vil Air Mail i praksis fungere som Pucks helgeutgave, mens Puck beholder sine egne nisjeprodukter.

Først ute med nyheten var nyhetsbrevet Breaker.

Belarus løslot tirsdag åtte fengslede journalister, blant dem Larysa Shschyrakova, som i fjor ble dømt til tre og et halvt års fengsel, skriver svenske Journalisten.

Hun ble pågrepet etter å ha dekket protestene mot Lukasjenkos regime for TV-kanalen Belsat.

Frigivelsen skjedde som del av en avtale mellom USA og Belarus, der Washington i bytte har lovet å lette sanksjonene mot det statlige flyselskapet Belavia. Totalt 52 politiske fanger ble løslatt. Journalistene er deportert til Litauen, ifølge Committee to Protect Journalists.

Blant de løslatte er også Iryna Slaunikava, Pavel Mazheika, Yauhen Merkis, Alyaksandr Mantsevich, Alena Tsimashchuk, Vyacheslau Lazarau og Pavel Padabed.

Åsa Ohlsson, som leder samarbeidsprosjektet mellom det svenske Journalistförbundet og den belarusiske journalistorganisasjonen BAJ, forteller at Shschyrakova uttrykte sterk sorg over å ikke kunne vende tilbake til hjemlandet.

– Det er grusomt at hun ikke får være i Belarus, ikke engang besøke morens grav», sier Ohlsson til svenske Journalisten.

Bergens Tidende har landet årets lønnsoppgjør med den lokale NJ-klubben, skriver Medier24.

Rammen på oppgjøret ble 4,31 prosent.

– Det var ikke det vi forventet, sier leder for redaksjonsklubben, Erik Fossen, til Medier24.

Sjefredaktør i BT, Trond Olav Skrunes, peker på at både mediehuset og bransjen står i en krevende situasjon.

– Den økonomiske situasjonen som er og har vært preger også inngangen til lønnsforhandlingene.

Han legger til:

– Vi sikrer de ansatte en god reallønnsvekst. Dette ligger jo ganske høyt.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

President Donald Trump har varslet at han vurderer søksmål mot New York Times for avisens dekning av et brev og en tegning Trump angivelig skal ha sendt til den dømte sexforbryteren Jeffrey Epstein i forbindelse med hans 50-årsdag, melder avisen selv.

Brevet ble denne uken offentliggjort av Kongressen.

Trump og hans advokater avviser på det sterkeste påstandene om at han skal ha forfattet eller signert brevet, og kaller dekningen for «løgnaktig».
Hans advokat Edward Paltzik krever at avisen trekker saken og kommer med en unnskyldning, og antyder samtidig at Trump vurderer et søksmål på 10 milliarder dollar.

– Våre journalister har rapportert fakta, vist fram bevisene og inkludert presidentens benektelse. Alt er tilgjengelig for offentligheten, som kan danne seg sin egen oppfatning, sier Danielle Rhoades Ha, talsperson for New York Times, i en kommentar.

Brevet ble først kjent da det ble omtalt av Wall Street Journal i sommer. Trump gikk etter publiseringen til søksmål med krav om 10 milliarder dollar i erstatning.

Nordisk protest mot dansk medieombud

Medieorganisasjoner i hele Norden, sammen med europeiske aktører, reagerer kraftig på et dansk forslag om å opprette ett nytt, statlig medieombud.

I en felles uttalelse ber de danske myndigheter om å skrote forslaget, som de mener kan svekke pressefriheten og bryte med grunnleggende rettigheter.

«Dette er et alvorlig angrep på uavhengige medier. Å gi en statlig ombudsperson makt til å føre saker mot redaktørstyrte medier, er stikk i strid med prinsippene for et fritt og åpent samfunn», heter det i uttalelsen.

Forslaget åpner blant annet for at ombudet kan føre straffesaker og gripe inn i sivile saker mot medier – i tillegg til å kunne be om juridisk bistand for slike inngrep.

De nordiske organisasjonene viser til at dette kan være i strid med både Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og EUs mediefrihetslov. De varsler også at saken vil bli tatt videre til både Europarådet og EU-kommisjonen.

«Det er en farlig vei å gå. Danmark risikerer å svekke ikke bare sin egen, men hele Nordens posisjon som et internasjonalt forbilde for pressefrihet», slår organisasjonene enstemmig fast i oppropet.

Og videre:

«Dette forslaget utfordrer helt grunnleggende prinsipper for pressefrihet. Å gi en statlig ombudsperson makt til å føre saker mot redaktørstyrte medier undergraver medienes uavhengighet og demokratiets infrastruktur. Det er dypt bekymringsfullt.»

Bak uttalelsen står medieorganisasjoner og journalistforbund fra Danmark, Norge, Island, Sverige og Finland.

Mediebedriftenes Landsforening, Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening og Norsk Presseforbund har alle signert uttalelsen.

I tillegg er uttalelsen signert av Den europeiske journalistføderasjonen (EFJ) og News Media Europe.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

I 2021 ble Dmitrij Muratov tildelt Nobels fredspris sammen med den filippinske redaktøren Maria Ressa. Nå er han igjen norgesaktuell som gjest under «Censorship Week», som arrangeres 10.–13. september i Kirkenes av kunstkollektivet Pikene på broen.

I den forbindelse har Barents Observer, som er basert i Kirkenes, forsøkt å få til et intervju med Muratov, men redaktøren for Novaja Gazeta har takket nei fordi den norske avisen er erklært i Russland som en «uønsket organisasjon», skriver Barents Observer.

«Ifølge Kremls perverse lover er det ulovlig for redaktøren å snakke offentlig med oss. Han kan gi intervjuer til alle andre norske medier, men ikke til Barents Observer. Russlands aggressive og undertrykkende myndigheter erklærer frie og uavhengige stemmer som ‘uønskede’ for å kneble opposisjonen og begrense alternative informasjonskilder», skriver redaktør Thomas Nilsen og ansvarlig utgiver Atle Staalesen i en felles kommentarartikkel.

I kommentaren kritiserer de to også Muratovs avgjørelse:

«Ved å nekte å snakke offentlig med frie norske medier som er sensurert av Russland, bringer Muratov faktisk russisk sensur til Norge. I hjemlandet hans har folk kun lov til å snakke med medier som er godkjent av Kreml.»

Barents Observer publiserer både på norsk, engelsk og russisk, og ble erklært som «uønsket organisasjon» av regimet i Kreml 7. februar i år.

Bransjeorganisasjonen Nona inviterer 17. september til seminar om journalistrollen for å diskutere spørsmålet: Er journalister i ferd med å bli influensere?

«Vi samler redaktører, profiler og bransjefolk til en ærlig samtale om muligheter og dilemmaer», skriver Nona i invitasjonen.

Blant tingene som vil bli løftet denne dagen, er:

• Hva gjør dette med journalistrollen?
• Hvordan balanserer vi tillit, brukerrelasjon og personlig merkevarebygging?
• Og er redaksjonene rustet til å beholde profiler som får mer makt enn logoen på jakka?

Under Data-SKUP 18. oktober skal John Bones' pris for internasjonal gravejournalistikk deles ut for første gang.

Prisen er til minne om tidligere daglig leder i SKUP, John Bones, som gikk bort i mai i fjor.

– Savnet etter John både som fagperson, kollega og venn er stort for alle oss i styret. Vi ser frem til å hedre det han stod for med denne prisen, sier fungerende styreleder Ingvild Fjelltveit i en pressemelding.

Prisen skal tildeles norske journalister, eller en gruppe journalister, som utmerker seg med prosjekter basert på datajournalistikk og internasjonalt samarbeid.

Vinneren får 10.000 kroner, et diplom og muligheten til å holde foredrag på Data-SKUP.

Utvelgelsen av vinneren vil skje i samarbeid mellom SKUP-styret, Data-SKUP-juryen og internasjonale samarbeidspartnere.

Det er mulig å nominere aktuelle kandidater.

NTB har inngått avtale med Norkon AS om kjøp av teknologiplattformen Live Center og den internasjonale kundeporteføljen som følger med, skriver NTB i en pressemelding.

Live Center brukes av mediehus over hele verden for å liverapportere nyheter. Blant kundene er Sky News, Danmarks Radio (DR) og ABC News Australia.

– Norske Norkon AS har gjort en imponerende jobb med å bygge en solid og innovativ tjeneste som svært mange store, tunge internasjonale medieaktører nå sverger til. Vi er stolte over å bli nye eiere og gleder oss til å løfte tjenesten inn i fremtiden sammen med de dyktige medarbeiderne og ikke minst kundene, sier Tina Mari Flem, sjefredaktør og administrerende direktør i NTB, i pressemeldingen.

Hun legger til:

– Vi har store forventninger til hva de bringer om bord.

Eirik Næsje, administrerende direktør i Norkon AS, er ekstra fornøyd med at det er NTB som tar over

– For oss er dette en stor milepæl. Vi har bygget Live Center opp til å bli en internasjonal suksess. At NTB overtar stafettpinnen er en anerkjennelse av det vi har skapt, sier Næsje.

– Norske mediehus er i front med teknologiutvikling, og dette viser det store internasjonale potensialet. Vi har et sterkt og innovativt miljø i Norge. Det er svært gledelig at det er akkurat NTB som nå skal bidra til vekst og videreutvikling av Live Center, legger han til.

Tirsdag morgen, dagen etter stortingsvalget, beklager avisa Østlendingen et publisert intervju.

Telefonsitatene fra det som ble oppgitt å være Unge Høyre-leder Ola Svenneby, der det blant annet ble bekreftet ambisjoner om å ta over som Høyre-leder, viste seg å stamme fra en helt annen person.

– Kort fortalt fikk vi oppgitt et nummer fra det vi trodde var en Høyre-kilde, som vi aktivt kontaktet for å få Svennebys nummer. Nummeret vi fikk var feil, men da vi ringte oppga vedkommende å være Svenneby, skriver ansvarlig redaktør Tom Haakenstad i beklagelsen.

Han understreker at avisa beklager overfor Svenneby, leserne og andre medier som siterte Østlendingens sak.

– Vi ble lurt, men det er vårt ansvar å sjekke kildene våre, numre vi får oppgitt og publisere rette sitater fra rett person. Det er Østlendingen som har belastet Ola Svenneby med å publisere en historie som ikke er sann, skriver Haakenstad.