Utenlandske journalister skaper press på Grønland

VG-journalist Bjørn Haugen er pålagt å vitne i straffesaken mot tidligere Norsk Industri-direktør Stein Lier-Hansen, mot avisens vilje. Det kommer fram i en fersk kjennelse fra Oslo tingrett, skriver E24.

Retten viser også til meldingsutvekslinger som skal indikere et privat forhold mellom de to, blant annet at de spilte på hest sammen, skriver E24.

Etter at E24 avslørte Lier-Hansens pengebruk knyttet til jakt og sjøfly, skal Haugan ha sendt en melding der han skrev at han holdt seg unna dekningen av saken.

Ansvarlig redaktør i VG, Gard Steiro, sier til E24 at avisen er uenig i vitneplikten og har anket avgjørelsen.

– Vi er av den klare oppfatning at Bjørn ikke skal pålegges vitneplikt, med henvisning til vitnefritaket i straffeprosessloven § 125 og praksis om kildevern, skriver Steiro i en e-post.

Ifølge Økokrim har Haugan blitt oppført på 147 regninger fra Lier-Hansen, som står tiltalt for grov økonomisk utroskap og grov korrupsjon. Lier-Hansen har nektet straffskyld.

Det melder Samferdselsdepartementet, som nå lyser ut nye kontrakter som starter 1. juli 2026, og varer frem til 30. juni 2027. Kontraktene kan forlenges med inntil to halvårlige opsjoner.

– Alle som ønsker det, skal få lokalavisen på papir. Lokalavisen er fortsatt viktig for folks informasjonstilgang og ytringsfriheten, og for de redaktørstyrte medienes økonomi. Derfor fortsetter staten å kjøpe distribusjon til områder som ikke har kommersiell avisdistribusjon, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård, ifølge meldingen.

Ordningen med avisdistribusjon til områder i landet som ikke har kommersiell avisdistribusjon, skal sikre at alle kan få papiravisene levert minst tre dager i uken, skriver departementet.

– Staten skal kjøpe distribusjon på tirsdager, torsdager og fredager, siden de fleste lokalavisene kommer ut disse dagene. Disse ukedagene er valgt i samråd med avisbransjen. I tillegg vil vi også i denne kontrakten kjøpe distribusjon på lørdager i ett år, sier Nygård.

Postutvalgets rapport med forslag til fremtidens posttjenester, ble levert til regjeringen høsten 2024. Utvalget anbefalte at alle skal ha mulighet til å få levert papiraviser minst tre dager per uke av hensyn til befolkningens informasjonsbehov og ytringsmuligheter. Derfor har regjeringen besluttet å kjøpe avisdistribusjon på de samme dagene som de fleste lokalavisene kommer ut.

Pentagon vil legge om den amerikanske militæravisen Stars and Stripes for å fjerne det de omtaler som «woke distraksjoner» og rendyrke innholdet mot militære kjerneområder, skriver nyhetsbyrået AP.

Ifølge talsperson Sean Parnell skal avisen «returneres til sitt opprinnelige oppdrag» og konsentrere seg om krigføring, våpensystemer og militær beredskap.

– Stars and Stripes vil bli skreddersydd for våre krigere, skriver Parnell i et innlegg på X.

Utspillet har skapt uro rundt avisens redaksjonelle uavhengighet. Stars and Stripes har i sitt mandat slått fast at den er redaksjonelt uavhengig og styrt av prinsippene i det amerikanske grunnlovstillegget om ytringsfrihet.

Avisens publisher, Max Lederer, sier han ikke har fått noen direkte beskjed fra Pentagon om planene, men først ble kjent med dem gjennom sosiale medier.

– Dette vil enten ødelegge verdien av organisasjonen eller redusere den betydelig, sier Lederer, ifølge AP.

Han peker på at avisens troverdighet nettopp bygger på uavhengighet fra politisk og militær ledelse.

Saken kommer samtidig som Washington Post har rapportert at jobbsøkere til Stars and Stripes har blitt spurt om hvordan de vil støtte president Donald Trumps politikk.

Etter ett års vikariat har journalist Haakon Lange fått fast jobb i Svarttrost. Det kommer frem i en pressemelding.

Redaksjonsleder i Svarttrost, Monica Flatabø, er glad for å ha sikret seg Haakon Lange på fast basis.

– Haakon er en dyktig journalist. Han har vist at han kan gå i dybden, samtidig som han har tempo og driv. I tillegg er han en kollega som gjør arbeidsdagen bedre for alle rundt seg. Vi er svært glade for å ha Haakon med på laget videre.

Haakon Lange kom fra produksjonsselskapet Både Og før han begynte i Svarttrost. Siden januar 2025 har han vært i et vikariat i redaksjonen, og fra januar 2026 ble han fast ansatt.

– Å få jobbe med og lære av noen av landets beste historiefortellere er et stort privilegium. Jeg har lyst til å bli enda bedre på formidling, dramaturgi og lydhåndverk – og Svarttrost er et miljø som både stiller krav og utvikler deg. Jeg er skikkelig takknemlig for tilliten og gleder meg til fortsettelsen, sier Lange, ifølge pressemeldingen.

12. februar kommer lokalavis Sydvesten ut på papir for siste gang, fastslår redaktør Mette L. Skulstad i en tekst i avisa.

Avisa som dekker bergensbydelene Fyllingsdalen og Laksevåg har kommet ut siden 1994, og har gitt ut ukentlig papirutgave hver torsdag.

Nå blir avisa heldigital med nettavis pluss e-avis-utgave på torsdager.

– Det er ikke uten et visst vemod vi gjør dette grepet. Som sikkert mange av våre trofaste abonnenter, er også vi i redaksjonen glade i papir. Men kostnadene til både papir og trykk har økt kraftig de siste årene. Alt tyder på at dette er en økning som vil fortsette. Som en liten avis med begrensede ressurser, er vi nødt til å gjøre fornuftige grep for at vi skal kunne fortsette med å levere god og relevant journalistikk til våre lesere, også i fremtiden. Pengene vi har brukt på trykking og distribusjon av Sydvesten, vil vi fra nå av bruke på journalistikk for alle våre digitale lesere, skriver Skulstad.

Avisa ble kjøpt opp av Amedia i 2022.

VG lanserer en ny ukentlig sportsavis som skal samle det beste av avisens sportsjournalistikk, ifølge en pressemelding fra Schibsted.

Den nye avisen kommer ut første gang 15. januar og skal deretter publiseres hver torsdag.

Sportsavisen blir en løssalgsavis på minimum 40 sider, med analyser, kommentarer, reportasjer og portretter fra både norsk og internasjonal idrett. I tillegg varsles det eksklusivt innhold produsert spesielt for ukesutgaven.

– Med denne avisen samler vi det beste av VGs sportsjournalistikk i et rendyrket og attraktivt ukentlig produkt, sier Håvard Lotsberg, som har ansvar for den daglige produksjonen, i pressemeldingen.

Satsingen er i hovedsak basert på VGs eksisterende redaksjonelle miljøer og innholdsproduksjon, men skal skille seg tydelig fra den daglige sportsdekningen i hovedavisen.

Henning Olsen, redaksjonell avissjef i VG, peker på et marked for mer fordypning.

– Vi ser et tydelig rom for en dedikert sportsavis som går litt dypere og bredere enn det daglige nyhetsbildet, sier han.

Printdirektør Jan-Christian Walle i VG knytter lanseringen til effektivisering i papirproduksjonen og et ønske om å styrke lønnsomheten på print.

– Denne satsingen er i stor grad et resultat av at effektiv og malbasert sideproduksjon i hovedavisen som åpner nye muligheter for bedre utnyttelse av hele verdikjeden. Nye printprodukter kan også bidra til å styrke den økonomiske bærekraften på printområdet, sier printdirektør Jan-Christian Walle i VG.

– Sport engasjerer bredt, skaper sterke leserrelasjoner og gir rom for både aktualitet og fordypning. For temaene vi satser på i papir, finnes det også få reelle alternativer i markedet, fortsetter han.

Med den nye sportsavisen vil VG gi ut tre papiraviser: den daglige VG-avisen og to ukentlige nisjeaviser innen sport og underholdning.

For rundt to år siden kunne Journalisten fortelle at nye retningslinjer i NRK betød at nyhetsjournalister og redaksjonelle ledere som hovedregel ikke skal eie enkeltaksjer eller verdipapirer, inkludert kryptovaluta.

NRK har jobbet med en registerløsning der journalister og ledere skal legge inn eksisterende eierskap i tillegg til verv og bistillinger som kan være relevante for interessekonflikter og habilitet.

Nå har KPMG vunnet anbudsrunden og formell kontrakt blir inngått fredag.

Leder for etterlevelse og risikostyring i NRK, Lars Christian Engen, forteller til Journalisten at NRK nå får et digitalt register over ansattes bindinger, som er i trå med retningslinjene de har besluttet.

– Nå har vi anskaffet dette, og så må vi sette opp og integrere det. Det er et system både for de som jobber med ansettelser og anskaffelser, og får redaksjonelt ansatte som har litt strengere regler.

Systemet gjør at ansatte sjekkes opp mot blant annet Brønnøysundregisteret og leverandørregister, og gir en enkel og god oversikt der det kan meldes om interessekonflikter, sier Engen.

– Det tar nok noen uker å få rigget det opp mot systemene våre, før vi kjører en gradvis utrulling i avdelingene, sier Engen

Han legger til at de første gruppene med ansatte bør være innrullert innen påske.

– Det blir egentlig økt profesjonalisering og økt kontroll, innenfor et område vi har kontroll på.

Det er kun ledere som kan se bindinger og eventuelle avvik hos sine ansatte, og systemet er regulert etter personvernregelverket, legger Engen til.

Google prioriterer i økende grad KI-genererte sammendrag, YouTube-videoer og innlegg fra X på mobilplattformen Google Discover, på bekostning av innhold fra redaktørstyrte medier.

Det skriver britiske Press Gazette, som viser til ny forskning fra analyseselskapet Marfeel.

Ifølge Marfeel består nå over halvparten av Discover-feeden i blant annet USA, Brasil og Mexico av KI-sammendrag som i hovedsak leder brukerne videre til YouTube.

Press Gazette peker på at endringene kan få store konsekvenser for mediehus som har gjort seg avhengige av Discover-trafikk. Det britiske fagbladet har tidligere skrevet at rundt to tredeler av Google-trafikken til ledende britiske og amerikanske medier kommer via Discover.

Også i Storbritannia ser X ut til å ha fått et kraftig løft.

Direktør Nicola Agius i mediekonsernet Reach, skriver på LinkedIn at X ble det domenet som fikk mest trafikk fra Discover i desember, etter Googles siste kjerneoppdatering.

Google har selv sagt at Discover skal gjøre det enklere å «finne, følge og engasjere seg i innhold og skapere brukerne bryr seg mest om».

I motsetning til Google News stilles det ingen krav om at innholdet må komme fra etablerte nyhetsmedier, skriver Press Gazette.

NRK og Norsk Tipping skal slutte å sende Lotto-trekningene på tv, omtaler NRK selv.

Lotto-sendingene har gått på NRK siden 1986.

– Tiden er riktig for å gjøre dette grepet. Publikum har endret medievaner, og vi ønsker å prioritere annet innhold, sier Jan Egil Ådland, tv-sjef i NRK, i artikkelen.

Siste sending er planlagt til 11. april i år.

Ifølge Norsk Tipping jobbes det nå med å finne «den beste måten å formidle trekningene på».

Den amerikanske teknologi-journalisten Kara Swisher blir et trekkplasterne under Nordiske Mediedager i Bergen i mai 2026.

Swisher er kjent for sine kritiske intervjuer med noen av verdens mektigste teknologiledere, og har gjennom flere tiår dekket skjæringspunktet mellom teknologi, medier og makt.

Hun er i dag tilknyttet magasinet New York som editor-at-large, og er programleder for podkastene On with Kara Swisher og Pivot, sistnevnte sammen med professor Scott Galloway. I tillegg er hun tilknyttet CNN som ekspertkommentator.

Swisher startet sin journalistkarriere i Washington Post og har senere jobbet i flere av USAs mest toneangivende medier som Wall Street Journal og New York Times.

Nordiske Mediedager kaller Swisher «verdens viktigste tech-journalist» i omtalen av bookingen.

Senere var hun med på å starte teknologinettstedet Recode, som raskt fikk stor gjennomslagskraft i dekningen av Silicon Valley. Recode ble senere kjøpt av Vox Media. Swisher har også hatt perioder i The New York Times, og brukes jevnlig som kommentator på CNN.

I 2024 ga Swisher ut boka «Burn Book: A Tech Love Story,» der hun kombinerer memoarer med en kritisk gjennomgang av teknologibransjens utvikling de siste tiårene. Boka tar for seg både hennes egen rolle som journalist og maktkonsentrasjonen blant de største teknologiselskapene.

Swisher har også fått oppmerksomhet ved å si at hun ønsker å kjøpe Washington Post av dagens eier, Jeff Bezos.

Andre som kommer til Bergen i mai, er europasjefen i Substack, Farah Storr, og to av utviklerne bak OpenAI-verktøyet Sora.

Nordiske Mediedager 2026 arrangeres i Grieghallen i Bergen 6.-8. mai.

Washington Post-eier Jeff Bezos har hittil ikke gitt noen offentlig uttalelse, rundt et døgn etter at FBI gikk til ransakelse av boligen til en journalist i avisa.

FBI ransaket hjemmet til journalist Hannah Natanson, som blant annet har jobbet mye med dekning av Trump-regjeringens masseoppsigelser av føderalt ansatte, som del av en etterforskning av mulig deling av gradert informasjon.

Ifølge medienettstedet og -nyhetsbrevet Status ble det internt i redaksjonen også etterlyst en klar reaksjon fra publisher Will Lewis og avisas redaksjonelle råd.

Den reaksjonen kom tolv timer etter razziaen, da avisa publiserte en lederartikkel som kalte ransakelsen «et aggressivt angrep på pressefriheten til alle journalister».

Status skriver at de ikke har fått svar på sine henvendelser til Bezos' talsperson.

FBI har gjennomført en ransaking av hjemmet til Washington Post-journalisten Hannah Natanson som del av en etterforskning av mulig deling av gradert informasjon, skriver New York Times.

Natanson har det siste året dekket Trump-administrasjonens arbeid med å omorganisere og avskjedige føderalt ansatte. Mange av disse har delt informasjon med henne om misnøye og frykt knyttet til endringene.

Washington Post opplyser i en uttalelse at avisen følger situasjonen nøye. Avisen viser samtidig til at etterforskningen formelt er rettet mot en IT-ansatt i Maryland med sikkerhetsklarering, som er mistenkt for å ha tatt med seg graderte dokumenter hjem.

Jameel Jaffer, leder for Knight First Amendment Institute ved Columbia University, kaller ransakingen dypt bekymringsfull.

– Det er viktige grenser for myndighetenes adgang til å gjennomføre ransakinger som berører første grunnlovstillegg, sier han til avisen.

Saken kommer etter at Trump-administrasjonen i fjor opphevet en praksis innført av president Joe Biden som begrenset justisdepartementets adgang til å etterforske journalister i lekkasjesaker.

52 metoderapporter kjemper om SKUP-prisen. Det er fem flere enn i fjor, og det høyeste antallet innsendte bidrag siden 2022, skriver SKUP på egen nettside.

Bidragene kommer fra redaksjoner over hele landet.

Styreleder Nina Selbo Torset sier det vitner om høy aktivitet innen undersøkende journalistikk, til tross for økonomisk krevende tider i mediebransjen.

– Det er veldig gledelig å se at vi nok et år får et sterkt heat med mange spennende prosjekter som kjemper om prisen, sier Torset.

SKUP-juryen har nå startet arbeidet med å lese og vurdere rapportene.

Metoderapportene vil bli gjort tilgjengelige når juryeringen er ferdig, ifølge arrangøren.

Vinneren kåres under SKUP-konferansen i Tønsberg 17.-19. april.

Nye Troms ansetter Torbjørn Haugli som ny ansvarlig redaktør og daglig leder, og Stian Blindheim forlater rollen, melder avisa i en pressemelding onsdag.

Blindheim hadde dermed under ett år i sjefsstolen i lokalavisa; han hadde sin første arbeidsdag i april i fjor.

– Styret har hatt et svært godt samarbeid med Stian Blindheim, men har respekt for at han nå ønsker nye utfordringer. Etter at Stian sa opp sin stilling, har vi jobbet med å finne en ny eneleder til mediehuset. Styret har etter en prosess med grundig gjennomgang, sondering av arbeidsmarkedet og samtaler med rekrutteringsbyrå, ansatt Torbjørn Haugli i stillingen, sier styreleder Petter Bjørkly Høiseth i pressemeldingen.

Blindheim, som går til jobb i Senja Avfall, vil i en overgangsperiode være tilgjengelig for å sørge for at Haugli kommer raskest mulig opp i fart i sin nye stilling.

Da han ble ansatt i Nye Troms, kom han tilbake til mediebransjen fra stilling som kommunikasjonssjef i Volkswagen Norge.

– Det har vært veldig hyggelig å bli kjent med nye kolleger og spennende å være med å dekke et område hvor det skjer svært mye. Samtidig har jeg erkjent at gjensynet med mediebransjen ikke var helt som jeg hadde håpet. Uten den riktige motivasjonen har jeg derfor valgt å si opp, sier Blindheim i pressemeldingen.

Overfor Journalisten sier Blindheim at han har erkjent at rollen som ansvarlig redaktør og daglig leder er like mye livsstil som jobb.

Oppsigelsen leverte Blindheim på tampen av fjoråret, forteller han.

– Når jeg merker at at motivasjonen ikke er helt der den skal være, blir det feil både for meg og avisa å fortsette. Jeg kjenner på ansvaret i at det er en viktig rolle å fylle, og tar konsekvensene av det, sier Blindheim.

Som har klokkertro på nysigneringen.

– Jeg tror den løsninga blir veldig bra, jeg har samarbeidet tett med Torbjørn som raskt ble min konsituerte nyhetsredaktør. Han kjenner produktet godt og er veldig flink.

Den påtroppende redaktør Haugli sier seg glad og ydmyk for tilliten.

– Det er krevende tider i medieverden, med stor konkurranse om folks oppmerksomhet. Mer enn noen gang er det viktig med redaktørstyrte medier, og jeg har stor tro på at lokalavisene med sin sterke tillit og sitt lokale perspektiv vil fortsette å være viktige for folk, sier han i pressemeldingen.

Etter en periode som konstituert ansvarlig redaktør for Nordlys, går Magne Storedal 1. februar videre til Lyngdals Avis og blir konstituert ansvarlig redaktør der.

Dette var planen i fjor høst, men Storedal tok da først på seg lederrolle i Nordlys da ansvarlig redaktør Helge Nitteberg trådte ut av rollen på grunn av inhabilitet i den såkalte fristbrudd-saken.

De siste tre årene har Storedal hatt slike midlertidige lederroller i Hadeland, Lofot-Tidende og Bodø Nu. Lyngdals Avis er den sjuende avisen Storedal er ansvarlig redaktør i siden han begynte i Amedia i 2013, teller konsernet selv opp i pressemelding.

– Jeg ser virkelig fram til å ta fatt på oppgaven i Lyngdals Avis. Avisa dekker et område i god utvikling, og jeg gleder meg til å bli kjent med både lokalsamfunnet, redaksjonen og nye dyktige kolleger, sier Storedal i meldingen.

Nitteberg bekrefter overfor Journalisten at han er tilbake i Nordlys-sjefsstolen ved månedsskiftet.

Norge har klart høyest andel innbyggere som leser digitale aviser i Norden, ifølge en ny felles undersøkelse fra de nordiske mediemyndighetene. Hele 63 prosent av nordmennene oppgir at de leser digitale aviser for å holde seg oppdatert på nyheter, skriver Medietilsynet i en pressemelding.

Til sammenligning ligger andelen mellom 30 og 46 prosent i de øvrige nordiske landene. Forskjellen gjelder alle aldersgrupper, og peker på at norske redaktørstyrte medier har hatt særlig suksess med den digitale omstillingen.

– Resultatene tyder på at redaktørstyrte medier i Norge har lyktes godt med den digitale overgangen, og står sterkt i befolkningen, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet i pressemeldingen.

Hele undersøkelsen kan du lese her.

Samtidig viser undersøkelsen utfordringer knyttet til nyhetsbruk blant yngre. Rundt én av tre i alderen 16–44 år i Norden opplever det som vanskelig å holde seg oppdatert på og fordøye nyheter. Mer enn halvparten bruker sosiale medier daglig for nyheter, og fire av ti lar være å kommentere av frykt for angrep.

Undersøkelsen er den første i sitt slag på nordisk nivå og er finansiert av Nordisk ministerråd. Totalt har rundt 12.000 personer i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island deltatt, både barn, unge og voksne. Resultatene skal brukes videre i arbeidet med kritisk medieforståelse, opplyser Medietilsynet.

Leder for Generasjonspartiet, Gyda Oddekalv, har klaget Subjekt inn til Pressens Faglige Utvalg.

Bakgrunnen for klagen er et innlegg av Subjekt-spaltist Milan Aran publisert i desember.

Innlegget har tittelen «Folkets stemme – for 299 kroner i måneden» og ingressen «Den såkalte demokrati-appen er lansert. Gyda lover å gi folk en stemme, men har foreløpig bare gitt dem en faktura».

Innlegget omhandler Demokratiappen som først ble presentert av Generasjonspartiet i en pressemelding i 2024. Siden har den blitt utviklet uavhengig av partiet av selskapet Okasi 1AS, der Oddekalv er daglig leder og styreleder.

«Artikkelen inneholder en rekke faktiske feil, udokumenterte påstander og alvorlige insinuasjoner som ikke er kontrollert, og som jeg ikke fikk samtidig imøtegåelse for», skriver Oddekalv i klagen som Journalisten har fått innsyn i.

Oddekalv reagerer blant annet på at det i teksten heter at hun og Generasjonspartiet har lansert appen.

«Demokratiappen er utviklet av Okasi 1 AS som er en uavhengig og separat juridisk enhet og har ingenting med Generasjonspartiet å gjøre verken økonomisk, juridisk eller på andre måter», skriver hun i klagen.

Oddekalv har klaget Subjekt inn for brudd på følgende punkter i Vær varsom-plakaten:

• 3.2 om opplysningskontroll
• 4.1 om saklighet og omtanke
• 4.13 om plikt til å rette feil
• 4.14 om samtidig imøtegåelse.

Subjekt-redaktør Danby Choi sier til Journalisten at de har registrert klagen, og at de avventer behandlingen av saken i PFU.

Teknisk Ukeblad Media har inngått en langsiktig avtale med Mentor Medier og deres teknologiselskap Unite om drift og utvikling av tekniske systemer.

Avtalen innebærer også levering av enkelte HR-tjenester, ifølge en pressemelding.

Fra 1. oktober skal TU Medias tekniske løsninger driftes av Unite, i samarbeid med Labrador CMS.

Avtalen innebærer at TU Media avvikler sin egen IT- og utviklingsavdeling, samt intern kundeservice. Fem medarbeidere får tilbud om sluttpakke.

– Dette blir en veldig god løsning for Teknisk Ukeblad Media i årene framover. Unite har gode og pålitelige systemer, og vi blir en del av et større fellesskap med kraft og stordriftsfordeler. Det vil styrke oss i arbeidet med å levere kvalitets­journalistikk, sier ansvarlig redaktør og administrerende direktør Kristina Fritsvold Nilsen i pressemeldingen.

Hun peker på at det er risikofylt for selskapet å fortsette alene med tanke på kapasitet og digital sårbarhet.

– Endringen er derfor nødvendig, selv om det er trist at gode kolleger og flinke fagfolk må forlate arbeidsplassen.

Også Unite ser på samarbeidet som strategisk viktig.

– Vi har enorm respekt for den jobben TUs utviklingsavdeling har gjort over mange år, og ser frem til å være med på den videre reisen til tu.no og digi.no, merkevarer som står mange av oss nært. Vi skal gjøre alt vi kan for å sikre fremtidig suksess og vekst, sier administrerende direktør i Unite og produktdirektør i Mentor Medier, Francis Lundh, i pressemeldingen.

Den iransk-kurdiske journalisten Lavan Mohammadi, nyhetsanker i den svenskbaserte satellittkanalen Aryen TV, er besluttet utvist fra Sverige til Iran, skriver svenske Journalisten.

Mohammadi kom til Sverige i 2019 og har hatt midlertidig oppholdstillatelse siden 2021. Nå har Migrationsverket avslått søknaden hans om videre opphold. I vedtaket skriver etaten at han ikke har sannsynliggjort at han risikerer forfølgelse ved retur til Iran på grunn av politiske oppfatninger.

– Hvis jeg blir utvist, kommer jeg til å bli henrettet. Jeg har i flere år lest nyheter på persisk i en tv-kanal som er forbudt i Iran, sier Mohammadi til svenske Journalisten.

Han legger til:

– Jeg har bare drevet med journalistikk. Jeg forstår ikke hvorfor Migrationsverket ikke bryr seg om livet mitt. Dette handler om liv og død.

Journalistförbundet har engasjert seg i saken.

– Det kan være forbundet med livsfare for Lavan Mohammadi å reise til Iran. Han bør innvilges opphold og beskyttelse i Sverige, sier internasjonal sekretær Victoria da Silva til svenske Journalisten.

Hun peker på at synlige nyhetsankere ofte er blant dem som er mest utsatt.

Iran er rangert som nummer 176 av 180 land på pressefrihetsindeksen til Reportere uten grenser.