Omstilling førte til massivt underskudd for Shifter

Dagbladet er nominert i to kategorier i Webby Awards.

Nominasjonen gjelder verktøyet «Biasdetektoren», utviklet av Dagbladets KI-gruppe. Tjenesten analyserer nyhetsartikler for å avdekke hvordan vinkling, kildebruk og språk kan påvirke leserens oppfatning av en sak.

– Ideen ble til etter at vi publiserte en sak som førte til stor diskusjon i redaksjonen, og som ikke burde sluppet gjennom sjekkpunktene våre, sier KI-sjef Eugene Brandal Laran i en pressemelding.

Verktøyet er blant fem nominerte i kategoriene «Best Responsible AI Implementation» og «Responsible AI». Totalt ble det sendt inn over 13.000 bidrag til årets konkurranse.

Ifølge Dagbladet er målet med verktøyet å gjøre journalister mer bevisste på egne valg, ikke å erstatte redaksjonelt skjønn.

– Journalistikk skal ikke være nøytral og følelseskald, så svarene fra biasdetektoren må leses med et kritisk blikk, sier Laran.

Vinnerne av årets Webby Awards kåres 21. april. Dagbladet var også nominert i fjor for graveprosjektet «De døde alene».

Jonas Kanje slutter som sjefredaktør i Sydsvenskan for å bli Allmänhetens medieombudsmann. Det opplyser Bonnier News i en pressemelding.

Kanje har ledet avisen siden 2020 og har siste arbeidsdag 18. september.

– Årene som sjefredaktør i Sydsvenskan har vært de beste i mitt yrkesliv, sier han i pressemeldingen.

Som medieombud får han ansvar for å håndheve presseetiske regler og behandle klager fra publikum.

– De publisistiske og presseetiske spørsmålene har lenge ligget mitt hjerte svært nær. Da muligheten til å bli medieombudsmann dukket opp, føltes det som en sjanse som bare kommer én gang i livet, sier Kanje.

Leder for Bonnier News Local, Pia Rehnquist, trekker frem Kanjes betydning for avisen.

Hun beskriver ham som en sterk publisist med stor integritet, og mener erfaringen vil komme til nytte i den nye rollen.

Bak Allmänhetens Medieombudsman og Mediernas Etiknämnd står organisasjonen Medieetikens Förvaltningsorgan, som forvalter det presseetiske systemet i Sverige.

Den israelske journalisten Amit Segal bekrefter at han sto bak den første meldingen om en savnet amerikansk flyver i Iran – saken som fikk Donald Trump til å true med fengsel for lekkasjen, skriver Newsweek.

Saken oppsto etter at et amerikansk F-15-fly ble skutt ned i Iran, der én pilot først ble bekreftet reddet, mens opplysninger om et annet savnet besetningsmedlem senere lekket. Trump hevdet under en pressebriefing at lekkasjen kunne ha satt liv i fare og varslet tiltak mot kilden.

– Personen som skrev saken vil havne i fengsel hvis han ikke sier fra, sa Trump, og la til at myndighetene ville presse mediet til å avsløre kilden.

Segal identifiserte seg selv på Telegram som den første som publiserte opplysningene, men modererte senere uttalelsen og sa han ikke var sikker på om han var først. Samtidig understreket han: –Jeg vil beskytte mine kilder.

Ifølge Newsweek er det uklart hvordan amerikanske myndigheter eventuelt skulle kunne straffeforfølge en israelsk journalist.

Segal er politisk kommentator i Channel 12 News, samt spaltist i Yedioth Ahronoth. Han regnes som en av de mest innflytelsesrike journalistene i israelsk politikk og har avslørt flere større saker, blant annet om korrupsjon og iransk hacking, skriver Newsweek.

Han har også en stor følger skare på Telegram og skriver jevnlig for Wall Street Journal.

NTB lanserer ny merkevareplattform, visuell identitet og nettsiden ntb.tech for å styrke sin posisjon som teknologileverandør internasjonalt, skriver nyhetsbyrået i en pressemelding.

Bakgrunnen er økt etterspørsel etter NTBs teknologiløsninger i utlandet.

– Vår ambisjon er å være et av verdens mest innovative nyhetsbyråer, som er med på å sette den globale standarden for hvordan distribuere innhold raskt, effektivt og troverdig, sier sjefredaktør og administrerende direktør Tina Mari Flem i pressemeldingen.

Den nye satsingen inkluderer nettstedet ntb.tech, som skal fungere som et internasjonalt utstillingsvindu for selskapets SaaS-løsninger.

Kommersiell direktør Joakim Nilsson viser til økende interesse utenfor Norden.

– Det internasjonale markedet har savnet dette utstillingsvinduet, sier han.

Samtidig endrer NTB navn på sitt fotoflytsystem Mediebank til NTB Lens, for å tilpasse seg et globalt marked.

Ifølge pressemeldingen er dette en del av en bredere strategi for å tydeliggjøre selskapets rolle som teknologipartner.

Den nye visuelle profilen er utviklet av byrået ANTI og skal markere overgangen fra tradisjonelt nyhetsbyrå til et mer teknologi- og produktorientert selskap.

– Profilen kommuniserte rett og slett noe annet enn det NTB er i dag, sier markedsansvarlig Toril Fjørtoft Lohne.

Utrullingen av den nye profilen vil skje gradvis i takt med produktutviklingen, opplyser NTB.

Den amerikanske journalisten Shelly Kittleson er løslatt etter å ha blitt holdt fanget i en uke av en irakisk milits, skriver New York Times.

Kittleson ble bortført i Bagdad av den Iran-allierte militsen Kataib Hezbollah. Ifølge militsen ble hun løslatt tirsdag som følge av forhandlinger med Iraks statsminister. Samtidig opplyser irakiske sikkerhetskilder at løslatelsen skjedde i bytte mot at flere fengslede militsmedlemmer ble satt fri, skriver New York Times.

Kidnappingen utløste en større leteaksjon fra irakiske myndigheter og diplomatiske forsøk fra USA for å sikre hennes løslatelse.

Det amerikanske utenriksdepartementet har foreløpig ikke kommentert saken, ifølge avisen.

Kittleson har i en årrekke dekket konflikter i Midtøsten for ulike medier.

Etter mer enn 25 år som redaktør takker Edmund Mongstad av i Kystmagasinet.

– Edmund har gjort en formidabel jobb som redaktør i Kystmagasinet. Vi er svært glade for at vi fortsatt får dra nytte av hans kunnskap og erfaring i tiden fremover, sier ansvarlig redaktør Christian Lawley i en pressemelding.

Kystmagasinet dekker fiskerinæringen, havbruk og leverandørindustrien langs kysten. Tidsskriftet er eid av OceanSpace Media.

Helge Martin Markussen går inn som konstituert redaktør. Han er i dag redaktør i Skipsrevyen, og vil i en overgangsperiode ha ansvar for begge publikasjonene.

– Vi skal bruke tiden fremover godt på å finne riktig kandidat til å lede Kystmagasinet videre, sier Lawley.

Landsforeningen for etterlatte ved selvmord (LEVE) og Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) oppretter en ny nasjonal pris for journalistikk og medieproduksjoner, skriver RVTS i en pressemelding.

Prisen, som har fått navnet Papagenoprisen, skal gå til arbeid som formidler selvmord og livskriser på en kunnskapsbasert og ansvarlig måte. Initiativet er inspirert av den såkalte Papageno-effekten, som viser hvordan mediedekning kan påvirke mennesker i sårbare situasjoner.

– Når media formidlar historier om menneske som har handtert sjølvmordstankar, lever med dei i kvardagen, eller har handtert tap etter sjølvmord – så kan dette ha positive verknader. Det kan redusere sjølvmordstankar hos andre som er sårbare, og gi håp, sier professor Thomas Niederkrotenthaler til RVTS i pressemeldingen.

Ifølge RVTS-rådgiver Julie Andreassen skal prisen «anerkjenne arbeid som bidreg til kunnskap, refleksjon og ein meir opplyst offentleg samtale om sjølvmord og livskriser». Også LEVE mener prisen kan bidra til mer respektfull omtale av mennesker i sårbare situasjoner.

Papagenoprisen finnes fra før i flere europeiske land, blant annet i Danmark. Den norske prisen deles ut første gang 7. september i Oslo, og vinneren kåres av en fagjury med bakgrunn fra journalistikk og selvmordsforebygging.

I juryen sitter juryen sitter blant annet Reidun K. Nybø, generalsekretær i Norsk Redaktørforening og Anders Lie Brenna, redaktør i EnergiWatch.

Norsk Presseforbund foreslår flere endringer i vedtektene for Pressens Faglige Utvalg (PFU) og sender dem nå på åpen høring.

Blant forslagene er å halvere klagefristen fra seks til tre måneder, med mulighet for unntak i særlige tilfeller. Samtidig foreslås det å stramme inn lengden på klager og tilsvar fra 4500 til 3000 ord, samt redusere replikkene fra 2000 til 1000 ord.

Det åpnes også for at PFU i spesielle tilfeller kan behandle klager på journalistisk atferd uten at det foreligger en konkret publisering. Samtidig tydeliggjøres det at det er generalsekretæren i presseforbundet som avgjør om frister kan fravikes.

Forslagene innebærer også endringer i saksbehandlingen, blant annet at generalsekretæren kan avgjøre forenklede behandlinger.

Det legges også opp til en tydeligere oppfordring om å løse saker i minnelighet.

I tillegg foreslås det at møteleder får dobbeltstemme ved stemmelikhet, og at PFU-uttalelser skal publiseres «åpent», slik at de blir kjent for flest mulig, kommer det frem i høringsnotatet .

Associated Press (AP) tilbyr sluttpakker til et ukjent antall ansatte i USA. Det melder nyhetsbyrået selv.

Ifølge fagforeningen News Media Guild har over 120 ansatte fått tilbud om sluttpakker. Tiltaket er ledd i en større strategisk dreining mot visuell journalistikk og nye inntektskilder, blant annet samarbeid med teknologiselskaper og kunstig intelligens.

– Vi er ikke et avisselskap, og det har vi ikke vært på en god stund, sier sjefredaktør Julie Pace til eget nyhetsbyrå.

Bakgrunnen er et kraftig fall i inntekter fra tradisjonelle aviser, som nå kun utgjør rundt 10 prosent av byråets inntekter. Samtidig har inntektene fra teknologiselskaper økt betydelig de siste årene.

Fagforeningen kritiserer samtidig selskapet for å nedbemanne erfarne journalister fremfor å satse på opplæring.

«Selskapet fortsetter å kvitte seg med erfarne ansatte og flørter med kunstig intelligens», heter det i en uttalelse.

AP opplyser at målet er å redusere den globale bemanningen med under fem prosent, men hvor mange som faktisk vil slutte, avhenger av hvor mange som takker ja til sluttpakkene.

USAs president Donald Trump truer med å fengsle journalister i jakten på kilder som lekket opplysninger om den amerikanske flygeren som var savnet etter å ha blitt skutt ned av iranske styrker, skriver The Guardian.

Flygeren gjemte seg i en fjellsprekk for å unngå å bli tatt til fange, før vedkommende ble reddet av amerikanske styrker. Trump mener lekkasjen satte flygerens liv i fare.

Under en pressekonferanse i Det hvite hus mandag sa Trump at myndighetene vil gå til medieselskapet som publiserte opplysningene.

– Vi kommer til å gå til medieselskapet som publiserte det, og vi kommer til å si: «nasjonal sikkerhet – gi det fra dere, ellers blir det fengsel», sa han, ifølge The Guardian.

Presidenten navnga verken mediet eller journalisten, men hevdet at lekkasjen gjorde at Iran ble klar over situasjonen. Det hvite hus opplyser at det er igangsatt en etterforskning.

OpenAI har kjøpt det nettbaserte talkshowet TBPN, som dekker teknologinyheter og intervjuer med toppledere. Det skriver Wall Street Journal.

«De vil forbli redaksjonelt uavhengige», opplyser OpenAI.

TBPN ble startet i 2024 og har rundt 70.000 seere per episode. Programmet har fått gjennomslag i Silicon Valley, med gjester som Meta-sjef Mark Zuckerberg, Microsoft-sjef Satya Nadella og OpenAI-sjef Sam Altman.

Oppkjøpet er del av en strategi for å «oppmuntre til konstruktiv samtale» om kunstig intelligens, ifølge en intern melding fra OpenAI-direktør Fidji Simo, gjengitt av Wall Street Journal.

New York Times har hyret inn en egen «heiskonsulent» for å effektivisere transporten i bygget. Det kommer frem i nyhetsbrevet Breaker.

I en intern melding til ansatte heter det: «Hei alle sammen, vi har ansatt … en heiskonsulent for å hjelpe oss med å finne ut hvordan vi kan få alle til etasjene sine mer effektivt.»

Konsulenten analyserer nå ytelsesdata for å «se hvordan vi teknisk og logistisk kan redusere reisetiden deres», ifølge en Slack-melding fra byggets driftsleder, gjengitt av Breaker.

Tiltaket inngår i et to måneder langt prøveprosjekt.

Ansatte får også råd om hvordan de kan komme seg raskere rundt i bygget, blant annet ved å bruke trappene.

New York Times har avsluttet samarbeidet med frilansjournalisten Alex Preston etter at han brukte kunstig intelligens i en bokanmeldelse som inneholdt likheter med en anmeldelse publisert i The Guardian.

Det The Guardian som melder dette.

Saken ble avdekket etter at en leser varslet om likheter mellom Prestons anmeldelse av romanen «Watching Over Her» og en tidligere anmeldelse skrevet av Christobel Kent i The Guardian. New York Times startet deretter en intern granskning.

Preston innrømmet å ha brukt KI i arbeidet, og sier han ikke oppdaget at teksten inneholdt formuleringer fra The Guardian-anmeldelsen.

– Jeg gjorde en alvorlig feil ved å bruke et KI-verktøy på et utkast til en anmeldelse jeg hadde skrevet, og jeg klarte ikke å identifisere og fjerne overlappende språk fra en annen anmeldelse som KI-en la inn, sier han til The Guardian.

Ifølge The Guardian har Preston levert seks anmeldelser til avisen siden 2021, og han hevder at han ikke har brukt KI i sine øvrige tekster.

Den amerikanske journalisten Shelly Kittleson ble tirsdag bortført i Bagdad, ifølge CNN. Både amerikanske myndigheter og hennes arbeidsgiver bekrefter hendelsen, skriver CNN.

Amerikanske myndigheter opplyser at de jobber sammen med irakiske myndigheter for å sikre hennes løslatelse. Det er foreløpig uklart hvem som står bak bortføringen, men kilder peker på den Iran-tilknyttede militsgruppen Kataib Hezbollah.

Ifølge CNN skal Kittleson på forhånd ha blitt advart om konkrete trusler, inkludert risiko for kidnapping. En amerikansk tjenesteperson sier at «utenriksdepartementet tidligere har oppfylt sin plikt til å advare denne personen om trusler mot vedkommende, og vil fortsette å koordinere med FBI for å sikre en rask løslatelse».

Den USA-baserte nyhetsorganisasjonen Al-Monitor, som Kittleson har jobbet for, bekrefter bortføringen og ber om at hun løslates umiddelbart.

Irakiske myndigheter opplyser at en mistenkt er pågrepet og at sikkerhetsstyrker har iverksatt en operasjon for å finne de ansvarlige.

Tidligere programleder for NRKs realitykonkurranse Bakemesterskapet, Ulrikke Brandstorp, tar kringkasteren til Diskrimineringsnmenda, melder VG.

Brandstorp reagerer på at NRK, kort tid etter at Brandstorp hadde født to måneder før termin, på første innspillingsdag av programmets tredje sesong, avgjorde at en annen programleder skulle fullføre hele sesongen.

Brandstorp sto først frem med sin reaksjon i fjor høst, og møtte blant annet programredaktør Kristin Ytre-Arne i NRK Vest til debatt i Dagsnytt 18. Redaktøren understreket der at avgjørelsen handlet om hensyn til Brandstorp og hennes nyfødte barn.

Brandstorp mottok honorar for sesongen, og forteller til VG at hun ikke er ute etter økonomisk kompensasjon. Hun vil heller ikke ha oppdraget som bakeprogramleder tilbake.

– Jeg vil at NRK skal innrømme at det ble gjort en feil, og at det bør iverksettes tiltak for at det ikke skal skje igjen. Avgjørelsen skulle vært min, sier hun til avisa.

141 stillinger berøres når SVT skal spare 355 millioner kroner, og flere programmer settes på pause. Det kommer frem i en pressemelding fra den svenske kringkasteren.

To tredjedeler av stillingene som rammes er i divisjonen for nyheter og sport, og det varsles oppsigelser flere steder i landet.

– Vi tvinges til å varsle journalister og medarbeidere over hele landet. Vi pauser og gjør om populære programmer. Det gjør vondt, sier administrerende direktør Anne Lagercrantz i pressemeldingen.

Ingen lokale nyhetsredaksjoner legges ned, men færre lokale TV-desker gjør at ansatte blant annet i Sundsvall og Karlstad berøres. På sportssiden kuttes det særlig i rettigheter, noe som betyr mindre direktesendt sport. I pressemeldingen heter det likevel at SVT vil prioritere OL og VM.

Den største delen av kuttene tas i programdivisjonen, der 220 millioner kroner skal spares. Flere programmer legges på is, og SVT vil produsere om lag én dramaserie mindre i året. – Vi har forsøkt å verne de mest folkekjære titlene, sier programdirektør Eva Beckman.

Johan Wiechel, leder for SVTs fagorganiserte, sier at de er sjokkert over omfanget av varselet. Fagforeningen jobber nå først og fremst med å informere og støtte medlemmene.

– Dette vitner om en kulturendring som vi vet at selskapet ønsker, men som nå kommer veldig drastisk. Vi vil vite hvordan ledelsen skal gjennomføre dette, og hvordan man skal håndtere hvordan det påvirker arbeidsmiljøet, forutsetningene for arbeidet og kvaliteten på produktet vi leverer, sier han.

Bakgrunnen for sparetiltakene er blant annet økte kostnader etter at kommersielle kanaler forlot bakkenettet. SVT har bedt om kompensasjon fra myndighetene uten å få svar.

Norsk Redaktørforening lanserer torsdag 9. april nye råd om hvordan mediene kan ivareta særlig utsatte stemmer i offentlig debatt.

Bakgrunnen er at enkelte debattanter opplever mer hat og hets enn andre, noe som kan føre til at færre ønsker å delta – eller orker å stå i debatten over tid.

Rådene er ment som et verktøy for redaksjoner som vil legge bedre til rette for bredere deltakelse.

Samme dag inviterer Oslo Redaktørforening til presentasjon av rådene og en påfølgende panelsamtale på Pressens hus. Arrangementet strømmes også.

I panelet deltar Ahmed Fawad Ashraf (Avisa Oslo), Ingvild Endestad (tidligere FRI-leder), Rabia Musawi (LIN) og Mikkel Ihle Tande (Subjekt). Samtalen ledes av NRK-journalist Sigrid Sollund.

Arbeidet med rådene er gjort av en bredt sammensatt gruppe fra ulike mediehus og organisasjoner. Ifølge redaktørforeningen bygger anbefalingene på erfaringer fra redaksjoner med aktive debattflater, samt prosjektet Ung Ytring 2030.

Målet er å bidra til et mer inkluderende ordskifte, der flere stemmer slipper til – og blir værende.

Skuespiller Laura Dern skal spille hovedrollen i en ny TV-serie om Jeffrey Epstein-saken, basert på boka «Perversion of Justice» av den amerikanske gravejournalisten Julie K. Brown. Det skriver Deadline.

Serien er under utvikling hos Sony Pictures Television og beskrives som en dramatisering av Browns journalistiske arbeid i avisen Miami Herald.

Ifølge Deadline følger serien hvordan Brown identifiserte rundt 80 ofre og bidro til at både Epstein og Ghislaine Maxwell til slutt ble arrestert. Dern skal også være med som produsent.

Medieklagenemnda har behandlet klage fra Nye Salangen-Nyheter AS, på avslaget Medietilsynet ga om pressestøtte i 2025.

Klagen tas ikke til følge, konkluderer klagenemnda.

Tilsynets avslag var begrunnet med at Salangen-Nyheter ikke oppfylte vilkåret om å ha minst 700 i abonnementstall. Avisa sendte klage på dette, og i innstillingen til klagenemnda gikk tilsynet med på at en unntaksbestemmelse for alenemedier i en kommune med færre enn 5000 innbyggere kom i spill. Slike medier må ha minst 450 i abonnementstall.

Men heller ikke dette vilkåret var oppfylt, mente tilsynet.

Klager ba om at saken vurderes med utgangspunkt i en helhetlig vurdering av virksomheten, innholdsproduksjon, dokumenterte tall og samfunnsbetydning – ikke bare antall registrerte årsabonnementer, oppsummerer nemnda, som altså falt ned på at en slik helhetsvurdering ikke kan legges til grunn.