NRK med nye funn i forsvinningssak

En lang rekke amerikanske og internasjonale medieorganisasjoner støtter Associated Press (AP) i en rettssak mot Det hvite hus, etter at nyhetsbyrået ble utestengt fra presidentens pressepool.

Bakgrunnen er at AP nektet å endre sin språkbruk fra Mexicogolfen til Amerikagolfen, slik presidenten ønsket.

I et tredjepartsinnlegg (amicus curiae) til lagmannsretten i Washington DC argumenterer 46 mediehus og to presseorganisasjoner – blant dem Reporters Committee for Freedom of the Press, White House Correspondents’ Association, New York Times, Washington Post, Reuters, CNN og Fox News – for at utestengelsen bryter med grunnlovens bestemmelser om ytrings- og pressefrihet.

«Hvis myndighetene åpner dørene for noen journalister, kan de ikke stenge dem for andre på grunn av deres synspunkter», heter det i innlegget.

Mediene advarer om at frykten for represalier kan føre til selvsensur og svekke den frie dekningen av presidentembetet.

Det hvite hus hevder på sin side at presidenten har fullmakt til å bestemme hvem som får delta i lukkede arrangementer og på presidentflyet Air Force One.

Muntlig høring i saken er berammet til 24. november 2025.

Nettavisen bruker tradisjonelt ofte leserspørsmål i nyhetssakene sine, men en av sakene tirsdag 7. oktober skiller seg ut.

I en artikkel om at KrfU Rogaland vil forby alkoholsalg på lørdager, stiller avisa spørsmålet til leserne: «Vil du ha stopp på ølsalget på lørdager?»

Det eneste tilgjengelige svaralternativet er nei.

I skrivende stund har 100 prosent av de svarende, rundt 900 lesere, svart «nei».

Den franske fotojournalisten Antoni Lallican ble drept av en drone i Ukraina fredag. Han befant seg i Donbas-regionen på oppdrag for det Carcassonne-baserte byrået Hans Lucas. Det melder Den internasjonale journalistføderasjonen IFJ.

Ifølge IFJ er dette første gang en journalist er blitt drept av en drone i Ukraina. Både IFJ og Den europeiske journalistføderasjonen EFJ fordømmer hendelsen og ber om en etterforskning for å finne de ansvarlige.

– I Ukraina i dag er den største trusselen mot journalister, som mot alle sivile, russiske droner som jakter mennesker, sier leder i det ukrainske journalistforbundet NUJU, Sergij Tomilenko, ifølge IFJ.

Dette er ikke utilsiktede ofre for krigen, fortsetter Tomilenko, som sier at den russiske hæren aktivt jakter dem som forsøker å dokumentere krigsforbrytelser.

– Journalister risikerer å dø hver eneste tur til frontlinjen. Antoni Lallican tok denne risikoen igjen og igjen. Han kom til Ukraina, reiste til Donbas og dokumenterte det mange foretrekker å ikke se. Han bygde en visuell bro mellom verden og den ukrainske virkeligheten. Nå er har han selv blitt en del av denne tragiske historien, avslutter Tomilenko.

Lallican var basert i Paris, og har publisert i medier som Le Monde, Le Figaro, Libération, Mediapart, Der Spiegel og Die Welt. De siste årene har han dokumentert konsekvensene av krigen i Ukraina, og i januar vant han Victor Hugo-prisen for reportasjen «Suddenly the sky darkened».

Siden Russland starte sin fullskalainvasjon av Ukraina i 2022, har 17 journalister mistet livet i landet.

«Sammen med Antoni Lallican har disse journalistene betalt med livet sitt for å rapportere fra felt. Vi hyller motet til Antoni Lallican og alle journalistene som fortsetter å dekke krigen. Vi krever at gjerningspersonene bak forbrytelsen mot ham stilles for retten», skriver IFJ og EFJ i en felles uttalelse.

Redaksjoner som planlegger å dekke straffesaken mot Marius Borg Høiby må begynne å tenke på å søke akkreditering, har Oslo tingrett sendt ut e-post om.

Saken går etter planen i tingretten fra 3. februar til 13. mars 2026.

«For å planlegge gjennomføring av saken i Oslo tinghus, ber vi nå medier om å sende inn sine ønsker om akkreditering innen 2. november 2025. Medier med flere redaksjoner må samordne seg og fylle ut ett skjema», skriver tingrettens kommunikasjonsavdeling i e-posten – som er skrevet på både norsk og engelsk.

Tingretten oppdaterer også en egen infoside om straffesaken.

Landsretten i Danmark har pålagt dansk TV 2 å utlevere sms-er, e-poster og annen intern korrespondanse i forbindelse med dokumentaren «Den sorte svane». TV 2 vil ta saken til Høyesterett, og helt til Strasbourg, om det blir nødvendig.

Det skriver danske Journalisten.

Det er forsvaret til advokat Lise Roulund som har bedt om korrespondansen utlevert, fordi de mener det kan brukes som bevis for at advokaten ble truet til kriminalitet. Roulund ble avslørt som pengevasker i «Den sorte svane», og er tiltalt for hvitvasking av 2,4 millioner dansker kroner.

Sjefredaktør i dansk TV 2 Michael Nørgaard mener kjennelsen er en alvorlig trussel mot pressefriheten.

«Det er vår interne, redaksjonelle korrespondanse med en muldvarp, som politiet ønsker innsikt i. Det er et inngrep mot pressefriheten, som vi som samlet mediestand bør opponere mot, fordi det vil forringe arbeidsvilkårene våre hvis det skaper presedens», skriver han i en intern melding som danske Journalisten siterer.

Han frykter at avgjørelsen kan skape en nedkjølende effekt, der kilder med sensitiv informasjon ikke lenger tør å kontakte journalister.

«Vi er ikke politiets forlengede arm. Det er ikke vår oppgave å bekjempe kriminalitet i Danmark. Vi er satt til verden for å opplyse borgerne om samfunnsmessige forhold. De to rollene burde holdes helt adskilt av domstolene, så kilder trygt kan henvende seg til frie medier uten frykt for, at politiet følger med», skriver Nørgaard.

Også interesseorganisasjonen Danske Medier støtter TV 2 i saken og administrerende direktør Dicle Duran Nielsen skriver på LinkedIn at de vil hjelpe kanalen med å få saken opp for Høyesterett.

«For dette er en prinsipiell kamp for den frie og uavhengige journalistikk i Danmark», skriver hun ifølge danske Journalisten.

Pentagon har endret og presisert sine nye retningslinjer for presseadgang etter forhandlinger med amerikanske medier, skriver New York Times.

Ifølge de reviderte reglene trenger journalister med Pentagon-akkreditering ikke forhåndsgodkjenning fra forsvarsdepartementet før publisering av saker som inneholder ikke-offisiell informasjon. Tidligere utkast ble tolket som at slik godkjenning var påkrevd, noe som utløste sterk kritikk fra redaksjoner og pressejurister.

De nye reglene åpner imidlertid for at journalister kan miste adgangskort dersom de vurderes som «sikkerhetsrisikoer». Mediehusene får én uke på å signere de nye retningslinjene for å beholde sine adgangsbevis.

Pentagon Press Association, som har forhandlet med departementet på vegne av journalistene, har foreløpig ikke kommentert endringene.

Endringen kommer etter måneder med strid mellom forsvarsminister Pete Hegseth og amerikanske medier, der flere redaksjoner har fått arbeidsplassene sine fjernet fra Pentagon og fått begrenset tilgang til departementets lokaler.

Styret i Khrono har ansatt Christine Gulbrandsen (48) som ny sjefredaktør og daglig leder. Hun tiltrer 1. februar 2026, skriver avisen selv.

Gulbrandsen har over 20 års erfaring fra norsk mediebransje, blant annet som redaktør i Watch Media, nyhetsleder i Aftenposten og avdelingsleder i Fædrelandsvennen. Hun har også jobbet som kommunikasjonsrådgiver ved tidligere HiOA (nå OsloMet).

– Jeg er stolt og ydmyk over å få lede Khrono, som leverer knallgod journalistikk og debatt om forskning og høyere utdanning. Vi skal fortsette å utfordre, undersøke og holde oss uavhengige, sier Gulbrandsen til sin nye arbeidsgiver.

Hun etterfølger Tove Lie, som har hatt redaktørjobben siden avisens oppstart i 2013. Lie går over i en annen stilling i redaksjonen.

Styreleder Leif Ove Larsen fremhever Gulbrandsens redaksjonelle tyngde og kjennskap til kunnskapssektoren.

– Hun har vist seg som en dyktig leder og strateg, og vi er sikre på at hun er rett person til å videreutvikle Khronos journalistikk, sier Larsen.

Paramount Skydance kjøper det digitale mediehuset The Free Press, grunnlagt av den tidligere New York Times-journalisten Bari Weiss. Som del av avtalen blir Weiss ny sjefredaktør i CBS News, melder Axios.

Weiss vil samtidig fortsette som toppsjef og redaktør i The Free Press, som ifølge kilder verdsettes til rundt 150 millioner dollar i avtalen. Hun skal rapportere direkte til Paramount Skydance-sjef David Ellison – ikke til CBS News-president Tom Cibrowski – en uvanlig struktur i amerikansk medieledelse.

Ellison skriver i en melding til ansatte at Weiss skal bidra til å gjøre CBS «det mest pålitelige navnet i nyhetsjournalistikken».

Weiss sier i en uttalelse at The Free Press vil forbli redaksjonelt uavhengig, men at oppkjøpet vil gjøre det mulig å vokse raskere.

Tidligere VG-kommentator Leif Welhaven har fått jobb i Kommunikasjonsforeningen, der han er ansatt i et vikariat som senior kommunikasjonsrådgiver, skriver foreningen på egen nettside.

– Vi er svært glade for å få Leif med på laget. Han er en meget dyktig kommunikator og tar med seg en verdifull kompetanse som jeg er sikker på at vi vil ha stor glede av, sier daglig leder Anne-Lise Mørch von der Fehr til egen nettside.

Hun trekker frem Welhavens bakgrunn fra et mediehus «helt i front i bruk av kunstig intelligens» som særlig relevant for foreningens faglige utvikling.

Welhaven forlot VG tidligere i år etter nær 24 år i avisen, der han blant annet var journalist, leder og kommentator.

– Jeg har fått en unik mulighet midt i hjertet av kommunikasjonsbransjen, sier han.

Ansatte i New York Times får nå kun én gratis kopp av den gode kaffen pr dag, skriver Semafor.

I en intern Slack-melding fra HR-avdelingen med tittelen «Keeping Our Free Coffee Free Flowing» – gjengitt av Semafor – blir medarbeiderne bedt om å begrense forbruket av håndverkskaffen fra La Colombe som serveres av barista på avisens hovedkontor.

«For å gjøre ordningen mer økonomisk bærekraftig, ber vi dere om å begrense dere til én gratis kopp kaffe per dag, verifisert ved å skanne deres NYT-ID hos baristaen», heter det i meldingen.

Avisen understreker at tiltaket skal sikre at det «blir nok kaffe til alle».

I et innlegg på egen nettside, som også er sendt ABC Nyheter, tar Meteorologisk institutt (MET) selvkritikk for hvordan instituttet håndterte en henvendelse fra ABC Nyheter om værforhold på populære reisemål i høstferien.

I sitt opprinnelige svar til redaksjonen opplyste MET at de ikke ønsket å bidra til saken fordi det kunne føre til økt flyreising og dermed høyere klimagassutslipp.

Svaret ble sterkt kritisert av ABC Nyheter-redaktør David Stenerud.

• LES OGSÅ: Er det Meteorologisk institutts rolle å anbefale reisemål?

I innlegget på egen nettside, publisert 4. oktober, skriver styreleder Kristin Vinje at dette ikke er i tråd med hvordan MET skal håndtere henvendelser fra pressen.

«Vi har en soleklar plikt, og en sterk egeninteresse i vårt samfunnsoppdrag, til å bidra med faktainformasjon om vær og klima til myndigheter, media, næringsliv, institusjoner og allmennheten, uavhengig av hva informasjonen skal brukes til», skriver hun.

Vinje påpeker at MET mottar et stort antall mediehenvendelser hvert år, og at instituttet etter beste evne forsøker å svare innenfor sine ressurser.

Hun fremhever at tillit og samarbeid med mediene er avgjørende for at instituttet skal kunne utføre sitt oppdrag med høy kvalitet.

Den salvadoranske journalisten Mario Guevara er deportert til hjemlandet El Salvador etter tre måneder i amerikansk forvaring, bekrefter Committee to Protect Journalists (CPJ) overfor CNN.

Guevara ble pågrepet i juni da han dekket en demonstrasjon i Atlanta, og ble senere overført til immigrasjonsmyndighetenes varetekt.

Rett etter at han ankom flyplassen i San Salvador fredag, ble han løslatt av salvadoranske immigrasjonsmyndigheter, skriver CNN.

American Civil Liberties Union (ACLU), som representerte Guevara, forsøkte å stanse deportasjonen gjennom en midlertidig forføyning, men fikk avslag.

– Journalister skal ikke måtte frykte myndighetsgjengjeldelse for å rapportere om myndigheters virksomhet, uttaler ACLU-advokat Scarlet Kim.

Pressfrihetsorganisasjoner som CPJ og Freedom of the Press Foundation har kritisert behandlingen av Guevara, som de mener viser hvordan innvandringsmyndigheter kan bruke rettssystemet mot kritiske journalister.

Guevara flyktet fra El Salvador i 2004 etter trusler mot ham som reporter. I USA har han jobbet for Mundo Hispánico og senere startet sitt eget medieprosjekt, MG News.

Paramount er nær ved å inngå en avtale om å kjøpe nettavisen The Free Press, skriver New York Times.

Oppkjøpet skal verdsette mediehuset til rundt 150 millioner dollar, ifølge personer med kjennskap til forhandlingene.

Som en del av avtalen ventes Bari Weiss, medgrunnlegger av The Free Press, å bli utnevnt til ny sjefredaktør i CBS News. Weiss, som tidligere jobbet i New York Times’ meningsredaksjon, har de siste årene markert seg som kritiker av tradisjonelle medier og grunnla The Free Press i 2021. Nettavisen har i dag rundt 1,5 millioner abonnenter.

Avtalen innebærer at Weiss får stor innflytelse over en av USAs mest profilerte nyhetsorganisasjoner, inkludert flaggskipet 60 Minutes. Samtidig påpeker kilder at Weiss mangler erfaring med å lede en stor TV-redaksjon.

Mandag 20. oktober starter en rettssak i Københavns Byret der kunstneren Jens Haaning har saksøkt billedbyrået Ritzau Scanpix for brudd på opphavsretten, skriver danske Journalisten.

Haaning krever nå 861.000 danske kroner i erstatning. Bakgrunnen er at en fotograf fra byrået i 2021 tok bilder av Haanings verk «Take the money and run» under en utstilling på Kunsten i Aalborg.

Fotografiene, som viste tomme rammer, ble senere solgt til Ritzaus mediekunder.

Kunstneren mener dette utgjør en krenkelse av opphavsretten. Ritzau bestrider dette og peker på prinsipiell betydning for pressens arbeid.

– Hvis Ritzau taper denne rettssaken, vil det bety en omfattende innskrenkning i hvilke bilder pressen kan bringe som del av en samfunnsviktig nyhetsdekning. Derfor går vi i retten og kjemper på vegne av hele bransjen, skriver Ritzau-direktør Jakob Kwon på Linkedin.

Bare 28 prosent av amerikanerne har nå tillit til at redaktørstyrte medier rapporterer «fullt, nøyaktig og rettferdig». Det viser en ny måling fra Gallup.

Andelen er den laveste siden målingene startet på 1970-tallet, da mellom 68 og 72 prosent hadde tillit til pressen. Nedgangen har vært jevn siden slutten av 1990-tallet, og nivået har ikke passert 50 prosent siden 2003.

Politiske skillelinjer er tydelige: Kun 8 prosent av republikanerne sier de har tillit til mediene, mens 27 prosent av uavhengige og 51 prosent av demokratene svarer det samme.

Målingen viser også en generasjonskløft. Hele 43 prosent av amerikanere over 65 år har fortsatt tillit til mediene, mot maksimalt 28 prosent blant yngre grupper.

I nesten fire år tok nyhetsredaktør i DR, Sandy French, taxi fra huset sitt til jobben.

Det kom frem etter at Frihedsbrevet nylig undersøkte Frenchs taxibruk og reisekostnader.

Nå melder DR selv at French går fra jobben etter åtte år som nyhetsredaktør.

– Hennes fratreden skjer på et tidspunkt hvor DR gjennomfører de første organisatoriske endringene som skal understøtte arbeidet med implementeringen av en kommende ny strategi, sier generaldirektør, Bjarne Corydon, i en pressemelding.

Det er redaksjonssjef i DR Nyheder, Kirsten Marie Svendsen, som konstitueres som nyhetsredaktør inntil en permanent erstatter blir funnet.

I en pressemelding skriver DR at det ikke er funnet uregelmessigheter i reisekostnadene til French, men at hun fra 2. august 2021 til 28. mai 2025 har brukt taxi på sitt DR-taxikort mellom hjemmet og arbeidsplassen.

Det er i strid med DR retningslinjer, heter det i pressemeldingen, og det inngår i den samlede vurderingen rundt at French mister jobben.

French har tilbudt å tilbakebetale et beløp på rundt 16.000 danske kroner, som skal dekke kostnaden for taxiturer som ikke skulle ha vært betalt av DR.

DR skriver også at Sandy French har forklart at hun hadde en feil oppfatning av bruken av taxikortet, og at de ikke har grunn til å tro at hun har handlet med overlegg. På bakgrunn av Frihedsbrevets avsløringen vil DR nå innføre kontroll og dokumentasjon for alle turer med taxikort.

Bjørn Carlsen skal både være redaktør for Dagbladet Pluss og nyhetsredaktør i Dagbladet. Det skriver Medier24.

Etter at Frode Hansen gikk av, har Martine Lunder Brenne og Mads Andersen blitt konstituert som sjefredaktører, og ifølge Medier24 ble Carlsen valgt som nyhetsredaktør for å få kontinuitet i organisasjonen.

– Bjørn er en av Dagbladets mest erfarne nyhetspersoner, og har i tiår jobbet med og stått bak saker som har satt sitt preg på det norske samfunnet. Når vi trenger å gi gass er det klokt å sette Bjørn bak rattet, sier Mads Andersen til Medier24.

Carlsen sier at det er en viktig ambisjon for ham at Dagbladet fremover oppleves som komplette på nyheter for lesere og seere.

– Nå er det ikke avklart hvor lenge jeg skal ha denne rollen, men jeg skal i alle fall gjøre det jeg kan hver eneste dag for å sikre at flest mulig finner innhold de ønsker og liker på Dagbladet, sier Carlsen til Medier24.

Pentagon krever at journalister som dekker forsvarsdepartementet signerer en erklæring om å kun rapportere informasjon godkjent for offentliggjøring, selv når opplysningene ikke er hemmeligstemplet.

De som ikke undertegner innen 30. september, mister sin faste adgang til bygget, skriver Columbia Journalism Review (CJR).

Kravet har utløst kraftige reaksjoner fra flere store medier, deriblant New York Times, Washington Post og NPR. Også Reporters Committee for Freedom of the Press (RCFP) har protestert og advarer mot at retningslinjene kan brukes til å frata journalister akkreditering på grunnlag av arbeid som er beskyttet av grunnlovens ytringsfrihetsbestemmelser.

Ifølge CJR diskuterer enkelte redaksjoner nå muligheten for et rettslig søksmål.

– Å ha tilgang til bygget er ikke verdt å redusere seg selv til å skrive pressemeldinger, sier en redaktør for et militærfokusert medium.

Flere journalister har gjort det klart at de ikke vil signere erklæringen.

Tidligere Pentagon-talsmann John Kirby mener tiltaket er basert på frykt og advarer om at det kan slå tilbake.

– Historier vil ikke slutte å bli skrevet. Reporterene vil sannsynligvis bare bli mer aggressive, skriver han i en e-post til CJR.

Presset fra Pentagon har også skapt en kultur av frykt blant kilder.

– Motviljen til å snakke er sterkere enn jeg har sett på tretten år. Det er en reell frykt for represalier, sier Thomas Brennan, grunnlegger av nettavisen The War Horse.

– Selvsagt er det en god porsjon galskap i dette, men vi er forberedt på at det både vil koste og bli mye jobb de neste årene – så kan det jo like godt gå bra, sier Kåre Stig Nøstdal, tidligere redaktør i Nytt i Uka og Aesby.no, i en pressemelding.

Nøstdal blir redaktør og daglig leder i den nye avisen som har fått Redaksjon Ålesund, men vil profileres som RÅ24.

Planlagt lansering er i løpet av oktober.

– Sunnmørsposten har en viktig rolle som regionavis. Men regional journalistikk kan aldri erstatte lokaljournalistikken. Det handler ikke om konkurranse, men om å være et supplement, sier medeier Robin Røkke fra Tvisyn Media i pressemeldingen.

Han legger til:

– Når store mediehus samler stadig mer makt og innhold i sentraliserte redaksjoner, blir behovet for uavhengige lokale stemmer desto viktigere.

Bak etableringen står også investorene Frank Ove Reite og Frode Stuen. Flere av de som jobbet i Nytt i Uka blir med på laget, opplyser Nøstdal. Ambisjonen er å videreføre noe av arven fra avisen som ble lagt ned i fjor sommer, samtidig som nye stemmer skal løftes frem.

I første omgang blir RÅ24 en ren nettavis, men Røkke utelukker ikke at papir kan bli aktuelt dersom responsen blir god:

– Vi får se hvordan det går. Vi har jo tilgang til et eget avistrykkeri i systemet, og om responsen blir veldig god, så er det kanskje dumt å utelukke at vi kan komme til å lage noen utgaver på papir.

Nytt i Uka ble etablert i 1985 som en gratis lokalavis i Ålesund. Redaksjonen stod også bak nettavisen AESby.no. Da Nytt i Uka ble lagt ned sommeren 2024, ble AESby.no innlemmet i Sunnmørsposten.