Videosatsing på Podme

Christina Strand er ansatt som leder for den nye avdelingen Merkevare, marked og kommunikasjon i NRK, melder NRK.

Strand kommer fra stillingen som kommunikasjonsdirektør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Hun har tidligere hatt sentrale roller innen kommunikasjon i blant annet Posten, Røde Kors og Skatteetaten.

I NRK får hun et overordnet ansvar for å videreutvikle NRKs merkevare og identitet, og for hvordan allmennkringkasteren skal nå ut til publikum på tvers av plattformer og målgrupper.

Strand tiltrer i løpet av august. Stillingen er en av de nye avdelingslederrollene etter at Strategi og medier har omorganisert divisjonen.

Isak Dreyer, som ble dømt for grovt jaktheleri i Sverige etter å ha tatt med seg skinnet til en skutt bjørneunge hjem til Norge, har anket dommen.

Det melder NRK.

Dreyer, som har figurert som både deltaker og programleder i ulike NRK-programmer, ble dømt til samfunnstjeneste i første rettsrunde. Han nektet straffskyld da saken gikk for retten, og har understreket at han selv ikke skjøt noen bjørn.

Ankens påstand er frifinnelse, skriver NRK.

Etter to dagers forhandlinger har det vært lite framgang. Hovedoppgjøret for 2026 går nå til mekling.

Det melder Norsk Journalistlag i en pressemelding.

– Virke har vist svært liten vilje til å komme oss i møte, men har snarere ønsket å frata oss hardt tilkjempede rettigheter som kom inn i tariffavtalen i fjor. Vi ser ingen annen måte å lande dette oppgjøret på enn å be Riksmekleren om hjelp, sier forhandlingsleder for NJ, Elin Nykaas.

Det betyr at Norsk Journalistlag nå vil varsle plassoppsigelse for NJs medlemmer i tv-produksjonsbransjen og forberede seg til mekling.

NJ og Virke avtalte sin første tariffavtale for NJs medlemmer i tv-produksjonsbransjen i fjor. Et viktig mål ved årets oppgjør er å videreutvikle avtaleverket for å sikre medlemmene gode arbeidsforhold og en anstendig lønn.

NJs krav handler derfor om temaer som blant annet lønn, opphavsrettigheter og organisering av arbeidet for å sikre forsvarlig arbeidstid.

– Norsk Journalistlags tariffavtale med Virke er et viktig bidrag til å gjøre tv-produksjonsbransjen til en del av den organiserte mediefamilien. Kampviljen hos medlemmene er stor, men vi har fortsatt tro på at vi klarer å lande årets tariffoppgjør med hjelp av meklingsinstituttet, sier leder i Norsk Journalistlag, Dag Idar Tryggestad.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

VG er tildelt prisen for årets innovasjon. Juryen trekker frem en satsing som kombinerer journalistikk og teknologi, og som gir leserne bedre oversikt over nyhetsbildet siden sist besøk.

Løsningen, som er basert på kunstig intelligens, trekkes frem som et svar på en utfordring nettaviser har slitt med i lang tid. Juryen mener tjenesten både styrker brukeropplevelsen og bidrar til økt innlogging, og peker på at den kan sette en ny standard i bransjen.

Bergens Tidende er tildelt prisen for årets historiefortelling lokal for saken «Fallet».

Juryen trekker frem en sterk og empatisk fortelling om en polsk gjestearbeider som ble hardt skadet i en arbeidsulykke. Gjennom dokumentasjon og gransking viser journalistene hvordan systemsvikt og mangelfull sikkerhet lå bak hendelsen.

Saken kombinerer data fra tilsynsrapporter med nærgående skildringer av den skadde og hans familie, og løfter frem konsekvensene av ett øyeblikks ulykke. Juryen fremhever også nyskapende visuelle grep som gjør historien særlig slagkraftig.

NRK vant pris for «Krigeren fra Tysfjord»

NRK er tildelt prisen for årets historiefortelling nasjonal for «Krigeren fra Tysfjord».

Juryen trekker frem en sterk og velkomponert fortelling om utenforskap, der klassisk gravejournalistikk kombineres med kraftfull historiefortelling. Saken gir stemme til mennesker som sjelden slipper til, og tegner et nært portrett av et liv preget av rus, vold og marginalisering.

Gjennom bruk av unike lydopptak og et sterkt narrativt grep kommer lytteren tett på hovedpersonen og hans familie. Juryen fremhever også hvordan historien løfter spørsmål om systemsvikt og samfunnets ansvar.

Prisene er en del av Årets mediepriser, som deles ut av Mediebedriftenes landsforbund.

De to avisene får pris for årets lokale og årets nasjonale nettsted, av Mediebedriftenes landsforbund.

Om Avisa Oslo skriver de:

Nettstedet har vist en imponerende evne til å kombinere kommersiell vekst med blytung samfunnsnytte. Med en leservekst på hele 47 prosent og en abonnementsmasse som har skutt i været det siste året, har de knekt koden for hvordan man engasjerer et ungt og urbant publikum.

De har gått fra å være en frisk utfordrer til å bli en maktfaktor som setter dagsorden og endrer politiske vedtak i landets største by. De dyrker et kompromissløst, ultratabloid uttrykk, men bak de spissede overskriftene skjuler det seg bunnsolid journalistikk. De har fylt et demokratisk vakuum ved å overvåke lokalpolitikken tettere enn noen har gjort før dem, og har samtidig blitt en digital bjellesau for hele sitt konsern.

Gjennom en modig satsing på meningsjournalistikk og en unik teft for sosiale medier, har de blitt selve definisjonen på en moderne lokalavis. Fra en humpete start har de vokst til å bli en uunngåelig stemme for alle som bor, lever og puster i hovedstaden.

VG blir årets nasjonale nettsted med denne begrunnelsen:

Årets nettsted kombinerer en imponerende digital rekkevidde med uredd, metodisk og bunnsolid journalistikk.

Redaksjonen har dokumentert en unik evne til å tvinge frem faktiske lovendringer og politisk opprydding. De bygger egne datasett og bruker nyskapende metoder for å avdekke kritikkverdige forhold både nasjonalt og internasjonalt.

Samtidig som de setter dagsorden med tunge avsløringer, har de revolusjonert brukeropplevelsen med et redesign som gjør både den raske nyhetsstrømmen og det dype graveinnholdet mer tilgjengelig. Satsingen på visuell historiefortelling og en integrert breakingdesk sørger for at leserne alltid får nyhetene servert i det formatet som forklarer saken best.

Den enorme bredden i porteføljen, fra dagsordensettende podkaster til egne nisjer og TV-satsinger, gjør at de når ut til alle lag av befolkningen med innhold som virkelig betyr noe i hverdagen. De oser av selvstillitt, overskudd og skaperglede, og er blitt en avgjørende del av nordmenns hverdag.

Med den journalistiske slagkraften, kombinert med en innovasjonsvilje i verdensklasse, setter de standarden for nettsteder i 2025 og har befestet sin posisjon som det digitale lokomotivet i norsk presse, med en raus delingskultur som drar hele bransjen fremover.

VG vant også prisen for årets forside med sin «JAAA!»-VM forside.

VG får pris for «årets avsløring» under medieprisene, fra Mediebedriftenes Landsforening, for «Maskene til 100 millioner».

Juryen skriver: Dette er gravejournalistikk som setter en helt ny standard for hvordan komplekse saksforhold avdekkes og formidles.

Gjennom imponerende metodebruk og standhaftig arbeid avdekkes det hvordan fellesskapets midler, øremerket en desperat forsvarskrig, sto i fare for å havne i feil hender.

Avsløringene viser hvordan det som ble markedsført som avansert militærteknologi, i realiteten var hyllevare langt unna det som var lovet.

Saken retter et skarpt og nødvendig søkelys på aktører som forsyner seg av statskassa uten å levere i tråd med forventningene. Alvoret understrekes av at utstyret er ment brukt i krig, med potensielt livstruende konsekvenser.

Gjennom kreativ, innovativ og nyskapende bruk av hele den teknologiske verktøykassen, gjenskaper redaksjonen situasjoner som gjør avsløringene både forståelige og sterkt engasjerende. Det som kunne vært en tradisjonell gjennomgang av ekspertuttalelser og beregninger, løftes til en visuell og troverdig fortelling som fenger bredt.

Saken fikk uvanlig raske og konkrete konsekvenser, blant annet ved at avtaler ble stanset og systemsvikt ble avdekket. Journalistikken har ikke bare avdekket kritikkverdige forhold, men bidro også til å beskytte både norske midler og menneskeliv. Dette er gravejournalistikk av ypperste klasse, som både kan ha reddet ukrainske liv og styrket Norges internasjonale omdømme.

TV 2 vinner prisen for årets nasjonale nyhet fra Mediebedriftenes Landsforening, med «Dødsenglene».

Juryen skriver:

I et mørkt landskap mellom etikk og lovbrudd har redaksjonen dokumentert en virkelighet de færreste trodde eksisterte i det norske samfunnet. Ved å infiltrere lukkede undergrunnsmiljøer avdekket de hvordan noen opererer i skyggene, utenfor myndighetenes kontroll og med livet som innsats.

Gjennom en modig og omfattende bruk av utradisjonelle metoder, inkludert falsk identitet og skjult kamera, klarte journalistene å vinne tilliten til en person som i ettertid har omtalt seg selv som en seriemorder.

Saken har ikke bare rystet publikum, men har også gitt etterlatte i to land de smertefulle svarene på hva som egentlig skjedde med deres kjære. Med nærmere 1,2 millioner seere og en massiv tilstedeværelse på sosiale medier, har prosjektet klart å engasjere en hel nasjon og flere generasjoner i dype debatter om både aktiv dødshjelp og presseetikk.

Journalistene utviser et ekstraordinært samfunnsansvar som går langt utover selve skjermopplevelsen. Dette er undersøkende nyhetsjournalistikk på sitt mest kraftfulle, der konsekvensene er både konkrete, rettslige og nasjonalt dagsordensettende.

Årets Mediepriser ble delt ut i Bergen onsdag kveld. Se alle vinnerne her.

Adresseavisen tildeles prisen for årets lokale nyhet, fra Mediebedriftenes Landsforening, med sakskomplekset «Kloakkavsløringen».

Redaksjonen har avdekket hvordan systematiske nedprioriteringer gjennom en hel generasjon har ført til en nasjonal miljøkrise.

Gjennom banebrytende bruk av kunstig intelligens og 13 millioner datapunkter, har de bygget egne modeller som har avslørt sannheter myndighetene selv ikke hadde oversikt over.

Med støvlene på har journalistene bokstavelig talt vasset i problemene for å dokumentere alt fra ulovlige utslipp i drikkevannskilder til en omfattende EØS-skandale.

Deres nyskapende «kloakk-kart» har demokratisert kompliserte miljødata, og gitt befolkningen over hele landet muligheten til å se hva som skjuler seg under overflaten ved deres egne badeplasser.

Arbeidet har ikke bare skapt lunsjprat, men har tvunget frem innrømmelser fra regjeringshold, utløst undersøkelser fra ESA og satt i gang strakstiltak for å berge sårbare fjorder.

Redaksjonen har bevist at selv det mest uappetittlige tema kan bli stor og viktig journalistikk. Gjennom en unik kombinasjon av data, jus og menneskelig utholdenhet har de satt en dagsorden som vil prege norsk miljøpolitikk i årevis fremover, lyder det fra juryen.

Årets Mediepriser ble delt ut i Bergen onsdag kveld. Se alle vinnerne her.

Ted Turner, mannen som grunnla CNN, er død. Han ble 87 år, skriver Axios.

Turner startet CNN i 1980, som den første nasjonale kabelnyhetskanalen med nyheter døgnet rundt. Han bygget også opp Turner Broadcasting, med kanaler innen nyheter, sport og underholdning.

Før CNN gjorde Turner en lokal TV-stasjon i Atlanta til en nasjonal «superstation» ved hjelp av satellittdistribusjon. Senere solgte han Turner Broadcasting til Time Warner.

– Teds gründerånd, kreative ambisjoner og vilje til å ta risiko endret mediebransjen for alltid. Han hadde sterk tro på ideenes kraft, på å gjøre ting annerledes og på å bygge plattformer som kunne informere, inspirere og knytte mennesker over hele verden sammen, sier Warner Bros. Discovery-sjef David Zaslav i en intern melding, ifølge Axios.

Førsteamanuensis Ole-Andreas Elvik Næss ved Universitetet i Bergen er tildelt Sjur Holsens minnepris for 2026.

I juryens begrunnelse trekkes det frem at Næss kombinerer faglig tyngde med en åpen og undersøkende formidling, og at han bidrar til et mer opplyst ordskifte ved å stille spørsmål heller enn å levere bastante svar.

Juryen peker særlig på hans spalter i Dagens Næringsliv, der han gjør samfunnsøkonomiske problemstillinger tilgjengelige for et bredere publikum.

Prisen skal stimulere til et kunnskapsbasert og mangfoldig ordskifte, i tråd med arven etter Sjur Holsen.

Juryen mener årets vinner viderefører dette ved å utfordre etablerte sannheter og åpne for nye perspektiver i debatten om blant annet skatter, velferd og økonomisk politikk.

Juryen har bestått av blant andre Trine Eilertsen og Gard Steiro, som overleverte prisen under Mediedagene i Bergen onsdag.

Nordiske Mediedager hadde oppstart onsdag og blant de første postene på programmet var en seanse om hvordan norske medier dekker herrenes fotball-VM til sommeren.

Blant spørsmålene som ble stilt under arrangementet var hvorfor det er en overvekt av menn som dekker mesterskapet.

Første kvinnelige kommentator

Fotballsjef i NRK, Mads Håby, erkjente at det er flere menn enn kvinner som skal jobbe med fotball-VM for NRK:

– Det er en utfordring vi har snakka om lenge og som vi jobber med.

Han la likevel vekt på at det i mange av de mest sentrale funksjonene hos NRK under fotball-VM er kvinner. Samtidig skal NRK for første gang ha en kvinnelig kommentator på TV i et fotball-VM for herrer, informerte Håby.

– Nora Johnsen skal kommentere mange av de største og viktigste kampene gjennom hele mesterskapet og kommer til å få en kjempeviktig rolle. Ingrid Stenvold skal lede fotball-VM igjen, og når vi sender Norge-Frankrike er det to kvinner som sitter i de to ledende posisjonene som vaktsjef og producer.

NRK har flinke kvinner i veldig viktige roller, understreket Mads Håby, som likevel skulle ønske at de hadde flere.

– Og det er noe vi må ta på alvor.

– Får mye mer dritt

Håby fikk støtte hos sportssjef i VG, Frode Buanes, som gjerne skulle sett flere kvinner i studio under fotballsendinger.

– Det er vanskeligere å få kvinner i studio. Det tror jeg henger sammen med at de får mye mer dritt enn menn som er på TV som gjester og eksperter. Det er jo en debatt i seg selv, men jeg har på en måte forståelse for at de oftere sier nei.

Buanes tror likevel både TV 2, NRK og VG iherdig prøver å få mange av de flinke og dyktige kvinnene inn i studio, men ifølge ham er det ofte litt utfordrende.

Prosjektleder for fotball-VM i TV 2, Eystein Thue, erkjente også at TV 2 ikke er gode nok, men at de prøver.

Med varierende grad av hell har de brukt mesterskap til å finne og å dyrke frem talenter, og noen nye kommer til å få sjansen i dette mesterskapet også, sa Thue.

– Men jeg syns ikke det er godt nok. Det er ikke noe vi kan skryte av. Forrige mesterskap tror jeg 40 prosent av de som satt i studio til enhver tid kvinner. Men vi sendte ikke ut pressemelding på det, jeg synes egentlig det var en selvfølge. Vi må bare skjerpe oss, avsluttet Thue.

Kristin Solberg er ansatt som NRKs nye korrespondent i London, skriver NRK.

Hun tar over etter Gry Blekastad Almås, som har vært kanalens London-korrespondent siden 2021.

Solberg skal være på plass i den britiske hovedstaden i august. Hun har tidligere vært NRKs korrespondent i Midtøsten, og har også lang erfaring med å dekke Asia.

– Jeg tror det blir veldig spennende å dekke Storbritannia nærmere. Jeg har til nå fokusert mye på Midtøsten og Asia, så det skal bli fint å flytte fokuset til Europa, sier Solberg til NRK.

Utenriksredaktør Sigurd Falkenberg Mikkelsen sier til NRK at Solberg er en «svært god utenriksjournalist og en god forteller».

– Hun behersker alle plattformer, skriver godt og vet hva som skal til for at journalistikken vår når fram til publikum, sier Mikkelsen.

Solberg har tidligere studert journalistikk og internasjonal politikk i Sheffield og London.

Hun sier til NRK at hun særlig ser fram til å dekke hvordan høye levekostnader preger hverdagen og politikken i Storbritannia.

Norske Sportsjournalisters Forbund jobber fortsatt med å få tildelt flere akkrediteringer til norske journalister før herrenes fotball-VM i sommer. Nå er det en drøy måned igjen til mesterskapet starter og Reidar Sollie i sportsjournalistforbundet mener det begynner å haste.

– Man skal ordne litt visum og ting og tang, og det er ikke bare å reise til USA. Så vi er litt utålmodige, sier Sollie til Journalisten.

Det er NFF som formelt deler ut akkrediteringer fra FIFA, men de samarbeider tett med Norske Sportsjournalisters forbund. FIFA har strammet inn politikken rundt akkrediteringer, og av de 70 det er søkt om, har norske journalister kun fått 30 akkrediteringer, mens det er tildelt 10 til fotografer.

Norge har søkt om ytterligere 10 akkrediteringer for journalister og to for fotografer. Det er primært VG, Dagbladet og Aftenposten som trenger flere, forteller Sollie. Akkrediteringene blir tildelt presse som ikke er rettighetshavere, slik at TV 2 og NRK har helt egne løp.

Sollie var selv i Zürich i Sveits nylig for å tale norske journalisters sak hos medieoffiseren i FIFA, og de styrer VM-operasjonen fra FIFAs hovedkvarter i Sveits. Nå er det imidlertid opp til NFF å purre.

– Vi er litt skuffa over at vi ikke har fått mer beskjed og informasjon, uten om noen vage formuleringer om at de trodde det skulle ordne seg med noen.

Sollie regner ikke med at de får tildelt alle akkrediteringer de har bedt om, men legger til at flere akkrediteringer vil bli gitt til Norges treninger og pressemøter, for journalister som ikke får full VM-akkreditering.

– Men vi har ikke gitt opp ennå, avslutter han.

BBC har bestilt en seksdelt dramaserie om den tidligere The Sunday Times-redaktøren sir Harold «Harry» Evans.

Det melder blant andre Press Association.

Serien har fått tittelen «Dragon Slayers», og skal handle om Evans’ arbeid med gravegruppen Insight, som sto bak flere av de største avsløringene i britisk pressehistorie.

Den walisiske skuespilleren Matthew Rhys, kjent fra blant annet TV-serien «The Americans», skal spille Evans.

Serien er lagt til 1970-tallet, og skal blant annet ta for seg The Sunday Times’ arbeid med thalidomid-skandalen og avsløringene rundt spionen Kim Philby.

BBC-serien består av én episode på 90 minutter og fem episoder på 60 minutter.

Evans var redaktør i The Sunday Times fra 1967 til 1981 og deretter redaktør i The Times fra 1981 til 1982, og regnes som en av Storbritannias mest innflytelsesrike redaktører. Han døde i 2020, 92 år gammel.

Serien bygger blant annet på intervjuer med personer som kjente og jobbet med Evans, inkludert hans enke, tidligere Vanity Fair og New Yorker-redaktør Tina Brown.

Brown står også bak journalistkonferansen «Truth Tellers, the Sir Harry Evans Investigative Journalism Summit», som går av stabelen i London i dag.

Underveis i tirsdagens fengslingsmøte for Marius Borg Høiby ble referatforbudet opphevet, skriver blant andre VG.

Dermed kan de oppmøtte journalistene referere fra hva som blir sagt i møtet. I utgangspunktet er fengslingsmøter underlagt referatforbud.

Oslo tingrett behandler i møtet Høibys begjæring om å få fortsette varetekt utenfor fengsel, med fotlenke.

Medieinvestor James Murdoch – Rupert Murdochs yngste sønn – er i langt fremskredne samtaler om å kjøpe magasinet New York, skriver Wall Street Journal.

En eventuell avtale skal gå gjennom Murdochs investeringsselskap Lupa Systems, men er foreløpig ikke endelig avklart og kan fortsatt falle bort, ifølge avisas kilder.

Dagens eier, Vox Media, skal de siste månedene ha undersøkt muligheten for salg av både New York og Vox Media Podcast Network. Murdoch skal være interessert i å kjøpe begge deler.

Podkastnettverket står blant annet bak «Pivot» med Kara Swisher (som besøker Nordiske Mediedager denne uka) og Scott Galloway. En del av nettverket er også den anerkjente medie- og teknologipodkasten Channels with Peter Kafka.

Magasinet New York har også tidligere vært eid av Murdoch-familien: Rupert Murdoch kjøpte magasinet i 1977 og eide det fram til 1991.

Vox kjøpte New York i 2019, i en avtale som verdsatte magasinet til 105 millioner dollar.

New York var opprinnelig søndagsutgaven til New York Herald Tribune. Etter at avisen stengte dørene i 1966, ble magasinet gjenopplivet i 1968, men da som et selvstendig produkt.

I dag består mediehuset New York av et trykt magasin annenhver uke og digitalt innhold under flere merkevarer, blant annet The Cut, Grub Street og Vulture.

Tom Wolf var blant journalistene som fikk sitt gjennombrudd i New York på slutten av 60- og begynnelsen av 70-tallet

I dag startet Norsk Journalistlag årets tarifforhandlinger med Virke for sine medlemmer i tv-produksjonsbransjen.

NJs krav, som ble overlevert i dag, handler om temaer som blant andre minstelønn, arbeidstid, opphavsrett, og organisering av arbeidet.

– Vi har mye å snakke med arbeidsgiverne om, og ser fram til gode og konstruktive forhandlinger, sier forhandlingsleder for NJ, Elin Nykaas.

NJ og Virke avtalte sin første tariffavtale for NJs medlemmer i tv-produksjonsbransjen i fjor.

– Dette er et godt utgangspunkt for videre bygging av et avtaleverk som trygger medlemmene i bransjen gode lønns- og arbeidsforhold, sier Nykaas.

Forhandlingene våren 2025 endte med et totalt brudd, etter opprinnelige meldinger om at partene var enige. NJ uttrykte da stor skuffelse over Virke.

Avtalt frist for forhandlingene er onsdag 6. mai kl. 20.

Til opplysning: Journalisten eies og gis ut av Norsk Journalistlag.

– I mine mange år i journalistikken har jeg aldri vært med på en situasjon som dette, skriver nyhetsredaktør Karianne Solbrække i TV 2 i en kommentar.

I teksten forteller hun om TV 2s dilemmaer før de publiserte sin dekning av utsagn FrP-rådgiver Hårek Hansen hadde kommet med til to TV 2-journalister på et utested.

Solbrække skriver at TV 2 før publisering diskuterte de samme hensynene som flere andre i ettertid har stilt seg kritisk til; var utsagnene alvorlige nok, var Hårek Hansen mektig nok, og var dette en sosial setting det er rett å referere fra?

– Det er urealistisk å tro at Hårek Hansen hadde gjentatt disse ytringene til TV 2 i et intervju dagen etter. Med andre ord var de skjulte opptakene nødvendig dokumentasjon som sikrer korrekt gjengivelse, noe TV 2 ikke kunne ha skaffet på annen måte, skriver Solbrække blanrt annet.

Hun understreker at folk ikke trenger å bekymre seg for om TV 2s journalister «tar opptak i hytt og vær». I den ekstraordinære anledningen som oppsto var det viktig å dokumentere hva som ble sagt, skriver Solbrække.

Det ville vært en større unnlatelsessynd å sitte på informasjon om så ekstreme utsagn uten å publisere, mener nyhetsredaktøren.

– I denne konkrete situasjonen kan ikke TV 2 skjerme en maktperson når ytringene vurderes til å være så ekstreme. Heller ikke når de ble sagt under alkoholpåvirkning.