VGTV sikrer seg internasjonal realitysuksess

11 klager skal Pressens Faglige Utvalg ta stilling til på møtet 29. april.

På forrige PFU-møte var Danby Choi en av klagerne, på dette møtet er nettavisen han leder, Subjekt, klaget inn av Gyda Oddekalv.

Møtet starter med to lukkede saker, disse skulle vært behandlet på forrige møte, men fordi utvalget brukte lang tid på noen av de andre sakene, ble klagene mot Gudbrandsdølen Dagningen og Kragerø Blad Vestmar utsatt én måned.

Disse sakene får full behandling:

1. NN mot Gudbrandsdølen Dagningen

2. NN mot Kragerø Blad Vestmar

3. Henrik Lund, Aktivt Rovdyrvern, Foreningen Våre Rovdyr og NOAH mot NRK

4. Per Gunnar Ottosen mot Stavanger Aftenblad

5. Evje og Hornnes kommune mot Setesdølen

6. Christoffer Røstad ved advokat mot Finansavisen

7. Reinert Skadsem på vegne av Norgesdemokratene mot Utrop

8. Endre Stene mot Dagen

9. Fredrikstad kommune mot Fredriksstad Blad

10. Gyda Oddekalv mot Subjekt

11. Vilbergskogen sameie 2 ved styret mot Eidsvoll Ullensaker Blad

Journalisten strømmer de åpne sakene på møtet.

Sigrid Agnethe Hansen i NRK Troms er tildelt Kultur- og likestillingsdepartementet sin nynorskpris for journalistar 2026.

– Dette er verkeleg den største æra eg kunne ha fått. Eg blei så utruleg overraska og glad. Det er kanskje første gong nynorsken har fått meg til å grine, seier Hansen.

Juryen trekkjer fram at ho skriv engasjerande og spenstig på eit nynorsk som «flyt lett og kling sterkt», og peikar på at ho opnar døra for meir nynorsk i redaksjonen. Særleg i Nord-Noreg er det behov for fleire nynorskstemmer, meiner juryen.

– Som nynorskbrukar i Troms, har eg følt meg nokså einsam. Men eg har utruleg mykje god hjelp av kollegaer som også har nynorsk som arbeidsspråk, seier Hansen.

Ho skildrar valet av målform med eit bilete:

– Når folk spør meg om kvifor eg skriv nynorsk, illustrerer eg det med eit trøorgel og eit flygel. For meg er bokmål trøorgelet, nynorsk er flygelet. Melodien, flyten og måten det kjem til meg på er som musikk nesten kvar gong.

Distriktsredaktør Håkon Grønbech rosar prisvinnaren.

– Sigrid er ein svært viktig nynorskambassadør for redaksjonen vår, og ein journalist som utmerkjer seg med ein strålande penn og godt språk.

Prisen har vore delt ut sidan 2006 og går til ein journalist som har utmerkt seg med levande og godt nynorsk i norske medium.

I fjor gjekk prisen til Olav Johannes Bøthun og Tor Folgerø i Hallingdølen. Årets prisvinnar er den første frå eit distriktskontor i NRK.

Prisen er på 75.000 kroner og blir delt ut under Dei nynorske festspela i Aasentunet 12. juni.

Morgenbladet-anmelder og -kommentator Aksel Kielland hadde planer om å anmelde den nye sesongen av serien «Euphoria», skriver han i en kommentar i avisa.

– Etter å ha etterspurt tilgang til den nye sesongen i flere uker kom det imidlertid til slutt for en dag at det kun var NRK og VGs anmeldere som var funnet verdig å motta påsynslenker før premieren, og i likhet med sine internasjonale kolleger fikk de kun se de tre første av de totalt åtte episodene, skriver Kielland.

Han ser en bevisst PR-strategi i grepet, der såkalte screenere behandles som om de er en begrenset ressurs, og tilgangen et privilegium som ofte gis etter en mystisk prosess.

– Målet med denne praksisen er å få anmelderne til å føle seg privilegerte og sette dem i takknemlighetsgjeld til strømmetjenesten, med håp om at dette vil resultere i mer velvillig innstilte anmeldelser i fremtiden. Dette er bare én av mange taktikker strømmetjenestene benytter seg av for å styre hva anmelderne skriver om seriene deres, skriver Kielland.

Journalisten har spurt Warner Bros Discovery, som eier strømmetjenesten HBO Max, om kommentar.

Kommunikasjonsrådgiver Celine Ryel viser til svaret som gikk ut til presse som ba om påsyn av tredje sesong:

«Tilgang til episoder i forkant av premieren har vært begrenset og for øyeblikket kan vi dessverre ikke tilby påsyn av Euphoria. Skulle dette endre seg, gir vi beskjed.»

– Utover dette har vi ingen kommentar, skriver Ryel.

Norsk Journalistlag ber Stortinget styrke opphavsrettsvernet i møte med generativ kunstig intelligens.

I et innspill til Familie- og kulturkomiteen støtter NJ representantforslaget om et sterkere vern, og mener dagens regelverk i for stor grad legger seg på EUs minimumsnivå, kommer det fram i NJs innspill.

NJ peker særlig på at journalistisk innhold er attraktivt treningsmateriale for KI-systemer, samtidig som medienes økonomi allerede er presset.

Organisasjonen advarer om at manglende regulering kan flytte verdier fra redaktørstyrte medier til globale teknologiselskaper.

– Verdiene skapes i redaktørstyrte medier, men hentes ut andre steder. Det skjer samtidig som journalistikkens økonomiske grunnlag er under press. Det er ikke tilstrekkelig i møte med den utviklingen vi nå ser. Vi trenger et regelverk som faktisk beskytter norske medier i møte med globale KI-aktører, sier NJ-leder Dag Idar Tryggestad.

NJ mener også at åpenhetskravene må bli mer konkrete, slik at rettighetshavere faktisk kan få vite hvilke verk og datasett som er brukt i modelltrening.

Organisasjonen løfter dessuten fram behovet for rimelig kompensasjon og bedre mekanismer for å håndheve reservasjonsretten mot tekst- og datautvinning.

– Lovgiver har lagt seg på EUs minimumsnivå for vern av rettighetshavere, selv om det er bred enighet – også i EU – om at regelverket ikke er tilpasset generativ KI. Det nasjonale handlingsrommet er ikke utnyttet. Hvis vi ikke regulerer tydeligere, risikerer vi at verdiene i journalistikken flyttes fra redaktørstyrte medier til globale teknologiselskaper, sier NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud.

I innspillet ber NJ også om at det utredes ordninger som kompenserer medier når KI-aktører trekker trafikk og inntekter bort fra journalistiske virksomheter, med særlig vekt på å beskytte lokale og regionale medier.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

FBI vurderte å etterforske en New York Times-journalist i etter en artikkel om byråets direktør Kash Patel og hans bruk av ressurser, skriver avisen selv.

Ifølge opplysninger avisen har fått, undersøkte FBI om reporter Elizabeth Williamson kunne ha brutt føderale stalkinglover etter å ha skrevet om at Patel skal ha brukt FBI-personell til å gi kjæresten sikkerhet og transport.

Byrået skal blant annet ha intervjuet kjæresten og søkt i databaser etter informasjon om journalisten.

Justisdepartementet grep imidlertid inn og konkluderte med at det ikke var juridisk grunnlag for å gå videre med saken. FBI opplyser til avisen at byrået ikke forfølger saken, men sier samtidig at etterforskere var bekymret for at «aggressive reportasje-metoder krysset grensen til stalking».

Saken har skapt reaksjoner internt i justismyndighetene, der enkelte har sett på etterforskningen som mulig gjengjeldelse for kritisk journalistikk.

New York Times’ ansvarlige redaktør Joseph Kahn reagerer kraftig:

– FBI-forsøket på å kriminalisere ordinær journalistikk er et åpenbart brudd på Elizabeths rettigheter etter det første grunnlovstillegget, og nok et forsøk fra denne administrasjonen på å hindre journalister i å granske maktens handlinger, sier han til egen avis.

Lørdag 25. april arrangerer Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og Landslaget for lokalaviser (LLA) det som trolig er verdens største redaksjonsmøte på Voss.

Her samles lokalavisjournalister fra hele landet.

Målet med redaksjonsmøtet er at det også skal gi ideer og innspill til nye prosjekter for Samarbeidsdesken. Særlig rettet mot unge.

Samarbeidsdesken er SUJO, NRK, LLA og lokalavisenes samarbeid om data- og gravejournalistikk.

SUJOs reportasjeleder Asbjørn Leirvåg leder redaksjonsmøtet fra scenen. SUJOs reportasjeleder Per Christian Magnus deltar som utegående reporter for å ta spørsmål og innspill fra salen.

Et panel med fire unge lokalavisjournalister skal kommentere ideene fra salen.

– Enten du jobber i VG, Aftenposten eller en liten lokalavis, er spørsmålet om hvordan å nå unge lesere like aktuelt. Dette skal vi utforske sammen med lokalavisjournalister fra hele landet. Ingen kjenner lokalsamfunn som lokalavisjournalister, sier Magnus.

– Ved å samle alle til ett felles redaksjonsmøte har vi kanskje også samlet den største kompetansen til å besvare nettopp det spørsmålet, fortsetter Leirvåg.

Tidspunkt og sted er ikke tilfeldig. LLA fyller 50 år i år, og dette skal feires på organisasjonens landsmøte på Voss denne helga. 300 er påmeldt.

– Under jubileumslandsmøtet har vi en unik mulighet til å samle verdens beste lokalavismedarbeidere til verdens største redaksjonsmøte, og sammen finne fram til de beste ideene, sier Tomas Bruvik, generalsekretær i LLA.

– Samarbeidsdesken skal være en ressurs for alle. Både når det gjelder datainnsamling, men også når det kommer til å hjelpe avisene med deres egne prosjekter. Det er viktig at lokalavisene får komme med konkrete innspill til prosjekter for Samarbeidsdesken, og det blir spennende å se hvilke nye tips Samarbeidsdesken får gjennom verdens største redaksjonsmøte, legger han til Bruvik.

I mars gikk Stavrum (64) av som sjef i Nettavisen, før han 1. juni tar over som sjefredaktør i Dagbladet.

– Det passet jo utmerket med en karantene nå. Det er faktisk sånn at jeg står opp klokken 06 hver dag og jobber frem til 22 om kvelden, og da hender det at jeg sovner mens jeg skriver. Når jeg våkner, tenker jeg: Hva i helsike skrev jeg på slutten? sier han til VG.

Solberg, som gikk av som Høyre-leder i februar sier til avisen at hun valgte Stavrum, fordi han skriver godt, forstår politikk og forstår til og med litt av det bergenske.

– Gunnar har som redaktør, journalist og kommentator fulgt norsk politikk like lenge som jeg har vært politiker. Jeg er glad for at han ville være med på dette prosjektet, skriver Solberg i en kommentar til VG.

Boken gis ut i oktober, av Kagge forlag. Da er Stavrum sjef i Dagbladet, men han ser ikke på dette som problematisk.

– For meg var det mest avgjørende at Erna Solberg ikke lenger har en posisjon; det var mulig å gjøre dette i det øyeblikket hun gikk av som leder i Høyre. Når det er sagt, det er det mange kolleger som har skrevet slike bøker før meg, sier Stavrum til VG.

VGs håndtering av journalist Bjørn Haugans bindinger til den korrupsjonstiltalte tidligere lederen av Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, fortsetter å vekke diskusjon.

Lier-Hansen har ført Haugan opp på en lang rekke restaurantregninger, har det kommet frem i forbindelse med rettssaken mot ham. Nylig omtalte VG-eide E24 flere detaljer om kontakten mellom Haugan og Lier-Hansen, blant annet at de spilte på hest sammen med blant andre daværende fellesforbundsleder Jørn Eggum.

Haugan var innkalt som vitne i saken mot Lier-Hansen, men nektet å uttale seg i retten.

Vitnenekten er i tråd med «aller beste presseskikk», heter det i en lederartikkel i Vårt Land tirsdag, der det understrekes at VG heller ikke må rokke på kildevernet i forbindelse med E24s dekning.

«Men avisens sjefredaktør Gard Steiro svikter når han nekter å avklare på generelt grunnlag om det er greit at avisens reportere lar seg påspandere dyr mat og drikke, og spille på hest sammen med kilder», skriver Vårt Land.

Resultatet er at det etterlates et inntrykk av samrøre mellom noen av Norges mektigste ledere og Norges mektigste avis, mener Vårt Land.

«Denne typen samrøre legger et mistenkelighetens slør over andre journalister i og utenfor VG. I denne saken gambler VG med presseetikken, spiller hasard med publikums tillit til pressens uavhengighet, og er et dårlig forbilde når det gjelder offentlighet», står det videre i lederartikkelen.

Lier-Hansen er tiltalt for grov korrupsjon og grov økonomisk utroskap. Han nekter straffskyld for grov korrupsjon, men har innrømmet delvis straffskyld for grov økonomisk utroskap.

FBIs toppsjef Kash Patel går til ærekrenkelsessak mot magasinet The Atlantic, og krever 250 millioner dollar, melder blant andre BBC.

Bakgrunnen er en artikkel i magasinet med oppsiktsvekkende påstander om Patels opptreden i stillingen, og blant annet episoder knyttet til alkoholbruk.

– Vi står ved vår journalistikk om Kash Patel, og kommer til å forsvare The Atlantic og våre journalister mot dette grunnløse søksmålet, har magasinet uttalt, ifølge BBC.

I selve artikkelen er Patels eneste uttalelse: «Print it, all false, I'll see you in court — bring your checkbook».

Podtoppen har for første gang publisert samlede størrelsestall for de norske podkastplattformene. Det fremgår av en pressemelding fra Podtoppen.

Tallene viser at Acast er klart størst, med 1,29 millioner unike enheter i uke 15. NRK følger som nummer to med 1,05 millioner, mens Schibsted og Bauer Media når henholdsvis 550.000 og 255.000 enheter. Moderne Media og P4-gruppen ligger på 178.000 og 150.000 enheter.

De nye plattformtallene er dedupliserte, det vil si at dobbellytting er trukket fra for å gi et netto antall brukere per plattform. Ifølge Podtoppen skal dette gjøre det mulig å sammenligne aktørenes faktiske størrelse.

– Det er første gang disse tallene blir synlige i Norge. Styringsgruppen tror de vil være interessante og bidra til Podtoppens formål om enhetlig måling, transparens og økt mulighet for annonsefinansiering av podkast, sier leder for styringsgruppen og digitaldirektør i P4-gruppen, Rune Hafskjær, i pressemeldingen.

Podtoppen har også nylig lansert fireukers samlede strømmetall per podkast, for å gi et bedre bilde av utviklingen over tid.

Målingene følger IABs internasjonale retningslinjer og kvalitetssikres av analyseselskapet Fifty5Blue (tidligere Kantar Media), ifølge pressemeldingen.

Podtoppen er et samarbeid mellom NRK, Acast, Schibsted, Bauer Media, Moderne Media og P4-gruppen. Svenske Podspace leverer også tall til listen og vil snart også levere totale plattformtall.

Amedia har inngått en ny avtale med Norges Fotballforbund som sikrer konsernet rettigheter til å sende norsk fotball fram til 2034, opplyser selskapet på egen nettside.

Avtalen er en del av et samarbeid med TV 2, der partene har fordelt rettighetene mellom seg. Amedia får blant annet eksklusive rettigheter til OBOS-ligaen, 1. divisjon for kvinner, 2. divisjon for menn og Norsk Tipping-ligaen, mens TV 2 skal prioritere Eliteserien og Toppserien.

Konsernsjef Anders Opdahl beskriver avtalen som sentral for Amedia:

– Avtalen er viktig både for våre aviser og for fotball-Norge.

Han peker også på utviklingsmuligheter for Amedia:

– Med eksklusive rettigheter øker Amedias mulighet til både produktmessig og kommersiell utvikling.

Avtalen innebærer også endringer i inneværende rettighetsperiode fram mot 2028, blant annet ved at Amedia får eksklusive rettigheter til OBOS-ligaen fra 2027-sesongen. Samtidig beholder konsernet retten til å vise et utvalg kamper fra Eliteserien.

Fra 2029 mister Amedia cuprettighetene, som overtas av Schibsted. Opdahl sier i at konsernet har «respekt for NFFs beslutning», og gratulerer Schibsted med avtalen.

Schibsted har inngått en avtale med Norges Fotballforbund om rettigheter til norsk fotball, kommer det frem i en pressemelding fra konsernet.

Avtalen gir Schibsted rett til å sende hele den norske cupen for kvinner og menn, samt kamper med aldersbestemte landslag, i perioden 2029 til 2034. Rettighetene inngår i en større avtale mellom fotballforbundet og flere medieaktører.

Konsernsjef Siv Juvik Tveitnes omtaler avtalen som en del av selskapets satsing på levende bilder:

– Dette er et viktig steg videre i utviklingen av Schibsted som aktør på levende bilder og rettigheter, sier hun i pressemeldingen.

Hun peker også på et ønske om å nå nye målgrupper:

– Vi vil løfte cupen til et bredere publikum» sier Tveitnes.

VG skal være en sentral distribusjonsplattform. Ansvarlig redaktør Gard Steiro viser til mediehusets rekkevidde og posisjon, og mener kombinasjonen av nasjonal dekning og regionale medier gir gode forutsetninger for å bygge engasjement rundt norsk fotball.

Schibsted har de siste årene satset på direktesendt innhold, og opplyser at VGTV i 2026 vil tilby mer enn 2000 liveeventer. Denne satsingen skal styrkes ytterligere frem mot oppstarten av den nye rettighetsperioden.

Sent lørdag kveld ble SKUP-prisen for 2025 delt ut under SKUP-konferansen i Tønsberg. Årets vinner er VG for «Maskene til 100 millioner».

Bak prosjektet står de to VG-journalistene Rolf J. Widerøe og Einar Otto Stangvik.

Gjennom omfattende kildearbeid og ukonform metodikk avslørte VG hvordan selskapet Watchbird fikk en avtale verdt 100 millioner kroner med staten for levering av beskyttelsesmasker til Ukraina.

Ved hjelp av 3D-printing, egne sensorer og en provisorisk gassbu dokumenterte journalistene at maskene, som ble hevdet å stoppe tåregass, hadde dårligere effekt enn en billigmaske fra Biltema.

Avsløringen førte til at regjeringen skrotet hele millionavtalen i januar 2026, og både Forsvaret og FFI har nå varslet full gjennomgang av sine rutiner.

– Årets SKUP-vinner er undersøkende journalistikk på sitt beste, sa juryleder Frank Gander.

Han la til:

– Metodisk holder arbeidet svært høy standard.

I tillegg til hovedprisen, ble det delt ut tre diplomer.

– Undersøkende journalistikk handler ofte om å stå i motstand, innledet juryleder Gander prisutdelingen.

Han trakk fram alt fra NRKs utfordringer i Myanmar til lokalaviser som opplever lokalt press, men også anmeldelser.

Første diplom gikk til VG for «Arbeiderne på Melkøya». VG-prosjektet var en av favorittene på forhånd.

Diplom nummer to gikk til Adresseavisen for «Kloakk-avsløringene».

Et tredje diplom gikk til TV 2 og Novemberfilm for «Dødsenglene».

VG-journalistene Eiliv Frich Flydal og Therese Ridar er tildelt årets IR-pris for prosjektet «Grenseløse leger».

Bak prisen står organisasjonen Internasjonal Reporter, og prisen ble delt ut under SKUP-konferansen i Tønsberg lørdag kveld.

Prosjektet har avdekket hvordan leger som har mistet autorisasjonen i ett land, kan fortsette å jobbe i andre land – også i Norge.

Arbeidet er gjennomført i samarbeid med journalister i en rekke land, og bygger blant annet på et egetutviklet legeregister med over 2,5 millioner navn.

Ifølge juryen avdekker prosjektet systemsvikt med alvorlige konsekvenser for pasientsikkerheten, og viser betydningen av internasjonalt samarbeid i undersøkende journalistikk.

– Årets vinnerbidrag avdekker ikke bare at falske leger har fått operere på tvers av landegrenser, men også systemsvikten som har muliggjort dette», sier jurymedlem Elisabeth Onsum i en pressemelding.

Avsløringene har fått konsekvenser både i Norge og internasjonalt, blant annet i form av granskinger og politiske reaksjoner. Også EU-kommisjonen og Europaparlamentet har reagert på funnene, ifølge pressemeldingen.

NRK-podkasten «Telenors mareritt» og VGs reportasje «Blodbadet» ved Espen Rasmussen fikk hederlig omtale.

Ulf André Andersen fortalte om da han i sin tid gikk fra Dagbladet til Se og Hør, under en seanse på SKUP-konferansen lørdag. Andersen gikk av som Se og Hør-redaktør i vinter etter ni år i sjefsstolen, og i Tønsberg fortalte han om opp- og nedturer i karrieren.

Blant annet fortalte han at det var tidligere sjefredaktør i Se og Hør, Harald Haave, som ringte han og spurte om han ønsket å jobbe i Se og Hør. Først fikk Andersen beskjed om at de ville doble lønna hans, hvis han ville forlate Dagbladet.

– Jeg sa jeg skulle tenke på det. Så ringte han meg opp igjen og sa «Du, vi tripler lønna di», så da begynte jeg i Se og Hør.

I sesjonen «Tunnelsyn og gruppepsykologi: Hva kan vi lære av Baneheia-saken?» deltok blant andre Atle Austad, som var Viggo Kristiansens psykolog i fengselet.

Han delte erfaringer knyttet til å være overbevist om at Kristiansen var skyldig, til å gradvis innse at dommen måtte være feil.

Austad fortalte om belastningen ved å bli oppfattet som en støttespiller for Kristiansen, og hvorfor det er så vanskelig å være en motstemme.

– Det handler om følelser. Det er det som styrer oss. Her kommer «psykologen», sa Austad til latter fra salen.

Han fortalte at det er svært ubehagelig å ta feil.

– Vi vil helst ha rett. Står man utenfor, blir man fordømt.

Det å følge flokken er en overlevelsesmekanisme, ifølge psykologen.

– Mennesker tåler ikke kaos. Får man mye informasjon, søker man svar som rydder opp.

Dette gjelder i stor grad også for journalister, sa Austad. Han fortalte videre at han kjente veldig på dette da det ble kjent at han trodde på Kristiansen. Da ble han raskt stemplet som en idiot.

– Jeg ble drapstruet på alle sosiale medier, tror jeg.

Det ble også startet en prosess med å frata Austad psykologbevilgningen, noe som ble til store oppslag i en rekke medier. Da prosessen endte med at Austad ble frikjent, var det krevende å få mediene til å skrive om det, fortalte han.

Han var også skeptisk til at mediene ikke ansvarliggjorde de som hadde tatt feil.

Under lørdagsseansen Pils, politi og Kjeltring på SKUP-konferansen forsvarte Kenneth Fossheim, Magnus Braaten og Gordon Andersen menneskelig kontakt med kilder.

– Jeg har ennå til gode å se hvor forbanna bra KI egentlig er. KI kommer nok ikke til å få advokater til å lekke opplysninger. Jeg tror det kommer en gullalder for de som behandler kilder, sa TV2s Kenneth Fossheim under lørdagsseansen Pils, politi og kjeltring.

Gullkilden, ifølge Fossheim, er en godt voksen mann som kanskje er forbigått, glad i oppmerksomhet og litt misfornøyd.

Under kildearbeidet er det også veldig viktig at kilden forstår hva journalistiske begreper som «på bakgrunn» betyr, la Magnus Braaten til.

– Å lære opp kilden, er en god del av det å være kildefører, sa Magnus Braaten.

Han kom også med fire tips rundt arbeidet med kilder:

Vær synlig, vær interessert, vær interessant og vær i forkant.

Gordon Andersen la også vekt på det å møte folk der de er:

– Ofte når vi treffer advokater i Oslo har de ikke tid. Men hvis man sier at jeg kan komme til Tromsø. I de viktigste tingene er det en supereffektiv måte å jobbe på.

Da VG begynte granskningen av de såkalte SAFEgaiter-maskene som regjeringen skulle bruke 100 millioner kroner på for å gi til soldater ved fronten i Ukraina, fikk de ved kildearbeid tak i to av maskene.

Det fortalte journalistene Rolf Widerøe og Einar Otto Stangvik fra SKUP-podiet lørdag.

– Disse var ikke akkurat til salgs på FINN, sa Widerøe om maskene som VG utførte egne «tabloid-vitenskapelige» tester på.

Den ene masken ble klippet opp for å undersøke innsiden. Den siste hele masken hadde journalistene med seg på SKUP-konferansen.

VG-journalistene er blant bidragsyterne som har levert metoderapport og kjemper om SKUP-prisen under prisutdelingen lørdag kveld.

VGs kritiske dekning av maskenes egenskaper har ført til at regjeringen stanset avtalen om kjøp, og helt nylig at Stortinget åpner kontrollsak om avtaleinngåelsen.

Produsenten, norske Watchbird, har også klaget avisa til Pressens Faglige Utvalg i en sak som ikke har kommet opp til behandling ennå.

VG-journalistene fortalte at de fremdeles, åtte måneder etter første forespørsel, ikke har fått intervjue forsvarsminister Tore O. Sandvik om maskene.

– Det er nedslående at vi ikke får intervju med en ansvarlig statsråd i en sånn type sak, sa Widerøe.