Epstein snakket gjerne, men kun på bakgrunn

Gjert Ingebrigtsen var tredje gjest på årets Late Night under SKUP.

Norges kanskje mest omtalte trener sa at han tidligere hadde hatt et godt forhold til norsk presse, før det hele snudde i 2023.

Han mente at pressen var i utakt med folket, og var kritisk til selvjustisordningen, som han mente ikke fungerer.

Ingebrigtsen fortalte at da saken om familiekonflikten eksploderte, valgte han å ikke kommentere den.

– Jeg skjønte rimelig fort at det ville fungere som bensin på bålet.

Han fortalte også om det han mente var manglende folkeskikk fra journalister.

– Kona ble oppringt på jobben og fikk 20 minutter til å svare. Men det var ikke mulig å kommentere det på 20 minutter. Innholdet var så ekstremt.

Han fortalte også at familiemedlemmer hadde fått medisinske utfordringer som følge av mediepresset.

Hans oppfordring til pressen var å ikke gå i flokk.

Tidligere leder i Fellesforbundet Jørn Eggum stilte opp under late night-seansen på SKUP-konferansen fredag kveld.

– Det var alle på jakt, sa Eggum da han skulle fortelle om hans egen opplevelse med pressen da han stod i skandalen rundt forholdet til Merethe Solberg.

Hva er nødvendig å få frem, spurte Eggum, når man allerede har innrømmet hva man har gjort feil.

– Jeg hadde forstått dekningen mer om jeg hadde løyet. Hvor langt skal du løfte den dynen? Hvor går grensen mellom privatlivet og det man trenger å vite.

Eggum la til at han aldri har vært sykt omtrent, men når man blir blottet for alt og alle, kryper det en angst i en.

– Du får ikke matlyst, du får ikke sove. Jeg var så utrolig skamfull og visste jeg hadde skuffet så mange. Jeg så på gaten at folk tisket. Det var helt forferdelig. Du fungerer rett og slett ikke. Du vet ikke hvilken dag eller måned det er. Dagene bare forsvant.

En av kvinnene som var fornærmet i saken der Marius Borg Høiby var tiltalt for flere voldtekter, stilte opp foran deltakerne på SKUP-konferansens late night-sesjon fredag.

Å oppleve den store oppmerksomheten saken fikk i offentligheten, var noe av det vanskeligste og mest sårende hun hadde opplevd, fortalte kvinnen, som sa at flere venner hadde forstått på detaljer i pressen om dato og sted at saken gjaldt henne.

Det var rart å oppleve at detaljer hun fikk streng beskjed fra politiet om å ikke snakke om, ble brettet ut i mediene, fortalte hun.

– Jeg sliter litt med å forstå hvorfor de detaljene har offentlighetens interesse, hvordan det er med på å opplyse saken, sa kvinnen.

Da tiltalen ble tatt ut, der kvinnens navn går frem, var følelsen at navnet hennes var fritt vilt i alle redaksjoner, sa kvinnen, som blant annet nevnte at en NRK-journalist kontaktet en venninne og fortalte at kvinnen var en del av saken. NRK har tidligere beklaget hendelsen.

Høiby har nektet straffskyld for voldtekter.

– Det tippa ikke bare over. Det kom skjevt ut av startblokka lenge før Qatar-vm ble sparket i gang.

Det sa NRKs Yama Wolasmal under fredagens SKUP-seanse om fotball-VM, når han beskrev norsk dekning av forrige VM i Qatar.

Temaet for seansen var hvordan norsk presse skal dekke sommeren VM i Mexico, Canada og USA.

Det gikk et veiskille for norsk dekning av mesterskap i Qatar, hevdet flere av paneldeltakerne. I tidligere mesterskap har man mistet fokus på utenomsportslige temaer når kampene først er i gang, men det skjedde ikke i Qatar, uttalte blant annet kommentator i Adresseavisen, Birger Løfaldli.

Wolasmal mener likevel at norsk presse mistet fullstendig gangsyn under Qatar-dekningen.

– Det gikk mailer ut til oss fotfolk fra ledelsen med beskjed om at vi vi skulle ikke vise smilende fjes. Vi skulle nærmest for all del ikke vise folkehavet. Det var jo genuin fotballglede der, sa Wolasmal.

– Det fikk ikke vi lov til å vise.

Han la også til at han fikk en sak om en syrisk barnefar sendt i retur av vaktsjef, fordi han ikke stilte spørsmål om Qatars menneskerettighetsbrudd.

– Jeg håper vi har lært og gjør de nødvendige justeringene i USA, sa Wolasmal.

– Alle redaksjoner bør ha noen med min kompetanse, sa Ola Strømman.

Journalisten kunne i 2024 fortelle at den prisvinnende utvikleren ikke lenger fikk jobbe med redaksjonelle oppgaver i Dagbladet.

Nærmere 50 Dagbladet-journalister signerte et brev om at flytting av Strømman ville sette journalistikken langt tilbake.

Strømman fortalte på årets SKUP-konferanse at han har vært involvert i 12 SKUP-metoderapporter. Han har også vunnet en rekke priser, inkluder Data-SKUP-prisen.

I fjor forlot han Dagbladet og Aller Media etter 25 år som redaksjonell utvikler.

Nå jobber han i politiet:

– Arbeidsoppgavene er som før. Å samle inn og systematisere data, sa Strømman.

– Bare synd at jeg ikke kan fortelle dere hvordan, la han til.

– Vi vet at vi kommer til å klage inn VG og Aftenposten.

Det sa Heidi Reisvang, bistandsadvokat for flere av de fornærmede i straffesaken mot Marius Borg Høiby, under SKUP-konferansen.

Reisvang deltok i en sesjon der jurister og mediefolk gjorde opp «dommen over Høiby-dekningen».

Reisvang gikk ikke i detaljer om de kommende klagene, men pekte fra podiet på flere artikler fra rettsdekningen og en VG-podkast hennes klienter hadde reagert på. Hun pekte også på en Aftenposten-video hun mener hennes klient Nora Haukland burde fått anledning til samtidig imøtegåelse på.

Reisvang tok opp hva VG i sin nettdekning refererte fra tekstmeldinger mellom Høiby og Haukland, som også omhandlet tredjepersoner.

VGs sjefsredaktør Gard Steiro sa fra podiet at han synes det er bra at det kommer klage til Pressens Faglige Utvalg, og at han har forståelse for at det er en stor belastning å få private tekstmeldinger gjengitt i mediene.

800 sider med teksmeldinger ble lest opp i retten, minnet VG-sjefen om.

– Aktoratet, bistandsadvokater og forsvarere var enige om at meldingene var viktige for å belyse forholdet mellom Borg Høiby og Haukland. Skal vi belyse hva retten skal ta stilling til, må vi gå inn i meldingene, sa Steiro.

Angående videoen understeket Aftenpostens sjefredaktør, Trine Eilertsen, at det var viktig å få frem synspunkter til støtte for Borg Høibys syn, og sa at Aftenposten kom til å gå i dialog med klager når en PFU-klage blir sendt.

— Det er verdt å merke seg én ting. For første gang siden 90-tallet står ikke SKUP-grossisten Dagbladet på lista over de som har sendt inn metoderapport, sier SKUP-leder Nina Selbo Torset i sin åpningstale.

Torset, som til daglig er journalist i Aftenposten peker deretter på at vi lever i tøffe tider, men hvor viktig denne dugnaden er.

— SKUP finnes bare hvis noen deler. Dette er ikke en pekefinger, men en påminnelse. Om at de største redaksjonene må gå foran, og at vi trenger alle med på spleiselaget.

Så jeg forventer å se Dagbladet tilbake på lista neste år, fortsetter hun.

Det er i år meldt inn 52 bidrag til SKUP-prisen, for kritisk og undersøkende journalistikk.

— 52 prosjekter der noen har brukt tid, krefter og ressurser på å finne ut av noe som noen ikke ville at skulle bli kjent, sier Torset.

Hun sier at hun er ekstra glad for å se at så mange små og mellomstore redaksjoner er representert i år.

— Lokale og regionale medier som virkelig bruker de ressursene de har, og litt til. Det er akkurat sånn gravejournalistikken i Norge holdes levende.

Dagens Næringsliv-journalist Gard Oterholm fortalte om hvordan de startet arbeidet med Epstein-saken tilbake i 2019. Deres fokus var først på Terje Rød-Larsen, men raskt fikk de høre om Mette-Marit og Thorbjørn Jagland.

Om arbeidet, fortalte Oterholm:

– Det typiske har vært at folk ikke har svart, og hvis de har svart, har de ikke fortalt sannheten.

De har derfor hele veien vært avhengige av å basere sine avsløringer på andre kilder enn hovedpersonene.

Både Oterholm og Vicky Ward, som var på sporet av Epstein allerede 2002-2003, fortalte at de hadde mottatt trusler mens de arbeidet med sakskomplekset.

– Vi er ikke ferdig. Det fremdeles så mange ubesvarte spørsmål her. Jeg håper at vi får flere svar, sa Ward.

SKUP-styreleder Nina Selbo Torset siterte Marius Borg Høibys forsvarer Ellen Holager Andenæs da hun innledet årets SKUP-konferanse i Tønsberg i dag.

– Media gir faen.

Hun sa videre at det er lett å avfeie dette kritikken.

– Men den sier noe om hvordan vi blir oppfattet. Og det må vi ta på alvor. Hvis folk tror at vi gir faen, hjelper det ikke om vi vet at vi ikke gjør det.