Marie Dreyer Bakken blir frontsjef i DT

Komiker, programleder, programskaper og NRK-profil Erlend Mørch tar over programlederrollen for det tradisjonsrike Late Night-konseptet under vårens SKUP-konferanse.

Det er det konferansen selv som melder.

Til fredagens Late Night-program inviteres gjerne personer som selv har stått i pressens søkelys – eller på andre måter hatt sterke møter med norske medier og publikum – til scenen for å snakke direkte til journaliststanden.

Tidligere gjester på SKUP-scenen har vært Märtha Louise, Stein Lier-Hansen og Arfan Bhatti. For å nevne noen.

Da Subjekt-redaktør Danby Choi forklarte seg som vitne i straffesaken mot Marius Borg Høiby fredag, var det lite som relaterte seg til hans virke som journalist og redaktør.

Choi forklarte seg i all hovedsak som privatperson og venn av både tiltalte og ekskjæresten hans, Nora Haukland, som er en av de fornærmede i saken.

Choi var innkalt av aktoratet, blant annet for å forklare seg om en hendelse i Subjekts redaksjonslokaler i november 2022, der Marius Borg Høiby og Nora Haukland begynte å krangle mens totalt fire mennesker var innom redaksjonen for å ta et glass vin, slik Choi husket det.

En høylytt og fysisk krangel om en telefon, beskrev Choi, som avkreftet å ha sett slag i situasjonen.

Det oppsto munter stemning i pressens overføringssal da Choi ba om å ikke bli sitert i pressen på at han hadde sagt at Høiby oppførte seg som en «konservativ muslim». Konteksten var hva Høiby hadde forventet om ekskjærestens oppførsel.

Choi omtalte fornærmede Haukland som en sterk, raus og viktig venn å ha i stormer, men snakket også varmt om Høiby.

De to kunne blant annet diskutere pressen, fortalte Choi. Høiby har selv i løpet av saken fortalt at han er svært opptatt av mediene og hva som publiseres om ham, og bruker mye tid på det.

– Jeg har hatt interessante samtaler med Trine Eilerten i Aftenposten, Gard Steiro i VG og Gunnar Stavrum i Nettavisen, men de er langt unna å slå den båndbredden jeg og Marius har når vi snakker om presse, journalistikk og presseetikk, sa Choi.

– Vi kan snakke om hans syn på ting som han har opplevd, ting som ingen andre kan ha erfart. Det gir meg veldig mye, både personlig og intellektuelt, sa Subjekt-redaktøren.

Choi bekreftet at han hadde hjulpet Høiby med formuleringer i brev eller meldinger sendt til Haukland.

– Det var ikke sånn at jeg utførte min redaktørgjerning på kjærlighetsbrev. Det var kompishjelp, sa Choi.

Sjefredaktør og ansvarlig utgiver i Göteborgs-Posten, Christofer Ahlqvist, er utnevnt til ny administrerende direktør i svenske Stampen Media. Det kommer frem i en pressemelding fra Polaris Media.

Polaris Media eier 100 prosent av Stampen.

Ahlqvist tiltrer 15. august 2026 og etterfølger Johan Hansson, som har ledet konsernet i over ni år. Hansson flytter tilbake til USA. Ahlqvist fortsetter samtidig som sjefredaktør i Göteborgs-Posten.

– Johan Hansson har gjort en svært god jobb, og selv om vi gjerne skulle beholdt ham i Stampen Media, har vi full respekt for hans ønske om å prioritere familien. Samtidig er det svært gledelig å kunne utnevne en intern etterfølger med dyp publisistisk kompetanse og sterk forankring i virksomheten, sier konsernsjef Per Axel Koch i pressemeldingen.

Ifølge meldingen har Stampen Media under Hanssons ledelse gjennomført en omfattende digital transformasjon. I fjerde kvartal 2025 forbedret konsernet resultatet med 25 millioner kroner sammenlignet med året før.

Ahlqvist varsler også organisatoriske grep i redaksjonen. Det opprettes en ny rolle som assisterende sjefredaktør i Göteborgs-Posten, som skal få ansvar for det daglige operative arbeidet, mens han selv vil ha en mer strategisk rolle.

Fredag morgen fortalte dommer Jon Sverdrup Efjestad at retten hadde mottatt begjæring om lukkede dører mens Frogner-kvinnen, en av de fornærmede i straffesaken mot Marius Borg Høiby, skal forklare seg.

Retten har avgjort å lukke dørene, kunngjorde dommeren.

Presse får overvære forklaringen på overføring i et annet rom enn sal 250.

Kvinnen skal forklare seg i retten neste uke.

VG kjente allerede til Thorbjørn Jaglands helsesituasjon før de mottok en e-post fra hans advokat.

– Det som sto i den, var ikke nytt for oss. Vi var kjent med Jaglands helsesituasjon, og e-posten hadde ingen betydning for vår linje i saker om ham, sier sjefredaktør Gard Steiro til Klassekampen.

Han legger til:

– Vi ønsker oversikt over hvordan personen som utsettes for et sånt medietrykk, har det.

På spørsmål fra Klassekampen om VG automatisk letter på trykket hvis de får informasjon om at vedkommende sliter, svarer Steiro.

– Det er ulikt fra sak til sak. Er det forhøyet selvmordsrisiko eller er personen innlagt på sykehus, så må vi ta det med i de publisistiske vurderingene. Men at medietrykket er stort og at personen har helseproblemer, betyr ikke alltid at man tar ned trykket.

Endringen i sjefredaktøransvaret i mediebransjeavisa Medier24 utløser bekymring hos redaksjonsklubben.

Det omtaler avisa selv, i en artikkel skrevet av en frilanser.

Denne uka ble det kjent at Kristin Stoltenberg, som er sjefredaktør for alle nisjene i Medier24-eieren Watch Media, også skal være sjefredaktør for Medier24 og KOM24, der Hanne McBride hittil har vært daglig leder og ansvarlig redaktør.

Klubbleder Torill Henriksen bekrefter at redaksjonsklubben er bekymret for uavhengigheten.

– Eierne har vært tydelig på at den redaksjonelle uavhengigheten skal bestå. Vi kommer til følge med på det. Vi eies jo nå av to konserner, ett med prinsippsettet uavhengig, kritisk og fair (Watch Media) og ett som skal beskytte redaksjonell uavhengighet (Schibsted-eier Tinius). Så dette er viktig for alle, sier Henriksen i intervjuet.

Avisa får også ny styreleder, i danske Mette Hundebøl Nielsen som er styreleder for Watch Media Nordic.

Hun sier til Medier24 at hun godt kan forstå at man kan være bekymret når man ikke har sett det fungere i praksis:

– Men vi har hatt et sterkt uavhengig MediaWatch i Danmark gjennom de siste 16 årene. Så jeg mener at vi som organisasjon på daglig basis viser at uavhengig journalistikk er en del av vårt DNA.

Onsdag uttalte Stoltenberg til Journalisten at hun forventer at Medier24 fortsetter å dekke Watch Media med kritisk og dagsordensettende journalistikk.

Steinar Johnsen (28) er ansatt som ny ansvarlig redaktør i Malviknytt. Han tiltrer stillingen 1. mars, etter at Ole Gunnar Onsøien har vært konstituert i over ett år.

Johnsen kom inn som frilanser i begynnelsen av 2025 og fikk fast jobb sist høst.

– Steinar har vist seg å være en utrolig dyktig journalist som virkelig bryr seg om leserne våre. Han har en tilstedeværelse på stort og smått som skjer i kommunen, noe som er helt avgjørende for en lokalavis som Malviknytt, sier Onsøien i en pressemelding.

Johnsen sier at han ser fram til å få mer ansvar og å løfte Malviknytt som avis.

– Det blir fint å skrive enda mer om det som engasjerer både meg og leserne.

Malviknytt fikk i fjor pressestøtte for første gang og har hatt økende abonnementstall, opplyser avisen.

– Ved å ansette Steinar som ansvarlig redaktør sikrer vi at vi går rett vei videre. Han kjenner Malvik, han kjenner leserne, og han har den energien som trengs for å løfte avisa ytterligere, sier Onsøien.

Når Johnsen rykker opp, vil avisa lyse ut en fast journaliststilling.

– Vi ønsker å opprettholde det høye trykket på lokaljournalistikk. Ansettelsen gir mer lokal ledelse av avisa, og skal gi malvikingene enda mer av det gode innholdet de forventer, sier styreleder Robin Røkke i pressemeldingen.

Onsøien går tilbake til sin stilling som utviklingsdirektør i lokalaviskonsernet Tvisyn media, som blant annet utgir Malviknytt.

129 journalister og mediearbeidere ble drept i 2025. Det er det høyeste tallet som er registrert siden Committee to Protect Journalists (CPJ) startet sin statistikk i 1992, kommer det frem i en ny rapport fra organisasjonen.

For andre år på rad settes det global dødsrekord.

Ifølge rapporten sto Israel for to tredeler av drapene. Flertallet av de drepte var palestinske journalister og mediearbeidere i Gaza.

– Journalister blir drept i rekordhøyt antall i en tid der tilgang til informasjon er viktigere enn noen gang, sier CPJs toppsjef Jodie Ginsberg i en pressemelding.

Hun legger til:

– Angrep på mediene er en ledende indikator på angrep på andre friheter, og det må gjøres langt mer for å forhindre disse drapene og stille gjerningspersonene til ansvar. Vi er alle i fare når journalister blir drept for å rapportere nyhetene.

Over tre firedeler av dødsfallene skjedde i konfliktområder. Samtidig dokumenterer CPJ en økning i bruk av droner mot journalister, med 39 tilfeller i 2025.

Organisasjonen peker også på en vedvarende straffrihet: Ingen er stilt til ansvar i de 47 sakene som klassifiseres som målrettede drap.

Journalister ble også drept i land uten aktive kriger, blant annet Mexico, India og Filippinene.

CPJ tar til orde for internasjonale granskningsmekanismer og sanksjoner for å motvirke det de beskriver som en global kultur av straffrihet.

Norsk Journalistlag (NJ) ber om at de direkte mediestøtteordningene økes med minst 150 millioner kroner i perioden 2027–2030.

Det går fram av NJs innspill til Kultur- og likestillingsdepartementet om nye fireårige styringssignaler .

I innspillet oppsummerer NJ sitt hovedbudskap slik:

«Vårt hovedbudskap er at vi trenger: fremtidsrettede og teknologinøytrale mediestøtteordninger, særskilte satsinger på unge, kompetansehevende tiltak og gjeninnføring av plattformnøytralt merverdiavgiftsfritak for nyhets- og aktualitetsmedier.»

NJ anbefaler blant annet at produksjonstilskuddet økes med minimum 100 millioner kroner. Organisasjonen viser til at antallet tilskuddsmottakere har økt betydelig siden 1994 uten tilsvarende økning i rammen, noe som har svekket den reelle støtten.

«Antallet tilskuddsmottakere har økt med om lag 45 prosent siden 1994, uten at rammen er økt tilsvarende. Det gir liten grad av forutsigbarhet og innebærer at den reelle støtten over tid er vesentlig svekket», skriver NJ.

Samtidig ber NJ om at ordningen gjøres teknologinøytral og at plattformnøytralt merverdiavgiftsfritak for nyhets- og aktualitetsmedier gjeninnføres.

«Vi vil understreke hvor viktig gjeninnføring av et plattformnøytralt merverdiavgiftsfritak er for mediebransjen, og for bransjens mulighet til å innovere og lage lyd- og videoinnhold som stadig blir viktigere, særlig blant unge», skriver NJ.

Dersom produksjonstilskuddet ikke gjøres teknologinøytralt, mener NJ det bør åpnes opp for at nasjonale lyd- og bildemedier, som for eksempel Svarttrost og nyetableringer som Demo, som primært baserer seg på lyd, kan søke om driftstilskudd.

Videre foreslår NJ å øke innovasjons- og utviklingstilskuddet med minst 25 millioner kroner, særlig for å styrke satsinger rettet mot unge. Mange lokale og konsernuavhengige medier har ikke ressurser til å utvikle egne ungdomsprosjekter uten ekstern finansiering, påpeker NJ:

«Vi mener det vil være negativt for mediemangfoldet dersom det bare er dem som har tilgang på privat ekstern finansiering som kan etablere slike satsninger.»

I tillegg tar NJ til orde for å styrke tilskuddet til lyd- og bildemedier med 10-15 millioner kroner, samt å prioritere kompetansehevende tiltak innen blant annet kunstig intelligens.

Organisasjonen understreker også betydningen av en sterk offentlig allmennkringkaster, «uten at det går på bekostning av, eller er til hinder for, mediestøtte til de kommersielle mediene», heter det i innspillet som er signert NJ-leder Dag Idar Tryggestad og politisk rådgiver/samfunnskontakt Kaja Linde.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

– Jeg beklager oppstyret saken har skapt, og da særlig for min klient, skriver advokat Anders Brosveet i en e-post til Journalisten.

Dagbladet siterte onsdag kveld Brosveet på samme uttalelse.

Brosveet har stått i fokus denne uka, etter at nettavisa iNyheter publiserte artikkel om at Jagland hadde blitt innlagt på sykehus etter et selvmordsforsøk.

iNyheter viste først til en «bunnsolid» kilde, før de senere oppga at kilden var Brosveet. Selv har Brosveet uttalt at opplysningen om selvmordsforsøk ikke var riktig. iNyheter-redaktør Helge Lurås står for publiseringen av saken, har han fortalt Journalisten.

I sin uttalelse legger Brosveet til:

– Jeg beklager også at jeg i min uvitenhet behandlet Aabø som en journalist og iNyheter som et et nyhetsmedium. De er ingen av delene. Utover det ønsker jeg ikke å kommentere saken nærmere av hensyn til min klient.

Jostein Olseng tar over rollen som underholdningsredaktør etter Charlo Halvorsen, skriver NRK i en pressemelding.

Redaktørbyttet vil skje i mai.

Olseng får ansvar for underholdnings- og fiksjonsavdelingen i NRK, som leverer alt fra humor, dramaprosjekter, radioprogrammer og podkaster til store underholdningskonsepter.

– Jeg går til denne jobben med stor respekt. Underholdning på NRK betyr enormt mye for folk. Derfor kan vi ikke hvile på det vi har gjort før. Vi må være modige og hele tiden finne nye måter å fortelle historier på for å nå ut til publikum, sier Olseng i pressemeldingen.

– Målet er at vi, sammen med de flinkeste folkene både internt og i den eksterne bransjen, skal sette tydelige spor i folks hverdag.

Olseng har et siste året jobbet som eksternsjef, hvor han har hatt hovedansvar for den delen av NRKs innholdsportefølje som lages av norsk produksjonsbransje.

Før dette var han administrerende direktør i produksjonsselskapet Mastiff.

– Underholdning og fiksjon i NRK står i en brytningstid hvor vi må finne ut hvordan vi også kan gi nye generasjoner latter, tankevekkende innhold og spennende underholdning. Da trenger vi en leder som både har strategisk kraft og dyp forståelse for kreativt arbeid, og det mener jeg beskriver Jostein godt, sier Camilla Bjørn, programdirektør i Innholdsdivisjonen i NRK.

Olseng forgjenger, Charlo Halvorsen, går av men pensjon til sommeren etter over 40 år i NRK.

– Jeg er skikkelig glad for at Jostein har tatt på seg oppgaven som redaktør for Underholdning og fiksjon. Og jeg er trygg på at han vil forvalte og fornye dette feltet på en utmerket måte, sier Halvorsen.

Underholdnings- og fiksjonsavdelingen har det siste året blant annet stått bak prosjekter som Rekviem for Selina, Nytt på nytt, Mørch og makta, Seltzer: Den norske fattigdommen, Hellerudsvingen, Nitimen, Heajastallan, P3morgen og Nissene i skjul.

Landslaget for lokalaviser (LLA) og Utsyn, senter for sikkerhet og totalforsvar, lanserer et omfattende prosjekt for å styrke kompetansen på sikkerhet, forsvar og beredskap i norske lokalaviser.

I samarbeid med LLA skal Utsyn det neste året reise rundt og undervise en rekke lokalaviser i hvordan man bedre dekker sikkerhet, forsvar og beredskap og hvordan man leter fram interessante saker om tematikken i lokalmiljøet. Også Politiets sikkerhetstjeneste og Forsvaret kan delta på kursene.

Målet er å sørge for mer kritisk og undersøkende journalistikk om feltet og samarbeid på tvers av aviser, oppgir LLA i en melding.

– Vi skal utruste journalister med verktøyene som trengs for å gjøre nasjonale og internasjonale trusselbilder relevante for lokal journalistikk. Målet er å sørge for mer og bedre journalistikk om de truslene og farene det norske samfunnet står overfor de kommende årene. Lokalavisene har et unikt og veldig viktig samfunnsoppdrag, sier Amund Trellevik, journalist og prosjektleder, i meldingen.

Prosjektet støttes økonomisk av Amediastiftelsen.

Utsyn har samarbeidet med pressen før; da de i fjor arrangerte seminar i samarbeid med nordnorske presseorganisasjoner, fikk de kritikk for at arrangementet hadde sitatrestriksjoner.

Shifter-avleggeren Bankshift, som har dekket bank, finans og teknologi, legges ned i løpet av våren, ble det kjent i går.

Grepet skjer etter at både Shifter og Bankshift ble kjøpt av Watch Media i fjor høst. Watch driver allerede nettavisa FinansWatch.

– BankShift gir seg på topp. Det er klart det er vemodig å skru av lyset for et medie vi opplever at har vært en stor suksess de siste to og et halvt årene. Avisen har vært tett på lederne og beslutningene i de store bankene, men også de små bankene og folka på gulvet, sett på konsekvensene. Journalistene har reist landet rundt, fra DNB til landets minste sparebanker, og de har gått under panseret på bransjen for å belyse de praktiske problemstillingene. Vi er utrolig stolte av det vi har levert, skriver ansvarlig redaktør Per-Ivar Nikolaisen i Shifter Media til Journalisten.

Han legger til:

– Samtidig er vi realister. Når våre nye eiere i Watch Media allerede eier FinansWatch, er det ikke naturlig å drive to titler som konkurrerer med hverandre. Da er det en ryddig og logisk beslutning for eierne å ta de fantastisk flinke journalistene våre over til noe annet.

De ansatte i Bankshift skal bli en del av redaksjonen i Shifter.no – noe som ifølge redaktøren betyr en dobling av bemanningen og et taktskifte.

– Det gir oss en helt unik mulighet til å dekke den avgjørende omstillingen i næringslivet, mye bredere og dypere enn før. Vi får en sammensveiset og fremoverlent redaksjon som virkelig kan gjøre en stor forskjell, skriver Nikolaisen.

Shifter Media gikk i fjor gjennom en nedbemanning i forbindelse med Watch Media-kjøpet.

Gudbrandsdølen Dagningen (GD) har ansatt Mina Sirgård Kongsrud (22) som ny SoMe-journalist, skriver avisen i en pressemelding.

Kongsrud, som er fra Ski og har bodd i Lillehammer de siste fire årene, har en bachelor i idrettsvitenskap fra Universitetet i Innlandet.

Hun kommer fra treningssenteret Six, der hun har jobbet som personlig trener og hatt ansvar for sosiale medier. Hun starter i GD 1. april.

– Jeg håper å bidra til å gjøre GDs journalistikk mer synlig og tilgjengelig i sosiale medier, og å skape mer engasjement rundt innholdet som deles. På den måten skal vi også bli flinkere til å nå yngre målgrupper, sier Kongsrud i pressemeldingen.

Frontredaktør Gaute Freng er veldig fornøyd med ansettelsen.

– Mina har ikke redaksjonell bakgrunn, men hun har mye annet som vi ønsket oss. Hun er offensiv, engasjert og har erfaring både foran og bak kamera. Vi er sikre på at hun er rett person for denne jobben i GD.

Freng peker på at avisa ønsker å styrke synligheten i yngre målgrupper.

– I tillegg ønsker vi å synliggjøre merkevaren GD bedre i de yngre aldersgruppene. Ikke fordi de er potensielle abonnenter nå, men fordi de kan bli det om noen år.

Mye omtalte Demo, den norske avleggeren til danske Zetland, får 200.000 kroner i støtte fra Fritt Ord for å etablere seg i Norge.

Dette kommer fram etter at Fritt Ord i dag offentliggjorde listen over hvem som får støtte fra potten «norsk journalistikk» i denne søknadsrunden.

Demo har fått støtte i oppstarten til to konkrete formål: en journalist med bosted utenfor Oslo og å tilby rabatterte medlemskap til folk under 30 år. For kort tid tilbake ble det klart at Demo klarte å rekruttere 5000 medlemmer innen fristen i februar, og målet er lansering til sommeren.

En annen oppstartsbedrift som har fått støtte, er Tellus Media med Erik Martiniussen i spissen. Martiniussen har bakgrunn fra blant annet Teknisk Ukeblad. Han har også regissert dokumentarfilmen «Kongoveteranene» og skrevet boka «Krigen mot bakteriene». Målet er at Tellus skal bli «det grønne mediehuset».

Størst beløp i denne runden får Landslaget for lokalaviser. Fritt Ord har bevilget én million kroner til «Samarbeidsdesken år 3».

Støtte til flest prosjekter får Altinget, som i denne runden har fått penger til tre.

Fritt Ord har også funnet 40.000 kroner til en ny utgave av Gateavisa.

NRK beklager at en person ikke ble kontaktet før publisering av en sak om gjeldsproblemer.

I artikkelen ble hovedpersonens oppvekst omtalt på en måte som indirekte rammet en tredjeperson. Vedkommende ble ikke kontaktet før publisering, og fikk dermed ikke anledning til å imøtegå faktiske opplysninger eller komme med sitt syn, opplyser NRK.

Det aktuelle avsnittet er nå fjernet fra saken.

NRK beklager både overfor personen som ble omtalt og overfor leserne.

PFU konkluderte med at Dagens Næringsliv (DN) ikke brøt god presseskikk i omtalen av eiendomsmeglere med eierinteresser i boligannonseplattformen Hjem.

Saken gjaldt blant annet Privatmegleren Vikebø & Jørgensen, som reagerte på at DN skrev at meglerne hadde kjøpt aksjer i Hjem. Klagerne mente dette ga et feilaktig bilde, fordi eierskapet var indirekte og utgjorde 0,0057 prosent.

Klagerne pekte også på det de mente var et urimelig personfokus, med irrelevante og unødvendige detaljer om biler som Christer Vikebø kjørte for 20 år siden, og et internt kallenavn som ble brukt én gang i 2006.

DN avviste brudd og viste til at kontoret hadde investert 100.000 kroner i et holdingselskap opprettet for å gi eiendomsmeglere eierandeler i plattformen. Avisen mente det var dekning for formuleringene, at klagerne var forelagt problemstillingene.

PFU understreket at klagerne har fremskutte roller som suksessrike eiendomsmeglere og må akseptere offentlig søkelys på virksomheten. Utvalget mente også at DN hadde forelagt de faktiske opplysningene som utløste retten til samtidig imøtegåelse, og at avisen ikke var forpliktet til å forelegge selve vinklingen.

Utvalget merket seg at DN hadde publisert en feil om ledelsen i et av de omtalte selskapene, men konkluderte med at rettelsen veide opp for feilen.

PFU forstod at klagerne ønsket en tydeligere presisering av hvor liten eierandelen var, men mente omtalen – der det ble vist til en «liten aksjepost» – var innenfor det presseetisk akseptable.

PFU konkluderte med at Røyken og Hurums Avis brøt god presseskikk i dekningen av en varslingssak mot en rektor på en lokal ungdomsskole.

Avisen publiserte syv artikler om saken og intervjuet seks tidligere og nåværende ansatte. Rektoren ble ikke navngitt, men indirekte identifisert gjennom omtale av stilling og arbeidssted. PFU mente han måtte akseptere denne identifiseringsgraden, men understreket at det kan oppleves belastende – særlig fordi varslingsrådet i 2024 hadde konkludert med at det ikke fantes tilstrekkelige holdepunkter for å fastslå kritikkverdige forhold.

PFU slo fast at avisen var i sin rett til å omtale saken og ettergå en intern konklusjon. Samtidig påpekte utvalget at sterke beskyldninger utløser krav om samtidig imøtegåelse. Påstander om frykt for represalier, munnkurv, truende opptreden og nedlatende kommentarer ble ikke forelagt rektoren før publisering.

Rektorens svar ble publisert i en egen artikkel etter at han hadde fått tilsendt ti spørsmål. PFU mente det ikke var tilstrekkelig å vise til denne via en «les mer»-lenke.

«Som PFU har påpekt tidligere må imøtegåelsen gjengis på samme sted for at den skal innfri kravet om samtidighet», heter det i uttalelsen.

Utvalget kritiserte også at varslingsrådets konklusjon ble underkommunisert, og at avisen presenterte tjue spørsmål som om de var forelagt rektoren, selv om han bare hadde mottatt ti. Dette ga et feilaktig inntrykk av omfanget av hans tilsvar.

Røyken og Hurums Avis ble felt for brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om opplysningskontroll og punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse.

– Viktig at pressen dekker typen saker, uttalte Øyvind Kvalnes, som representerer allmennheten i utvalget.

Han støttet likevel forslaget fra PFU-sekretariatet om en dobbeltfellelse.

PFU konkluderte med at NRK brøt god presseskikk i en episode av podkasten Trygdekontoret, der programleder Thomas Seltzer intervjuet sin venn og tidligere behandler, Finn Skårderud.

Saken var også oppe til behandling på forrige PFU-møte, men da klarte ikke et delt PFU å bli enig om en konklusjon. Denne gangen stemte fire for fellelse, mens tre stemte imot.

– Jeg synes at dette i utgangspunktet var en vanskelig sak, sa Ingrid Rosendorf Joys, som representerer allmenheten i PFU.

Hun la videre til at etter hennes syn, ble bindingene her for tette mellom Seltzer og Skårderud.

I starten av podkasten opplyste Seltzer om relasjonen, og leste opp Helsetilsynets konklusjon om at «Skårderud er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig, på bakgrunn av vedvarende faglig svikt, manglende rolleforståelse og mangelfull journalføring».

Likevel mente klagerne at intervjuet fremsto som en forsvarstale, og at Seltzer opptrådte som et ukritisk talerør.

NRK avviste brudd på Vær Varsom-plakaten (VVP) og viste til at Trygdekontoret er en personlighetsdrevet podkast i underholdningssjangeren, der det legges vekt på andre kriterier enn i nyhetsjournalistikk.

Redaksjonen mente åpenheten om vennskapet ivaretok kravene til integritet og troverdighet.

Flere i utvalget støttet dette synet.

– Jeg mente at det ikke var fellelse forrige gang, og jeg mener det fortsatt, sa Tove Lie, som representerer redaktørene.

– Det bør kunne være innenfor gitt sjangeren, la hun til.

– Jeg mener det samme som sist, og mener at det er for strengt å felle på 2.2, sa Eivind Ljøstad, som også representerer redaktørene.

Han fortalte at han siden forrige møte hadde lest seg opp på tidligere 2.2-fellelser, som er et punkt i VVP som det sjelden felles på, og med dette som bakgrunn hadde han blitt styrket i sitt syn på at NRK i dette tilfellet ikke burde felles.

Ljøstad la også til at han var en tilhenger av denne formen for personlig journalistikk som Seltzer står for.

Han pekte også på at Seltzer hadde vært veldig tydelig på bindingene til intervjuobjektet.

– Jeg tror ikke det programmet der ødelegger tilliten til NRK, la han til.

Øyvind Kvalsnes, som representerer allmennheten, landet på fellelse, men han mente samtidig at dette punktet i VVP er for strengt.

PFU understreker i sin uttalelse at VVP er sjangeruavhengig, og at det avgjørende er publikums tillit.

Utvalget peker også på at omtalen av Helsetilsynets behandling som «denne kverna som heter Helsetilsynet» og en «kafkask» prosess ble fremsatt uten kritiske spørsmål, og at saken involverte flere pasienter som fikk medhold i sine varsler.

«Sett i lys av tilsynssakens art, omtalen av den i programmet, og Seltzers rolle som tidligere pasient, god venn av og erklært støttespiller for Skårderud, kan ikke utvalget se at åpenheten om dette var tilstrekkelig til at NRK oppfylte kravene til uavhengighet, integritet og troverdighet i denne episoden av Trygdekontoret», heter det i uttalelsen.

Med dette som utgangspunkt, konkluderte PFU med et brudd på punkt 2.2 om uavhengighet og integritet.

Les også: Var PFU på feil klode i møte med Thomas Seltzers univers?