Gikk av i Ringsaker Blad – Trine Rasmussen til Totens Blad og Gjøviks Blad

Dagbladets Martine Aurdal, Morgenbladets Lena Lindberg og Aftenpostens Rakel Haugen Strand gir sammen ut bok om rettssaken mot Marius Borg Høiby.

Det skriver Pax Forlag i en pressemelding, omtalt av TV 2.

Alle de tre kommentatorene fulgte og kommenterte rettssaken for sine respektive aviser mens den gikk i Oslo tingrett i vår.

På forlagets nettsider er boka oppført med tittelen «Etter rettssaken – refleksjoner rundt saken mot Marius Borg Høiby».

I boka reflekterer forfatterne over temaer som vold i nære relasjoner, voldtekt, samtykke, snikfilming, traumer og straff, heter det i beskrivelsen.

«Etter rettssaken handler om rett og galt, om dehumanisering av kvinner, om umenneskeliggjøring av overgripere, og om vanskelige gråsoner. Den handler også om rettsstaten og den allmenne rettsoppfatningen, og om de samfunnsmessige og individuelle konsekvensene av overgrep.»

I sommer ble Høiby dømt til fire års fengel for flere lovbrudd. Han ble dømt for to av voldtektene han sto tiltalt for, og frikjent for to andre. Han ble også dømt for mishandling i nære relasjoner mot ekskjæresten Nora Haukland. Høiby har anket disse domfellelsene.

Fra før er det kjent at Dagens Næringsliv-kommentator Eva Grinde også jobber med bok om saken.

«Vi har mange fiender: islamister som Zaniar Matapour og Fahad Qureshi (selv om Islam Net tok avstand fra bilangrep denne gangen – vi lar oss ikke lure), og høyreekstremister som Philip Manshaus og Anders Behring Breivik. Fellesnevneren er ikke religion eller etnisitet, den er ekstremisme», sto det i et debattinnlegg publisert i Nettavisen torsdag 30. juli.

Innlegget handlet om berøringsangst for islamisme blant venstresiden i Norge, samt kamp mot radikalisering og ekstremisme generelt.

Lørdag fjernet Nettavisen henvisningen til Islam Net-leder Fahad Qureshi blant tre dømte terrorister, og publiserte samtidig en beklagelse.

«I tillegg ble Islam Net i teksten også tillagt motiver om at vi ikke skal tro på at de har tatt avstand fra terrorhandlinger. Nettavisen har ikke presseetisk grunnlag for å publisere opplysninger som dette, og en slik påstand utløser også et krav om samtidig imøtegåelse etter Vær Varsom-plakatens punkt 4.14», skriver avisa selv.

Videre:

«Nettavisen har stor takhøyde for krass debatt. Det er imidlertid presseetisk påkrevd å gi samtidig imøtegåelse på alvorlige påstander av faktisk art. Nettavisen har i samråd med skribenten redigert bort den aktuelle passasjen.»

Islam Nets Mahir M. Osman skriver at de opplever at deres nylige fordømmelse av Pride-angrepet i Berlin ble fremstilt som et bedrag, og at det var viktig at Nettavisen fjernet, beklaget og erkjente at publiseringen manglet presseetisk grunnlag.

– På bakgrunn av den tydelige rettelsen og beklagelsen ser vi ikke lenger behov for å klage saken inn til PFU. Det gjør likevel ikke den opprinnelige publiseringen mindre alvorlig, skriver Osman til Journalisten på vegne av organisasjonen.

Den russiske journalisten Darja Sjipatsjeva er dømt til 12 års fengsel, russisk minstestraff for forræderi, omtaler blant andre EFJ – European Federation of Journalists.

Den 35 år gamle frilanseren som har jobbet for blant andre Forbes Russia og RBC, ble pågrepet i hjemmet i Moskva i april 2025. Anklagen har vært forræderi, med grunnlag i en påstått pengeoverføring til Ukraina.

Ifølge EFJ erklærte Sjipatsjava seg skyldig. Både EFJ og den internasjonale føderasjonen IFJ fordømmer dommen basert på det de kaller grunnløse anklager, og krever Sjipatsjevas løslatelse.

TikTok-profilen Sade Karlsen (20) blir ny programleder for NRK Unormal og podkasten «Baksnakk».

Hun tar over for Zara Cecilie Leite, og går inn i ungdomsprosjektet som del av en programledertrio med Milie Birkelund og Sofie Eikeland.

– Jeg gleder meg skikkelig mye til å skape innhold med redaksjonen, og rett og slett til hverdagen i en jobb hvor jeg vet jeg kommer til å stortrives, sier Karlsen i en pressemelding.

– Sade er en frisk stemme som byr på seg selv. Det har hun vist både på sin egen TikTok-kanal og på audition. Hun er kjapp i replikken og har god kjemi med de andre programlederne, og det blir spennende å se hva de finner på fremover, sier Remi Horgar, redaksjonssjef for podkast i NRK Trøndelag, i meldingen.

Denne uka markerte Nettavisen-redaksjonen at deres egen breakingjournalist, Christian Thomassen, tok sølv i tresteg under friidretts-NM i Trondheim forrige helg.

Thomassen kapret sølvet med et hopp på 15,24 meter.

Under markeringen kom det også frem at Thomassen faktisk er regjerende norgesmester i innendørsvarianten av øvelsen, fra NM innendørs i Bergen i mars i år, får Journalisten opplyst.

– Veldig hyggelig å bli feiret av kollegene mine. Farid hadde til og med ordnet is og et stilig et antrekk som matchet medaljefargen. Det er ikke hver dag man blir feiret såpass godt for å tape, skriver Thomassen selv på kommentarforespørsel fra Journalisten.

– Har du noen nytte av friidrettskarrieren i journalistikken, eller motsatt?

– Jeg tror den største overføringsverdien er disiplinen. Friidretten har lært meg å jobbe målrettet over tid og hele tiden lete etter små forbedringer.
I tillegg har jeg jobbet en del med hurtigheten på friidrettsbanen de siste årene, så jeg håper noe av det også har smittet over på breakingdesken.

Medietilsynet står fast ved sin vurdering av at TV 2 har brutt kringkastingsforskriftens paragraf om reklamefrie dager, og ilegger sanksjon i form av en advarsel.

Det går frem av et brev Journalisten har innsyn i, sendt til TV 2 tidligere denne måneden.

Etter undersøkelser i påsken i år reagerte tilsynet på at TV 2 sendte reklame frem til kl 06 på helligdager der norske tv-kanaler etter forskriften skal være reklamefrie.

Journalisten har tidligere omtalt varselet om mulig sanksjon, og TV 2s svar om at mediehuset gjennom hele sin levetid har operert med et sendedøgn som går fra kl 06 til 06 neste dag, og ikke midnatt til midnatt, uten at tilsynet tidligere har reagert.

Etter Medietilsynets oppfatning dreier det seg om et brudd på en regel som krever liten grad av skjønnsmessig vurdering, og de skriver:

«[...] at Medietilsynet ikke tidligere har reagert på praksisen kan uansett ikke tas til inntekt for at en praksis med 'sendedøgn' har vært akseptert.»

Der TV 2 meldte av i overkant av 1,6 millioner nordmenn så Norges historiske kvartfinale mot England i sommerens fotball-VM for herrer, beregner Norstat antallet til å være mer enn dobbelt så stort; hele 3,8 millioner.

Det omtaler VG.

Christian Thune-Larsen i Fifty5Blue og Norsk Gallup Institutt, som står for TV 2s offisielle målinger, avviser at seertallet på 1.632.000 er en bommert.

– Vi står inne for tallene basert på bransjens etablerte metodikk for måling og rapportering av seertall. Samtidig er selvsagt alle målinger basert på utvalg forbundet med feilmarginer, sier Thune-Larsen til avisa.

Magnus Anshelm, administrerende direktør i Mediamätning i Skandinavien (MMS), mener på sin side at TV 2 undervurderer antallet mens Norstat overvurderer.

Anshelm mener det mest sannsynlige er at rundt 2 millioner så hele kampen, ifølge VG.

Den russiske sikkerhetstjenesten FSB har utstedt arrestordre mot Pavel Durov, grunnleggeren av det sosiale mediet og appen Telegram.

Det melder Reuters.

Anklagen gjelder bidrag til terrorvirksomhet, ved at Telegram ikke har fjernet innhold som oppfordrer eller rekrutterer til angrep mot Russland.

En Aftenposten-artikkel om reaksjoner på hudfargen til enkelte av skuespillerne i kinoaktuelle «The Odyssey» fikk fredag en endring, markert i avisas endringslogg.

«I en tidligere versjon ble Document.no omtalt som et 'ytre-høyre-nettsted'. Betegnelsen er fjernet fordi den ikke var nødvendig for forståelsen av saken», sto det først i loggen.

Dagen etter hadde et forklarende avsnitt kommet til:

«Aftenposten mener fortsatt at 'ytre høyre' er en saklig beskrivelse av Document.no», understrekes det der, og videre:

«Men siden flere ulike aktører omtales samlet som 'kritikerne', kunne betegnelsen bli oppfattet som en karakteristikk av kritikerne generelt. Det hadde vi ikke grunnlag for.»

Natt til lørdag norsk tid ble den tradisjonsrike korrespondentmiddagen igjen avholdt i Washington D.C., tre måneder etter at den opprinnelige middagen ble avbrutt av et attentatforsøk.

I løpet av middagen mottok blant andre journalister fra Wall Street Journal pris for avsløringen om bursdagskortet Donald Trump sendte til nå den nå avdøde overgriperen Jeffrey Epsteins femtiårsfeiring – og ble gratulert av Trump selv.

Resten av kvelden ble preget av en over én time lang tale fra Trump, der han på etter hvert sedvanlig vis angrep fake news-pressen generelt og navngitte journalister og mediepersonligheter spesielt.

Mot slutten tok presidenten spøkefullt på seg en «Trump 2028»-caps, og avsluttet talen med å bedyre at han hadde stor respekt for journalistikken og journalistene i salen.

«Resultatet var en offentlig ydmykelse for White House Correspondents’ Association. Etter å ha insistert i flere måneder på at det var verdt å arrangere middagen igjen, i ytringsfrihetens og den offentlige debattens navn, ga organisasjonen i stedet Trump en direktesendt mulighet til å nedverdige journalistene den representerer», oppsummerer Status-redaktør Jon Passantino om middagen.

«I stedet for å løfte viktigheten av pressefrihet, fikk kvelden organisasjonen til å fremstå som naive som inviterte mannen som i årevis har brukt både sin personlige og myndighetenes makt til krigføring mot den frie pressen og dens evne til å dekke handlingene hans», skriver Passantino i Status-nyhetsbrevet.

Hele Trumps tale kan ses på YouTube.

Over 230 sommervikarer, midlertidig ansatte og frilansere i mediebransjen deltok på Vikarfesten på Ingensteds i Oslo lørdag.

Det ble delt ut priser, melder arrangørene i en pressemelding:

• Sommerens agurk: Clover Klingvall Reece i VG for «Oversikten alle har ventet på: Hvilke fotballspillere i verdenstoppen er fortsatt single?»

• Sommerens foto: Sara Aarøen Lien i Aftenposten for «Natten da varmen nektet å slippe taket»

• Sommerens sak: Tord Magnus Dyrkorn i NRK for «Her er Jens Stoltenbergs notatbok fra 22. juli»

Vikarfesten gjennomføres av en arrangementskomité med NJ Oslo som største bidragsyter. I tillegg bidro Aftenposten, Dagbladet, Dagens Næringsliv, E24, Vårt Land og Medier24, samt redaksjonsklubbene i VG, TV 2, NTB og Vårt Land, med midler til festen.

Romerikes Blad er godt rustet til å bli en heldigital avis i løpet av tre til fem år, sier sjefredaktør Mads Yngve Storvik til Medier24.

Amedia-avisen hadde driftsinntekter på 152,1 millioner kroner i 2025 og et driftsresultat på 33,3 millioner. Årsresultatet endte på 28 millioner kroner, noe ned fra året før.

Romerikes Blad har rundt 31.000 abonnenter, hvorav over 20.000 har Amedias +Alt-abonnement. I fjor mistet avisen rundt 1000 papirabonnenter, men fikk 2000 nye digitale abonnenter.

– Vi har god økonomi på den digitale delen og er godt rustet til å bli en ren digital avis i løpet av tre til fem år, sier Storvik.

Avisen har fortsatt mellom 5000 og 6000 papirabonnenter. Storvik sier det neppe blir aktuelt å kutte papirfrekvensen i 2027, men at spørsmålet kan komme opp i 2028.

Vincent Kearney, som tidligere jobbet som journalist i BBC, er tilkjent 20.000 pund i erstatning etter at britiske MI5 og Police Service of Northern Ireland ulovlig hentet inn data fra mobiltelefonen hans, skriver The Guardian.

Overvåkingen hadde som mål å identifisere Kearneys journalistiske kilder mens han jobbet som BBCs korrespondent i Nord-Irland.

En særdomstol for klager mot britiske etterretnings- og sikkerhetsorganer slo fast at overvåkingen var uforholdsmessig og i strid med loven.

– Det forsterkede vernet av journalister er ikke til for journalistenes personlige fordel, men av hensyn til allmennhetens interesse i å kunne motta informasjon fra dem, heter det i avgjørelsen, ifølge The Guardian.

Ifølge Kearneys advokater og BBC var det sju separate politi- eller MI5-operasjoner mellom 2006 og 2018 der konfidensielle kommunikasjonsdata ble hentet inn ulovlig. Opplysningene gjorde det blant annet mulig å se hvilke numre som hadde vært i kontakt med Kearney, og tidspunkt for samtaler og tekstmeldinger.

Kearney, som nå er redaktør i den irske kringkasteren RTÉ, omtaler avgjørelsen som en seier for journalistikken og for journalisters rett og plikt til å beskytte kildene sine.

USAs førstedame Melania Trump ber en føderal domstol pålegge journalisten og forfatteren Michael Wolff å betale hennes advokatutgifter etter at søksmålet hans mot henne ble avvist, skriver New York Post.

Bakgrunnen er at Wolff i fjor gikk til sak mot Trump etter at hennes advokat krevde at han trakk uttalelser som knyttet henne til Jeffrey Epstein. Advokaten varslet samtidig et mulig ærekrenkelsessøksmål på én milliard dollar.

Wolffs søksmål ble avvist av en føderal dommer i mai. Dommeren beskrev saken som «vridd nesten til det ugjenkjennelige» og skrev at Wolff i praksis ba retten slå fast på forhånd at han skulle vinne dersom førstedamen senere saksøkte ham.

I den nye begjæringen hevder Trumps advokater at Wolff reiste et åpenbart grunnløst søksmål og brukte det til å trakassere førstedamen offentlig, skape oppmerksomhet og samle inn penger.

Trump ber derfor om at Wolff og eventuelt advokatene hans pålegges å dekke kostnader og advokatutgifter knyttet til saken. Wolff og hans advokater hadde ikke kommentert begjæringen da New York Post publiserte saken.

En Secret Service-agent i sikkerhetsdetaljen til USAs visepresident JD Vance er satt i administrativ permisjon og granskes internt, skriver CNN.

Agenten mistenkes for å ha lekket informasjon som ble brukt i en sak hos MS NOW om Vances reisevirksomhet og belastningen denne skal ha påført sikkerhetspersonellet.

Secret Service bekrefter at en ansatt granskes for mulig brudd på operasjonell sikkerhet og informasjonssikkerhet. Det er foreløpig uklart om saken vil føre til disiplinærstraff eller en strafferettslig etterforskning.

MS NOW omtalte blant annet planlagte reiser og misnøye blant agenter som følge av kort varsel og hyppige endringer i Vances reiseplaner. Opplysningene vakte reaksjoner i Secret Service, FBI og Det hvite hus, ifølge CNN.

Det amerikanske justisdepartementet har trukket stevningene mot New York Times-journalister som ble bedt om å utlevere telefonopplysninger og forklare seg for en storjury, skriver New York Times.

Stevningene var knyttet til avisens omtale av sikkerhetsforhold rundt president Donald Trumps Qatar-donerte Air Force One-fly. New York Times hadde bedt en føderal domstol om å stanse dem, og beskrev framgangsmåten som et forsøk på å skremme journalister.

Under en høring torsdag stilte dommer Arun Subramanian en rekke kritiske spørsmål til justisdepartementets advokater om hvordan stevningene var blitt håndtert.

– De er ikke det første man gjør – de er det siste man gjør, sa Subramanian om stevninger mot journalister, ifølge New York Times.

Etter rundt en times utspørring trakk myndighetene stevningene. Dommeren understreket samtidig at departementet kan forsøke på nytt dersom korrekte prosedyrer blir fulgt.

Justisdepartementet opplyser at lekkasjeetterforskningen fortsetter. New York Times omtaler utfallet som en viktig bekreftelse på vernet av en fri presse.

Samordna opptak har publisert sin poenggrenserapport, som viser årets terskel for å komme inn på studier ved hovedopptaket.

På rene journalistikkstudier er det ved Universitet i Bergen poenggrensen er høyest, med 52,7 for førstegangsvitnemålskvoten og 57,3 for ordinær kvote.

Studiesteder som NLA Høgskolen og Kristiania er ikke omfattet av Samordna opptak.

Det britiske lobbyfirmaet CT Group skal ha tilbudt journalister betaling for å få publisert saker som var fordelaktige for selskapets kunder, skriver The Guardian.

Avisen har gjennom en fire måneder lang undercover-undersøkelse dokumentert at ansatte i CT Group tilbød en journalist 100 pund for hver sak som ble publisert i nasjonale medier eller fagpresse.

– Du kan gjøre det på begge måter. Vi trenger ikke å betale deg, og da kan du bare gjøre det slik du vanligvis gjør. Eller så kan vi betale deg, men da får vi mer kontroll over det, skal en av selskapets ansatte ha sagt til en journalist, ifølge The Guardian.

Avisen skriver videre at planen var at artiklene ikke skulle fremstå som annonsørinnhold, og at redaksjonene heller ikke nødvendigvis skulle få vite om CT Groups rolle.

CT Group avviser dette og uttaler til The Guardian at hendelsene er «bevisst feilframstilt».

Selskapet sier at det aldri ber journalister opptre i strid med profesjonelle eller etiske standarder, og understreker at undercover-journalisten verken ble engasjert eller betalt.

Rana Blads årsregnskap for 2025 viser et driftsresultat på 9,3 millioner kroner, opp fra nær 7 millioner året før. Årsresultatet økte fra nær 6 millioner kroner i 2024 til 7,8 millioner i 2025.

Det er Rana Blad selv som melder dette, og sjefredaktør og administrerende direktør Marit Ulriksen er stolt over utviklingen.

– Det er flere grunner til at vi gjør det godt. Det er en kombinasjon av vekst på inntektssiden og god kostnadskontroll. Vi har jobbet med dette over flere år, og nå ser vi resultatene av måten vi har justert driften på. Ikke minst handler det om at vi har klart å beholde abonnentene våre, som er villige til å betale for journalistikken vi lager, sier hun i artikkelen.