Schibsted: Ikke endret syn på OpenAI-samarbeidet

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

– Schibsted må si opp avtalen med OpenAI, var konklusjonen til Aftonbladet-kommentator Karin Pettersson her før påske.

Pettersson mente nyheten om OpenAIs samarbeid med det amerikanske krigsdepartementet burde bli dråpen for samarbeid mellom tek-selskapet og Schibsted Media, som blant annet eier nettopp Aftonbladet i Sverige, samt blant annet VG, Aftenposten og Bergens Tidende i Norge.

– Siden Trumps andre valgseier har det vært åpenbart at USA ikke lenger er Europas venn eller allierte, men tvert imot en trussel. Skal virkelig Schibsted, et av Europas store medieselskaper, inngå dype, strategiske samarbeid med amerikanske tekgiganter som samarbeider med den amerikanske administrasjonen om politiske og militære mål, spurte Pettersson, og svarte seg selv:

– Jeg synes ikke det.

– Følger nøye med

Journalisten har spurt Schibsteds norske kommunikasjonsavdeling om kommentar til utspillet, og også hva Schibsted tenker om avtalen, som i fjor ble inngått for to år, etter litt over halvparten av løpetiden.

Kommunikasjonssjef Bjørn-Martin Bache Nordby svarer med å vise til hva konserndirektør for Sverige, Fredric Karén, svarte i et innlegg etter Petterssons kommentar.

BAKGRUNN:

Mener Schibsted må si opp Open AI-avtalen

– Vi følger nøye med på utviklingen rundt OpenAI, inkludert spørsmål knyttet til den amerikanske administrasjonen. Det som hittil har kommet frem har per nå ikke forandret vår bedømmelse av samarbeidet, skriver Karén der (Journalistens oversettelse).

Schibsteds avtale med OpenAI setter klare begrensninger for hvordan materialet deres kan brukes, og krever etterfølgelse av lover og internasjonale standarder for menneskeretter, understreker Karén, som også peker på at OpenAI i publiserte policyer og i tilknytning til avtaler har løftet frem «tydelige prinsipper og begrensninger om blant annet masseovervåkning, autonome våpensystemer og automatisert beslutningstaking i høyrisikoområder».

– Misvisende

Å beskrive det som Pettersson gjør, at Schibsted-journalister får «en del av lønnen» fra OpenAI, er misvisende, mener Karén samtidig.

– Journalistenes lønninger finansieres i det vesentlige av annonser og leserinntekter. Det er korrekt at en del av honoraret Schibsted mottar fra OpenAI går til opphavsrettshonorering til journalistene våre. Det er et viktig prinsipp for oss – at innholdet vårt gis en økonomisk verdi og at våre journalister kompenseres for opphavsretten sin. Men dette honoraret utgjør knapt en promille av den totale lønnskostnaden, skriver Karén.

Journalisten har tidligere dekket at avtalen betyr 6000 kroner i året for hvert enkelt Schibsted-journalist.

I en sluttreplikk under Schibsted-toppens innlegg stiller Karin Pettersson seg undrende til at Karén stoler på OpenAIs forsikringer:

– Hvorfor i alle verden gjør han det? Alle som kan noe om selskapets historie vet at tekgiganten gang på gang har brutt sine løfter, skriver Pettersson.

En fersk gjennomgang av OpenAIs historie, inkludert noen brutte løfter, kan finnes i en lengre The New Yorker-gravesak om selskapets grunnlegger og leder, Sam Altman.