DEBATT:

Brutalisering av arbeidslivet

Måten de danske eierne valgte å nedbemanne Altinget på, viser en vilje til brutalitet vi ikke før har sett i vår del av arbeidslivet. Fremgangsmåten bryter med den gode tradisjonen for partssamarbeid. Det må få følger.

Altingets hovedkontor i København.
Publisert Sist oppdatert
Lesetid: 2 min
  • Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentenes egne synspunkter.

Forrige mandag ble de ansatte i Altinget innkalt til allmøte klokka 09. Agenda var ukjent for dem. Budskapet kom som et sjokk. Altinget, med unntak av en nisje, skal legges ned. Et 20-talls ansatte mister jobben.  

Og det brutale budskapet fortsatte: De danske eierne ville kalle de ansatte inn til en-til-en-samtaler samme dag, med mål om å fullføre prosessen dagen etter. 

Ja, du leste riktig. Våre kolleger ble fratatt arbeidsplassen på morgenen og sendt ut i uvisshet samme dag. 

Som alternativ til å bli sagt opp ble den enkelte tilbudt en sluttavtale med en måneds etterlønn utover tre måneders oppsigelsestid. Da måtte de fraskrive seg alle rettigheter til fortrinnsrett til nye stillinger i konsernet. Svarfrist utløp to dager etter og under en overhengende trussel om oppsigelse.

I kaoset og tidspresset som forelå, følte mange seg tunget til å signere på en avtale, for å sikre seg i hvert fall den ene måneden med etterlønn. 

Bare dem som opplever en slik behandling evner å sette ord på hvordan det føles. 

Strategi uten ære 

En slik respektløs og brutal fremgangsmåte protesterte NJ og våre tillitsvalgte selvsagt på. Selv om arbeidsgiver aksepterte å utsette drøftingsmøtene til påfølgende dager, ble alle møtene tvunget gjennom før det var gjennomført kollektive drøftinger i tråd med lov- og avtaleverk. 

Alltingets fremgangsmåte skapte sjokk og frykt, og fasiten i dag er at de fleste har signert sluttavtale. Danskene lyktes med sin strategi, men står igjen uten ære.

I vår bransje er vi vant til at opp- og nedturer kommer tett. Vi har derfor, dessverre, blitt erfarne med sluttavtaler og å håndtere situasjoner med overtallighet. I noen tilfeller er vi uenige med arbeidsgiverne om hvordan dette skal løses. I enkelttilfeller havner vi også i retten, men vi prøver å møte hverandre med respekt og en vilje til å følge de spilleregler som partene er enige om. 

Målet er å få til en god prosess frem til beslutningen skal iverksettes. Da er tilstrekkelig med tid avgjørende. Tid man blant annet trenger til å avklare tidsforløp, tilbud om sluttavtaler, vurdering av mulighet for annen stilling i bedriften eller konsernet og kompetanse- og arbeidsrådgivning. 

Det handler om å se menneskene som blir berørt og om å behandle dem på en ordentlig måte. 

I Altingets tilfelle fikk vår tillitsvalgte én virkedag til slike forberedelser og han fikk ikke lov til å kommunisere verken med egne medlemmer, eller med sitt klubbstyre. Det sier vel det meste.

Eierne, JP/Politikens Hus, begrunner nedleggelsen med at de har tapt betydelige summer siden Altinget ble lansert, og at de ikke så noen snarlig mulighet for å tjene penger.

I en slik situasjon er det selvsagt en eiers rett å vurdere både salg og avvikling. Det er ikke det vår kritikk dreier seg først og fremst om. Vi reagerer på veien frem til beslutningen ble tatt og manglende respekt både for de ansatte og forpliktelser som følger av avtaleverket.

Utfordrer den norske modellen

Selv om eksemplet Altinget skiller seg negativt ut, opplever vi oftere der hvor det er utenlandske eiere, manglende respekt for spillereglene i norsk arbeidsliv. 

Det er mindre respekt for kriteriene for lønnsforhandlinger, og drøftingsplikten blir ikke overholdt i selv de mest grunnleggende spørsmål. Men kanskje aller mest alvorlig: de stedlige representantene i Norge har ingen reell beslutningsmyndighet.    

Vår frykt er at denne måten å drive forretning på skal ha smitteeffekt inn i det etablerte norske medielandskapet. Et landskap med eierskap som stadig vokser utover landets grenser, og der nye eier- og ledelseskulturer kan utfordre etablerte normer for partssamarbeid.

Vårt budskap er derfor at ingen må la seg inspirere av måten Altinget valgte å gå frem på. Det vil bli møtt med krav i avtaleverket som gir ansatte større vern, og ikke minst forsterkede retter i de tilfeller hvor arbeidsstokken reduseres. Diskusjonen om slike krav er alt i gang i NJs organer.

Men akkurat nå tenker vi først og fremst på våre kolleger i Altinget som har opplevd en helt uvirkelig tid. De hadde fortjent bedre. 

Journalisten har videresendt kritikken til JP/Politikens Hus, foreløpig uten å få svar fra Danmark.

Til opplysning: Journalisten utgis av NJ, redaksjonen er uavhengig.

Powered by Labrador CMS