Svenske Journalisten kutter – journalist sies opp

Jørgen Emil Riis-Gjertsen, kjent som «Ikke stresse» i sosiale medier, har klaget Document inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU), skriver Medier24.

Klagen gjelder en artikkel der Document gjengir alvorlige påstander om Riis-Gjertsen fra sju anonyme kilder. Han mener avisen blant annet har brutt kravene til kildekritikk, saklighet, identifisering og samtidig imøtegåelse.

«Til tross for beskyldningenes alvor er samtlige sentrale kilder anonyme. Leseren gis ingen mulighet til å vurdere deres troverdighet, relasjon til meg eller eventuelle motivasjon for å stå frem med historien», skriver Riis-Gjertsen i klagen.

Han reagerer også på at han er identifisert med navn og bilde, og mener Document ikke har lagt frem objektiv dokumentasjon for påstandene.

Document-redaktør Hans Rustad ønsket ikke å kommentere selve PFU-klagen overfor Medier24.

Siri Skaalmo er ansatt som daglig leder i den nyopprettede Stiftelsen Tenk – Senter for kildebevissthet, melder Norsk Presseforbund på sine nettsider.

– Jeg kan knapt tenke meg et mer meningsfullt oppdrag! Innhold skapes i en hastighet og med en troverdighet vi aldri har sett maken til. Denne utviklingen stiller nye krav til hvordan vi vurderer informasjon, både som samfunn og hver for oss. Det holder ikke lenger å stole på magefølelsen, sier Skaalmo.

De siste seks årene har hun vært vært daglig leder ved Institutt for journalistikk. Tidligere har hun jobbet som journalist, redaktør og forretningsutvikler i Dagens Næringsliv.

Skaalmo har syv års høyere utdanning innen medier- og kommunikasjon, informasjonsvitenskap, etisk KI og strategisk forretningsutvikling.

– Jeg har alltid ment at vi må møte store skifter med kunnskap og kompetanse. Jeg er utrolig glad for å få bidra til dette, fortsetter Skaalmo.

Stiftelsen skal arbeide for økt kildebevissthet og motstandskraft mot desinformasjon og er opprettet av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Den Norske Forleggerforening og Norsk Presseforbund – og den har fått ti millioner kroner over statsbudsjettet for 2026.

Skaalmo tiltrer senest 1. oktober.

Dagsnytt 18-programleder Sigrid Sollund forlater NRK etter 25 år.

Til høsten begynner hun i en nyopprettet stilling i Morgenbladet, skriver avisen i en pressemelding.

Sollund har vært programleder for Dagsnytt 18 siden 2021. Hun har tidligere jobbet som reporter og programleder i blant annet Ukeslutt og Søndagsavisa, og ledet flere av NRKs valgsatsinger.

– Morgenbladet har lenge imponert meg. Jeg synes de har en unik blanding av innsikt og åpen nysgjerrighet på alle deler av liv og samfunn som jeg gleder meg veldig til å bli en del av, sier Sollund i pressemeldingen.

Ansvarlig redaktør Sun Heidi Sæbø vil foreløpig ikke si nøyaktig hvilken rolle Sollund får. Hun opplyser at Morgenbladet utvikler et nytt konsept for og med Sollund, i samarbeid med avisens lydavdeling og redaksjonelle ledelse.

– La meg si det sånn: Vi har et konsept som er tenkt for, med og av Sigrid, og som hun skal få være med å utvikle sammen vår ambisiøse lydavdeling, redaktører og andre dyktige kolleger, sier Sæbø.

Fem ansatte slutter i danske Zetland som følge av et endret redaksjonelt fokus og svakere medlemsvekst enn ventet, skriver danske Journalisten.

En journalist i halv stilling og en redaksjonell medarbeider er sagt opp, mens en journalist har inngått en sluttavtale. I tillegg er to ansatte utenfor redaksjonen sagt opp.

Zetland vil framover prioritere geopolitikk, økonomi, teknologi og klima, og redusere dekningen av kultur og samfunn.

– Det skyldes en liten justering av den redaksjonelle visjonen. Det skjer vanvittige ting i verden som leserne våre etterspør mer av, nemlig geopolitikk, økonomi, teknologi og klima, sier administrerende direktør Tav Klitgaard til danske Journalisten.

Mediehuset ventet en medlemsvekst på 15 prosent i år, men tror nå den vil ende på rundt 10 prosent. Samtidig har Zetland ansatt tre nye profiler for å styrke dekningen av politikk, klima og geopolitikk.

Dansk politi krever ikke lenger at TV 2 utleverer råopptak fra dokumentarserien «Den sorte svane». Begrunnelsen er at mediehuset ikke lenger kan regnes som «ikke-mistenkt», skriver danske Journalisten.

Saken skal være knyttet til Amira Smajic, som arbeidet som muldvarp for TV 2.

Ifølge Berlingske er hun siktet for å ha skaffet seg tilgang til en OneDrive-konto ved hjelp av en datamaskin som tre TV 2-journalister stilte til rådighet.

Lasse Lund Madsen, professor i strafferett ved Aarhus Universitet, mener utviklingen tyder på at både TV 2 og de omtalte journalistene kan bli siktet.

– Alt i alt peker den siste utviklingen i saken i retning av at politiet nå betrakter TV 2 og journalistene som er nevnt i siktelsen, som mistenkte, og at de derfor må forvente å bli siktet. Alt annet ville overraske meg, sier Madsen til Berlingske.

TV 2 avviser at mediehuset har oppfordret til hacking, og fastholder at det ikke har begått noe straffbart i arbeidet med dokumentarserien.

H magasin har rekruttert over 7300 abonnenter til nyhetsbrevet sitt i løpet av én måned, kommer det frem i en pressemelding.

Magasinet, som utgis av Humanist forlag, har hittil hovedsakelig kommet på papir, men satser nå sterkere digitalt. I testperioden har redaksjonen publisert 12 digitale saker og sendt nyhetsbrev til medlemmer i Human-Etisk Forbund.

– Dette er et resultat vi er både stolte av og inspirert av, sier redaktør Marte Spurkland i pressemeldingen.

Testen viser også at flere av artiklene har en lesetid på over fem minutter, opplyser H magasin.

Til høsten skal magasinet øke den digitale publiseringstakten og utvikle innhold i formater som lyd og video.

Det er foreløpig ikke bestemt om magasinet også skal fortsette å komme på papir.

Digital markedsfører Thea Herstad Moen er hentet inn for å arbeide med satsingen. Hun har tidligere jobbet med blant andre Demo, Elkjøp, Miljøpartiet De Grønne og Den Norske Turistforening.

– Vi gleder oss til å utvikle dette videre utover høsten. Ambisjonen er å lage innhold som ikke bare engasjerer, men som også gir mennesker opplevelser av håp og fellesskap i en tid som kan oppleves krevende, sier Spurkland.

Magasinet og redaktør Spurkland har vunnet flere priser i løpet av de tre årene det har eksistert. Blant annet Fagpressens språkpris og journalistprisen for saken «Bryllupsnatta».

Tidligere i år ble Spurkland Årets nykommer da Oslo Redaktørforening kåret årets redaktører.

Kim Riseth (52) blir ny ansvarlig redaktør og daglig leder i Østlands-Posten.

Han kommer fra stillingen som publiseringsredaktør i Nationen og tiltrer ved månedsskiftet september/oktober, kommer det fram i en pressemelding fra Amedia.

Riseth har tidligere jobbet 15 år i VG og vært ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Namdalsavisa.

Han har også hatt lederroller innen digital utvikling og publisering i Amedia.

– Jeg gleder meg veldig. Dette er jobben jeg virkelig brenner for. En stor del av livet mitt har handlet om å være i lokalavis. Det å gjøre en forskjell for folk i det daglige er det som motiverer meg aller mest, og det føler jeg Østlands-Posten gjør, sier Riseth i pressemeldingen.

Den nye redaktøren trekker fram video og arbeidet med å nå lesere under 50 år som viktige satsingsområder.

Riseth overtar etter Eirik Haugen, som blir ny sjefredaktør og administrerende direktør i Varden.

Bonnier News øker eierandelen i Business Post Group og blir majoritetseier i det irske mediekonsernet, kommer det fram i en pressemelding.

Konsernet gir blant annet ut næringslivsavisen Business Post og har virksomhet innen arrangementer, analyse, undersøkelser og lederutdanning.

Bonnier News gikk inn som minoritetseier i 2023.

– Vi ser et stort potensial i å videreutvikle selskapet og få en sterk posisjon i det irske markedet, sier Peter Fellman, leder for forretningsområdet Bonnier News Business og sjefredaktør i Dagens industri.

Grunnlegger Enda O'Coineen fortsetter som en betydelig minoritetseier.

Oppkjøpet må godkjennes av den irske konkurransemyndigheten CCPC.

Washington Post er i ferd med å bygge opp igjen deler av lokaldekningen, bare noen måneder etter at avisa gjennomførte omfattende nedbemanninger, skriver nyhetsbrevet Status.

I februar ble rundt en tredel av de ansatte sagt opp. Lokalredaksjonen skal ha blitt redusert fra omtrent 40 journalister og redaktører til drøyt 10.

Den siste måneden har avisa lyst ut minst fire stillinger knyttet til lokaldekningen, blant annet en sportsjournalist i Washington. Ledelsen skal også ha kontaktet enkelte av de oppsagte om muligheten for å vende tilbake i nye roller.

Flere nåværende og tidligere ansatte reagerer på kursendringen. En ansatt sier til Status at ledelsen verken hadde en plan da kuttene ble gjennomført, eller ser ut til å ha en tydelig plan nå.

En talsperson for Washington Post sier avisa fortsatt er forpliktet til å dekke hovedstadsregionen.

Samtidig har konkurrenter som The Baltimore Banner, Axios og City Cast styrket sin dekning av Washington og rekruttert flere tidligere Post-journalister.

Trine Rasmussen fratrer stillingen som ansvarlig redaktør i Ringsaker Blad etter uenighet med styret om den videre driften av avisen, melder Ringsaker Blad.

– Styret og jeg ser ulikt på den videre driften av Ringsaker Blad. Vi er derfor i fellesskap enige om at jeg fratrer min stilling som ansvarlig redaktør. Redaksjonen i RB er en dedikert gjeng som jeg har lært å sette pris på, sier Rasmussen.

Hun har ledet avisen siden januar 2024 og slutter formelt etter sommerferien.

– Det var leit at vi kom i en situasjon der avisas redaktør og styret ikke hadde sammenfallende syn om driften av avisa. Når det først ble slik, vil jeg berømme Trine for at hun selv tok dette valget. Sammen har vi hatt en ryddig og god prosess, sier styreleder Renate Slettli Nymo til Ringsaker Blad.

Styret har startet jakten på en ny ansvarlig redaktør. Nyhetsredaktør Thomas Strandby skal lede avisen inntil en konstituert løsning er på plass.

Rasmussen kommer fra stillingen som redaktør i Norsk Ukeblad.

Statens vegvesen har fjernet et KI-generert bilde fra en pressemelding etter at kode24 tok kontakt.

Bildeteksten ga inntrykk av at motivet viste et reelt møte mellom representanter fra over 20 offentlige virksomheter. Bildet var imidlertid fullt ut KI-generert.

Kommunikasjonsrådgiver Kine Håvik Johnsen sier til kode24 at et ekte bilde fra samlingen ikke var tilgjengelig, og at illustrasjonen derfor ble laget ved hjelp av KI.

– Vi er egentlig ganske strenge på det, vi vil egentlig ikke bruke KI-bilder. Men det er ikke satt i retningslinjene våre ennå, sier Håvik Johnsen til kode24.

Hun beklager bruken og erkjenner at bildet heller ikke var godt nok merket.

NTB, som distribuerte pressemeldingen, forbyr ikke KI-genererte bilder i sin kommersielle pressemeldingstjeneste, men oppfordrer kundene til å unngå villedende bruk.

I en faktaboks skriver kode24 hvordan de avslørte at det ikke var et ekte bilde:

• Skriften på whiteboardet var urealistisk perfekt.

• Mangfoldet i salen var, dessverre, urealistisk bred.

• Tennene til mennene var urealistisk perfekte.

• Lyssettingen var urealistisk perfekt.

Dagens Næringsliv fikk et driftsresultat på 65,8 millioner kroner i 2025, opp fra 36,5 millioner kroner året før. Det tilsvarer en økning på 80,3 prosent, kommer det frem i en pressemelding fra avisen.

Driftsinntektene økte samtidig med fem prosent til 602,7 millioner kroner. Resultatet før skatt endte på 76,1 millioner kroner, mot 46,3 millioner kroner i 2024.

– 2025 ble et sterkt år for DN. Når verden blir mer uforutsigbar, øker behovet for kvalitetsjournalistikk om økonomi og samfunn. Det ser vi både på lesingen og resultatene, sier sjefredaktør og administrerende direktør Janne Johannessen i pressemeldingen.

Johannessen trekker frem økte inntekter, kostnadskontroll og flere trafikkrekorder som forklaringer på resultatet.

– I 2025 satte vi flere trafikkrekorder, en utvikling som har fortsatt inn i 2026. Både DNs mangeårige arbeid med Epsteins norske forbindelser og vår dekning av Iran-krigen synes på lesingen. I tillegg opplever vi stor interesse for unik DN-journalistikk i alle sjangre, sier Johannessen.

DN hadde et opplag på 94.717 i andre halvår 2025, ifølge Mediebedriftenes Landsforening.

Det amerikanske satiremediet The Onion planlegger å relansere Infowars 2. juli, selv om oppkjøpet av Alex Jones’ nettsted fortsatt er omstridt i retten, skriver MS NOW.

Den nye satsingen skal blant annet inneholde direktesendinger og en parodi på Jones’ tidligere program.

The Onion opplyser at over 100.000 dollar fra salg av Infowars-effekter skal gå til familiene etter skoleskytingen ved Sandy Hook.

The Onion vant budrunden om Infowars i 2024, men salget ble senere opphevet av en føderal dommer. En lisensavtale som kunne gitt satiremediet tilgang til merkevaren og nettstedet, er også stanset av en ankedomstol i Texas.

– Vi er lei av å vente, sier The Onion-sjef Ben Collins til MS NOW.

Alex Jones motsetter seg fortsatt overtakelsen. Han er dømt til å betale mer enn 1,4 milliarder dollar i erstatning etter falske påstander om at Sandy Hook-massakren var iscenesatt.

Allerede for en måned siden publiserte The Onion en video-smakebit av sin Infowars-tolkning, med komiker Tim Heidecker som en Alex Jones-aktig programleder.

PFU konkluderte på torsdagens møte med at Østlandets Blads omtale av en dom inneholdt vesentlige feil, i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 3.2.

I kombinasjon med sakens karakter, detaljgrad og omtale av barn, landet utvalget også på at omtalen også brøt med presseetikkens krav til saklighet og omtanke.

Dermed ble det i tillegg brudd på punkt 4.1.

Saken ble behandlet bak lukkede dører.

Jeff Bezos skal ha omtalt Washington Post som sin verste investering i en samtale med USAs president Donald Trump i desember 2024.

Det skriver New York Post, som viser til et utdrag fra den kommende boka «Regime Change» av New York Times-journalistene Jonathan Swan og Maggie Haberman.

– Folkene der er forferdelige. De hører ikke etter. I de andre selskapene mine hører de etter, skal Bezos ha sagt.

Ifølge boka var kritikken særlig rettet mot avisens forretningsside, etter at Washington Post hadde tapt mer enn 100 millioner dollar det året.

Under middagen skal Trump ha klaget over avisens dekning og bedt Bezos om å «ta bedre vare på» Washington Post. Bezos skal på sin side ha gitt uttrykk for sterk frustrasjon over driften.

En talsperson for Washington Post ønsker ikke å kommentere opplysningene.

Polaris Media Midt-Norge etablerer en felles digitaldesk for ni lokalaviser. Målet er å styrke frontarbeid, publisering og distribusjon, opplyser mediekonsernet.

Satsingen omfatter Frøya.no, Hitra-Frøya, OPP, Fosna-Folket, Steinkjer24, Brønnøysunds Avis, Klæbuposten, Gauldalsposten og Stjørdals-Nytt.

Til sammen har mediehusene rundt 40 redaksjonelle årsverk, over 29.000 abonnenter og om lag 44.000 daglige digitale lesere.

Utviklingsredaktør Bjørn Lie Rønningen sier i en pressmelding at hensikten er å frigjøre mer tid til journalistikk i lokalredaksjonene.

– Våre journalister skal først og fremst være ute blant folk og dekke det som skjer. Digitaldesken etableres for å gi dem et sterkere team i ryggen og sørge for at journalistikken vår får størst mulig gjennomslag hos publikum, sier Rønningen.

Desken skal blant annet bistå med frontledelse, direktedekning, publisering og distribusjon. Ved større nyhetshendelser skal den fungere som et ekstra team for lokalredaksjonene, slik at journalistene kan konsentrere seg om rapportering og kildearbeid.

– Lokalavisene produserer hver dag viktig journalistikk med høy verdi for leserne våre. Samtidig vet vi at den digitale fronten er avgjørende for hvor mange som faktisk finner fram til journalistikken, hvor ofte de besøker oss og om de velger å abonnere. Derfor ønsker vi å styrke dette arbeidet gjennom et felles fagmiljø, fortsetter han.

Polaris Media har lyst ut tre frontsjefstillinger til den nye desken, hvorav én administrativ leder. Etter planen skal digitaldesken være operativ fra senhøsten 2026.

– Vi tror dette kan bli et av de mest spennende journalistiske utviklingsmiljøene i Midt-Norge. Denne gjengen skal bygge opp et nytt fagmiljø med stor betydning for hvordan lokaljournalistikken vår utvikles og distribueres i årene som kommer, sier Rønningen.

Danmarks nasjonale enhet for særlig kriminalitet (NSK) trekker sakene om utlevering av råopptak, internt redaksjonelt materiale og tekstmeldinger fra TV 2, melder nyhetsbyrået Ritzau.

Artikkelen er blant annet publisert i danske Journalisten.

Begrunnelsen er at politiet ikke lenger kan betrakte TV 2 som «ikke mistenkt» i forbindelse med mulige lovbrudd knyttet til dokumentarserien «Den sorte svane», som ble publisert i mai 2024.

TV 2 har ikke fått ytterligere opplysninger fra NSK.

Dokumentarsjef Michael Nørgaard i TV 2 er tilfreds med at kravene er trukket.

– Slik vi ser det, er det helt uten sidestykke at journalisters tekstmeldinger, e-poster og notater skal utleveres til politiet, sier han.

TV 2 har sendt saken til Den europeiske menneskerettsdomstolen, som har bedt danske myndigheter svare på om mediehuset er mistenkt eller siktet, og om rettssikkerheten er ivaretatt.

Serien ble også vist på NRK, som en del av Brennpunkt.

I forbindelse med at Amedias årsrapport ble offentliggjort denne uken, ble det også kjent hvor mye konsernsjef Anders Opdahl nå tjener.

Det har fått leder for NJs konsernlag i Amedia, Eirik Løkkemoen Bjerklund, til å reagere.

I en e-post til Journalisten skriver han:

– Lønnsøkningen er direkte umusikalsk og ikke så rent lite provoserende.

Kritikken fra Bjerklund ble først omtalt av Medier24.

Det var også Medier24 som først omtalte Opdahls lønnsutvikling. Opdahls totale godtgjørelse landet i fjor på 5,9 millioner, opp fra 5,19 millioner året før. En økning på nesten 13,5 prosent.

– Med en sånn lønnsøkning tolker jeg signalet fra styret i Amedia som at det er rom til gode, lokale lønnsoppgjør i konsernet i år. Det står tydeligvis ikke på lønnsevnen, men muligens på lønnsviljen, skriver Bjerklund.

– Anders Opdahl gjør en god jobb som konsernsjef, og det er viktig at stillingen er attraktiv og har gode betingelser. Samtidig går det en grense et sted, fortsetter han.

Han påpeker videre på at konsernsjefen nå tjener rundt syv ganger så mye som en gjennomsnittlig Amedia-journalist.

– Lønnsøkningen fra 2024 til 2025 er ikke langt unna en hel årslønn for de dårligst betalte NJ-medlemmene i Amedia, fortsetter han.

Amedias styreleder André Støylen forsvarer lønnsøkningen til Opdahl i et intervju med Medier24.

Støylen sier at det er «to enkle grunner» til at Opdahls lønn har økt betydelig mer enn lønnsveksten til en gjennomsnittlig ansatt i konsernet.

Ifølge Støylen har Opdahl hatt en ordinær lønnsutvikling siden han ble konsernsjef, og det lå i ansettelsesavtalen at lønnsnivået skulle vurderes på et senere tidspunkt. I tillegg peker styrelederen på at Amedia er blitt et større konsern etter oppkjøp i Danmark.

– Vi er opptatt av at vi skal ha et moderat lønnsnivå i Amedia, men vi må være konkurransedyktige – både på toppen og lenger ned i organisasjonen, sier Støylen til Medier24.

Støylen sier også at lønnshoppet er en anerkjennelse av jobben Opdahl har gjort som konsernsjef.

Bjerklund kjøper ikke argumentene.

– Ekstra ironisk er det at jeg ble kjent med nyheten i shuttlebuss-kø på vei hjem fra klubbledersamling på Gardermoen. Hovedtemaet for samlinga var nettopp lavtlønn og manglende vilje til reelle, lokale forhandlinger.

Til opplysning: Journalisten utgis av NJ. Redaksjonen er uavhengig.

Adresseavisen brøt ikke god presseskikk i et intervju med tidligere Rosenborg-styremedlem Ingvild Farstad, fastslo PFU på dagens møte.

I intervjuet fortalte Farstad at hun trakk seg fra RBK-styret på grunn av det hun beskrev som sjikane, hets og en «mobbekultur» fra deler av supportermiljøet. Kritikken ble særlig rettet mot «fraksjoner på Øvre Øst».

Les mer om klagen i PFU-databasen.

Kjernen, Rosenborgs organiserte supporterklubb, klaget saken inn til PFU.

De mente artikkelen rettet alvorlige beskyldninger mot en identifiserbar gruppe uten at supporterne fikk mulighet til samtidig imøtegåelse. Adresseavisen avviste brudd og mente kritikken gjaldt generelle forhold og ikke Kjernen som organisasjon.

Avisen var klaget inn både på punkt 3.2, om faktakontroll, og punkt 4.14, om samtidig imøtegåelse.

PFU-sekretariatet hadde innstilt på fellelse på 4.14, men utvalget var av en annen oppfatning. Der sekretariatet argumenterte for at de sterke beskyldningene var rettet mot Kjernen, var ikke utvalget enig i dette.

– Jeg synes ikke dette er et presseetisk brudd, sa Øyvind Kvalnes, som representerer allmennheten.

Kjetil H. Dale, som representerer journalistene, var av samme oppfatning.

Etter en kort debatt ble konklusjonen at Adressa ikke hadde brutt god presseskikk.

Flere var imidlertid i tvil om det var Kjernen som ble anklaget eller ikke.

– Det er kjernespørsmålet, sa Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund og leder av sekretariatet.