Journalist dømt til 14,5 års fengsel for overgrep

Økt geopolitisk spenning i nordområdene gjør sikkerhetspolitikk til et stadig viktigere journalistisk felt. Nå samarbeider studiepermisjonsordningen STUP og Nordisk Journalistcenter (NJC) om et nytt kurs som skal styrke journalisters kompetanse på nordisk forsvar og sikkerhet.

Bakgrunnen er blant annet USAs gjentatte utspill om Grønlands strategiske betydning, krigen i Ukraina og økt militær aktivitet i Arktis.

– Nordisk forsvars- og sikkerhets­politikk har «over natten» blitt et kjerneområde for seriøs journalistikk, ikke bare et nisjefelt, sier Olav Njaastad, nestleder i rådet for Nordisk Journalistcenter.

Kurset, med tittelen «Nordisk forsvar og sikkerhet – opprustning for journalister», arrangeres i København 16.-20. mars 2026.

Målet er å gi journalister faglig tyngde til å forklare hva som står på spill når stormaktene markerer seg i nord, gjennom forelesninger, case og møter med eksperter og beslutningstakere.

– Det er avgjørende at journalister forstår å rapportere om og å gi analyser av spillet som pågår, selvsagt også ut over spillet om Grønland, sier Njaastad.

Han peker på at økt spenning i Arktis, NATO-endringer og nordisk opprustning stiller nye krav til medienes dekning.

Kurset er åpent for journalister som omfattes av STUP-ordningen, og finansieres gjennom STUP. Det er med andre ord gratis å delta.

Søknadsfristen er 21. januar 2026.

Den kjende nyheitsstemma går frå ein jobb i NRK Nyheiter i hovudstaden til eit vikariat i Bergen.

– Vi er to vestlendingar som har budd lenge i Oslo, derfor er det greit å flytte heimover etterkvart, seier Eidhammer, som kjem frå Skjold i Rogaland.

Dei siste 20 åra har han vore både programleiar i Alltid Nyheiter, reporter og produsent for Nyheitsmorgon og journalist på ulike deskar på fleire flater i NRK.

– Eg skal nok gjerne mykje av det same i Bergen, som nyheitsjournalist på alle flater, seier han til Journalisten.

Eidhammer starta si NRK-karriere gjennom NRK Nynorsk Mediesenter i Sogn og Fjordane, han har også arbeidd på distriktskontoret i Rogaland.

Eidhammer går inn i eit vikariat i NRK Vestland frå mars.

Oslo tingrett har gitt NRK og NTB tillatelse til å fotografere og gjøre videoopptak for publisering for visse deler av straffesaken mot Marius Borg Høiby, når den går i tingretten fra tidlig i februar.

Fredag oppsummerer nyhetsbrevet fra Norsk Redaktørforening nøyaktig hva mediene får fotografere og filme til publisering.

Tillatelsen gjelder sakens profesjonelle aktører, inkludert meddommerne, og kun:

• åpningen av forhandlingen med opplesing av tiltalebeslutningen (unntatt filming/fotografering av tiltaltes svar)
• innledningsforedraget med forsvarers og bistandsadvokatenes merknader
• prosedyrene og eventuell domsavsigelse.

Opptakene skal organiseres gjennom en pool-ordning, slik at alle medier kan få tilgang.

Fagpressen lanserer i februar et nytt kompetansetilbud om kunstig intelligens for fag- og nisjemedier. Sammen med Institutt for journalistikk (IJ) starter organisasjonen det som kalles Fagpressens KI-skole, et pilotprosjekt rettet mot journalister og redaktører, skriver Fagpressen på egen nettside.

Kurset arrangeres 4. februar og skal gi en praktisk innføring i bruk av KI-verktøy i journalistisk arbeid – fra research og idéutvikling til faktakontroll.

Målet er å vise hvordan teknologien kan tas i bruk uten å gå på bekostning av redaksjonelle prinsipper og presseetikk, skriver Fagpressen.

– Mange av våre medlemmer er nysgjerrige på KI, men også usikre på hvordan teknologien kan brukes på en trygg og ansvarlig måte i redaksjonen, sier kursansvarlig i Fagpressen, Ingrid Nergården Jortveit.

Undervisningen ledes av Ståle de Lange Kofoed fra IJ, som blant annet skal ta for seg etikk, prompting og bruk av KI-assistenter, med eksempler tilpasset fagpressen.

– KI kan være et kraftig verktøy for journalister, men bare dersom vi forstår både mulighetene og begrensningene, sier han.

Fagpressens KI-skole arrangeres i forkant av KI- og mediedagen på Pressens hus dagen etter.

Det nasjonale syndikatet for pressearbeidere (SNTP) i Venezuela bekrefter at den kjente journalisten og politiske lederen Biagio Pilieri er løslatt fra venezuelanske fengsel.

Pilieri har sittet fengslet i El Helicoide i ett år og fire måneder, ifølge (SNTP).

El Helicoide er navnet på bygget som fungerer som fengsel for blant andre etterretningstjenestens politiske fanger i Venezuela.

Tidligere presidentkandidat Enrique Márquez skal også ha blitt løslatt samtidig som Pilieri.

Phil Gunson er skribent og senioranalytiker for Latin-Amerika i den ideelle organisasjonen International Crisis Group. Han bor i Venezuela og er tidligere korrespondent for BBC, The Guardian og The Economist, og sier til Journalisten at det torsdag kveld ble påbegynt en stor prosess rundt løslatelse av politiske fanger.

– Det ble nettopp annonsert. Det inkluderer mange lokale journalister, og vi vet det inkluderer prominente folk. Det er minst 12 venezuelanske journalister som nå sitter i fengsel, kun for å gjøre jobben sin, sa Gunson til Journalisten like før løslatelsen av Pilieri.

Amedias konserndirektør for samfunn og kommunikasjon, Marte Ingul, er utnevnt til statssekretær for digitaliseringsminister Karianne Tung.

Ingul tiltrer mandag 12. januar, skriver Amedia i en pressemelding.

Utnevnelsen er et midlertidig vikariat som varer fram til 1. august 2026. I perioden har Ingul permisjon fra stillingen i Amedia, og hun skal etter planen tilbake til konsernet når perioden som statssekretær er over.

Mens Ingul er i permisjon, overtar konserndirektør for stabsfunksjoner Petter Høiseth ansvaret for området i konsernledelsen. Samtidig konstitueres Frank Gander som direktør for samfunn og kommunikasjon.

Som statssekretær får Ingul ansvar for digitaliseringspolitikken, blant annet innen digital infrastruktur, kunstig intelligens i offentlig sektor, digital inkludering, sikkerhet og beredskap, samt oppfølging av EU- og EØS-prosesser.

– Dette er en bred og spennende portefølje som jeg kjenner godt. Jeg ser frem til å bidra til å videreutvikle dette området som statssekretær, sier Ingul i pressemeldingen.

Sondre Nodland (33) er fast ansatt som ny printvaktsjef i Dagbladet, melder mediehuset i en pressemelding.

Nodland kommer fra stilling som reporter i nyhetsavdelingen. Han har tidligere vært knyttet til printdesken som vikarvaktsjef, og har også erfaring fra SoMe-avdelingen og med brukerbetaling fra Dagbladet Pluss.

– Papiravisa skal oppleves relevant, skarp og gjennomarbeidet hver eneste dag, og jeg er opptatt av å kombinere sterke nyhetssaker med gode reportasjer og høy visuell kvalitet, slik at leserne får en avis de både blir informert og engasjert av, sier Nodland i pressemeldingen.

Printsjef Roy Wahlstrøm legger til:

– Sondre har en lekenhet og kreativitet som vil løfte oss som avdeling, og han har spennende tanker for hvordan Dagbladet skal være avisa som synes først og best i de rundt 5000 avisstativene rundt om i norske butikker og kiosker.

Rettssaken i Istanbul mot den svenske journalisten Joakim Medin er utsatt på nytt. Den skulle startet torsdag morgen, men er nå berammet til 7. mai, melder SVT.

Medin, som ble pågrepet da han var på jobb for mediehuset Dagens ETC, er tiltalt for terrorforbrytelser i Tyrkia.

Ifølge Medin skyldes utsettelsen at svenske myndigheter ikke har svart i tide på en tyrkisk anmodning om å gjennomføre et rettslig avhør i Sverige.

– Siden det svenske justisdepartementet ennå ikke har svart på Tyrkias søknad om at svensk domstol skal gjennomføre avhøret, var advokatene mine nødt til å be om utsettelse, sier Medin til svenske Journalisten.

Han legger til at alternativet kunne vært en internasjonal etterlysning.

Medin reagerer også på manglende oppfølging fra svenske myndigheter etter at han ble løslatt og returnerte til Sverige i mai i fjor.

– Det svært store engasjementet som fantes fra regjeringens side da jeg satt fengslet, har ikke blitt fulgt opp med én eneste oppfølgingssamtale, sier han til det svenske fagbladet.

Sveriges justisminister Gunnar Strömmer avviser kritikken og sier regjeringen følger ordinære prosedyrer.

– Det fantes ingen tidsfrister i søknaden, sier han til SVT, og understreker at saken behandles innenfor lovens rammer.

Rettens nye beslutning åpner samtidig for at Medin kan levere et skriftlig forsvar.

Medin har tidligere uttalt at han fortsatt ikke har fått innsyn i hva tiltalen konkret bygger på.

Det slår fagbladet Europower fast etter at analyseselskapet Retriever har foretatt en medianalyse for dem.

Siden «Norgespris» for første gang ble brukt av statsminister Jonas Gahr Støre på en pressekonferanse 31. januar i fjor, har den norske pressen omtalt begrepet i til sammen 12.770 redaksjonelle oppslag, skriver Europower.

Ifølge medieanalytiker Malene Augestad i Retriever var det to topper i bruken av begrepet i norsk presse. Den første kom i februar, like etter ønsket om å innføre Norgespris ble artikulert av Arbeiderpartiet.

– I denne perioden handler mediedekningen blant annet om krav fra Bondelaget om Norgespris for landbruket, samt diskusjoner om hvorvidt ordningen bør innføres og hvilke landsdeler som eventuelt vil vinne eller tape, uttaler Augestad til Europower.

Den andre omtaletoppen kom i juni, da Høyre varslet at de ville vrake Norgespris dersom de vant valget.

– Omtalen øker ytterligere midt i juni, når Norgespris vedtas i Stortinget med støtte fra Senterpartiet og SV.

Ifølge analysen er det Nationen og Adresseavisen som har hatt flest oppslag om Norgespris, med henholdsvis 744 og om lag 700 oppslag.

Det nyeste tilskuddet i Laagendalspostens redaksjon er Marit Teigen Røed Hoefle, melder avisa selv.

Hoefle bytter bransje fra reiselivsbransjen, der hun de siste årene har hatt ansvar for markedsføring og markedskommunikasjon på Lampeland hotell.

Nylig tok hun mastergrad i journalistikk og kommunikasjonsarbeid ved Nord universitet.

– Der oppdaget jeg at jeg syntes journalistikk var mest morsomt. Derfor ble masteroppgaven om lokaljournalistikk, forteller hun til egen avis.

Hun har også gjennomført praksisperiode og sommerjobb i Tønsbergs Blad.

NRK har informert Kulturdepartementet om planer om å redusere bemanningen med rundt 150 årsverk over de neste to årene. Det skriver Kampanje.

Ifølge NRKs økonomidirektør Andreas Norvik skal nedbemanningen gjennomføres uten oppsigelser og gi en årlig innsparing på rundt 150 millioner kroner fra 2028.

– Dette vil skje i form av naturlig avgang. Vi vil tilpasse med rundt 75 årsverk i år og 75 til neste år. Dette gjelder da altså folk som går av med pensjon og folk som slutter, sier Norvik til Kampanje.

NRK forventer å spare 30 millioner kroner allerede i 2026. Norvik understreker at tiltakene ikke skal påvirke publikumstilbudet.

Tillitsvalgte ble orientert om planene høsten i fjor.

Tobias Kvalvik Henriksen (29) er ansatt som kommunikasjonssjef i Gjensidige. Han skal ha et særlig ansvar for mediekontakten med lokalpresse i store deler av landet, og vil ha en sentral og operativ rolle i dette arbeidet. Det melder Gjensidige.

Kvalvik kommer fra stillingen som vaktsjef i Avisa Oslo, og har tidligere erfaring fra blant annet TV 2, NRK og Nordlys. Bjarne Aani Rysstad i Gjensidige skriver i en e-post til Journalisten at de ser frem til å få Kvalvik på laget.

– Det er trist å forlate svært gode kolleger i Avisa Oslo. Jeg har hatt tre fine år her, men da muligheten i Gjensidige dukket opp, var det ikke noe tvil om at dette var noe jeg måtte gjøre, sier Kvalvik i en uttalelse.

Han starter i ny jobb 2. mars. Stillingen er foreløpig et vikariat, men med store muligheter for fast ansettelse, informerer Gjensidige.

– Selv om jeg nå trer ut av journalistikken, ser jeg frem til å fortsette å jobbe tett på den hektiske mediehverdagen. Gjensidige er en av de mest solide og anerkjente merkevarene vi har i landet. Det skjer mye der som jeg gleder meg til å bidra til å løfte frem i mediene, sier Kvalvik.

Torsdag starter rettssaken mot den svenske journalisten Joakim Medin i Istanbul.

Medin ble sittende over 50 dager i tyrkisk fengsel før han fikk reise hjem i mai i fjor.

Flere svenske medieorganisasjoner vil være til stede som observatører under rettsforhandlingene, skriver svenske Journalisten.

Journalistförbundet, Tidningsutgivarna og Sveriges Tidskrifter følger saken på samme måte som under en tidligere rettsrunde mot Medin i vår. Denne gangen er han tiltalt for påstått terrorrelatert virksomhet, knyttet til angivelig samrøre med PKK.

– Vi kan aldri akseptere at en svensk journalist tiltales for sin journalistikk. Journalistikk er ikke en forbrytelse, og artiklene som er trukket fram i tiltalen er skrevet i en svensk avis for et svensk publikum, sier James Savage, leder for Sveriges Tidskrifter og Utgivarna, i en pressemelding.

Reportrar uten grenser er også kritiske.

– Nå innledes kapittel to i denne tyrkiske farsen. Det tyrkiske rettsapparatet er et verktøy for å tie, snarere enn å skape rettferdighet, sier organisasjonens svenske talsperson Erik Larsson.

Tyrkia har bedt om at Joakim Medin skal avhøres av svensk domstol, noe han selv har sagt ja til. Et slikt avhør har foreløpig ikke funnet sted, og det er uklart hvordan Tyrkias anmodning håndteres av svenske myndigheter, skriver svenske Journalisten.

– Joakim lever i uvisshet, og vi vet ikke hva som vil skje i torsdagens rettsmøte. Regjeringen har makt til å rydde opp i noe av uklarheten og må nå bryte tausheten og handle, sier Journalistförbundets leder Ulrika Hyllert i en pressemelding.

Danmarks Radio (DR) vil være tydeligere og mer åpen når det oppstår feil i journalistikken. Det er et av hovedgrepene i kringkasterens nye strategi, som ble lagt fram i dag, skriver danske Journalisten.

Målet er at DR fortsatt skal ligge øverst når det gjelder publikums tillit til mediene i Danmark. For å bevare denne tilliten vil kringkasteren erkjenne feil og håndtere dem mer åpent enn tidligere.

– DR vil være tilgjengelig for samtale og debatt, forklare hva som har skjedd, og lære av kritikken. Gjennom åpenhet, synlighet og dialog vil DR vise at troverdighet ikke handler om aldri å gjøre feil, men om å ta feil på alvor og lære av dem, heter det i strategien.

Samtidig varsler DR at de vil styrke interne prosesser. Det innebærer blant annet en forbedret funksjon for lytternes og seernes redaktør og fornyede interne kvalitetsrutiner.

I tillegg skal DR gjennomføre egne evalueringer av utvalgte dekninger, for å vurdere om journalistikken er kritisk, uavhengig og rettferdig, kommer det frem i strategidokumentet.

Lokalpolitiker og tidligere Fredrikstad-ordfører Siri Martinsen (Ap) ba om ny vurdering, men NTB opprettholder krav selv om de reduserer pengebeløpet.

Nyhets- og bildebyrået krever Martinsen for urettmessig bildebruk, etter at hun delte skjermdump fra en nyhetsartikkel publisert i Fredriksstad Blad.

Før jul uttalte FB-redaktør René Svendsen til Journalisten at avisa vurderte å betale regninga for Martinsen.

Denne uka har Journalisten sett en e-postutveksling der Svendsen bekrefter at Fredriksstad Blad skal betale, og ber NTB sende faktura til avisa.

Svendsen har uttalt at det til syvende og sist handler om omdømme for avisa.

Slik han ser det, ville en mer hensiktsmessig framgangsmåte være å først gjøre some-brukere oppmerksom på hvorfor delingen deres er problematisk.

– Så kunne man sendt ut regninger til folk som ikke ville rette seg etter det. Men at en privatperson og lokalpolitiker uten forvarsel skal motta krav om mer enn 4000 kroner etter å ha delt en sak fra oss, mener jeg bare skaper dårlig omdømme for vår avis. Dette tror jeg dessverre ikke at NTB har tenkt nøye nok gjennom, sa redaktøren til Journalisten.

I svaret til Martinsen har NTBs kundesenter opplyst at de ikke følger opp saker «der privatpersoner har delt bilder, altså personer med en normal følgerskare av venner og familie».

«Derimot mener vi, og norsk lov, at personer i det offentlige rom har et større ansvar for å følge åndsverkloven. Det er fullt mulig å delta i samfunnsdebatten ved å lenke til artikler, noe som er helt greit for NTB selv om det generer en automatisk liten forhåndsvisning [...]. I denne saken er det derimot brukt et bilde fra NTB for å illustrere eget innlegg og egne meninger. Bildet er brukt løsrevet som illustrasjon uten noen form for lenking til selve saken», utdypes det i svaret.

Siden Martinsens deling ikke fremstår som et gjentakende problem, reduserer NTB kravet «til det samme beløpet som om lisens til bildet hadde vært kjøpt på vanlig måte hos NTB, altså uten tillegg for Copyrights Agents omkostninger for administrasjon og oppfølging».

Copyright Agent er et dansk selskap som siden 2019 har bistått NTB med å identifisere og reagere på urettmessig bildebruk.

New York Times ber en føderal domstol i Washington DC avgjøre søksmålet mot det amerikanske forsvarsdepartementet raskt, skriver avisen selv.

Saken gjelder nye regler for journalisters arbeidsvilkår i Pentagon.

Avisen mener restriksjonene, som ble innført i oktober, bryter med journalisters grunnlovsfestede rettigheter. I et nytt prosesskrift hevder New York Times at reglene er ment å «undertrykke uavhengig journalistikk som forsøker å rapportere informasjon utover det departementet selv har godkjent for offentliggjøring».

Partene har blitt enige om å hoppe over bevisførsel og gå direkte til juridisk vurdering. Dermed er saken berammet til muntlige høringer 6. mars.

Avisens juridiske sjef, David McCraw, mener saken er klar nok slik den står.

– Vi mener det er så åpenbart at politikken, slik den er formulert på papiret, utgjør et grunnlovsbrudd, at det ikke er behov for ytterligere faktainnhenting, sier han til avisen.

Pentagon ønsker ikke å kommentere pågående rettssak, men har tidligere omtalt reglene som et «sunn fornuft»-tiltak for å hindre lekkasjer som kan skade operativ og nasjonal sikkerhet.

I en kommentar i Dagsavisen tirsdag skriver Agenda-rådgiver Trine Østereng at hun har sett flere eksempler på at «det trumpske verkelegheitsbiletet har fått sive ukritisk gjennom norske mediekanalar».

Det gjelder blant annet i nyhetsomtale av det amerikanske angrepet mot Venezuela, der president Nicolás Maduro ble bortført og fraktet til USA, mener Østereng.

Hun peker på tilfeller i NRK- og VG-artikler der det står at Maduro ble «arrestert».

«Men er det eigentleg arrestasjon, når eit land går inn i eit anna land og tar med seg presidenten ut av landet ved bruk av tvang? Kidnapping er nok eit meir presist omgrep», skriver Østereng, som maner til bevissthet:

«Her må vi lære raskt – for kvar dag som går blir det meir og meir problematisk å gjengi talepunkt frå det amerikanske regimet utan å ha med korrigerande og nyanserande kommentarar.»

Les hele kommentaren hos Dagsavisen.

Forsvaret har fått beskjed fra Forsvarsdepartementet om å stanse innkjøp av «Safegaiter»-maskene fra det norske selskapet Wathchbird, som skulle gått til bruk i Ukraina, melder NRK og VG.

Det er forsvarsminister Tore O. Sandvik som opplyser dette i et brev til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

Der står det også at Forsvaret selv har anbefalt at den «merkantile prosessen med Watchbird avsluttes, og at det ikke inngås kontrakt for donasjon til Ukraina», og at departementet slutter seg til Forsvarets anbefaling.

VG har den siste måneden publisert flere undersøkende artikler om Safegaiter-maskene og Watchbird.

Forsvarets forum har satt ny leserrekord og passerte 20 millioner sidevisninger 27. desember. Det kommer fram i en pressemelding

Fagmediet slo også fjorårets rekord på 19 millioner sidevisninger. Samtidig har antall unike brukere økt fra rundt 20.000 til 30.000 pr. dag, ifølge tall redaksjonen selv legger fram.

– Dette er en tydelig bekreftelse på at behovet for uavhengig, kritisk og grundig journalistikk om Forsvaret og sikkerhetspolitikk er stort, sier ansvarlig redaktør Anne Karin Pessl-Kleiven i pressemeldingen.

Hun peker på at Forsvarets forum både når flere unge lesere, blant annet i førstegangstjeneste, og at grundige analyser trekker publikum.

– Kjappe nyheter får de andre steder, men tallene viser at folk også trenger dybde, sier Pessl-Kleiven.

Rettelse: En feil som hadde sneket seg inn i pressemeldingen gjorde at det i en tidligere versjon sto at antall unike brukere var 30.000 i måneden – og ikke daglig, som er det riktige.