NJ-legende Trygve «Trym» Moe er død, 97 år gammel

Lars Adrian Giske i iTromsø er kåret til Årets netthode 2025. Det skjedde på Nonas årsmøte i dag.

Juryen peker på Giskes tidlige og åpne tilnærming til KI, og beskriver ham som en brobygger mellom journalistikk og teknologi.

«Vinneren har utviklet verktøy som hjelper journalistene å finne historier – og avkle makta. Redaksjonen har sammen bygget løsninger som brukes av både kollegaer, søsteraviser og konkurrenter, stødig anført av journalistisk teft og involvering av ulike fagmiljøer. Arbeidet har høstet mange priser og fått velfortjent oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt», skriver juryen.

Flere andre priser ble også delt ut:

• Adresseavisen vant prisen for Beste regionale digitale journalistikk for graveprosjektet «Kloakk-avsløringen», der redaksjonen blant annet utviklet et nasjonalt kart over kloakkutslipp.
• TV 2 mottok prisen for Beste nasjonale digitale journalistikk for serien «Siste reis», som består av 19 mobilproduserte høydevideoer. Serien har 3,5 millioner visninger, og juryen berømmer formatvalget.
• Årets digitale studentarbeid gikk til Sebastian Lerpold fra Høgskulen i Volda for et KI- og datadrevet prosjekt om trusler mot oppdrettsnæringen.
• Årets innovasjonspris gikk til Sunnmørsposten, iTromsø og Kyst og Fjord for Fiskeridatabasen, et verktøy som gjør store datamengder om fiskeri- og eierstruktur tilgjengelige og søkbare for journalister.

Etter at nettavisa PressFire omtalte innhold i en Opinion-rapport, reagerte representanter fra analysebyrået med å kreve avpublisering og at redaksjonen fortalte hvem som hadde gitt dem tilgang til rapporten, beskriver PressFire selv.

«PressFires arbeid ble omtalt som noe som 'ikke er journalistikk', og at saken ville eskaleres om kravene ikke ble innfridd», skriver ansvarlig redaktør Erik Fossum i artikkelen, der også Norsk Redaktørforening-topp Reidun Kjelling Nybø reagerer på byråets opptreden.

Avisa beskriver at selskapet snudde etter at redaksjonen tok kontakt med toppledelsen for en uttalelse, og at administrerende direktør John Lauring Pedersen beklager ordbruken overfor redaksjonen.

– Vi beklager bruken av ord som «er ikke journalistikk». Dette må sees i sammenheng av at man på begge sider hadde engasjement i saken, men vi har ingen grunn til å si at PressFire ikke driver med journalistikk, siterer avisa fra en e-post fra Pedersen.

Ifølge PressFire forklarer Pedersen at Opinion-ansattes spørsmål om hvem som sendte rapporten må sees i sammenheng med at de ønsket å forstå lekkasjen.

Til Journalisten sier Pedersen at rapporten etter deres syn ikke er offentliggjort:

– Vi mener at det ligger rettigheter etter forretningshemmelighetsloven som er av betydning her, og opplever rapporten som en beskyttet rapport som ikke er fullt offentliggjort. Så ble kommunikasjonen litt spisset, noe vi beklager. Det var ikke vår hensikt å angripe pressens rettigheter eller utfordre kildevernet. Det var et mulig naivt forsøk på å beskytte rettighetene vi mener vi har.

Ifølge PressFire kommer det i Opinion-rapporten «UNG 2026» blant annet frem at gamere utgjør den største ungdomsgruppen i Norge.

Tilgang til Opinion-rapporten i sin helhet koster i utgangspunktet 40.000 kroner, men i slutten av oktober holdt byrået pressekonferanse der hovedfunn ble lagt fram.

Politihøgskolen blir en del av finansieringsgrunnlaget for Khrono fra 1. januar 2026, skriver Khrono.

Med det blir høgskolen den fjortende institusjonen som deltar i spleiselaget bak avisen.

– Jeg synes det er veldig gledelig at vi har fått med Politihøgskolen i Khrono-organisasjonen, sier styreleder Leif Ove Larsen.

Rektor Nina Skarpenes sier at høgskolen ønsker å bidra til uavhengig journalistikk:

– Vi synes det er viktig å støtte kritisk journalistikk på egen sektor. Særlig i disse tider, med ikke-redaktørstyrte kanaler, og mye rart som skjer i ulike typer kanaler, er det viktig å sikre at vi har en god og åpen debatt om sektoren vår. Og det representerer Khrono på en veldig god måte.

Hun understreker også behovet for at Politihøgskolen følger utviklingen i sektoren og selv blir mer synlig.

Sarah Sørheim slutter som leder for Schibsteds nisjeavdeling etter å ha tatt sluttpakke, bekrefter hun overfor Medier24.

Hun blir i jobben ut året.

Sørheim kom tilbake til Schibsted i 2022 etter tre år som nyhetsredaktør i NTB. Hun har tidligere vært kulturredaktør i både Aftenposten og Klassekampen, redaksjonssjef i Dagens Næringsliv og hatt roller i NRK, Morgenbladet og Dagbladet.

Shifter Media, der Sørheim er styreleder, har vært en sentral del av Schibsteds nisjesatsing. Nylig ble det kjent at Watch Media Norway overtar Shifter fra Schibsted, samtidig som Schibsted får en 20 prosents eierandel i et nytt felles Watch Media-selskap i Norge og Sverige.

ABC Nyheter får ny ansvarlig redaktør når Svein-Erik Hole overtar etter Espen Udland 1. desember, skriver Medier24.

Udland gir seg etter 26 år som eneleder, men fortsetter som administrerende direktør.

Hole har siden februar arbeidet som transition editor og vært sentral i arbeidet med en ny strategi for redaksjonen.

– Jeg takker styret for tilliten, og tar fatt på oppgaven med stor entusiasme, forteller Hole til Journalisten.

– For meg vil et hovedmål være å bygge et større lojalt og returnerende publikum. Det skal vi gjøre gjennom tydeligere posisjonering og oftere å sette dagsorden med egne sakskomplekser.

Han peker på at redaksjonen nettopp har vært igjennom en nedbemanning, men at den likevel har mer ressurser enn før til å produsere innhold.

– Kuttene har kommet i leder- og redigeringsroller, sier Hole – og legger til:

– Hittil i år har vi hatt stor vekst på debattarenaen Stemmer, og vi har lyktes godt med livsstilinnhold innen helse, aktiv livsstil og personlig økonomi. Vi har mange flinke kolleger å bygge videre på.

Journalisten kunne for en drøy uke siden fortelle at redaktør David Stenerud har sagt opp i sin stilling. Han blir ikke erstattet, men ABC Nyheter vil lyse ut en stilling som kommentator.

Mediehuset RCNs lokaler i den colombianske byen Cali, ble forrige uke utsatt for et granatangrep. Ifølge pressefrihetsorganisasjonen FLIP eksploderte granaten rundt en halvtime etter at den siste ansatte hadde forlatt bygningen, og ingen ble skadet i angrepet.

Hendelsen skjedde dagen etter at en maskert motorsyklist kastet en granat mot samme bygning, uten at den detonerte, skriver FLIP.

Nå ber Committee to Protect Journalists (CPJ) om at colombianske myndigheter setter i gang omfattende tiltak for å sikre sikkerheten til ansatte i RCN.

Angrepene kommer, ifølge FLIP, i kjølvannet av RCNs dekning av politi- og militæroperasjoner mot ulovlige væpnede grupper i området.

Cali-ordfører Alejandro Éder har omtalt angrepet som et «feigt» svar på byens skjerpede sikkerhetstiltak. Byens sikkerhetsmyndigheter har utlovet en dusør på 400 millioner pesos for informasjon som kan lede til pågripelse av gjerningspersonene.

RCN selv uttaler på X at angrepet er et forsøk på å skremme pressen og ber myndighetene sikre pressefriheten og journalisters sikkerhet.

Etter at studentavisa Universitas ikke fikk svar på innsynskrav til Universitetet i Oslo på mange uker, og heller ikke svar på klagene de sendte på manglende svar, beklager universitetet nå overfor avisa.

Universitas skriver at de har mottatt en uttalelse på e-post, signert organisasjons- og personaldirektør Elisabeth Pedersen Lange:

– Her har det dessverre vært en svikt i interne rutiner, noe vi bare kan beklage. Vi bestreber oss på at innsynsbegjæringer skal svares ut i henhold til offentlighetsloven.

På spørsmål om universitetet innrømmer brudd på offentlighetsloven i sakene, svarer Lange:

– Vi har i vårt forrige svar beklaget at saksbehandlingen i disse sakene tok lenger tid enn offentlighetsloven tilsier.

Håndteringen av innsynskravene fra Universitas er ikke representativ for hvordan UiO jobber med innsynskrav og pressehenvendelser, mener organisasjonsdirektøren.

I loven heter det at innsynskrav skal avgjøres «utan ugrunna opphald».

Justisdepartementet har i sin veileder til offentlighetsloven tegnet opp at vanlige innsynsbegjæringer bør behandles innen tre virkedager og senest innen fem, og at ansvarlig forvaltningsorgan bør gi foreløpige svar med forklaring når saker får lang saksbehandlingstid.

Under et kommunestyremøte i Beiarn tidligere denne måneden orienterte ordfører André Kristoffersen om at kommunen hadde politianmeldt et mulig ulovlig opptak, melder Saltenposten. Saken ble henlagt samme dag.

Bakgrunnen var at Kommunal Rapport og Saltenposten gjenga sitater fra et åpent formannskapsmøte i juni, noe ordføreren mente kunne stamme fra et skjult opptak. Formannskapsmøtet ble ikke strømmet som normalt fordi IT-ansvarlig var på kurs.

Flere formannskapsmedlemmer reagerte kraftig på at avisene refererte fra møtet, kalte det en lekkasje og «uredelig journalistikk».

Saltenpostens ansvarlige redaktør Helge Simonsen avviser kritikken og mener politikerne brukte møtet til å angripe legitim pressedekning og oppfordre til boikott, mens avisen kun gjenga det som ble sagt i et åpent møte, ifølge Saltenposten.

Lange passasjer og deler av fremstillingen i NRK-veteran Odd Karsten Tveits nye bok er uselvstendige gjengivelser eller avskrift av andre bøker, finner Morgenbladet etter en gjennomgang av manuset.

Temaet ble først løftet av nettstedet bemet.no, men Morgenbladet har gjort selvstendige funn i teksten til «I Mossads blodspor», og påpeker blant annet en passasje om pokerspill som bilde på den politiske situasjonen i Beirut, som er identisk med et avsnitt fra en bok av New York Times-korrespondent Thomas Friedman.

Avisa påpeker flere tilfeller av tekstlikhet til nettopp Friedmans bok «From Beirut to Jerusalem».

Tveit viser ifølge avisa til Kagge forlag og sjef Tuva Ørbeck Sørheim. Sørheim beklager «metodiske svakheter» i boka og uttaler at de jobber med å rette opp mangler i kildelisten og for dårlig kontroll med kildehenvisningene.

Det må imidlertid «omfattende kirurgi» til om bokas liv skal reddes, kommenterer bokansvarlig Arne Borge i Morgenbladet, som mener forlagssjefen ikke virker å helt ha erkjent omfanget av tekstlikheten og den metodiske svikten.

Jørn Eggum, Frederic Hauge og VG-journalist Bjørn Haugan er kalt inn av Økokrim som vitner i straffesaken der tidligere Norsk Industri-direktør Stein Lier-Hansen står tiltalt for grov økonomisk utroskap og grov korrupsjon, skriver E24.

Lier-Hansen har nektet straffskyld for grov korrupsjon. Forsvarerne har ikke ønsket å kommentere E24s artikkel, som handler om at Eggum, Hauge og Haugan ifølge Økokrim er oppført på «et veldig stort antall» bar- og restaurantregninger fra Lier-Hansen til arbeidsgiver.

Ifølge Økokrim er Haugan oppført på 147 restaurant- og barregninger til over 260.000 kroner mellom 2019 og 2023.

På kommentarforespørsel fra Journalisten viser Haugan til VGs nyhetsavdelingsleder Eva-Therese Grøttum. Hun har fortalt E24 at Haugan ikke vil kunne forklare seg, på grunn av kildevernet.

– Denne saken er undergitt fritaket fra vitneplikt i straffeprosessloven, ved at den etter EMDs og Høyesteretts praksis omfattes av pressens rett til kildevern. Journalisten – og redaksjonsledelsen – er derfor avskåret fra å gi en nærmere redegjørelse eller begrunnelse for vårt standpunkt. VGs journalist vil ikke kunne forklare seg i saken, hverken for politiet eller i et rettslig avhør, skriver Grøttum til E24.

Økokrim mener på sin side at det ikke foreligger kildevern, og at Haugan plikter å svare på spørsmål om han har deltatt.

Når Pressens Faglige Utvalg møtes onsdag 26. november, står blant annet en klage mot TV 2s «Norge bak fasaden» på plakaten.

Det viser møteoversikten på PFUs nettsider.

Det er Steinar Wangen, som i serien utpekes og identifiseres som «selvmordshjelper», som ved advokat har sendt klage mot TV 2.

Wangen reagerer blant annet på bruken av falsk identitet fra TV 2s side, og på at han selv blir identifisert med navn og bilde. Han mener også programmet har en vinkling som bærer preg av forhåndsdom. TV 2 har avvist brudd på god presseskikk.

Wangen er per i dag siktet for drap og oppfordring til selvdrap i Sverige, men nekter straffskyld.

Dette er alle sakene som skal opp for PFU:

1. Kommunedirektør i Høyanger mot Ytre Sogn
2. Bane NOR og Vygruppen AS mot Romerikes Blad
3. Andrea Shaw mot Se og Hør
4. Steinar Wangen ved adv. mot TV 2
5. Rune Nilsson mot Finansavisen
6. Norsk Rikstoto mot Trav365.no
7. Maria Randel Pangilinan Steen m/familie mot Varden
8. Norgesdemokratene mot ABC Nyheter
9. Jon Helgheim mot Drammens Tidende
10. Lasse Haugen mot Eikernytt
11. Kristine Gramstad Wedler mot RA Stavanger og Sandnesposten
12. Maximilian Kåre Seiderer mot Nettavisen

Da det ble avslørt at det var kulturminister Lubna Jaffery som skjulte seg i Maskorama-kostymet «Hybelkaninen», klarte ikke Journalisten å dy seg.

Kunne spor av deltakelsen skjule seg i offentlige dokumenter?

Vi sendte innsynskrav til kulturdepartementet om all kontakt mellom ministeren/departementet og NRK som knyttet seg til Maskorama-deltakelsen, samt om innsyn i Jafferys kalender.

Svaret kommer fra kommunikasjonssjef Simon Solholm Stjern:

– Dette er ikke en sak for forvaltningen. Departementet har derfor ingen dokumenter knyttet til Jafferys deltakelse i Maskorama.

Jaffery skal ikke ha hatt noen kontakt med NRK, kun direkte kontakt med produksjonsselskapet, skriver Stjern, som samtidig avslører at Jaffery totalt, inkludert deltakelse på Maskorama-direktesendingen, la noen få timers innsats i stuntet.

– Statsråden opplyser videre at hun anslagsvis har benyttet 6 til 7 timer til forberedelse og gjennomføring. Hun har i tillegg hatt sporadiske møter med en sang-coach innimellom på sin fritid, skriver kommunikasjonssjefen.

Også da Journalisten i 2022 krevde innsyn i Maskorama-deltakerne fra NRK, havarerte den antatt vanntette planen.

Arbeidet fortsetter.

Det gjennomsnittlige totalopplaget for fagmedier økte med 39.321 eksemplarer fra året før, til et totalopplag på 3.168.090 eksemplarer.

Det melder Fagpressen på sine nettsider. Tallene ble lagt fram under Fagpressedagen i Oslo denne uka.

Tallene inkluderer papir, komplett og digitalt opplag.

– Nesten 3,2 millioner i totalopplag – det er en kraftig påminnelse om at godt redigerte fag- og nisjemedier virkelig betyr noe, sier administrerende direktør Per Brikt Olsen i artikkelen.

I et nylig intervju med Journalisten fortalte Fagpressens ledere om hvordan de jobber for at norske fagmedier skal lykkes med digitale overganger.

Når bransjeorganisasjonen Nona møtes til årskonferanse på Pressens hus i Oslo tirsdag 25. november, er det blant annet for å kåre Årets netthode.

I år er følgende tre nominert til prisen:

• Hanne Louise Åkernes, Bergens Tidende
• Lars Adrian Giske, iTromsø
• Sahara Muhaisen, NRK

På møtet skal det også deles ut flere priser som hedret god digitaljournalistikk. De som er nominert er:

LOKAL / REGIONAL / FAGPRESSE

• Kloakk-avsløringen – Adresseavisen
• God morgen, Bergen –Bergensavisen
• Skolen min – og AI-skandalen – iTromsø

NASJONAL REDAKSJON

• KI ser på porno – NRK
• Wydal-avsløringen – VG
• Siste reis – TV 2

ÅRETS INNOVASJON

• Bergen Monitor – Bergens Tidende
• Fiskeribasen – Sunnmørsposten
• Skjedd siden sist – VG

STUDENTPRISEN:

• Ny kategori i år.

Juryleder og sjef på Institutt for journalistikk, Siri Skaalmo mener årets Nona-nominasjoner viser tydelig at mediebransjen står midt i en transformasjon.

– Det er mye kunstig intelligens, og vi er imponert av at flere prosjekter kombinerer avansert teknologi med journalistisk håndverk og pressens samfunnsrolle. En endring i år er enda flere prosjekter som springer ut av samarbeid, eller at redaksjoner deler nyvinningene sine med flere. Det er viktig og riktig og på grensen til rørende. Delingskulturen er unik for norsk mediebransje, og gir grunn til optimisme, sier Skaalmo.

Nona lokker også med et sterkt faglig program:

– Det er lett å få vondt i magen på mediebransjens vegne om dagen, med mange ulike trusler som banker på døra. Samtidig representerer utviklingen også muligheter for mediehusene, som vi i Nona er med på å synliggjøre og konkretisere under årets konferanse, sier Nona-leder Sofie Guldbrandsen.

Og fortsetter:

– Det er litt av en bukett som skal på scenen tirsdag, fra den internasjonale KI-superstjerna Nikita Roy og Daily Mails SEO-spydspiss til Romerikes Blad, TV 2 og nyoppstartede Demo.

I tillegg vil medieforsker Tellef Raabe snakke om en ny mediekrisen som kan være på trappene.

Amedia mener Medietilsynets mediestøtteutredning som ble lagt fram onsdag, viser at dagens ordninger er utdatert, og ber regjeringen sørge for at de kommende mediepolitiske styringssignalene for de neste fire årene speiler en digital medievirkelighet.

– Produksjonstilskuddet ble i sin tid utformet for en medieøkonomi som ikke lenger finnes. I realverdi står ordningen fortsatt på 1994-nivå, samtidig som antallet mottakere har økt med nær 45 prosent, skriver Marte Ingul, konserndirektør i Amedia, i en e-post til Journalisten.

– Det betyr at den reelle støtten per avis svekkes år for år. Når norsk presse står midt i sin mest omfattende digitale omstilling, må statens virkemiddelapparat understøtte avisene i deres utvikling, ikke bremse den, fortsetter hun.

Amedia retter også sterk kritikk mot Medietilsynets vurdering av inntektene fra deres felles digitale abonnementsløsningen +Alt. Ingul omtaler dagens praksis som en «straff» for mediehus som får nye digitale inntekter.

– Dette er ekte brukerinntekter, ikke «herreløse penger», slik tilsynet i praksis legger opp til.

Konsernet problematiserer også tilsynets forslag om å innføre minstekrav på tre faste redaksjonelle årsverk, eksklusive frilansere.

– Etter vårt syn går Medietilsynet for langt i å regulere hvordan uavhengige redaksjoner skal se ut. Dette utfordrer redaktøransvaret og griper inn i organisasjonsfriheten.

Ingul understreker også betydningen av et plattformnøytralt momsfritak, som hun beskriver som det viktigste enkelttiltaket for å sikre digital publisering og fri journalistikk.

– Et reelt plattformnøytralt momsfritak er tvingende nødvendig og det viktigste enkelttiltaket for å sikre oppslutningen om fri redaktørstyrt journalistikk.

Hun legger til:

– Lik behandling av journalistikk i skattepolitikken og i regelverket for direkte støtte er ikke særbehandling, men investering i demokratiets digitale infrastruktur, i hele Norge, for neste generasjon.

NRKs profilerte utenriksredaktør, Sigurd Falkenberg Mikkelsen, får visse endringer i sine oppgaver.

Det får Journalisten bekreftet av fungerende nyhetsdirektør Kathrine Hammerstad.

Falkenberg Mikkelsen får i korte trekk et mer overordnet ansvar for utenriksjournalistikken, uansett hvor i NRK-systemet den produseres, samtidig som han blir mindre involvert i den daglige driften av utenriksavdelingen. Han skal få bruke mer tid på å være synlig som kommentator i NRKs egne nyhetsflater og på å uttale seg til andre medier.

Endringene er en tydeliggjøring av hvor viktig utenriksjournalistikken er for NRK nå og i tiden framover, påpeker både Hammerstad og Falkenberg Mikkelsen selv.

– Der utenriksredaktøren tidligere har vært organisert under fagredaktør, legges nå rollen under nyhetsdirektør og blir mer linjeoverskridende og rettet mot både fag-, direkte- og program-linjene våre, sier Hammerstad, og legger til:

– I en urolig verden med kompliserte nyhetshendelser og større krav til å forstå disse hendelsene, blir Sigurds kompetanse enda viktigere å bruke i nyhetsflatene våre.

Samtidig får utenriksavdelingen en redaksjonsleder med spesielt ansvar for å følge opp NRKs korrespondenter. Laurie MacGregor er allerede i gang i rollen.

– Også hverdagen til korrespondentene blir stadig mer komplisert og krevende, og det er avgjørende med en god rigg for å følge dem opp både redaksjonelt, menneskelig og strategisk, sier Hammerstad.

Falkenberg Mikkelsen sier selv til Journalisten at han er glad for grepene som gjøres.

– Det tydeliggjør hvor viktig utenriksjournalistikk er for NRK som allmennkringkaster, og samtidig tar vi i enda større grad vare på de vi sender på ansvarsfulle oppdrag rundt i verden for NRK.

– For egen del ser jeg veldig fram til dette. Denne rollen gir en mye bedre mulighet til å holde bedre oversikt over utenriksjournalistikken vår, som produseres i store deler av nyhetdivisjonen. Jeg får også bedre tid til faglige diskusjoner og prioriteringer, og kan bidra raskt som kommentator.

Endringen åpner også for mer kildekontakt for utenriksredaktøren, som selv har lang fartstid som utenriksjournalist og korrespondent:

– Jeg har ambisjoner om å treffe mer av det utenrikspolitiske miljøet i Norge, og også forhåpentligvis komme meg mer ut for å treffe kilder i utlandet, avslutter Falkenberg Mikkelsen.

Breakingkonferansen vender tilbake i 2026, med en ny prisutdeling som skal hedre årets beste breakingjournalistikk.

Det kommer frem i en pressemelding fra Medieklyngen.

Konferansen arrangeres 4. mars i Bergen.

– Tilbakemeldingene fra den første Breakingkonferansen var utrolig inspirerende, sier Medieklyngens daglige leder Helge O. Svela i pressemeldingen.

NRK er igjen partner, og fungerende nyhetsdirektør Kathrine Hammerstad understreker behovet for en egen faglig arena:

– Breakingjournalistikken er vår førstelinje – en grunnleggende del av journalistikken i en urolig tid med høyt nyhetstrykk. Å være raske med verifiserte fakta og forklaring ved store nyhetshendelser blir både mer krevende og desto viktigere fremover. Etter suksessen i 2025 ser vi tydelig at dette er et fagfelt som trengte sin egen arena. Vi gleder oss til å samle bransjen igjen i 2026, sier hun.

Programmet for 2026 er utvidet med blant annet KI-bruk, verifisering i sanntid og de menneskelige sidene av breakingarbeid.

– Vår ambisjon er å lage et program som treffer både de som jobber på nyhetsdesken når det smeller, og de som håndterer breaking ute i felt. Vi skal gi konkrete metoder, verktøy og refleksjoner som gjør journalister enda bedre rustet til å levere når tempoet er på sitt høyeste, sier Simon Solheim, som til daglig er redaksjonsleder for breaking i NRK og faglig leder for programkomiteen.

Nytt av året er Breakingprisen, som skal løfte frem både enkeltprestasjoner og laginnsats.

Prisene deles ut i fire kategorier, med mulighet for særskilte hederspriser. Redaksjoner inviteres til å sende inn bidrag.

Prisene deles ut samme kveld på Kulturhuset i Bergen.

Etter tre år i streik avslutter journalistene ved Pittsburgh Post-Gazette konflikten med aviseieren Block Communications. Det melder Columbia Journalism Review.

Totalt 26 ansatte har stemt for å gå tilbake i jobb etter det som har vært USAs lengstvarende avisstreik.

Avgjørelsen kommer etter at en føderal ankedomstol blant annet slo fast at Post-Gazette har brutt arbeidsretten. Retten pålegger avisen å gjeninnføre den tidligere tariffavtalen, dekke økte helseutgifter for de ansatte og gjenopprette 40-timers uke.

– Torsdag var en strålende dag. En av de viktigste i Newspaper Guild of Pittsburghs historie, sier fagforeningsleder Andrew Goldstein til CJR.

Post-Gazette mener derimot at dommen kan true avisens videre drift, og varsler anke.

«Dette øyeblikket representerer en eksistensiell trussel ulikt noe vi har stått i før», skriver avisen i en uttalelse til CJR.

Streiken har vært preget av langvarige rettsprosesser, og de streikende journalistene har i mellomtiden fortsatt publisert saker i streikeavisen Pittsburgh Union Progress, som ble etablert da konflikten startet i 2022.

Tirsdag kunne VG fortelle at tidligere manager for Durek Verrett, Simon Valvik, er hyret inn av Märtha Louise for å kartlegge presseoppslag det siste halvåret. Målet er å identifisere saker som kanskje kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Tidsintervallet er ikke tilfeldig, da foreldelsesfristen for å klage inn saker til PFU er på nettopp et halvt år.

Handler om prosess

Valvik sier til Journalisten at han manuelt har gått gjennom nærmere 3000 saker, og bekrefter at han har funnet noen saker han mener er potensielt presseetisk utfordrende.

– Så er det å legge dette frem for oppdragsgiver, og vurdere hva vi har og hva vi kunne tenke oss å gå videre med, sier Valvik.

Han ønsker ikke å si hvor mange saker det dreier seg om, eller hvilke mediehus som har produsert artikler han mener er presseetisk problematiske.

– Det handler vel så ofte om prosess enn om trykkede saker. Metoden, dialog med mediehus og journalistene, sier Valvik om hva slags type saker som potensielt kan klages inn.

– Ingen krigserklæring

En god ting med pressens selvdømmeordning er at man faktisk kommer i dialog med mediehusene, understreker Valvik overfor Journalisten.

– Det er et signal om at vi følger med og gjør løpende vurderinger. Det er ingen krigserklæring. Tvert imot mener jeg på generelt grunnlag at man har mye igjen for å ha god dialog med mediehusene.

Tiden vil vise hva sakene blir til, men det viktigste signalet de sender er at det finnes saker de ser på som presseetisk problematiske, og som de ønsker å se litt nærmere på, avslutter han.