Tilsynet om Subjekt: – Per i dag ikke grunnlag for å iverksette tilsyn

Journalister over hele verden utsettes for systematisk digital overvåking, ifølge en ny rapport fra International Federation of Journalists (IFJ).

Rapporten, «Global Surveillance of Journalists: A Technical Mapping of Tools, Tactics and Threats», ble lansert 28. april og gir en omfattende oversikt over hvordan overvåkningsteknologi brukes mot journalister. Den bygger på intervjuer, tekniske analyser og dokumenterte saker fra 2021 til 2025, skriver IFJ på egen nettside.

Ifølge rapporten har avansert spyware som Pegasus, Predator og Graphite blitt en del av et globalt marked, ofte solgt som lovlig avlyttingsteknologi til myndigheter – med begrenset kontroll og tilsyn.

Studien viser også hvordan data fra overvåking samles og analyseres ved hjelp av kunstig intelligens, noe som muliggjør sporing av journalister i en helt annen skala enn tidligere.

– Overvåking er et våpen som brukes til å drepe ytringsfriheten i det stille. Når journalister overvåkes, forsvinner kildene, undersøkelser stopper opp og selvsensur blir normalen, sier rapportforfatter Samar Al Halal.

IFJ anbefaler blant annet strengere regulering av spyware, økt satsing på digital sikkerhet og bedre beskyttelse av kryptering og anonymitet for journalister.

Mads Brügger – kjent fra blant annet dokumentarserien «Den sorte svane» – og to journalister i Frihedsbrevet, hvor Brügger er sjefredaktør, nekter straffskyld etter å ha blitt tiltalt for brudd på et navneforbud i Danmark.

Det opplyser deres advokat, Vibeke Borberg, ifølge nyhetsbyrået Ritzau.

Saken gjelder fire artikler publisert i august og september 2022 om en daværende krisesenterdirektør og hennes økonomiske disposisjoner. Påtalemyndigheten mener artiklene identifiserte kvinnen i strid med et nedlagt navneforbud.

Borberg avviser at navneforbudet ble brutt, og peker på at artiklene var basert på selvstendig research.

– Det verserte ikke noen straffesak på det tidspunktet da Frihedsbrevet publiserte artiklene. Det var nedlagt et navneforbud, men det var ikke reist noen siktelse, sier hun til Ritzau.

Ifølge tiltalen bidro opplysninger i artiklene til å identifisere direktøren som mistenkt i saken. Hun ble senere tiltalt for blant annet bedrageri, men ble i mars frifunnet i Østre Landsret.

Brügger hevder redaksjonen handlet i god tro og etter råd fra en dommer.

– Journalistene våre ble veiledet av en dommer, som sa at så lenge vi ikke nevnte den saken, kunne vi trygt publisere, sier han til Ritzau.

Saken mot Brügger og journalistene skal behandles i Københavns byret 6. mai.

Ifølge Ritzau er normalstraffen for brudd på navneforbud bøter på 25.000 kroner for journalister og 50.000 kroner for redaktører i førstegangstilfeller.

Narvesen og flere medie- og ytringsfrihetsaktører står bak avisen The Forbidden Times, som torsdag distribueres som bilag i 52 av Amedias aviser og når 120.000 husstander.

Det kommer frem i en pressemelding fra Narvesen-eier Reitan Convenience.

Avisen gis ut i forbindelse med FNs internasjonale dag for pressefrihet 3. mai, og inneholder tekster som er forbudt eller risikable å publisere i sine opprinnelsesland. Innholdet er hentet inn i samarbeid med Den norske Helsingforskomité, Norsk PEN og Nobels Fredssenter.

– Innholdet i avisen tilhører modige mennesker som har risikert eller betaler en høy pris for å ytre seg, dokumentere og rapportere om verdenen de lever i. Ytringsfrihet har vært en hjertesak for Narvesen i over 130 år. Når pressefriheten er truet, blir den arven viktigere enn noen gang, sier Ole Robert Reitan, administrerende direktør i Reitan Retail.

Initiativet kommer fra Narvesen, og avisen vil også være tilgjengelig i utvalgte kiosker og digitalt. Bidragene stammer blant annet fra journalister i eksil, fengslede skribenter og personer under overvåkning.

Flere av aktørene bak peker på økende press mot frie medier internasjonalt.

– Fravær av pressefrihet preger stadig flere regimer, mens desinformasjonen øker. I Russland er uavhengige medier blitt forbudt og blokkert. Journalister erklæres «utenlandske agenter», fengsles eller tvinges i eksil, sier Berit Lindeman, generalsekretær i Den norske Helsingforskomité.

Jørgen Watne Frydnes, generalsekretær i Norsk PEN, legger til:

– Der pressefriheten dør, dør demokratiet sakte med den. Mens vi leser denne avisen fritt, sitter mennesker i fengsel for det de har skrevet. The Forbidden Times minner oss om at pressefrihet ikke er en selvfølge, men noe som må forsvares hver eneste dag.

Amedias konsernsjef Anders Opdahl understreker medienes rolle:

– Pressefrihet er et absolutt premiss for jobben som gjøres i våre redaksjoner hver eneste dag. I Norge står denne friheten sterkt, og nettopp derfor må vi bruke den til å løfte frem stemmer som forties i sine opprinnelsesland.

Forhandlingene mellom Norsk Journalistlag og Mediebedriftenes Landsforening fortsetter ut over fristen, skriver NJ på sin Facebook-side.

Fristen for å komme til enighet i årets lønnsoppgjør var satt til klokka 20 i kveld.

«Partene er enige om å fortsette på overtid, og har fortsatt mye å snakke om», skriver NJ.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Etter at Eidsvoll Ullensaker Blad publiserte en artikkel om at en «ukjent mann skremmer Eidsvoll-beboere», sendte sameiet som omtales anonymisert i artikkelen klage til Pressens Faglige Utvalg.

Sameiet reagerte blant annet på at journalisten som skrev saken er seksjonseier i sameiet og har deltatt i beboerdiskusjoner om hendelsen før publisering.

• EUB avviste presseetiske brudd. Les mer om klagen og avisas tilsvar her.

Det var også aspektet med en eventuell dobbeltrolle PFU konsentrerte seg mest om, og utvalget var enige om at journalisten burde vært vurdert som inhabil i saken.

«Det klart mest presseetisk problematiske i dette tilfellet, er publiseringen sett opp mot journalistens fremtreden i eget sameies lukkede Facebook-gruppe. Her presenterte han seg som journalist i lokalavisen, kom med ytringer om andres opplevelser, hevdet å kjenne mannen og foreslo også omtale og kontakt med ham som en grei måte å løse situasjonen på», heter det i den vedtatte uttalelsen.

Videre:

«Ved aktivt å delta med egne synspunkt i diskusjonen, både som seksjonseier og journalist, og i etterkant omtale saken, havnet den redaksjonelle medarbeideren i en dobbeltrolle som utvilsomt var egnet til å skape spekulasjon om inhabilitet. Etter utvalgets mening ville det ikke vært tilstrekkelig å opplyse om dette som et bakenforliggende forhold. Eidsvoll Ullensaker Blad har brutt god presseskikk på VVP 2.2.»

Pressens Faglige Utvalg felte Fredriksstad Blad for brudd på god presseskikk etter omtale av en varslingssak i Fredrikstad kommune.

Klager var Fredrikstad kommune.

Saken gjaldt en oppfølgingsartikkel der anonyme kilder hevdet at en suspensjon skyldtes en «vendetta» og at saken var «iscenesatt». PFU understreket at det kan være berettiget å bruke anonyme kilder i slike saker, men at dette skjerper kravene til kildekritikk og bredde.

Les mer om klagen i PFU-databasen.

Utvalget mente samtidig at de sterke beskyldningene i hovedsak rettet seg mot varsleren, og ikke kommunen. Dermed ble ikke kommunens rett til samtidig imøtegåelse utløst.

PFU reagerte likevel på at kommunen ikke ble kontaktet i arbeidet med artikkelen, til tross for at den var en sentral part i saken. I tillegg fremsto det for leserne som om kommunen hadde fått mulighet til å svare, noe som ikke stemte.

På denne bakgrunnen konkluderte PFU med brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om opplysningskontroll og kildebredde.

– En interessant sak, fordi de anklagene er rettet mot og klager, ikke er de samme, sa Ylva Lindberg, som representerer allmennheten i utvalget.

Etter en artikkel i Dagen, der det ble skildret at en oppreisning til varsler Endre Stene skapte sterke reaksjoner internt i NLM (Norsk Luthersk Misjonssamband), klaget Stene til Pressens Faglige Utvalg.

Stene anførte brudd på en rekke punkter i Vær varsom-plakaten, og reagerte blant annet på bruken av anonyme kilder og det han ser som manglende åpenhet om bakenforliggende forhold.

«Det sies at kildene er ‘sentralt plasserte’ og at de rapporterer om ‘sterke reaksjoner – både på organisasjonens hovedkontor i Oslo og på grasrota’. Redaksjonene kommer altså fra lederskapet samt alminnelige frivillige eller ansatte. Men for å forholde seg til kritikken er det avgjørende å vite om kildene f.eks. er knyttet til organisasjonens gamle eller nye lederskap», skriver han i klagen.

Stene mente også at redaksjonen burde informert leserne om at journalisten bak saken var tidligere NLM-ansatt.

«At det ikke informeres om dette, åpner for ytterligere spekulasjoner om bindinger mellom Dagen og NLM», står det i klagen.

Dagen har avvist brudd på god presseskikk.

Les mer om klagen og tilsvaret her.

PFU diskuterte flere aspekter ved klagen, også hvordan de skulle forholde seg til påstander som ikke ble fullt svart ut i tilsvaret.

– Det er veldig uheldig at tilsvaret ikke opplyser saken helt, sa PFU-leder Anne Weider Aasen.

Enkelte representanter, som Fevennen-redaktør Eivind Ljøstad, var kritiske til hva anonyme kilder ble tillagt i artikkelen, men det ble ikke fellelse for dette.

Det PFU landet på, var fellelse for brudd på VVP-punkt 2.3 om bakenforliggende forhold.

Fra vedtatt uttalelse:

«Slik PFU ser det, var ikke den aktuelle journalisten inhabil i dekningen av saken, men hans tidligere ansettelse i NLM var et bakenforliggende forhold som leseren burde fått vite om.»

PFU konkluderte med at Utrop brøt god presseskikk i en omtale av Norgesdemokratene.

Klager var Reinert Skadsem, som klaget på vegne av partiet.

Bakgrunnen var en meningsartikkel der partiet ble kraftig kritisert, blant annet med paralleller til nazismen og påstander om «normalisert vold mot minoriteter». PFU slo fast at det er stor takhøyde i meningsjournalistikken, og at politiske partier må tåle sterke karakteristikker.

• Les mer om klagen i PFU-databasen.

Utvalget mente derfor at de generelle angrepene på partiets politikk og ideologi ikke utløste retten til samtidig imøtegåelse, men heller falt inn under tilsvarsretten.

PFU reagerte imidlertid på at artikkelen også inneholdt en konkret anklage mot partipolitiker Skadsem.

«Hans historikk, inkludert anmeldelse for vold mot kvinner, illustrerer også hvordan kvinnefiendtlige holdninger og autoritær atferd eksisterer side om side med partiets retorikk», het det i innlegget.

Denne opplysningen hadde et faktisk innhold og skulle vært forelagt Skadsem før publisering, understreket PFU.

På dette punktet konkluderte utvalget med brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse.

– Selv om han er en politiker, og dermed må tåle mer enn vanlige folk, så er det en sterk anklage han burde få svart ut, sa Ingrid Rosendorf Joys, som representerer allmennheten i utvalget.

«'Gullgutten' Christoffer Røstad i trøbbel: Flipper regningene i søpla», het en artikkel i Finansavisen, der kilder fortalte om ubetalte regninger.

Røstad ved advokat klaget artikkel til Pressens Faglige Utvalg, og anførte brudd på Vær varsom-plakatens punkter 3.1 om anonyme kilder, 3.2 om opplysningskontroll, 4.1 om saklighet og omtanke, 4.4 om dekning for titler og 4.13 om å rette feilaktige opplysninger så fort som mulig.

Klager mener at artikkelen utelater vesentlige opplysninger, og at feilaktige opplysninger er gjengitt til tross for at Finansavisen ble gjort oppmerksom på forholdene allerede ti dager før publisering. Røstad blir også utsatt for sterkt negative karakteristikker, fremsatt av anonyme kilder, mener klager.

I et detaljert tilsvar erkjente Finansavisen en faktafeil som ble rettet opp, men avviste at de hadde brutt noen av de innklagede punktene.

PFU konkluderte med at avisas bruk av anonyme kilder var innenfor, og også at klager fikk god mulighet til å svare for seg.

«Slik PFU ser det, hadde Finansavisen god dekning for å slå fast at klager har vært involvert i en rekke betalingstvister, og det var også berettiget å opplyse publikum om det som skjedde i perioden etter at klager ble forelagt kritikken og før artikkelen ble publisert», heter det i vedtatt uttalelse.

Men avisa hadde ikke dekning for å skrive at «nå kommer det frem at han har et lass av ubetalte regninger, som han har unngått å betale i lang tid» og at han «skylder flere hundre tusen til håndverkere og leverandører», som det sto i en undertittel i papiroppslaget, konkluderte utvalget.

«Selv om klager har hatt en rekke betalingskrav mot seg, skulle redaksjonen tatt hensyn til at dette ikke var tilfellet på publiseringstidspunktet, siden kravet fra Byggtrade ble innfridd rett før publisering», heter det i den vedtatte uttalelsen.

Rettelse i nettartikkelen om Byggtrade-feilen skjedde over to måneder etter den første publiseringen, påpekte utvalget:

«Etter så lang tid kan ikke utvalget se at rettelsen veide opp for det opprinnelige overtrampet.»

Finansavisen ble felt for brudd på god presseskikk på VVP-punkt 4.4 og 4.13.

Kommunedirektør Frantz Are Nilsen i Evje og Hornnes kommune sendte klage til Pressens Faglige Utvalg etter Setesdølens publisering av et leserinnlegg.

Innlegget inneholder alvorlige anklager om manglende habilitet og uryddige økonomiske forhold, rettet mot konkrete ansatte i kommunen, mente klager, som mente rettigheten til samtidig imøtegåelse utløses.

«Selv om enkeltpersoner ikke navngis, er omtalen så detaljert at de berørte fremstår som identifiserbare i lokalsamfunnet. Samlet gir publiseringen inntrykk av kameraderi, manglende habilitet og uryddige økonomiske disposisjoner i kommunal forvaltning, uten at slike forhold dokumenteres eller underbygges», står det i klagen.

Kommunen mente også at det er en redaksjonell binding, som ikke opplyses om, at innleggsforfatteren er redaktørens svoger.

• Les mer om klagen her.

Setesdølen har i tilsvar avvist brudd på god presseskikk, avvist at imøtegåelsesrett ble utløst, og påpekt at kommunen ikke har benyttet seg av tilsvarsretten i ettertid. Påstanden om mulig identifisering er «høgst subjektiv og uriktig», svarer redaksjonen.

Om reaksjonen på redaksjonelle bindinger svarer redaksjonen: «Dette var ein flau argumentasjon. Det er mogleg familiære relasjonar spelar ei viktig rolle i sakshandsaminga i Evje og Hornnes kommune. I privat sektor der Setesdølen held seg, opptrer ein profesjonelt og etterlyser meiningsmangfald frå alle delar av samfunnslivet. At ein person skulle vere så uheldig å ha ein redaktør til svoger, fråtek han derimot ikkje den grunnleggjande menneskeretten, ytringsfridom. Skal ein følgje logikken til Evje og Hornnes kommune bør denne relasjonen vere godt kjend i og med at Setesdølen tel heile tre (3) årsverk, og bør difor vere svært så oversiktleg.»

Setesdølen brøt ikke Vær varsom-plakatens punkter 2.2 og 2.3 om redaksjonelle bindinger og åpenhet om bakenforliggende forhold, konkluderte utvalget.

Relasjonen omtalt i klagen er ikke av en slik karakter at Setesdølen ikke kunne publisere innlegget, og utvalget kunne heller ikke se at det er vist til opplysninger i innholdet som kan knyttes til familierelasjonen, og som kunne reise tvil om innlegget ble publisert på et fritt grunnlag.

Utvalget diskuterte mest om det aktuelle innlegget inneholdt beskyldninger mot kommunens håndtering som utløste rett til samtidig imøtegåelse for kommunen eller ikke, med en viss uenighet mellom medlemmene om hvordan teksten skulle leses.

– Insinuerende, mer enn konstaterende, slik jeg leser det, sa journalistrepresentant Kjetil H. Dale under diskusjonen.

Til slutt ble Setesdølen frifunnet.

Etter at en konflikt om regulering av en tomtedel hadde blitt omtalt i flere artikler i Stavanger Aftenblad, klaget grunneier Per Gunnar Ottosen avisa til Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Ottosen mener avisa har «ensidig presentert naboenes syn, mens kommunens faglige vurderinger ble utelatt».

Aftenbladet la på et tidspunkt ut beklagelse om hvordan første artikkel om saken fremsto på papirforsiden, og understreket der at grunneieren ikke fikk gratis tomteareal av kommunen.

«Ga grunneier stor nok hage til to hus», var tittel på forsiden som senere ble beklaget.

• Les artiklene og mer om klagen her.

Aftenbladet har i tilsvar avvist brudd på god presseskikk, bestridt at dekningen er ensidig og understreket at det var i tråd med samfunnsoppdraget å belyse den omstridte reguleringssaken. Ordlyden på forsiden i papiravisen var uheldig, mens resten av dekningen var i tråd med sakskomplekset, skriver redaksjonen, oppsummert av PFU-sekretariatet.

«En feil i utformingen av 1. siden i papiravisen, er beklagelig, ble rettet opp og må etter vårt syn ikke være det som feller Aftenbladet i et ellers viktig og godt belyst sakskompleks», heter det i en replikk fra avisa i saksprosessen.

PFU-sekretariatet foreslå å markere at fremstillingen på den beklagede forsiden var problematisk, men at beklagelsen og rettingen på ble gjort på en måte som veide opp for det opprinnelige overtrampet.

Redaktørrepresentant Eivind Ljøstad var blant flere som syntes en beklagelse fem dager i etterkant var i seneste laget, og også PFU-leder Anne Weider Aasen var noe mer kritisk enn PFU-sekretariatets forslag.

– Jeg mener feilen på forsiden var ganske stor, og det erkjenner jo Aftenbladet også. Men er rettelsen nok til å frikjenne at alt var greit slik det sto, spurte Weider Aasen under diskusjonen.

Det fantes «litt tvil i utvalget», oppsummerte Weider Aasen. Utvalget skrev inn flere kritiske formuleringer om tidspunktet for rettelsen, men falt til slutt ikke ned på fellelse mot avisa.

Onsdag leverte Medietilsynet sin rapport om hvordan NRK bidrar til mediemangfoldet til kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.

Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet og skal være en del av kunnskapsgrunnlaget for de fireårige styringssignalene som vedtas til høsten.

Les hele rapporten her.

Under fremleggelsen av rapporten var det invitert til panelsamtale, der flere av deltakerne nikket til kulturministeren da de fikk spørsmål om hva som er viktigst for styringssignalene som kommer.

Fjerning av den mye omtalte momsen på levende bilder, var blant det som ble dratt frem.

– Dette er vi jo enige om, sa blant annet generalsekretær i LLA, Tomas Bruvik, og henvendte seg direkte til Jaffery fra podiet.

Til Journalisten forteller Jaffery at diskusjonen rundt moms er en diskusjon hun har hatt kontinuerlig med mediebransjen i tre år.

– Dette er et budsjettspørsmål. Jeg har vært tydelig på at det er ikke et godt mediepolitisk virkemiddel, men det er innført. Det må vi forholde hos til inntil det ikke lenger er det, hvis det skulle skje.

Hun er likevel tydelig på at hun må forholde seg til dagens realiteter og lage mediepolitikk basert på det.

– Jeg tror jeg har gjort ett intervju uten å snakke om mediemomsen. Det er sjelden jeg ikke snakker om det, men det er en problemstilling som absolutt er på bordet, sier Jaffery til Journalisten.

Den belarusiske journalisten Andrzej Poczobut er løslatt etter flere år i fengsel. Løslatelsen skjedde tirsdag som del av en større fangeutveksling mellom flere land, skriver Committee to Protect Journalists (CPJ) i en pressemelding.

Poczobut, som er korrespondent for den polske avisen Gazeta Wyborcza, ble pågrepet i mars 2021 og senere dømt til åtte års fengsel.

Han ble anklaget for å ha «oppildnet til hat» og for å ha oppfordret til sanksjoner som skulle skade nasjonal sikkerhet, basert på sin journalistikk og uttalelser om landets polske minoritet.

Polens statsminister Donald Tusk bekreftet løslatelsen og skrev på X:

«Andrzej Poczobut er fri! Velkommen hjem til Polen, min venn».

Han omtaler utvekslingen som «finalen på et to år langt intrikat diplomatisk spill, fullt av dramatiske vendinger».

– CPJ ønsker dagens løslatelse av Andrzej Poczobut velkommen etter 1860 dager med urettmessig fengsling, sier Fiona O’Brien, organisasjonens regiondirektør for Europa og Sentral-Asia, i en pressemelding.

Hun legger til at han «aldri skulle ha tilbrakt en eneste dag bak lås og slå».

Ifølge CPJ sitter det fortsatt 22 journalister fengslet i Belarus ved utgangen av april.

Henrik Lund, Aktivt Rovdyrvern, Foreningen Våre Rovdyr og NOAH har alle klaget NRK til Pressens Faglige Utvalg for totalt ni publiseringer om rovdyrsforvaltning.

Klagerne mener NRK har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens punkter 2.2 og 2.3 om uavhengighet og åpenhet, fordi journalist Johan Ante Utsi har bindinger til reinnæringen, ifølge PFU-sekretariatets oppsummering av klagene, som var første sak ut under PFU-møtet onsdag 29. april.

Det ble ingen fellelse da PFU tok opp saken.

FVR mener journalistens tilknytning til reindrifta skaper en rollekonflikt som NRK burde håndtert bedre, for eksempel ved å velge en annen journalist.

«Det avgjørende er ikke om journalisten faktisk har latt seg påvirke, men om publikum kan ha rimelig grunn til å stille spørsmål ved journalistikkens uavhengighet (…)», siterer PFU-sekretariatet fra klagen.

Opplysning fra NRK om bindingen i «en liten notis nederst i saken i noen av de aktuelle publiseringene», er ikke nok for å ivareta publikums tillit i et så konfliktfylt saksfelt, ifølge FVR.

NOAH reagerte i sin klage også på premissene da de deltok som kilde, og mente at de burde fått anledning til samtidig imøtegåelse til det de så som indirekte beskyldninger mot dem.

• Les mer om klagene her.

NRK avviser i sitt tilsvar brudd på god presseskikk, forsvarer kildebredden i de innklagede reportasjene og skriver at de har konkludert med at Utsi er habil til å dekke saksfeltet.

«Redaksjonen opplyser at de har gjort grundige vurderinger av hans tilknytning til reindrift og konkludert med at det ikke foreligger ‘diskvalifiserende’ bindinger. NRK opplyser at Utsi eier et reinmerke som en del av sin ‘kulturelle identitet og arv’, men at han ikke driver aktiv reindrift eller har økonomiske gevinster fra næringen», gjengis det om tilsvaret.

Journalistens engasjement i familiemedlemmers reindrift begrenser seg til «sporadisk dugnadshjelp for et søskenbarn», og han har aldri mottatt inntekter eller erstatning fra reindrift, verken direkte eller indirekte, opplyser NRK, som også understreker at det journalistiske arbeidet er utført av et stort team fra flere redaksjoner, og at ingen enkeltjournalist har styrt vinklingen eller innholdet.

NRK la inn merknad om journalistens reinmerke nederst i artiklene, og etter publisering valgte de å utvide merknaden for å forklare begrepet bedre for publikum og tydeliggjøre at journalisten ikke mottar økonomiske bidrag fra staten. NRK avviser kontant at plasseringen av merknaden var et forsøk på å skjule informasjon, oppsummerer PFU-sekretariatet.

Da PFU fikk saken på sitt bord, uttrykte flere medlemmer usikkerhet rundt bedømmelsen av om det faktisk forelå økonomiske bindinger eller ikke, som klagere står fast på og som NRK avviser like fast. Utvalget landet på å legge NRKs opplysninger til grunn.

Journalisten er habil til å dekke beitenæringens problemer med rovdyr, samtidig som han selv har eget øremerke for rein, konkluderte PFU. Utvalget hadde kritisk merknad til at NRK unnlot å merke én av artiklene i sakskomplekset, men det var ikke nok til at god presseskikk ble brutt.

Helt i starten på straffesaken mot Marius Borg Høiby gikk Aftenposten og NTB sammen om å tilby en felles KI-basert transkriberingspool.

Tilbudet kom etter at Oslo tingrett ga tillatelse til tale-til-tekst-transkribering.

I alt 11 medier ble med på ordningen – inkludert Journalisten, og nå er det klart at de totale kostnadene ble 449.000 kroner.

Tre ulike KI-modeller ble brukt, pluss menneskelig kontroll.

Kostnadene er blitt fordelt mellom deltakerne, basert på en rekke faktorer – som redaksjonens størrelse, antall akkrediteringer, dekningsområde med mer.

En ny nordisk sammenligningsrapport, «Media policy at different distances: A comparative study of the arm’s length principle in Nordic news media subsidy regulation», viser at alle landene bygger mediestøtten på det samme idealet: Politikere skal fastsette rammer og bevilgninger, men ikke avgjøre hvem som får støtte.

Likevel løses dette prinsippet på ulike måter i praksis.

Der Danmark, Sverige og Island har etablert egne uavhengige råd eller nemnder som fatter vedtak om mediestøtte, har Norge valgt en mer forvaltningsbasert modell, hvor Medietilsynet avgjør enkeltsøknader, innenfor rammer fastsatt av Kultur- og likestillingsdepartementet.

Det gir ifølge rapporten mindre synlig avstand mellom politikk og forvaltning enn i nabolandene.

Samtidig peker rapporten på at Norge skiller seg ut i motsatt retning når det gjelder kontroll. Norge er alene om å ha en egen klagenemnd for mediestøtte, Medieklagenemnda, og vedtak kan i tillegg prøves for domstolene. I Danmark, Sverige og Island er vedtakene i stor grad endelige uten ordinær klageadgang.

Finland representerer et ytterpunkt, der deler av mediestøtten fortsatt behandles direkte i departement og regjering, med enda kortere avstand til politisk nivå enn i Norge.

Hovedkonklusjonen i rapporten er at det ikke finnes én nordisk modell for armlengdes avstand. Norge har valgt en løsning med mindre institusjonell avstand i forkant, men sterkere juridiske kontrollmekanismer i etterkant. De andre landene gjør det motsatt.

Rapporten er utarbeidet av Nordicom, er et nordisk forsknings- og kunnskapssenter for medier og kommunikasjon tilknyttet Universitetet i Gøteborg.

Kultur- og likestillingsdepartementet sender nå Medietilsynets rapport om NRK på høring, og ber om innspill fra mediebransjen og andre aktører til allmennkringkasterens framtidige oppdrag.

Rapporten konkluderer med at NRK bidrar positivt til mediemangfoldet og ikke i stor grad forstyrrer konkurransen i markedet. Kultur- og likestillings­departementet vil bruke både rapporten og høringsinnspillene som grunnlag for nye mediepolitiske styringssignaler, skriver departementet i en pressemelding.

– Vi er heldige i Norge som har en sterk offentlig allmennkringkaster som befolkningen bruker og har tillit til. Det er særlig viktig i en verden hvor fakta utfordres av desinformasjon, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery i pressemeldingen.

Hun understreker samtidig behovet for en bærekraftig kommersiell mediesektor og en god balanse i markedet.

– NRK finansieres av fellesskapet, og derfor skal vi ha en levende debatt om hva NRK skal tilby, sier Jaffery.

Høringsfristen er 10. juni.

Medietilsynet foreslår å lovfeste krav om samarbeid mellom NRK og kommersielle redaktørstyrte medier i kringkasterens vedtekter.

Det kommer frem i en ny rapport om NRKs rolle i mediemarkedet, utarbeidet på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet.

• Les hele rapporten her.

«Etter Medietilsynets vurdering er samarbeid og dialog mellom NRK og andre redaktørstyrte medier styrket siden forrige NRK-utredning i 2021», skriver tilsynet i en pressemelding.

Medietilsynet påpeker at slike samarbeid er relevante tiltak for å bidra til solid nyhetsproduksjon nasjonalt, regionalt og lokalt.

— Derfor foreslår vi å tydeliggjøre forventninger om samarbeid ved å ta inn en bestemmelse om dette i NRKs vedtekter, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet, i pressemeldingen.

Hun påpeker at samarbeid er en måte å balansere effektene NRK som offentlig finansiert allmennkringkaster har på konkurransen i markedet.

Rapporten konkluderer samtidig med at NRKs oppdrag i hovedsak er hensiktsmessig utformet, og at allmennkringkasteren bidrar positivt til mediemangfoldet.

Medietilsynet finner heller ikke at NRKs styrkede posisjon på nett har ført til vesentlige negative konkurransevirkninger i det nasjonale nyhetsmarkedet.

Samtidig peker tilsynet på at NRKs regionale nyhetstilbud på nett står svakt. De anbefaler derfor en egen utredning av det regionale oppdraget, særlig med tanke på å nå unge brukere.

Medietilsynet foreslår også å videreføre NRKs digitale handlingsrom i neste styringsperiode, samt å utvide kravet om 40 prosent norsk musikk til å gjelde hele radioporteføljen.

Rapporten skal inngå i grunnlaget for regjeringens kommende mediepolitiske styringssignaler til Stortinget.

Medietilsynets anbefalinger:

• NRKs digitale handlingsrom bør videreføres i kommende fireårsperiode. Konkurransesituasjonen i markedet for nyhets- og aktualitetstjenester på nett gir ikke grunnlag for å begrense NRKs virksomhet i dette markedet, verken nasjonalt eller lokalt/regionalt.

• Den svake digitale posisjonen NRKs regionale nyhetstjenester på nett har, tilsier at det bør utredes hvilke egenskaper det regionale oppdraget bør ha framover.

• Krav til NRK om å samarbeide med kommersielle redaktørstyrte medier bør vedtektsfestes, uten å spesifisere samarbeidsformer.

• Kravet om 40 prosent norsk musikk bør utvides til også å gjelde NRK Jazz og NRK Klassisk, slik at kravet omfatter hele NRKs radioportefølje.

Aftenposten-kommentator Synnøve Vereide Trampes kommentar «Ingen trans på roser» har i flere senere innlegg hos Aftenposten blitt kritisert for omtalen av en finsk studie om transpersoners psykiske helse.

I et innlegg publisert i Medier24 mandag ble kommentaren også anklaget for «tydelige likhetstrekk i struktur, kilder, argumentasjon og retoriske grep» med en kommentar publisert i britiske The Spectator.

«Tittelen Aftenposten har brukt i sosiale medier, ‘Funnene knuser en myte om kjønnsbekreftende behandling’ virker påfallende lik Williams tittel ‘This study shatters the trans myth about mental health’», skriver Frende Lorentzen og Anine Hartmann, begge tilknyttet Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens, blant annet i innlegget, der de spør om Aftenposten «fronter importert hat mot transpersoner?»

Hartmann har også skrevet om det hun ser som tekstlikheter i en tråd på det sosiale mediet Bluesky.

Tirsdag svarer Trampe på innlegget i Medier24, i et svar hun også har sendt Journalisten.

Svaret på om Aftenposten fronter importert hat mot transpersoner er selvfølgelig nei, skriver Trampe, som mener en slik anklage grenser mot det konspiratoriske.

Hun mener innleggsforfatternes anklager om teksten, og det hun ser som sterke antydninger om plagiat, ikke har belegg.

– PFK hevder at «flere partier av teksten fremstår som direkte oversettelser». Uten å komme med konkrete eksempler – utover dette: At jeg siterer en påstand som er blitt brukt i både internasjonal og norsk kontekst. Og: At jeg bruker ordet «myte» om denne ikke-dokumenterte påstanden. Det – og bare det, skriver kommentatoren.

Den siterte påstanden «Ville du heller ha en død datter enn en levende gutt?» stammer ikke opprinnelig fra Spectator-kommentaren, men er tidligere blitt brukt i både Norge og andre land, påpeker Trampe.

– Man trenger ikke å ha lest, eller «plagiert», en ekstern artikkel for å vise til den nevnte setningen. Sitatet knyttes dessuten ikke til en spesifikk person. Derfor er det heller ikke gitt at den bør kildeføres, skriver Trampe, som står inne for å kalle påstanden en «myte».

– Det er ulike syn på den finske studien som jeg har omtalt. I kjølvannet av min kommentar har Aftenposten publisert tre innlegg – og alle tre var kritiske. Men som professor Arnstein Mykletun sier til forskning.no: «Studien er altfor bra til bare å avfeies som irrelevant», skriver Trampe, med henvisning til denne artikkelen.

Hun avslutter:

– Denne diskusjonen er både vanskelig og viktig. Men den blir best om man ikke mistenkeliggjør andres motiver.