Alexandra Beverfjord og Frode Hansen tar over i Nettavisen

Det har vært en enorm belastning for Marius Borg Høiby å møte i retten, sa hans forsvarer Petar Sekulic da han innledet forsvarernes sluttprosedyre på sakens siste dag.

Gjennom sju uker har saken mot Høiby gått i Oslo tingrett, med en lang rekke akkrediterte journalister og medier fra inn- og utland til stede. Forsvareren tok videre opp omfanget av dekningen:

– For tiltalte vet vi også at mediedekningen har vært ikke bare grenset til det vanvittige, slik vi ser det, men nærmest overskredet alt man kunne frykte på forhånd. Det har vært titusenvis av artikler, presse som jager ham overalt, helt inn til advokatkontoret, og faktisk langt inn i bevismaterialet, som er publisert etter ulovlig lekkasje, sa Sekulic, som sitert av blant andre TV 2.

Ansvarlig redaktør og daglig leder i Dalane Tidende, Erik Thime, forlater stillingen han har hatt siden 2022 og går til tilsvarende stilling i Lyngdals Avis.

Det melder Amedia-konsernet, som eier begge avisene.

– Jeg fortsetter i Dalane Tidende fram til det er funnet en løsning der. Om det blir én måned eller fire, vet jeg foreløpig ikke, men inntil videre er jeg fortsatt topp motivert for å gjøre en god jobb her, sier Thime til Dalane Tidende.

I samme artikkel oppgir Thime, som bor i Flekkefjord, at lang reisevei til jobb har vært utslagsgivende for at han søkte seg til en annen arbeidsplass.

Magne Storedal, som for øyeblikket er konstituert ansvarlig redaktør i Lyngdals Avis, fortsetter til Thime er på plass.

NRK beklager overfor forfatter Anne Holt etter at Dagsrevyen brukte et sitat fra et Facebook-innlegg uten tilstrekkelig kontekst, skriver VG.

Holt reagerte på at et utdrag fra innlegget hennes ble brukt isolert, uten forklaring på den prinsipielle begrunnelsen bak.

«Jeg finner meg ikke i slik behandling, og forventer en beklagelse og rettelse fra Dagsrevyen», skrev hun på Facebook.

Sitatet som ble brukt i Dagsrevyen var korrekt gjengitt, men ifølge Holt ga presentasjonen et misvisende bilde av standpunktet hennes. Hun mener utelatelsen av kontekst gjorde at hun framsto som mindre sympatisk enn det hun faktisk uttrykte.

Programredaktør Ole Eivind Henden i NRK Nyheter sier til VG at redaksjonen er enig i kritikken.

– Vi er enige i at vi vinklet for hardt på det. Derfor tar vi dette opp i Kveldsnytt og beklager for lite kontekst, sa han til VG onsdag kveld.

Holt opplyser senere at hun aksepterer beklagelsen.

«En oppriktig unnskyldning blir så å si alltid godtatt av meg, også denne», skriver hun på Facebook.

Story House Egmonts norske medievirksomhet økte driftsresultatet (EBIT) fra 37 til 114 millioner kroner i 2025, samtidig som omsetningen falt fra 931 til 855 millioner kroner. Det kommer frem i en pressemelding fra selskapet.

Ifølge konsernet skyldes resultatforbedringen blant annet driftsoptimalisering og strategiske prioriteringer. Flere satsinger er avviklet, noe som også har påvirket omsetningen.

– Vi valgte også å justere vår strategi, og fokus er nå på det vi kan best: historiefortelling i alle kanaler – både på print og digitalt, sier administrerende direktør Per Kjellander i pressemeldingen.

Selskapet trekker frem at både printtitler og digitale satsinger bidrar positivt til utviklingen. Også den skandinaviske virksomheten leverer et forbedret resultat, med en nær dobling av driftsresultatet fra året før.

I Norge står mediehuset blant annet bak Hjemmet, Norsk Ukeblad, Bonytt, Vi Menn, Klikk.no, Donald Duck og Frost.

Story House Egmont peker samtidig på at samordningen av virksomhetene i Norge, Sverige og Danmark har bidratt til økt effektivitet og styrket lønnsomhet, til tross for et fortsatt presset magasinmarked.

Onsdag ettermiddag 18. mars skal landsstyret i Norsk Journalistlag behandle flere saker bak lukkede dører, går det frem av møteoppføringen på NJs nettsider.

Den ene saken kan ende med oppsigelse av en rammeavtale NJ har hatt på plass med Mediebedriftenes Landsforening (MBL) siden 2018.

I utgangspunktet var møtets siste sak oppført med tittel «Rammeavtale for frilanserne – mulig oppsigelse».

Rammeavtalen for frilansere skal sikre forutsigbare rammer og ordnede forhold for frilansoppdrag, og stipulerer blant annet at honorar skal forhandles og avtales «med utgangspunkt i bl.a. lønnsnivået for de redaksjonelt ansatte i oppdragsgivers virksomhet og frilanserens driftskostnader.»

Nylige møter for å reforhandle avtalen, der NJ-nestleder Margrethe Håland Solheim har ledet NJs forhandlingsutvalg, har endt med at NJ brøt forhandlingene, får Journalisten opplyst.

NJ-nestlederen vil ikke kommentere noe om saken før behandlingen, og understreker at det ikke er konkludert med noe.

Etter at Journalisten kontaktet NJ om saken, har møteoppføringen på nettsidene blitt endret, og «mulig oppsigelse» fjernet fra ordlyden.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

VG-journalist Bjørn Haugan får rettergangsbot pålydende 60.000 kroner etter ha nektet å svare på spørsmål som vitne i rettssaken mot Stein Lier-Hansen.

Det melder Rett24.

Haugan ville ikke svare på aktors spørsmål med henvisning til pressens kildevern – en vurdering VG støttet.

Spørsmålet om vitneplikt har vært behandlet i tre rettsinstanser, men verken tingretten, lagmannsretten eller Høyesterett ga medhold til VG.

Oslo tingrett skriver i avgjørelsen at innsigelsene har blitt grundig behandlet i alle disse rettsinstansene, og konkluderer med at Haugan ikke har «noen rimelig grunn til å nekte å avgi vitneforklaring».

Retten avviser også argumentet om at bot vil være et uforholdsmessig inngrep i ytringsfriheten, og viser til at dette allerede er vurdert opp mot Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

VG har opplyst at de vil dekke boten. Retten legger til grunn at den «bare blir følbar for Haugan personlig i den utstrekning at VGs dekning av boten utløser skatteplikt for Haugan», skriver Rett24.

Avisa VG ser etter en ny spaltist. En som kan skrive om «alt fra ghosting og situationships til sexliv, kjærlighetssorg, datingsider, sjalusi, singelliv og lange forhold».

VG spør i en egen utlysningstekst rett ut om noen ville være avisas «Carrie Bradshaw», altså den fiktive spaltisten fra tv-serien med norsk tittel «Sex og singelliv», opptil flere oppfølgende filmer samt revival-serien «And just like that...».

Hvis du er den alle vennene ringer når kjærligheten krasjlander og datingappene føles som et sosialt eksperiment, og du har sterke meninger om dating, relasjoner og kjærlighet, kan det hende at det er deg VG leter etter, skriver avisa, som ber interesserte ta kontakt på e-postadressen carrie.vg@vg.no.

Journalisten har hittil ikke funnet utlysninger etter VGs egen «Samantha», «Charlotte», «Miranda» eller «Mr. Big».

– Hvis du fortsatt ikke forstår hvorfor Wired dekker politikk, er du enten bevisst ignorant eller en komplett idiot, sier Katie Drummond, global sjefredaktør i teknologi-magasinet Wired, til New York Times.

Siden hun tok over som redaktør i 2023, har hun dreid Wired i en mer nyhetsdrevet retning, blant annet med egne politiske journalister og avsløringer knyttet til Elon Musk og amerikansk politikk.

Samtidig har redaksjonen styrket satsingen på dekningen av blant annet kunstig intelligens og geopolitikk.

Ifølge Drummond har strategien gitt resultater. Wired har økt med over 200.000 betalende abonnenter det siste året, og abonnementsinntektene steg med 24 prosent i USA.

Medietilsynet har gjennomført et tilsyn med utvalgte sendinger på NRK under årets vinter-OL, som gikk av stabelen i februar.

Det opplyser tilsynet i et brev sendt NRK, der det konkluderes med at tilsynet avsluttes uten å ha funnet regelbrudd.

«Hovedfokus for dette tilsynet var å kontrollere at kringkastingslovens regler om sponsing, samt kravene til direkteteksting av NRKs sendinger, blir fulgt. Kontrollen avdekket ingen brudd på reglene, og er nå avsluttet», heter det i brevet som Journalisten har fått innsyn i.

På tampen av fjoråret kunne Journalisten fortelle at tilsynet fant regelbrudd i samtlige TV 2-sendinger de kontrollerte fra sommerens Tour de France, hva gjaldt total tillatt lengde på sponsorplakater ved pauser i sendingene. Tilsynet vedtok til slutt en bot på 300.000 kroner.

Schibsted gjør sitt KI-verktøy for videoproduksjon, Videofy, tilgjengelig som åpen kildekode, skriver mediekonsernet i en pressemelding.

Verktøyet, som konverterer tekstbaserte artikler til korte nyhetsvideoer, har tidligere vært brukt internt i konsernets redaksjoner. Nå publiseres en grunnversjon på GitHub, slik at utviklere og mediehus kan ta teknologien i bruk og videreutvikle den.

– Vi gjør Videofy tilgjengelig via «open source» fordi vi ønsker å gi hele bransjen tilgang til teknologien vi har utviklet internt, sier Juan Carlos Lopez Calvet, Director of Data & AI Platform i Schibsted, i pressemeldingen.

Videofy automatiserer store deler av videoproduksjonen ved å generere manus, velge visuelt materiale, lage voiceover og sette sammen en ferdig video gjennom en redaksjonell godkjenningsflyt.

Løsningen ble først utviklet i VG før den ble tatt i bruk bredere i konsernet.

Ifølge Schibsted kan dette redusere behovet for manuell produksjon betydelig.

Selskapet håper delingen vil senke terskelen for innovasjon i mediebransjen, særlig for mindre redaksjoner. Samtidig understreker de behovet for redaksjonell kontroll:

– Det er viktig at slike verktøy bygges med redaksjonelle kontrollmekanismer og transparens, slik at journalistiske prinsipper ivaretas, sier Lopez Calvet i pressemeldingen.

Koden er tilgjengelig her.

Den tyske journalisten Eva Maria Michelmann og den tyrkiske journalisten Ahmed Polad har vært savnet siden de ble pågrepet i Raqqa i Syria 18. januar. Det kommer frem i en uttalelse fra Den internasjonale journalistføderasjonen (IFJ).

Ifølge IFJ ble de to journalistene arrestert av syriske regjeringsstyrker etter å ha rapportert fra kamper i regionen. De skal ha blitt skilt fra en gruppe sivile under en evakuering og ført bort i et militært kjøretøy. Verken familiene eller advokatene deres har hatt kontakt med dem siden, skriver organisasjonen.

Michelmann og Polad jobbet for flere kurdiske medier, blant annet Özgür TV og nyhetsbyrået ETHA. Forsvinningen ble først kjent etter over en måned, som følge av brutt kontakt med konfliktområdet.

En talsperson for det tyske utenriksdepartementet har bekreftet at de er kjent med saken, men har ikke kommentert hvilke tiltak som eventuelt er iverksatt, ifølge IFJ.

IFJs generalsekretær Anthony Bellanger retter kritikk mot syriske myndigheter: «Det er ikke akseptabelt at den syriske regjeringen ignorerer forespørsler om informasjon om skjebnen og oppholdsstedet til journalistene Michelmann og Polad nesten to måneder etter arrestasjonen», sier han i uttalelsen.

Felleskjøpet Agri har besluttet å stanse all planlagt annonsering i Nationen ut mars etter avisens omtale av konserndirektør Bjørn Stabbetorps aksjehandel i gjødselselskapet Yara, skriver Nationen.

Beslutningen fremgår av en e-post til Tun Medias salgsavdeling.

«Pga. den kjedelige saken som nå ligger på nationen.no om Bjørn Stabbetorp, ønsker vi å stoppe all annonsering på nationen.no i mars umiddelbart. Det gjelder også native», heter det i e-posten, ifølge avisen.

Nationens avsløringer viser at Stabbetorp har eid Yara-aksjer samtidig som han har hatt ansvar for gjødselkjøp i samvirket. Ifølge en pressemelding Felleskjøpet Agri sendte ut fredag, hadde han aksjer verdt rundt 395.000 kroner fram til juli 2025.

Kommunikasjonssjef Sigbjørn Vedeld i Felleskjøpet Agri sier beslutningen om å stoppen annonsene er en markedsfaglig vurdering.

«Dette er en faglig vurdering gjort av markedsavdelingen i Felleskjøpet Agri, basert på hvordan annonser kan fremstå sammen med negative oppslag», skriver han i en e-post til Nationen.

Vedeld skriver videre at Felleskjøpet Agri heier på kritisk journalistikk og redaksjonell frihet.

«Vi bruker betydelige budsjetter på å annonsere i Nationen og en rekke andre norske medier, som jevnlig stiller oss kritiske spørsmål. Det kommer vi også til å gjøre fremover», fortsetter han.

Konserndirektør i Tun Media og sjefredaktør i Nationen, Jannicke Engan, reagerer på avgjørelsen.

– Jeg må si at jeg ble veldig overrasket da vi mottok mailen om at Felleskjøpet stoppet all planlagt annonsering i mars, sier hun til egen avis.

Engan legger til at det ser ut til å være en grense for hvor mange kritiske spørsmål Felleskjøpet tåler før man trekker tilbake annonser.

– Slik jeg ser det så er det i beste fall en indirekte måte å påvirke journalistikken på, sier Nationen-sjefen.

Benjamin Holand Nordtømme (27) går fra FinansWatch til TechWatch, der han blir journalist i Watch Medias teknologinettsted. Det kommer frem i en pressemelding fra selskapet.

Nordtømme har jobbet i FinansWatch siden mars 2024. Han har tidligere vært tilknyttet Radio Nova, og har en mastergrad i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Oslo.

– Den norske IT- og teknologibransjen trenger en skikkelig god avis, og jeg gleder meg til å starte med gjengen i TechWatch! Jeg beholder økonomibrillene, og ser frem til å lære mye fra de kloke folka i bransjen, sier Nordtømme i pressemeldingen.

TechWatch-redaktør Torgeir Kveim Sti sier ansettelsen skjer etter en prosess med flere sterke kandidater.

– Blant flere svært sterke kandidater skilte han seg ut med solid økonomiforståelse, stor nysgjerrighet og et sterkt engasjement for teknologi og finans, sier Sti.

Eieren av Washington Post, Jeff Bezos, skal ha uttalt at han ikke brydde seg om at avisen kunne miste abonnenter hvis de foreslått endringene for meningsseksjonen i avisen ble gjennomført.

Ifølge New York Times kom uttalelsen under et møte med ledelsen i avisens kommentaravdeling før presidentvalget i 2024. Da debatt- og kommentar­redaktør David Shipley advarte om at en ny politisk linje kunne føre til at abonnenter forsvant, svarte Bezos: – Jeg bryr meg ikke.

Kort tid etter besluttet Bezos at avisen ikke lenger skulle støtte kandidater i presidentvalg. Dermed ble en planlagt lederartikkel som oppfordret leserne til å stemme på visepresident Kamala Harris skrinlagt.

Avgjørelsen utløste sterke reaksjoner blant lesere og ansatte. Rundt 200.000 reagerte med å si opp abonnementet.

På et møte med avisens ledelse og utvalgte journalister denne måneden, skal Bezos – ifølge New York Times – ha uttalt at det ikke er aktuelt for ham å selge avisen, og at han har avslått minst syv tilbud fra kjøpere.

Tidligere i år ble rundt 350 av avisens om lag 800 journalister sagt opp etter flere år med fallende lesertall og store økonomiske underskudd.

Nedbemanningen ble heller ikke tatt godt imot hos leserne. Nye 60.000 abonnenter skal ha sagt opp første uka etter at kuttene ble kjent, ifølge interne dokumenter.

Bezos kjøpte Washington Post for 250 millioner dollar i 2013, og har siden gjentatte ganger sagt at avisen må være økonomisk bærekraftig.

I forbindelse med den siste nedbemanningen skal hans krav til ledelsen ha vært at redaksjonens budsjetter skal halveres samtidig som produktiviteten skal dobles.

Den britiske mediekonsernet Reach plc mener BBC svekker det lokale nyhetsmarkedet gjennom en kraftig satsing på digitale lokalnyheter.

Kritikken kommer i Reachs høringssvar til myndighetenes gjennomgang av BBCs kongelige styringsdokument (royal charter), skriver Press Gazette.

Selskapet hevder BBC driver en «aggressiv ekspansjon i digitale tekstsaker» som konkurrerer direkte med kommersielle lokalaviser som allerede sliter økonomisk.

Ifølge Reach gjør BBCs posisjon det vanskeligere for kommersielle medier å nå publikum og skaffe abonnenter. Selskapet trekker fram tall fra Ofcom som viser at BBCs andel av sidevisninger for lokalnyheter økte fra 20 prosent i 2022 til 34 prosent i 2025.

Reach hevder også at BBC har konkurransefortrinn andre aktører ikke har. I høringssvaret heter det blant annet at BBC bruker sin «dominerende markedsposisjon til å forvrenge det lokale nyhetsøkosystemet».

Selskapet peker blant annet på BBCs sterke synlighet i Google-søk, og mener kringkasteren ofte gjenskaper saker som allerede er publisert av lokale medier.

BBC avviser kritikken. En talsperson sier til Press Gazette at kringkasteren er «forpliktet til å støtte lokal journalistikk», og viser blant annet til ordningen Local Democracy Reporting Service, som siden 2018 har finansiert lokaljournalistikk i samarbeid med over 230 kommersielle mediehus.

USAs president Donald Trump mottar i økende grad telefonhenvendelser direkte på sin private mobil fra journalister. Ifølge Semafor har presidenten gjennomført mer enn 30 korte mobilintervjuer de siste to ukene, blant annet om militæroperasjonen mot Iran.

Nummeret til Trump har blitt en ettertraktet form for tilgang i Washington. Journalister fra medier som New York Times og ABC News ringer presidenten direkte for korte kommentarer.

Å få tak i Trumps nummer viser seg også være veldig enkelt. Semafor-journalist Max Tani skriver at han fikk tak i nummeret etter bare noen få telefoner til kolleger i Washington. En politisk journalist delte nummeret etter to minutters samtale uten at Tani hadde spurt direkte, mens en annen reporter også ga det videre – mot løfte om ikke å spre det ytterligere.

Tilgangen har likevel en egen tiltrekningskraft i journalistmiljøet.

– Jeg føler meg som Frodo med ringen. Jeg vet det er farlig, men den fortsetter å lokke meg, sier en Washington-journalist til Semafor med henvisning til Ringenes herre-trilogien.

Praksisen med å ringe Trump har samtidig fått kritikk. Flere journalister mener de korte telefonsamtalene sjelden gir ny innsikt. En tidligere rådgiver i Det hvite hus under Barack Obama sier til Semafor at mange av sakene i praksis bare videreformidler presidentens egne utsagn uten særlig kildekritikk.

Når NRK gjør videoopptak som resten av pressen kan bruke fra neste ukes sluttprosedyrer i Høiby-saken, tar de flere grep, forteller redaktør Kathrine Hammerstad i NRK Nyhetsdivisjonen til Journalisten.

Ett av grepene er å innføre minst fem minutters forsinkelse på videomaterialet som sendes ut, for å sikre at innholdet ikke bryter med verken foto- eller referatforbud.

– Det er heller ikke sikkert opptakene blir sendt ut i kronologisk rekkefølge. Vi bruker den tiden det tar, og sender ut bolkvis. Overføringen blir altså ikke tilnærmet direkte, som det var første rettsdag. sier Hammerstad.

Hun forteller at NRK forventer «stor detaljrikdom» i betydelige deler av det som skal overføres neste uke, og mye som kan omfattes av referatforbudet i saken.

– Vi mener det ikke er gjennomførbart med 90 sekunders forsinkelse, ut fra det vi har sett i rettssaken til nå. Derfor gjør vi endringer som gir oss tid til å foreta all nødvendig fjerning av lyd og eventuelt bilder, og deretter kvalitetssikre arbeidet før det distribueres til pool-mottakere og publiseres i våre flater, sier redaktøren.

Grepene kommer etter at overføringen fra rettssakens innledning ikke gikk som planlagt for NRK, som da videresendte til andre medier med fast 90 sekunders forsinkelse. Både bilder av to fornærmede i saken som passerte foran NRKs kamera, og lyd av tiltalte Marius Borg Høiby, ble med i materialet som ble sendt ut.

Aktor har bedt retten utstede rettergangsbot på 400.000 kroner til NRK, men dette er hittil ikke avgjort.

Supportergruppen Kjernen har klaget Adresseavisen inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Bakgrunnen er en artikkel om avgangen til et tidligere styremedlem i Rosenborg, der hets og sjikane fra RBK-supportere ble omtalt. Det skriver VG.

Klagen er sendt av tidligere Kjernen-leder Bjørn Skar på vegne av supportergruppen.

Ifølge klagen mener Kjernen at avisen har fremmet «alvorlige og generaliserende anklager» uten at de fikk mulighet til samtidig imøtegåelse. De viser også til at omtalen etter deres syn er ensidig og bidrar til stigmatisering av en identifiserbar gruppe.

Saken springer ut av en Adresseavisen-artikkel fra februar, der tidligere RBK-styremedlem Ingvild Farstad forklarte hvorfor hun trakk seg.

«Det oppleves som at en fraksjon av RBK-supporterne kan tillate seg hva som helst av hets og mobbing», sa Farstad til avisen, ifølge VG.

Nyhetsredaktør Erlend Hansen Juvik i Adresseavisen avviser at avisen har brutt god presseskikk.

– I denne artikkelen er det ikke rettet noen anklager mot Kjernen. Vi mener derfor at samtidig imøtegåelse ikke var påkrevd, sier Juvik til VG.

PFU har besluttet at klagen skal tas opp til full behandling.

«Det er avgjørende at vi i pressen reflekterer grundig over den jobben vi har gjort. Da bør diskusjonen også handle om volumet og detaljeringsgraden. Interessen for saken er like voldsom som dekningen. Men vi må også stille spørsmål om hva som er nødvendig å publisere for å opplyse saken», skriver Bergens Tidendes sjefredaktør, Trond Olav Skrunes, i et personlig nyhetsbrev fredag.

Skrunes har tidligere denne uka også skrevet kommentar om pressens feilskjær i dekningen av rettssaken mot Marius Borg Høiby.

«Et for høyt tempo, for massiv dekning og ikke god nok kompetanse kan være årsaken til feilskjærene. Det kan godt finnes andre forklaringer på svikten, men jeg synes ikke det holder med å vise til 'menneskelig svikt'. Når andre mektige aktører gjør feil, er vi i mediene raske med å stille spørsmål om systemsvikt. For alle vet at mennesker ikke er ufeilbarlige. Det er rutiner, sjekklister og kontroll som gjør at disse feilene kan fanges opp», skriver Skrunes.

Det er avgjørende med grundig refleksjon i pressen om jobben som er gjort, også med tanke på en eventuell ny rettsrunde i Høiby-saken, mener BT-sjefen.