The Guardian-redaktør til Oslo: Skal holde Øverland-foredraget

Oslo tingrett har gitt pressen adgang til å gjøre livetranskribering under hovedforhandlingen i straffesaken mot Marius Borg Høiby, også under lukkede dører og under tiltaltes forklaring.

Det går fram av en beslutning avsagt 30. januar 2026.

Bakgrunnen er at retten tidligere nedla et generelt forbud mot lydopptak, men åpnet for unntak etter søknad.

Etter ønske fra presseorganisasjonene vurderte tingretten om en transkriberingsløsning kunne gi pressen nødvendig kontroll med egne notater, samtidig som partenes bekymringer for spredning av lydfiler ble ivaretatt.

Retten viser til det Aftenposten omtaler som «den nest beste løsningen», der det livetranskriberes, men der lydopptak kan beholdes kort for å rette opp feil.

«Etter rettens syn vil denne mellomløsningen gi best balanse mellom pressens behov for riktig gjengivelse og partenes bekymringer for spredning av lydopptak», heter det i beslutningen.

Tingretten forutsetter at transkripsjonen deles i en pool-ordning, begrenset til mediene som tidligere hadde fått opptakstillatelse. Lydopptak som brukes til transkriberingen må slettes innen 30 minutter, og mottakerne forbys å dele transkripsjonen videre. Transkripsjonen skal også slettes etter bruk.

Samtidig faller den tidligere tillatelsen til å gjøre lydopptak bort, slår tingretten fast i slutningen.

NRK lanserer krimpodkasten Krimrommet, med Dennis Ravndal og Valentina Baisotti som programledere, opplyser NRK i en pressemelding.

Ifølge NRK er ambisjonen å gi grundige, journalistiske gjennomganger av kriminalsaker og forklare hvordan rettsstaten fungerer. Podkasten publiseres ukentlig og er lagt opp som en videopodkast.

Dennis Ravndal er en av NRKs mest erfarne krimjournalister, mens Valentina Baisotti er kjent som programleder i Dagsrevyen. I podkasten skal de gå i dybden på saker fra både Norge og utlandet, med bidrag fra blant annet jurister, psykiatere og NRK-kolleger.

– Vårt mål er å bidra til større forståelse og refleksjon rundt alvorlige kriminalsaker. Vi skal kombinere NRKs journalistiske tyngde med en tilgjengelig tone, sier Baisotti i pressemeldingen.

Redaksjonssjef Ragna Nordenborg sier podkasten skal løfte blikket utover enkeltsaker.

– Kriminaljournalistikk handler om mer enn enkeltsaker. Krimrommet skal bidra til forståelse av rettsprosesser og rettsstatens rolle, som er et kjerneoppdrag for en allmennkringkaster, sier hun.

Podkasten får premiere 1. februar i NRK Radio-appen.

Borgarting lagmannsrett har omgjort sitt tidligere vedtak og slår fast at mediene ikke kan omtale Linni Meister ved navn når hun forklarer seg i straffesaken mot Marius Borg Høiby. Det kommer fram i en kjennelse avsagt fredag.

I forrige uke åpnet lagmannsretten for identifisering, men Høyesteretts ankeutvalg opphevet avgjørelsen og ba lagmannsretten foreta en ny og mer konkret avveining mellom ytringsfrihet og privatliv.

«Etter en samlet vurdering mener lagmannsretten etter dette at Meister har en berettiget og sterk interesse i ikke å bli identifisert, og at hensynet til ytringsfriheten må vike for Meisters krav på vern av sitt privatliv», skriver lagmannsretten i kjennelsen.

Samtidig presiserer retten at pressen fortsatt får være til stede under forklaringen, og kan omtale den så lenge forbudet mot å referere identifiserende opplysninger overholdes.

Det var Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening som anket anonymiseringen etter at Oslo tingrett i november besluttet referatforbud.

Lagmannsretten forkaster nå anken i sin helhet, og gir dermed Meister medhold i kravet om anonymitet under rettssaken.

Akademiet Ålesund har inngått en samarbeidsavtale med den lokale nettavisen RÅ24, med mål om å gi elever mer praksisnær erfaring og samtidig styrke lokaljournalistikken i Ålesund. Det kommer fram i en pressemelding.

Avtalen gir elever og ansatte ved Akademiet Ålesund full tilgang til RÅ24s innhold, og åpner også for at elever kan få publisere saker i avisen innenfor avtalte redaksjonelle rammer. Skolen har rundt 500 elever, og tilbyr blant annet medier og kommunikasjon på videregående nivå.

– Det er veldig kjekt at våre elever nå får tilgang til seriøs og uavhengig lokaljournalistikk. Det at våre elever også kan få være med å skrive saker som publiseres innenfor tydelige rammer, er veldig spennende, sier rektor ved Akademiet Ålesund, Marius Heltne, i pressemeldingen.

RÅ24 ble etablert høsten 2025 som en abonnementsbasert lokalavis for Ålesund og omegn. Redaktør Kåre Stig Nøstdal peker på samarbeidets betydning for rekruttering til journalistikken.

– Samarbeidet med Akademiet kan bidra til å styrke både lokale mediers posisjon blant ungdommen og framtidig rekruttering til journalistikken, sier han.

Avtalen omfatter også en annonseavtale mellom partene. Styreleder i utgiverselskapet Redaksjon Ålesund AS, Robin Røkke, understreker skillet mellom redaksjon og kommersielle interesser.

– For oss er det avgjørende å være åpne om rollene. Redaksjonelt innhold og kommersielle avtaler holdes klart adskilt, samtidig som vi ser stor verdi i å samarbeide med lokale utdanningsmiljøer, sier Røkke.

Borgarting lagmannsrett har forkastet anken på avgjørelsen om at VG-journalist Bjørn Haugan har vitneplikt i straffesaken mot Stein Lier-Hansen, viser en fersk kjennelse.

E24 meldte om avgjørelsen først.

Haugan er blant navnene som ifølge påtalemyndigheten er ført opp på en lang rekke bespisningskvitteringer Lier-Hansen leverte arbeidsgiveren Norsk Industri.

VG har av kildevernshensyn nektet Haugan å stille som vitne, men tingretten konkluderte med at journalisten har vitneplikt. VG anket til lagmannsretten, men fikk altså ikke medhold.

– Ikke i kjernen av kildevernet

Det er lagmannsrettens syn at «vektige samfunnsinteresser tilsier at Haugan gir forklaring», står det i avgjørelsen, samt at Haugans forklaring er av vesentlig betydning for oppklaring av de aktuelle forholdene.

«De opplysninger det er aktuelt at Haugan skal gi i sin forklaring er begrenset til kvitteringer hvor ikke andre har bekreftet hans tilstedeværelse. Han skal ikke spørres om annet enn egen tilstedeværelse», skriver retten.

Lagmannsretten legger til grunn at det allerede er allment kjent at Lier-Hansen har vært en kilde for Haugan, men mener de aktuelle spørsmålene «ikke ligger i kjernen av kildevernet».

«Det er ikke snakk om å røpe kilden til informasjon Haugan har brukt i noe av sitt journalistiske arbeid. Spørsmålene det er aktuelt at Haugan skal svare på, er ikke knyttet til informasjon i noen konkrete artikler.»

– Spesielle omstendigheter

Lagmannsretten drøfter at hvis en journalist bekrefter eller avkrefter sin tilstedeværelse på et spesifikt tidspunkt, «vil det etter omstendighetene kunne linkes opp mot avisens publikasjoner og avsløre kilder».

Men risikoen er liten i dette tilfellet, mener retten.

«Det er allerede kjent at Haugan og Hansen har hatt utstrakt kontakt gjennom en årrekke og risikoen for at Hansen blir identifisert som kilde til informasjon i Haugans artikler er det da uansett. Haugan vil ikke bli spurt om foranledningen til sammenkomstene, hva de eventuelt har snakket om eller om andre som var til stede.»

Haugan og VGs syn om at vitneplikt kan bidra til å avsløre andre kilder, er noe lagmannsretten ser på som «det meste en teoretisk problemstilling».

Retten har ingen tro på at vitneplikt i denne saken kan spille negativt inn på andre mulige kilders vilje til å ha kontakt med pressen:

«Situasjonen i vår sak er helt spesiell da det er snakk om at den mulige kilden (Hansen) skal ha påspandert journalisten mat og drikke i et betydelig omfang – noe lagmannsretten legger til grunn at er helt uvanlig i et journalist/kildeforhold. Det er denne pengebruken som utgjør grunnlaget for den aktuelle tiltaleposten. De helt spesielle omstendighetene i denne saken gjør at lagmannsretten ikke kan se at Haugans forklaring vil få noen negativ betydning for andres vilje til å ha kontakt med pressen», skriver retten.

– Vårt standpunkt det samme

– Vi har nettopp blitt orientert om kjennelsen, men har ikke lest den, så det er for tidlig å kommentere. Men vårt standpunkt er det samme, sier sjefredaktør i VG, Gard Steiro, til E24.

VG bestred Haugans vitneplikt med henvisning til straffeprosesslovens paragraf 125 og Den europeiske menneskerettskonvensjons artikkel 10.

Lier-Hansen er tiltalt for grov korrupsjon og grovt økonomisk utroskap mot Norsk Industri. I løpet av den pågående saken har han erkjent tilfeller av økonomisk utroskap, men har nektet straffskyld for grov korrupsjon.

Danske Frihedsbrevet endte regnskapsåret 2025 med et underskudd på 11 millioner danske kroner. Likevel lar ikke ansvarlig redaktør og administrerende direktør Mads Brügger seg slå ut, skriver MediaWatch.

Årsregnskapet, som ble offentliggjort denne uken, viser at Frihedsbrevet fortsatt har knallrøde tall, til tross for kapitalforhøyelse og økte inntekter i løpet av året.

Egenkapitalen er på minus 2,2 millioner danske kroner.

– Så lenge vi vokser og nærmer oss svarte tall – det håper jeg vi allerede kan være i løpet av året – har jeg fortsatt en «tyrkertro» på Frihedsbrevet, sier Brügger til MediaWatch.

Brügger beskriver samtidig 2025 som det beste året i mediets historie, og varsler ifølge MediaWatch en tydelig forbedring i økonomien i 2026, selv om virksomheten foreløpig ikke er lønnsom.

Flere store nyhetsmedier strammer nå inn Internet Archives tilgang til sine nettsider, av bekymring for at arkivtjenesten kan brukes som en omvei for KI-selskaper som samler treningsdata. Det kommer fram i en gjennomgang gjort av Nieman Lab.

Internet Archive er en ideell stiftelse som har som formål å bevare nettets historikk, blant annet gjennom Wayback Machine, et åpent arkiv som lar brukere se tidligere versjoner av nettsider.

The Guardian har valgt å stenge Internet Archives API-tilgang og filtrere bort artikler fra Wayback Machine, etter at avisen så at arkivet var en hyppig crawler i tilgangsloggene.

– Mange av disse KI-selskapene er på jakt etter lett tilgjengelige, strukturerte databaser med innhold. Internet Archives API ville vært et åpenbart sted å koble seg på og suge ut immaterielle rettigheter, sier Robert Hahn, leder for forretnings- og lisenssaker i The Guardian, til Nieman Lab.

Også New York Times bekrefter at de nå blokkerer Internet Archives roboter.

– Vi tror på verdien av New York Times’ menneskestyrte journalistikk og vil alltid sikre at våre immaterielle rettigheter brukes og aksesseres på lovlig vis. Vi blokkerer Internet Archives bot fordi Wayback Machine gir ubegrenset tilgang til NYTs innhold – også for KI-selskaper – uten tillatelse, sier en talsperson for avisen.

Internet Archive-gründer Brewster Kahle advarer mot konsekvensene av utviklingen.

– Hvis utgivere begrenser biblioteker, som Internet Archive, vil offentligheten få mindre tilgang til den historiske dokumentasjonen, sier Kahle.

Nordsalten Avis, som fem år på rad har søkt og fått nei fra Medietilsynet på innpass i den samiske pressestøttepotten, nådde ikke fram med sin nyligste klage til Medietilsynet.

Dermed havner saken hos Medieklagenemnda. Nemndas offentlige logg har ført opp NordSaltens sak som innkommet denne uka.

Journalisten har tidligere omtalt lokalavisas argumenter for hvorfor de mener de bør kvalifisere som samisk avis.

Medieklagenemnda har også tidligere behandlet avslag til NordSalten Avis, og opprettholdt tilsynets avslag.

Schibsted har engasjert de tidligere TVNorge-toppene Harald Strømme og Espen Skoland for å bistå konsernet i den videre TV-satsingen, skriver Kampanje.

Oppdraget kommer etter at Schibsted i fjor kjøpte de nordiske TV-kanalene TV4 og MTV. Ifølge konsernledelsen skal Strømme og Skoland bidra i vurderingen av nye muligheter innen TV.

– Vi har et ambisiøst mål om at vi skal bli bedre på sport og underholdning, og Harald og Espen har bevist at de har spisskompetanse og sterke resultater å vise til på disse feltene, sier konsernsjef i Schibsted, Siv Juvik Tveitnes, til Kampanje.

Mandatet beskrives som bredt og langsiktig, og omfatter blant annet produktutvikling, rettighetskjøp, allianser og eventuelle oppkjøp.

Strømme var tidligere sjef for TVNorge og Warner Bros. Discovery i Norge, en stilling som Skoland senere overtok.

I dag jobber de sammen i rådgivningsselskapet NPG.

Bergens Tidende (BT) og Bergensavisen (BA) brøt ikke god presseskikk da avisene omtalte at bystyrepolitiker og tidligere leder i Industri- og næringspartiet (INP), Ann Jorun Hillersøy, gikk personlig konkurs.

Klagene mot de to bergensavisene ble sendt inn av Hillersøys ektemann, med hennes samtykke. Han mente omtalene var en uforholdsmessig belastning og beskrev publiseringene som en offentlig ydmykelse.

Klageren mente også at konkursen var et privat forhold uten vesentlig allmenn interesse, og at publiseringene ga et misvisende bilde ved å koble privatøkonomien til politikerens rolle i INP.

Han reagerte særlig på at BT trakk inn partiets skattepolitiske standpunkter og satte disse i sammenheng med et konkret skattekrav, noe klageren mente fremsto som spekulativt og mistenkeliggjørende.

PFU-leder Anne Weider Aasen fortalte at det gjorde inntrykk å lese klagene.

Hun var også kritisk til hvordan kommunikasjonen hadde vært mellom avisene og Hillersøy. PFU-lederen mente at begge mediene kunne ha vært tydeligere i sine henvendelser. Særlig kritisk var hun mot måten BA hadde håndtert dette.

PFU landet likevel på at verken BA eller BT hadde brutt god presseskikk.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) har felt Finansavisen for brudd på god presseskikk på tre punkter i omtalen av teknologiselskapet Lifecare.

Avisen publiserte i august 2025 tre artikler om hva selskapet hadde børsmeldt og ikke børsmeldt, samt hvordan det egentlig gikk med selskapets utvikling av en sensor som skal måle glukose i levende vev.

Lifecare reagerte på flere av avisens titler, som «Børsmeldte svada», at selskapet hadde børsmeldt en «ikke-nyhet», «Børsmeldte fiasko som suksess», «Faktum var at studien var en dundrende fiasko» og «Blankt avvist av Mattilsynet».

Finansavisen mente på sin side at de har vist hvordan selskapet har manipulert aksjemarkedet. Slik avisen så det, var artiklene saklige, og selskapet fikk anledning til å svare på alle problemstillinger.

Flere av PFUs medlemmer skrøt av Finansavisen for å drive med børs-journalistikk, men diskuterte samtidig når man kan påstå at noe er faktiske opplysninger i en nyhetssak og når noe minner mer om en kommentar, i tråd med Vær varsom-plakatens punkt 4.2.

– Finansavisens har en sjanger som en hardtslående, tabloid avis, og vi skal ha respekt for avisens egenart, men å konstatere at noe er «svada» eller «en dundrende fiasko» som et faktum er i grenseland, sier PFU-leder Anne Wider Aasen.

Enkelte av PFUs medlemmer mente at dette er en streng fellelse som sender et tydelig signal om bruk av karakteristikker.

– For leserne mener jeg det er tydelig at dette er nyhetsartikler. I sportsjournalistikken er det mange karakteristikker av prestasjoner som vi ser på som innenfor grensen, sier PFU-medlem Eivind Ljøstad.

Utvalget landet likevel på at Finansavisen har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 4.2, 4.4 og 4.13.

Fellelsen omfatter også tittelen «Blankt avvist av Mattilsynet», som avisen rettet på nett, men som ble stående i den trykte papiravisen uten senere retting eller beklagelse.

Dagens tredje PFU-sak med fellelse mot Nettavisen.

Telenor sendte klage til Pressens Faglige Utvalg etter en artikkel der Nettavisen omtaler en politianmeldelse mot flere regjeringstopper, samt ledelse i Telenor, for brudd på straffelovens kapittel 16 som nevner folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser.

Sakskomplekset er avsløringer om at Telenor delte persondata med militærjuntaen i Myanmar.

Klagen handler blant annet om at Telenor ikke ble kontaktet for imøtegåelse av anklagene i anmeldelsen, eller andre påstander i artikkelen.

«Nettavisen inkluderte kun sitater fra en tidligere NRK-sak, ikke et tilsvar fra Telenor til Nettavisens egne spørsmål eller de konkrete anklagene i artikkelen. Dette oppfyller ikke kravet til adgang til tilsvar», siterer PFU-sekretariatet fra klagen.

Den innklagede artikkelen inneholder bare ett nytt faktum som ikke har vært framsatt tidligere, nemlig at Telenor er blitt politianmeldt for brudd på straffelovens kapittel 16 sammen med flere statsråder, innvendte Nettavisen i tilsvaret til klagen.

Anmeldelsen er et dokumentert faktum, og ikke en påstand som krever samtidig imøtegåelse, argumenterte avisa videre.

Da PFU behandlet saken, hersket det enighet om at omtale av anmeldelsen utløste retten til samtidig imøtegåelse.

– En politianmeldelse er jo en anklage. Å si at noe straffbart har skjedd, er en sterk beskyldning av faktisk art, sa PFU-medlem Kjetil H. Dale under diskusjonen.

– Jeg kan også forstå Nettavisens perspektiv her, at man kanskje ikke har tatt det så bokstavelig som at man står på politistasjonen og leverer anmeldelse på en konkret voldshendelse, for eksempel. Men vi kommer nok ikke unna fellelse på 4.14 her, sa PFU-leder Anne Weider Aasen.

Det endte med fellelse for Vær varsom-punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse.

I den vedtatte uttalelsen heter det:

«Utvalget kan ikke se at Nettavisen hadde grunnlag for å anse anmeldelsen om folkemord, forbrytelse mot menneskeheten og krigsforbrytelser som meningsytringer, som kunne publiseres uten at den anmeldte fikk mulighet til å forsvare seg. At avisen kontaktet regjeringstoppene som også ble anmeldt, var ikke tilstrekkelig til å nyansere saken.»

Emma Fondenes Øvrebø (26) er ansatt som ny fast vaktsjef i Avisa Oslo, skriver mediehuset i en pressemelding.

Øvrebø kommer fra VG der hun har jobbet de siste fem årene. Hun har tidligere erfaring fra NRK, TV 2, Bergensavisen og som ansvarlig redaktør for Studvest.

– Det var svært mange gode søkere og nåløyet ble veldig trangt. Til slutt landet vi på at Emma har den erfaringen, strategiske forståelsen og driven vi tenker er viktig for å sikre den videre veksten til Avisa Oslo, sier nyhetsredaktør Hanne Taalesen i pressemeldingen.

Hun legger til:

– Emma er en svært stødig journalist som blant annet har drevet frem saker som Martina som ble knivstukket på Vulkan og historien om Linnea og naboen. I tillegg har hun solid erfaring med breaking news – både fra felt og desk. Vi tror kombinasjonen med å både være rask, men også ha erfaring med å drive frem egne saker vil passe veldig godt inn hos oss.

Øvrebø starter i Avisa Oslo i løpet av mars.

Høyesteretts ankeutvalg har opphevet Borgarting lagmannsretts kjennelse som åpnet for at pressen kunne identifisere Linni Meister under den kommende straffesaken mot Marius Borg Høiby.

Saken sendes nå tilbake til lagmannsretten for ny behandling, melder TV 2.

Lagmannsretten mente identifisering kunne tillates, blant annet fordi Meister selv har uttalt seg offentlig om saken og fordi saken har stor allmenn interesse. Høyesterett mener imidlertid at begrunnelsen ikke er tilstrekkelig konkret, særlig når det gjelder hvilken tilleggsbelastning identifisering vil innebære for fornærmede, og at hensynet til privatliv ikke er veid godt nok mot ytringsfriheten.

Ankeutvalget understreker også at sakens offentlige interesse og pressens samfunnsoppdrag ikke automatisk gir et «berettiget og tungtveiende behov» for å identifisere fornærmede. Videre peker utvalget på at presseetiske regler i begrenset grad beskytter privatlivet når identifisering i praksis er uunngåelig uten referatforbud.

Tingretten hadde i utgangspunktet nedlagt forbud mot identifisering, men avgjørelsen ble anket av Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening. Borgarting lagmannsrett opphevet senere forbudet, før saken nå ble stoppet av Høyesterett.

Linni Meisters bistandsadvokat, John Christian Elden, sier til VG at han er fornøyd med avgjørelsen:

– Mens det følger av fast praksis at pressen har en vidtgående rett til å referere fra pågående rettssaker, har på den andre siden fornærmede i saker om seksuallovbrudd en berettiget og sterk interesse i ikke å bli identifisert, sier Elden.

Inntil Borgarting lagmannsrett har behandlet saken på nytt, gjelder tingrettens forbud mot identifisering.

PFU konkluderte med at Dagens Næringsliv (DN) ikke brøt god presseskikk i en sak om en omfattende familiekonflikt rundt et arveoppgjør på rundt 400 millioner kroner.

Saken gjaldt en klage fra Morten Hoff etter DNs nyhetsdokumentar «Faren (89) ga bort 400 millioner – datteren fikk ingenting», publisert i juni 2025. Klager mente blant annet at avisen hadde videreformidlet villedende fremstillinger, mangelfullt dokumenterte påstander og opptrådt for tett på hans søster. Han reagerte også på identifisering og på at faren ble omtalt.

DN avviste klagen og viste til omfattende dokumentasjon og kildearbeid. Avisen mente tittelen og vinklingen var dekkende for konflikten om de testamentariske disposisjonene som er gjort de siste årene, og understreket at klager fikk anledning til å kommentere før publisering.

PFU slo fast at saken hadde klar offentlig interesse og at klager måtte akseptere omtale av sin rolle i konflikten. Utvalget peker på at det ikke er dokumentert faktiske feil, og at DN hadde tilstrekkelig grunnlag for både tittel og ingress.

Klager trakk også fram at DN-medarbeidere som var involvert i saken og søsteren samt hennes mann var venner og/eller fulgte hverandre i sosiale medier. Etter klagers syn kunne dette svekke tilliten til deres uavhengighet.

Utvalget avviste at kontakt med kilder i sosiale medier i seg selv innebærer bindinger eller inhabilitet.

«Det er ikke uvanlig at journalister har mange sosiale medier-venner i jobbsammenheng, også kilder kan stå på en journalists ‘venneliste’. Avgjørende her er graden av relasjon og samhandling. Utvalget kan ikke se at det i dette tilfellet er godtgjort at det dreier seg om at journalistene har, eller har hatt, relasjoner til familien som kan reise tvil om redaksjonens uavhengighet», heter det i uttalelsen.

«Stoltenbergs super-rådgiver: Ektemannen forvalter 25 prosent av lobbygigant», skrev Nettavisen i en av artiklene der avisa i fjor gransket bindinger mellom statssekretær Sissel Kruse Larsen og PR- og lobbyselskapet Kruse Larsen.

Dette var blant det Kruse Larsens ektemann, Kristian Mykleset, reagerte på i sin klage til Pressens Faglige Utvalg, der han klargjør at han eier 10 prosent av aksjene i holdingselskapet Modin AS, som igjen eier 25 prosent av Kruse Larsen AS.

«Jeg har en indirekte eierandel i Kruse Larsen på 2,5 prosent. (…) Men dette eierskapet gir meg ingen innflytelse på driften av Kruse Larsen AS. Ikke engang indirekte. Modin AS har for eksempel ingen plass i styret i Kruse Larsen», står det i klagen.

Nettavisen har avvist at god presseskikk var brutt og mente saken hadde stor offentlig interesse. Redaksjonen viste til aksjeloven og forsvarte ordvalget «forvalter» i tittelen med at klager sitter i styret i holdingselskapet, og dermed i juridisk forstand forvalter hele driften av det, også majoritetsposten på 25 prosent i Kruse Larsen AS.

PFU endte med fellelse:

«Nettavisen spisset tittelen lenger enn det var dekning for i det publiserte, da avisen skrev at klager 'forvalter 25 prosent av lobbygigant', mens brødteksten formidlet at han var medeier i et investeringsselskap og dermed 'med på å forvalte' en aksjepost i Kruse Larsen AS», heter det i sammenfatningen av fellelsen.

Fellelsen gjelder Vær varsom-plakatens punkt 4.4, om dekning for titler.

– Det etterlatte inntrykket er, kanskje, at han sitter og styrer 25 prosent av Kruse Larsen-selskapet. Når han egentlig er indirekte eier, sa PFU-leder Anne Weider Aasen.

Klagen ble ikke tatt til følge hva gjaldt punkter om opplysningskontroll og samtidig imøtegåelse.

Les mer om klagen og tilsvaret på PFUs nettsider. Her blir også den vedtatte uttalelsen lagt ut.

Tidligere onsdag ble Nettavisen felt på tre punkter etter klage fra Sissel Kruse Larsen selv.

Nettavisen har blitt felt på Vær varsom-plakatens punkter 3.2, 4.4, og 4.17, etter klage fra statssekretær Sissel Kruse Larsen.

Statssekretæren, som fikk sine relasjoner og koblinger til PR- og lobbyselskapet Kruse Larsen satt i søkelyset av Nettavisen i fjor, klaget sju artikler og et kommentarfelt til Pressens Faglige Utvalg.

I klagen fra Sissel Kruse Larsen mener hun blant annet at Nettavisen feilaktig har fremstilt at hun «nekter å svare», at en av artiklene mangler dekning for tittel, og at det har blitt publisert påstander hun ikke har fått imøtegå.

Nettavisen avviste brudd på god presseskikk, og skrev i tilsvaret:

«Vi mener det er viktig at PFU sender et tydelig signal om at skriftlige, generelle svar ikke er det samme som å stille opp for pressen, men tvert imot kan være å motarbeide journalistikk. Klagers påstander om manglende tilbud om samtidig imøtegåelse er grunnløse, og her mener vi at PFU kan påpeke at gjentatte forsøk på å hindre debatt, kritikk og nyhetsformidling kan få følger.»

Etter lang diskusjon i utvalget endte saken med fellelse på de samme punktene som foreslått fra sekretariatets side: 3.2 om opplysningskontroll, 4.4 om dekning for titler og 4.17 om moderering av kommentarfelt.

Les mer om saken på PFUs nettsider. Her blir også den vedtatte uttalelsen publisert.

Sissel Kruse Larsens ektemann, Kristian Mykleset, har sendt sin egen klage som også blir behandlet i dagens møte.

Schibsted-eide Fri Flyt legger ned to av sine nisjer: Utemagasinet og Norsk Klatring. Beslutningen kommer etter en intern omstillingsprosess, skriver Medier24.

– Konklusjonen var at en satsing på seks nisjer ikke var bærekraftig dersom vi skulle levere den kvaliteten vi står for, sier ansvarlig redaktør og daglig leder Anne Julie Saue i en SMS til Medier24.

Innhold fra de to nedlagte nisjene er allerede flyttet over til hovedproduktet Fri Flyt. Selskapet vil nå konsentrere satsingen om de største nisjene, Fri Flyt og Jeger. Klatring skal fortsatt dekkes innenfor Fri Flyt, ifølge Saue.

Fri Flyt ble kjøpt av VG i 2021 og senere flyttet inn i Schibsteds nisjemedie-enhet. De siste årene har økonomien svekket seg, med et driftsresultat på minus 8,2 millioner kroner i 2024, skriver Medier24.

I et debattinnlegg ble det fremsatt sterke beskyldninger mot en fellesrådsleder og en kirkeverge. Ingen av dem ble kontaktet før publisering, og det var ikke synliggjort noen dokumentasjon for påstandene.

Åsnes kirkelige fellesråd klaget Glåmdalen inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU). De mente avisen brøt Vær Varsom-plakatens krav om opplysningskontroll og samtidig imøtegåelse.

Avisen Glåmdalen avviste dette i sitt svar, og viste til at innlegget var skrevet under fullt navn av en tidligere ansatt, og at saken har vært gjenstand for omfattende journalistisk dekning over tid, og at partene har hatt mulighet til å svare gjennom tilsvarsretten.

Her er PFU uenige med avisen. Utvalget registrerer at leserinnlegget har en klar avsender, men at det likevel ikke er fritatt presseetikkens krav.

Innlegget inneholdt påstander om «løgner, trakassering, trusler, manipulering» og at det fant sted «en rekke trakasserende episoder». Det sto også at fellesrådsleder aldri har vært villig til å høre varslernes historier.

Etter utvalgets vurdering er dette utvilsomt sterke beskyldninger av faktisk art, som klager skulle fått mulighet til å forsvare seg mot, i tråd med Vær varsom-plakatens punkter 3.2 om kontroll av opplysninger og 4.14 om retten til samtidig imøtegåelse.

– Om en beskyldning er riktig eller ei, er ikke avgjørende for om samtidig imøtegåelse må innhentes, ble det sagt i møtet.

Det var noe diskusjon i utvalget om begge punktene var aktuelle. Det ble også påpekt at takhøyden skal være stor for meningsinnlegg. PFU konkluderte likevel med brudd.