Ren Mat mister redaksjonell uavhengighet

Etter å ha avdekket omfattende bruk av kunstig intelligens til å formulere tekst, har Adresseavisen lagt inn rettelser i elleve kommentar- og meningsartikler. I tillegg er en lederartikkel om krigen i Ukraina avpublisert, skriver Aftenposten.

Alle de elleve artiklene er signert Sondre Mikal Alvær, som på publiserings­tidspunktet var prosjektredaktør i avisen. Artiklene ble publisert mellom desember 2025 og mai 2026.

Ifølge ansvarlig redaktør Kirsti Husby viser avisens gjennomgang at Alvær har skrevet ferdige utkast, men brukt KI til å forbedre tekstene.

– Vår vurdering har vært at KI i for stor grad har fått omformulere, sier Husby til Aftenposten.

Lederartikkelen ble avpublisert fordi Adresseavisen stiller særlig strenge krav til usignerte ledere. Husby understreker at det ikke er mistanke om bevisst juks, men at avisen har hatt for lite bevissthet rundt KI-bruken.

Adresseavisen har nå skjerpet retningslinjene. KI kan fortsatt brukes til research og enkel språkretting, men meningsartikler og kommentarer skal skrives av journalisten selv.

Avisen har også oppdatert retteloggen og vil orientere leserne i papiravisen.

Husby sier til Aftenposten at det var reaksjoner internt som sørget for at avisen ble oppmerksomme på KI-bruken.

Fra 30. oktober innfører Meta nye brukervilkår som gir selskapet tillatelse til å hente innhold fra nettsider knyttet til bedriftskontoer på Facebook, Instagram og WhatsApp. Innholdet kan blant annet brukes til å trene Metas KI-modeller, skriver Nieman Lab.

Endringene omfatter også nyhetsmedier som bruker Metas bedriftsløsninger. Tre juridiske eksperter som Nieman Lab har snakket med, mener vilkårene kan gi Meta omfattende rettigheter til å hente inn og bruke journalistisk innhold uten egne lisensavtaler.

– For nyhetsmedier innebærer dette helt klart at Meta får tillatelse til å trene KI på alt innhold fra nettsidene deres, og muligens også bruke deler av innholdet i direkte konkurranse med mediene selv, sier jusprofessor James Grimmelmann ved Cornell Law School til Nieman Lab.

Mediehus som ikke godtar de nye vilkårene, må slutte å bruke Metas produkter til kommersielle formål.

Det finnes foreløpig ingen mulighet til å reservere seg mot bestemmelsene og samtidig beholde bedriftskontoene.

Meta opplyser til Nieman Lab at endringene samler bestemmelser som allerede finnes i ulike brukervilkår, og at selskapet ikke vil endre hvordan det henter innhold fra nettsteder.

Selskapet viser også til at nettstedseiere fortsatt kan begrense tilgangen ved hjelp av tekniske sperrer. Juridiske eksperter mener imidlertid at de nye vilkårene kan gi Meta grunnlag for å hevde at slike begrensninger ikke gjelder.

Styret i Norsk Presseforbund vedtok fredag endringer i vedtektene til Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Blant endringene er at møteleder får dobbeltstemme ved stemmelikhet, til tross for motstand fra PFU selv, skriver Medier24.

PFU-leder Anne Weider Aasen har tidligere advart mot forslaget.

– Vi mener dette vil gi for mye maktkonsentrasjon, sa Aasen under et debattmøte i mai.

De nye vedtektene åpner også for at det i særlige tilfeller kan klages på journalistisk opptreden uten at noe er publisert. Samtidig kortes klagefristen ned fra seks til tre måneder, og grensen for klager og tilsvar reduseres fra 4500 til 3000 ord.

Det blir også endringer i behandlingen av klager som åpenbart ikke innebærer brudd på god presseskikk. Disse skal avgjøres av PFUs nestleder, en allmennhetsrepresentant og Norsk Presseforbunds generalsekretær, skriver Medier24.

Endringene trer i kraft 16. oktober, med unntak av den nye klagefristen, som gjelder fra nyttår.

Balder Haarklou Jensen, tidligere nisjeredaktør for klima og energi i Altinget, er ansatt som seniorkonsulent i Geelmuyden Kiese. Det melder kommunikasjonsbyrået i en pressemelding.

Jensen mistet jobben da det ble besluttet å legge ned Altingets norske virksomhet. Han var også leder for NJ-klubben i redaksjonen.

Jensen begynte i Altinget i januar 2024 og ble nisjeredaktør ett år senere. Før det jobbet han i E24, der han var en del av journalistlaget bak avsløringene om politikeres aksjehandel, blant annet sakene om Ola Borten Moe og Sindre Finnes.

Arbeidet ble belønnet med Den store journalistprisen og SKUP-diplom.

– Journalistikk har lært meg å stille spørsmål, undersøke grundig og skille mellom det som er viktig og det som bare skaper støy. Nå gleder jeg meg til å bruke denne erfaringen i en ny rolle, sier Jensen i pressemeldingen.

I Geelmuyden Kiese skal han jobbe med strategisk kommunikasjon, samfunnskontakt og rådgivning, særlig innen klima, energi og politikk. Han tiltrer 1. november.

Til opplysning: Journalisten eies av NJ, redaksjonen er uavhengig.

Styret i Norsk Redaktørforening (NR) vil ikke fatte noe vedtak om en mulig advarsel til Document-redaktør Hans Rustad på dagens styremøte.

Rustad har bedt om mer tid til å svare på spørsmål fra styret, og har fått innvilget dette, opplyser NR i en epost til medlemmene.

– Det har hele veien vært viktig for redaktørforeningen å sikre en ryddig prosess i tråd med foreningens vedtekter. Derfor var det også riktig å gi Rustad noen ekstra dager til å utdype svaret sitt, særlig ettersom styret sendte ham ytterligere spørsmål om forholdet til PFU få dager før den opprinnelige fristen. Når svaret fra Rustad foreligger, vil styret behandle saken og fatte et endelig vedtak, sier styreleder Tora Bakke Håndlykken.

Torsdag møtte Håndlykken og NRs generalsekretær Reidun Kjelling Nybø Rustad. Også Document-journalist Espen Teigen deltok i møtet.

Redaktørforeningen har i samråd med Rustad valgt å offentliggjøre de to brevene styret har sendt ham, samt Rustads svar. Brevene er publisert på foreningens nettside.

CNN har inngått en flerårig samarbeidsavtale med Google om bruk av mediehusets journalistikk i produkter basert på kunstig intelligens. Det opplyser CNN i en pressemelding.

Avtalen gir Google utvidede rettigheter til å bruke CNNs innhold i utprøvingen av nye KI-funksjoner. Målet er å undersøke hvordan generativ KI kan bidra til å nå nye brukere og øke engasjementet rundt CNNs journalistikk.

CNN skal motta betaling for bruken av innholdet, men de økonomiske betingelsene i avtalen er ikke offentliggjort.

Avtalen er den første CNN har kunngjort etter at mediehuset kom under eierskap av Skydance, skriver nyhetsbrevet Status. Den kommer også noen måneder etter at CNN saksøkte KI-selskapet Perplexity for påståtte brudd på opphavsretten.

CNN er ett av rundt 400 medier som samarbeider med Google gjennom selskapets News AI-program. Blant de øvrige er Axios, Financial Times og Texas Tribune, ifølge Google.

Google opplyser at mediene som deltar i programmet, får betalt for at innholdet deres brukes til å utvikle nye KI-funksjoner.

Avtalen inngår i CNNs strategi for å utnytte mulighetene innen kunstig intelligens, samtidig som mediehuset vil beskytte sine opphavsrettigheter.

BBC har bedt en domstol i Florida om å pålegge USAs president Donald Trump å avgi forklaring under ed i forbindelse med injuriesøksmålet han har anlagt mot den britiske kringkasteren. Det skriver Associated Press (AP).

Trump krever 10 milliarder dollar i erstatning fra BBC etter at en dokumentar klippet sammen ulike deler av talen han holdt 6. januar 2021.

BBC har beklaget redigeringen, men avviser at kringkasteren har gjort seg skyldig i ærekrenkelser. Saken førte tidligere til at både BBCs øverste sjef og nyhetssjef trakk seg.

Ifølge BBCs advokater skulle Trump etter avtalen stille til avhør 16. oktober, men presidentens advokater avlyste med henvisning til saker av nasjonal betydning. De har senere opplyst at Trump ikke har anledning til å stille før i januar 2027.

BBC mener utsettelsen hindrer kringkasteren i å forberede sitt forsvar. Fristen for bevisinnhenting i saken går ut 18. desember.

Influenser og forfatter Linnéa Myhre retter kraftig kritikk mot Se og Hør etter at ukebladet publiserte en artikkel om Leonardo DiCaprios kropp. Det skriver TV 2.

Artikkelen hadde opprinnelig tittelen «Viser frem magen – og kjæresten», og sammenlignet skuespillerens utseende i dag med hvordan han så ut i filmen «The Beach» fra 2000.

– Velkommen til Se og Hør. Magasinet som fortsetter å bodyshame 20 år etter at vi andre ble enige om å slutte med det, skriver Myhre på Instagram.

Myhre mener omtalen bidrar til urealistiske forventninger til kropp og utseende, og peker på ansvaret redaktørstyrte medier har.

Se og Hør har i etterkant endret tittelen til «Nye bilder vekker oppsikt» og fjernet eller omskrevet flere formuleringer om skuespillerens kropp. Redaksjonssjef Amund Røhne sier til TV 2 at artikkelen også skapte reaksjoner internt i redaksjonen.

– Vi er helt enige i at vi ikke traff blink med formuleringene i denne saken, og at vi burde presentert den på en annen måte, skriver Røhne til TV 2.

Russisk politi ransaket torsdag hjemmet til Novaja Gazetas sjefredaktør Sergej Sokolov i Moskva. Etter ransakingen ble han tatt med til Russlands etterforskningskomité for avhør, melder Novaja Gazeta via Novaja Gazeta Europe.

Avisen opplyser at den mistet kontakten med Sokolov kort tid etter klokken 12 torsdag.

Ifølge det russiske nyhetsmediet Baza er ransakingen knyttet til en straffesak mot Novaja Gazeta-journalisten Oleg Roldugin. Han ble pågrepet i april, anklaget for ulovlig tilgang til elektronisk informasjon.

Sokolov overtok som sjefredaktør i 2023 etter fredsprisvinner Dmitrij Muratov, som trakk seg og gikk til rettslige skritt mot russiske myndigheters beslutning om å stemple ham som såkalt «utenlandsk agent».

Novaja Gazeta har vært utsatt for omfattende press fra russiske myndigheter. Avisen har mistet medielisensen, fått nettstedet blokkert og ansatte stemplet som «utenlandske agenter».

Store deler av redaksjonen forlot Russland i 2022 og etablerte Novaja Gazeta Europe i Latvia, mens Sokolov fortsatte arbeidet i Russland.

Bilsportnettstedet Parc Fermé lanserer sitt eget papirmagasin i forbindelse med tiårsjubileet i 2027. Første utgave er planlagt distribuert i midten av januar.

– Etter at Parc Fermé begynte å få fotfeste i miljøet og i mediebransjen, så har jeg i mange år vært på tanken – eller rettere sagt hatt en drøm om – å lage et eget trykket magasin. Men så lenge nettsiden i flere år ble drevet som et enmannsshow, så har det aldri vært aktuelt å realisere de tankene, sier redaktør og daglig leder Simen Næss Hagen i en pressemelding.

I første omgang distribueres magasinet til alle årsabonnenter hos Parc Fermé uten ekstra kostnad. Utover dette vil bladet være tilgjengelig i nettbutikken og for løssalg på arrangementer.

– Jeg har lenge vært usikker på om det er både kapasitet og ikke minst liv laga for at en liten mediebedrift som oss kan lansere et papirprodukt. Det krever helt andre prosesser enn å skrive en artikkel i et publiseringssystem og trykke på grønnknappen, sier Hagen.

– Det siste året har jeg imidlertid sendt ut mange følere og undersøkt på ulike nivåer om det er forsvarlig å lansere et magasin. Enn så lenge er det ingenting som tyder på at dette ikke er et ønsket produkt. Tvert imot. Og da er det ingen grunn til å holde tilbake.

Magasinet skal produseres internt i redaksjonen, mens A2 Media bistår med annonsesalg og kommersiell rådgivning.

Etter planen skal den andre utgaven komme i april, forutsatt at pilotutgaven blir vellykket.

En mann i 30-årene er dømt til 75 dagers ubetinget fengsel etter å ha truet Raumnes-redaktør Fred C. Gjestad på livet, skriver Raumnes.

Trusselen ble fremsatt i en e-post i mars 2025, etter at avisen hadde omtalt mannens kjøring i ruspåvirket tilstand. Mannen mente at omtalen gjorde ham identifiserbar.

Selv om avisen fjernet et gatenavn fra artikkelen, fortsatte mannen å sende en rekke sjikanerende e-poster til redaktøren, ifølge dommen.

Romerike og Glåmdal tingrett mener trusselen var egnet til å fremkalle alvorlig frykt. Retten understreker også alvoret i trusler rettet mot pressefolk.

«Straffenivået må derfor av allmennpreventive grunner være markert høyere når truslene tar sikte på å påvirke eller stanse pressens virksomhet», heter det i dommen.

– Dette er en sak jeg gjerne skulle vært foruten. Tingretten setter en tydelig grense for trusler og da spesielt trusler som er ment å begrense pressens arbeid, noe som er bra. Samtidig har jeg en medfølelse med den dømte mannen, som åpenbart var i en vanskelig situasjon. I det jeg forlot retten da jeg forklarte meg, fikk jeg en personlig og ektefølt beklagelse av den dømte. Det satte jeg stor pris på, sier Gjestad til til egen avis.

Mannen ble også dømt for flere andre lovbrudd, blant annet ruskjøring. Den samlede straffen er 75 dagers ubetinget fengsel og en bot på 10.000 kroner. Dommen er vedtatt.

Forretningsmannen Dyar Al-Ashtari er pågrepet og siktet for datainnbrudd hos Dagens Næringsliv (DN). Det bekrefter politiadvokat Terje Mørner overfor VG.

Pågripelsen skjedde onsdag ettermiddag, da politiet aksjonerte på en adresse på Smestad i Oslo. Politiet har også gjort beslag i boligen, skriver VG.

DN anmeldte nylig et datainnbrudd etter at en upublisert dokumentar om Al-Ashtaris forretningsvirksomhet ble hentet ut fra avisens interne systemer. Både tekst og bilder skal ha blitt stjålet natten før publisering. Materialet ble deretter publisert på et annet nettsted før DN selv publiserte saken.

– Vi er vant til at mange uventede ting skjer i hverdagen, men dette er noe vi aldri har opplevd før, har Janne Johannessen, sjefredaktør i DN, tidligere uttalt til Journalisten.

Al-Ashtaris forsvarer, advokat Petter Enholm, sier til VG at klienten mener han ikke har handlet rettsstridig, og at han vil bidra til å opplyse saken.

Saken etterforskes av Oslo-politiets avsnitt for finansiell cyberkriminalitet.

Den svenske avisen Expressen er felt av Mediernas etiknämnd (MEN) for en tittel og en Facebook-publisering om en svensk toppdiplomats kontakt med Jeffrey Epstein. Det skriver svenske Journalisten.

I desember publiserte Expressen en artikkel med tittelen «Epsteins möten med svenska UD-höjdaren: ’Får jag sova över?’». Avisen brukte også formuleringen i et Facebook-innlegg med et montasjebilde av Epstein og diplomaten.

Diplomaten klaget publiseringene inn til Medieombudsmannen (MO), som slo fast at Expressen hadde dekning for å omtale kontakten mellom de to. MO mente også at det var korrekt at Epstein hadde svart «får jag sova över» på diplomatens invitasjon til en utstilling og middag ved House of Sweden.

Selv om de enkelte opplysningene var korrekte, mente MO at presentasjonen av saken påførte diplomaten en uforsvarlig skade. Særlig ble det lagt vekt på at formuleringen «Får jag sova över» kunne gi inntrykk av en mer intim relasjon enn det var dekning for. Sammenhengen ble forklart i artikkelteksten, men ikke tydelig nok i presentasjonen.

MEN støtter vurderingen og konkluderer med at Expressen har brutt god publisistisk skikk. Avgjørelsen var imidlertid ikke enstemmig.

Tre av nemndas tolv medlemmer tok dissens. To mente at Expressen burde frifinnes, mens ett medlem mente at bare publiseringen i sosiale medier skulle kritiseres, fordi det der ikke fremgikk at uttalelsen kom fra Epstein.

Tirsdag kveld publiserte Document-redaktør Hans Rustad en kommentar på eget nettsted, som av mange ble tolket som hans svar til Norsk Redaktørforening (NR).

Onsdag har Document også publisert et brev sendt til foreningen, der Rustad svarer mer direkte på kritikken fra NR. Document har også publisert brevet fra redaktørforeningen.

I brevet avviser Rustad at det er grunnlag for å gi ham en formell advarsel etter foreningens vedtekter. Han bestrider NRs kritikk på tre områder: forholdet til grunnleggende journalistiske prinsipper, skillet mellom journalistikk og aktivisme og omtalen av andre redaktørstyrte medier.

Rustad viser blant annet til en innholdsanalyse fra Høgskulen i Volda fra 2023, som konkluderte med at Document drev journalistisk virksomhet og ikke hadde åpenbare brudd på Vær Varsom-plakaten i materialet som ble undersøkt.

Han viser også til Documents PFU-historikk, med 16 fellelser i perioden 2018–2026, og mener disse ikke dokumenterer en gjennomgående svikt i redaksjonens journalistiske praksis.

Rustad avviser videre at Documents politiske ståsted gjør virksomheten aktivistisk. Han sammenligner blant annet med Klassekampen og viser til at medier med en tydelig ideologisk profil også kan drive journalistikk. Han understreker dessuten at organisasjonen Bevar Norge, som har historiske forbindelser til Document, nå er en selvstendig forening med eget styre.

Document-redaktøren avviser også at hans kritikk av andre medier har som formål å undergrave tilliten til redaktørstyrte medier. Han mener tvert imot at kritikken handler om å holde pressen ansvarlig.

«Formålet er å holde mediene ansvarlige for hvordan de utøver sin makt og fyller sin samfunnsrolle», skriver Rustad.

Avslutningsvis ber Rustad NR om å konkretisere hvilke publiseringer og uttalelser styret bygger sin kritikk på, og gi ham anledning til å komme med et supplerende tilsvar før en eventuell beslutning om advarsel.

«På det foreliggende grunnlaget bestrider jeg at vilkåret for en advarsel er oppfylt», skriver han.

Saken skal behandles på et ekstraordinært styremøte i NR førstkommende fredag.

Schibsted-eide TV4 må utsette premieren på neste sesong av realityprogrammet «The Challenge Sverige» etter at ferdig redigert materiale har forsvunnet.

Ifølge kilder til Aftonbladet skal en KI-agent ha slettet hele sesongen fra produksjonsselskapet Mastiffs server.

KI-agenten skal ha fått tilgang til serveren og deretter slettet materialet uten mulighet for å gjenopprette prosjektet. Flere hundre dagers arbeid skal dermed ha gått tapt, skriver Aftonbladet.

TV4 bekrefter at produksjonen er rammet av det kanalen omtaler som en teknisk svikt, men sier at de ikke kjenner til opplysningene om at en KI-agent står bak.

– Det vi har fått beskjed om fra produksjonen, er at det har vært en teknisk svikt som har ført til at ferdig redigert materiale har forsvunnet, sier Ludvig Ternstedt, presseansvarlig for programmet, til Aftonbladet.

Sesongen skulle etter planen hatt premiere 22. november, men må nå redigeres på nytt. Premieren er utsatt til 2027, foreløpig uten noen ny dato.

Mastiffs administrerende direktør Matilda Snöwall ønsker ikke å kommentere saken og henviser til TV4.

Christian Sønstebø, som står i sentrum for den TV 2-sendte dokumentarserien «Kollaps – profeten i Bærum», reagerer sterkt på flere sider ved innholdet i serien.

Det omtaler TV 2 selv i en nyhetsartikkel publisert tirsdag denne uka.

Oppdatering: Onsdag omtaler VG at Hordaland tingrett skal behandle begjæring fra Sønstebø og samboer Carine Smeby Schackt om midlertid forføyning mot TV 2, altså et krav om endring eller stans, uten at det er klart hva kravet går ut på. TV 2 har ikke svart VG på spørsmål om detaljene i begjæringen.

– Vi har mottatt begjæringen, og kommer til å belyse dette fra vår side i retten, sier programredaktør i TV 2, Trygve Rønningen, i en uttalelse til VG.

Dokumentaren omfatter noe bruk av skjult metode, og i andre sekvenser trekkes linjer mellom mellom definisjonen på en sekt og Sønstebøs gruppe, omtaler TV 2.

– Vi stiller oss svært kritiske til dokumentarens manglende journalistiske balanse, håndteringen av medvirkende og det vi mener er alvorlige brudd på avtalene for vår deltakelse. Vi opplever at produksjonen aktivt har bidratt til å skape og forsterke konflikter, samtidig som vesentlige deler av virkeligheten er utelatt. Resultatet er en dypt misvisende fremstilling som vi nå følger opp juridisk, uttaler Sønstebø i artikkelen.

Programdirektør Rønningen svarer i TV 2-saken at Sønstebø ble presentert for alle beskyldninger og motforestillinger som kommer mot ham i serien, slik at han får kommentere og imøtegå.

Sønstebø har fått se serien før publisering, forteller programdirektøren, og understreker at premissene for prosjektet har vært tydelig fra start.

– Dette er en uavhengig dokumentarserie, ikke en oppdragsfilm for hovedpersonen. Sønstebø har visst at han ble fulgt av en dokumentarist over lang tid. Redaksjonell uavhengighet er svært viktig for TV 2, og Sønstebø kan ikke styre klipping, vinkling eller hvilke kritiske spørsmål som stilles, men han har fått god tid til å svare på all kritikk som rettes mot ham, sier Rønningen til TV 2.

En føderal dommer i USA har på nytt blokkert president Donald Trumps forsøk på å nekte CNN, MS NOW og Politico adgang til Det hvite hus, skriver New York Times.

Dommer Timothy J. Kelly mener medienes argumenter om at utestengelsen bryter med grunnlovens bestemmelser om ytringsfrihet og rettssikkerhet, står sterkt. Han konkluderer med at beslutningen var begrunnet i Trumps misnøye med medienes journalistikk, og ikke hensynet til sikkerhet eller profesjonelle standarder, slik Det hvite hus har hevdet.

Trump kunngjorde utestengelsen 18. september. De tre mediene gikk deretter til søksmål og fikk først medhold i en midlertidig kjennelse. Tirsdagens avgjørelse forlenger dette mens rettssaken pågår.

Kjennelsen innebærer at 78 journalister fra de tre mediene får adgang til området rundt Det hvite hus. Den sikrer imidlertid ikke at journalistene får delta i de mindre pressegruppene som følger presidenten tett.

Trump-administrasjonen har tidligere nektet både CNN og Politico å delta i slike grupper, også etter den første rettsavgjørelsen.

Når NJ Frilans arrangerer heldagsseminaret Frilans26 for frilansere og journalister i små redaksjoner, på Pressens hus i Oslo lørdag 24. oktober, er dørene åpne for alle.

Seminaret inneholder sesjoner og debatter om blant annet historiefortelling, KI og live journalistikk, samt innlegg fra Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås og samtale med frilansjournalist, regissør og aktivist Deeyah Khan.

Frilans26 arrangeres i forbindelse med årsmøte i NJ Frilans, som går av stabelen dagen før.

Deltakelse på seminaret krever påmelding, og koster 300 kroner for NJ -medlemmer og 500 for ikke-medlemmer.

Les hele programmet for frilansdagene 23. og 24. oktober her.

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og NRK har sendt et formelt varsel om søksmål mot Meta.

Bakgrunnen er svindelannonser på Facebook som misbruker norske mediers navn, logoer og journalistikk, kommer det frem i en pressemelding fra MBL.

I varselet, som ble sendt mandag 12. oktober, dokumenteres blant annet falske nyhetssaker som utgir seg for å komme fra NRK, VG og Nettavisen.

MBL og NRK mener Meta medvirker til brudd på varemerkeloven, åndsverk­loven og markedsføringsloven ved å godkjenne, publisere og ta betalt for annonsene.

– Svindlerne låner norske mediers troverdighet for å lure folk, mens Meta tar betalt for å spre annonsene. Dette rammer både menneskene som blir svindlet, profilene som blir misbrukt og tilliten til journalistikken. Vi har tatt opp problemet med Meta over lang tid. Nå krever vi at selskapet stanser misbruket, og er beredt til å gå til retten dersom det ikke skjer, sier MBLs styreleder Lene Eltvik Vindfeld i pressemeldingen.

Mediene krever at Meta innfører tiltak for å hindre nye svindelannonser, og at selskapet betaler kompensasjon tilsvarende fortjenesten fra annonsene som krenker medienes rettigheter.

Meta har fått frist til 2. november med å svare på kravene.

Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag har varslet at de vil gå inn som partshjelpere dersom saken havner i retten.