Relatert innhold
Sender pressen ut i kulda under Høiby-ankesaken
Fra første dag av saken der Marius Borg Høiby sto tiltalt i Oslo tingrett i februar i år. Foto: Nils Martin Silvola Når anken fra Marius Borg Høiby skal behandles i lagmannsretten i februar og mars neste år, blir det ikke satt av areal til intervjusoner eller direktesendinger i bygget der rettssalen ligger.
Under tingrettssaken hadde pressen en halv etasje til disposisjon, men trange korridorer og begrenset plass utenfor lagmannsrettens sal M11 gjør at journalistene må rapportere fra andre steder den kommende rettsrunden.
Det blir ikke tillatt å filme eller fotografere i korridorer og fellesareal utenfor rettssal M11.
«Live rapportering og intervjuer må i utgangspunktet gjøres utendørs på fortauet utenfor rettsbygningene eller på den skjermede plassen mellom lagmannsrettens to bygg», skriver lagmannsretten i utsendt informasjon til pressen denne uka.
Journalister som er akkreditert til M11-salen kan likevel gjøre intervjuer inne i rettssalen hver dag etter rettsdagens slutt, informerer retten.
Kampanje-nederlag i klagenemnd: Får ikke Medier24-klage behandlet
Kampanje-redaktør Knut Kristian Hauger. Foto: Thor Brødreskift / Nordiske Mediedager En langvarig bransjemediestrid kan ha fått en endelig sluttstrek:
Medieklagenemnda har vurdert klage fra Kampanje, på en avvisning fra Medietilsynet, og tar ikke klagen til følge.
Saken stammer tilbake til pressestøttetildelingen høsten 2024, da Kampanje sendte klage og mente Medier24 hadde mottatt pressestøtte ulovlig over flere år.
Kampanje mente Medier24s søsteravis KOM24 mottok indirekte pressestøtte og at Medier24 brøt pressestøttereglene ved at KOM24 ikke tilhørte et eget selskap.
Daværende eier garanterte at hver pressestøttekrone gikk kun til Medier24, men tok også grep og opprettet et nytt selskap KOM24 skulle tilhøre. I dag er både Medier24 og KOM24 kjøpt opp av danske Watch Media.
Medietilsynet avviste å i det hele tatt behandle klagen, fordi de mente den kom for sent og dessuten at Kampanje ikke hadde rettslig klageinteresse i saken.
Det var også innstillingen da saken gikk til Medieklagenemnda i juni i år.
Nemnda kom til at klagefristen var oversittet, og også at Medietilsynet hadde oppfylt sin veiledningsplikt. Klagen bør ikke tas opp til behandling, og avvisningen opprettholdes, er nemndas konklusjon.
Samtidig viser nemnda til at Medietilsynet har en selvstendig plikt til å følge opp mulige ulovlige tildelinger og utbetalinger:
«Etter bestemmelsen 'skal' Medietilsynet kreve tilbakebetaling av tilskudd som er 'utbetalt i strid med forskriftens bestemmelser' eller som 'ikke er brukt i samsvar med vilkårene i forskriften eller tilskuddsvedtaket'. Tilsynets plikt er ikke avhengig av en klage. Det klager ønsker å oppnå gjennom klagen kan med andre ord oppnås gjennom tilsyn etter forskriften § 25 andre ledd», skriver nemnda.
Saksøker Pentagon for svartelisting av journalister
Pressefrihetsorganisasjonen Freedom of the Press Foundation og nettavisen The Intercept har saksøkt USAs forsvarsdepartement for å få innsyn i en angivelig intern svarteliste over journalister, skriver Washington Times.
Bakgrunnen er en telefonsamtale i juli, der The Intercept-journalist Nick Turse ifølge søksmålet fikk beskjed om at han ville bli satt på en liste over journalister som skulle ignoreres, dersom han fortsatte å stille spørsmål om iranske angrep på amerikanske militærbaser i Midtøsten.
USAs sentralkommando (CENTCOM) har avvist at det eksisterer noen slik svarteliste, skriver Washington Times.
Søksmålet kommer etter en lengre konflikt om journalisters tilgang til Pentagon under forsvarsminister Pete Hegseth. I 2025 innførte departementet nye regler som begrenset journalisters mulighet til å innhente informasjon. De fleste større mediene nektet å godta vilkårene og leverte inn adgangskortene sine.
En føderal dommer har siden kjent deler av regelverket grunnlovsstridig. Forsvarsdepartementet har anket avgjørelsene.
Egyptisk redaktør risikerer fengsel
Sjefredaktør Lina Attalah i det uavhengige egyptiske nettavisen Mada Masr risikerer ett års fengsel. Hun skal denne uken møte i retten, tiltalt for å ha publisert «falske nyheter» og drevet et nettsted uten lisens, skriver The Guardian.
I slutten av oktober beordret en egyptisk domstol Mada Masr stengt og utstyret beslaglagt.
Mada Masr ble etablert i 2013 og har siden vært blant de få gjenværende uavhengige mediene i Egypt.
– Jeg er håpefull, men jeg er redd. Jeg er åpenbart ikke klar for å gå i fengsel, men jeg vet ikke om noen kan bli klare for det, sier Attalah til The Guardian.
Saken kommer samtidig med en ny bølge av tiltak mot uavhengige medier i landet. Seks journalister fra faktasjekknettstedet Matsadaash er arrestert og anklaget for å spre falske nyheter. Ifølge Committee to Protect Journalists sitter 25 journalister fengslet i Egypt.
Mada Masr har 45 ansatte i Egypt, i tillegg til medarbeidere i eksil.
– Må være på vakt
Siren Julianne Jensen Foto: MDG – Vi er glade for at ministeren skriver at norske domstoler kan nekte å anerkjenne en britisk dom dersom den er i strid med norsk rettsorden. Det gir håp for at Barens Observer fortsatt kan forvente ytringsfrihet og pressefrihet her til lands.
Det sier stortingsrepresentant Siren Julianne Jensen (MDG) i en uttalelse til Journalisten.
Mandag ga kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery sitt svar til Jensen, som hadde stilt spørsmål om regjeringen ville stå opp for Barents Observer.
For en snau måned siden ble nettavisen saksøkt for ærekrenkelser av den russiske milliardæren Vitalij Orlov. Søksmålet gjelder fem artikler om sanksjoner mot Orlovs fiskerikonsern Norebo, og er reist ved High Court i London.
Redaktør Thomas Nilsen hevder søksmålet er et strategisk søksmål, et såkalt SLAPP, som er reist for å stilne dekningen. Orlov har overfor NRK benektet dette. Journalisten har tidligere vært i kontakt med Norebos representanter i England uten å få svar.
Jensen i MDG sier at hun merker seg at Jaffery i sitt svar uttrykker at man må være på vakt, og vurdere tiltak, for å beskytte pressefriheten i møte med strategiske søksmål.
– Det er jeg helt enig i og vi kommer til å følge dette feltet tett også fremover, sier Jensen til Journalisten.
Apple satser på videopodkaster på TV
Apple lanserer en egen seksjon for videopodkaster i Apple TV-appen. Tilbudet skal etter hvert bli gratis tilgjengelig for alle brukere, også dem som ikke abonnerer på strømmetjenesten Apple TV, skriver New York Times.
Den nye funksjonen ble mandag gjort tilgjengelig for testing blant utviklere. Videopodkastene skal senere kunne sees på over én milliard enheter som har Apple TV-appen, inkludert smart-TV-er.
Apple vil samtidig utvide tilbudet av videopodkaster i sin vanlige podkastapp.
Satsingen kommer etter at Apple har mistet posisjonen som den største podkastplattformen i USA. Spotify passerte Apple i 2022, mens YouTube overtok førsteplassen i 2024. Ifølge tall fra Edison Research er YouTube fortsatt størst, foran Spotify og Apple Podcasts, skriver New York Times.
Apple opplyser at podkaster som har tatt i bruk video i selskapets podkastapp, i gjennomsnitt har opplevd en publikumsvekst på over 20 prosent blant de største programmene.
Romerikes Blad er årets mediehus i Amedia
Romerikes Blad vant Årets mediehus i Amedia 2026. Foto: Werner Juvik Mandag kveld har Amedia delt ut interne journalistikkpriser, under konsernets innholdsforum der rundt 350 redaksjonelle medarbeidere fra både Norge og Danmark er samlet på Thon Hotel Airport Hotel, Gardermoen.
Romerikes Blad stakk av med pris for årets mediehus i Amedia.
– Romerikes Blad har utmerket seg med høy redaksjonell kvalitet, noe som også gjenspeiles i de mange nominasjonene til årets priser. Samtidig har avisa bygget sterke bånd til leserne og tatt modige grep for å nå et yngre publikum, sier juryleder John Kvadsheim i Amedia i en pressemelding.
Drammens Tidende fikk Den store Amediaprisen for prosjektet «Sykehuset som flyttet».
Juryen trekker særlig fram historiene om sårbare pasienter, kuvøsebarn som ble fraktet med politieskorte og ansatte som slukket lyset på det gamle sykehuset for siste gang.
– Drammens Tidende har vist en imponerende journalistisk bredde. Redaksjonen har kombinert grundig undersøkende journalistikk med nyttig informasjon til innbyggerne og sterke menneskelige historier, sier Kvadsheim.
Amedia delte ut journalistikkpriser på Gardermoen. Foto: Werner Juvik En rekke andre priser ble delt ut:
Årets historiefortelling: Berlingske, «Det falske tip».
Årets undersøkende journalistikk: Nordlys, «Kommunedirektøren og anbudsskandalen».
Årets undersøkende journalistikk: Strandbuen, «Fra enstemmig vedtak til full stopp».
Årets relasjonsbygger og profil: Avisa Oslo / Fredrikke Urholt og Ulrik Edh.
Årets podkast: Gudbrandsdølen Dagningen og Faktisk, «Hvem trollet Innlandet?»
Årets innovasjon og nyskaping: Bondebladet, kalkulator for jordbruksoppgjøret.
Årets kortvideo: Trønder-Avisa, «Tatt av raset».
Avslørte ulovlige botox-behandling med skjult kamera
Ved hjelp av skjult kamera har NRK Brennpunkt oppsøkt flere skjønnhetsklinikker der personer uten nødvendig autorisasjon tilbyr behandling med botox og fillere.
Det kommer frem i dokumentarserien «Operasjon duckface», som har premiere onsdag 18. november, skriver NRK i en pressemelding.
Blant funnene er en lege som har mistet autorisasjonen, men som ifølge NRK lyver om at hun fortsatt er lege. En annen behandler anbefaler en type botox som er ulovlig i Norge.
NRK Brennpunkt avdekker også ulovlig import av botox og fillere, og at helsemyndighetene mangler oversikt over hvem som driver skjønnhetsklinikker i Norge.
– Vi bestemte oss for å undersøke en bransje som noen mente var ute av kontroll. Funnene våre overrasket oss og bør være en vekker, sier redaksjonssjef Frode Frøyland i pressemeldingen.
Dokumentarserien består av tre episoder, som publiseres samtidig i NRK TV onsdag morgen.
Kulturministeren svarer om søksmål mot Barents Observer
Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery. Foto: Marte Vike Arnesen «Jeg kjenner ikke detaljene i det nevnte søksmålet for britiske domstoler. Hvordan dette konkrete søksmålet håndteres av britiske domstoler, er et forhold som den norske regjeringen verken kan eller skal påvirke».
Det skriver kultur- og likestillingsminister Luba Jaffery i et skriftlig svar til stortingsrepresentant Siren Julianne Jensen (MDG)
Jensen ba nylig ministeren svare på om regjeringen vil stå opp for Barents Observer, etter at avisa basert i Kirkenes ble saksøkt for ærekrenkelser av den russiske milliardæren Vitalij Orlov ved en britisk domstol.
Søksmålet kom etter at Barents Observer dekket sanksjoner mot Orlovs fiskerikonsern Norebo.
«Jeg er likevel svært opptatt av at norske medieaktører kan utøve sitt arbeid uten å bli utsatt for strategiske søksmål som kan undergrave pressefriheten, både her til lands og i utlandet», fortsetter Jaffery i sitt svar.
Redaktør i Barents Observer, Thomas Nilsen, sa nylig til Journalisten at søksmålet åpenbart reises for å stilne en liten avis, og at det har alle tegn på å være et såkalt SLAPP-søksmål (Strategic Lawsuit Against Public Participation).
Orlovs advokater har overfor NRK avvist dette. Journalisten var forrige uke i kontakt med Norebos representanter i England, som ennå ikke har latt høre fra seg.
– Det er positivt at statsråden så tydelig står opp for medier og journalister som utsettes for det vi i Barents Observer nå opplever. Grunnløse strategiske søksmål fra russiske milliardærer, eller andre ressurssterke aktører, må ikke få fotfeste i Europa. Flott å se at Norge arbeider tett med Europarådet, sier Nilsen til Journalisten mandag.
I løpet av den siste uken har Barents Observer mottatt støtteerklæringer fra alle hjørner av Europa, forteller Nilsen.
– For oss som en liten avis, som er basert hundrevis av mil nord for de store byene, er denne støtten en viktig inspirasjon til å fortsette å stå oppreist mot repressive russiske angrep mot pressefriheten.
Ifølge Jaffery har det norske regelverket allerede gode og fleksible ordninger for å motvirke grunnløse søksmål, og hun er ikke kjent med at det har vært problematikk knyttet til slikt misbruk ved norske domstoler, heter det i svaret.
«Selv om vi så langt har vært relativt forskånet for bruk av strategiske søksmål i Norge, er det klart at også vi må være på vakt og vurdere tiltak hvis det er nødvendig for å ivareta pressens uavhengighet og demokratiske funksjon», avslutter Jaffery.
Dekket savnede personer – funnet drept i Mexico
Den meksikanske journalisten Eduardo Flores Saldado er funnet død i utkanten av Acapulco. Påtalemyndigheten i delstaten Guerrero har nå innledet drapsetterforskning, melder Reuters.
Flores jobbet for mediehuset Enfoque Informativo, der han blant annet dekket kriminalitet, og savnede personer. Ifølge avisen ble han funnet død lørdag kveld.
– Dette angrepet tar ikke bare livet av en kollega, venn og et verdifullt menneske. Det er også et direkte angrep på ytringsfriheten, skriver Enfoque Informativo i en uttalelse, ifølge Reuters.
Mexico regnes som et av verdens farligste land for journalister. Reportere uten grenser (RSF) har dokumentert 169 drap på journalister i Mexico de siste to tiårene. Seks av dem er blitt drept i 2026.
Påtalemyndigheten har foreløpig ikke gitt ut informasjon om hvordan Flores ble drept, eller om noen er pågrepet for drapet.
Krandrama stanset debatt – prøver igjen
Da en kran sto i fare for å kollapse over Oslo sentrum tidligere i høst, ble Pressens hus tømt.
Også et debattmøte om pressebegrepet «offentlig interesse» ble utsatt, men nå har debatten fått ny dato av arrangørene i Oslo redaktørforening og NJ: Mandag 30. november kl. 16, på Pressens hus.
«Offentlig interesse – hva er nå det», heter debatten, om uttrykket som ofte brukes for å forklare presseetiske valg.
«Men hva legger vi egentlig i det? Hva er forskjellen på offentlig interesse og offentlig nysgjerrighet? Og treffer mediene planken her?», er spørsmål som skal behandles.
Se og Hør-redaktør Niklas Kokkinn-Thoresen, VG-nyhetsleder Eva-Therese Loo Grøttum, kommunikasjonsbyråpartner Eva Sannum og Bjørnar Moxnes-ektefelle Lina Aas-Eng deltar i samtalen, som ledes av Jeannette Platou (NRK).
Se og Hør lanserer kongelig podkast
Caroline Vagle i Se og Hør. Foto: Se og Hør Se og Hør utvider satsingen på kongelig journalistikk med podkasten «Royal med Caroline Vagle», skriver mediehuset i en pressemelding.
Podkasten skal ledes av Se og Hørs kongeekspert Caroline Vagle, som vil invitere gjester til samtaler om aktuelle hendelser, skandaler og historiske begivenheter i de europeiske kongehusene.
– Vi skal gi folk alt om de kongelige historiene som engasjerer, men også tørre å stille de kritiske spørsmålene. Samtidig skal det være rom for både humor, glamour og fascinasjon. Det er nettopp denne kombinasjonen som gjør kongelig journalistikk så spennende, sier Vagle i pressemeldingen.
Lanseringen kommer etter at Se og Hør tidligere i år etablerte Royal TV. Sjefredaktør Niklas Kokkinn-Thoresen trekker frem lyd som et viktig satsingsområde for mediehuset.
– Lyd er et viktig format for oss, og en naturlig del av hvordan vi skal utvikle Se og Hør videre. Vi har unike historier og dyktige profiler som gir oss et svært godt utgangspunkt for å lykkes også på nye plattformer. Med Royal TV og nå podkasten viser vi hvordan vi kan bygge videre på våre journalistiske styrker og nå publikum på flere måter, sier Kokkinn-Thoresen.
GD-journalistene foretrekker Amedia
NJ-klubben i Gudbrandsdølen Dagningen (GD) frykter at aksjonærer som forsøker å ta kontroll over eierselskapet Gudbrandsdølen AS, er mer opptatt av penger enn av lokal journalistikk.
Dersom dagens eierskapsmodell rakner, foretrekker de å få et mediekonsern som Amedia som eier, skriver GD.
Striden foregår i Gudbrandsdølen AS, et folkeaksjeselskap med rundt 1300 aksjonærer. Selskapet eier 59,81 prosent av Gudbrandsdølen Dagningen AS, som utgir avisen GD. De resterende 40,19 prosentene eies av Amedia og A/S Østlendingen, der Amedia er majoritetseier.
Redaksjonsklubben organiserer 28 redaksjonelle medarbeidere og er selv den tiende største aksjonæren i Gudbrandsdølen AS. Klubbleder Ingunn Klævahaugen sier til GD at den langvarige aksjonærkonflikten skaper stor usikkerhet blant de ansatte.
– Vi ønsker egentlig å beholde dagens modell med folkeaksjeselskapet. Det har fungert godt. Vi har levert et godt produkt og utbytte til aksjonærene. Men dersom dette skulle rakne mener vi det er best for GD å ha et profesjonelt mediekonsern med journalistikk som forretningsidé som våre eiere, sier Klævahaugen.
Ingunn Klævahaugen. Foto: Truls Telle / GD Hun understreker at dette er oppfatningen til en samlet redaksjonsklubb. Klubben viser også til at GD allerede har et konsernsamarbeid med Amedia som fungerer godt.
Konflikten i Gudbrandsdølen AS handler blant annet om begrensninger på kjøp og salg av aksjer. Den siste tiden har flere aktører forsøkt å kjøpe seg opp i selskapet. Ask Media har tilbudt 1575 kroner per aksje, mens Lars Bergseng AS har tilbudt 1700 kroner. Begge har uttalt at de ønsker å sikre lokalt eierskap.
I mars neste år skal storaksjonær Odd R. Øie møte Gudbrandsdølen AS i retten. Øie ønsker å få opphevet selskapets bestemmelse om eierbegrensning. Redaksjonsklubben støtter dagens styre og mener den langvarige maktkampen tar oppmerksomheten bort fra utviklingen av avisen.
Til opplysning: Journalisten utgis av NJ, redaksjonen er uavhengig.
Reagerer på at Dagsavisen-kommentator mistet visumet
Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening har sendt et åpent brev til Indias ambassade etter at Dagsavisen-kommentator Helle Lyng Svendsen fikk journalistvisumet sitt trukket tilbake.
Helle Lynd Svendsen Foto: Espen Moe Breivik Svendsen skulle delta på Bharat Summit i India, der hun blant annet skulle holde et innlegg om pressefrihet. Visumet ble trukket tilbake 11. november, samme dag som hun skulle reise. Hun har ikke fått noen offisiell begrunnelse.
I brevet stiller organisasjonene spørsmål ved om avgjørelsen kan ha sammenheng med at Svendsen tidligere i år kritiserte Indias statsminister Narendra Modi for ikke å ta spørsmål fra pressen under et besøk i Oslo.
«Å nekte en journalist innreise fordi vedkommende har stilt kritiske spørsmål, er et alvorlig inngrep i pressefriheten», skriver organisasjonene i brevet.
Organisasjonene støtter Dagsavisens krav om en begrunnelse for vedtaket. De ber også ambassaden bekrefte at norske journalister ikke vil bli nektet innreise til India på grunn av spørsmål de har stilt, eller saker de har skrevet eller ønsker å skrive.
Brevet er undertegnet av generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund og generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening.
Helle Lyng Svendsen var gjest i Journalistens podkast i sommer:
Sier nei til VG-jobben
Nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken har takket nei til å være med i prosessen med å finne ny ansvarlig redaktør i VG. Det bekrefter hun overfor Medier24.
Håndlykken har vært trukket fram som en aktuell kandidat til å etterfølge Gard Steiro, som i oktober ble klar for stillingen som konserndirektør for Schibsted News Media.
– Akkurat nå er det aller viktigste for meg å prioritere familielivet, sier Håndlykken til Medier24.
Hun er i permisjon fra VG ut året, men har gjenopptatt vervet som styreleder i Norsk Redaktørforening.
– Jeg har dessuten verdens beste jobb som nyhetsredaktør og ser fram til å samarbeide med den som overtar etter Gard.
Steiro har selv ansvaret for å finne sin etterfølger. Da han ble VGs ansvarlige redaktør i 2017, kom han fra stillingen som nyhetsredaktør.
Tora Bakke Håndlykken er tilbake som styreleder i Norsk Redaktørforening. Foto: Thomas Brun / NTB Washington Post nærmer seg pluss
Etter flere år med store underskudd er Washington Post nå nær ved å gå i økonomisk balanse. Det forteller sjefredaktør Matt Murray i et intervju med Adweek.
Foto: Neal McNeil / Istock Murray oppgir ikke konkrete tall, men forteller at avisen har tapt flere hundre millioner dollar de siste årene. Nå mener han at de nødvendige kuttene er gjennomført, og forventer at 2027 blir avisens beste år på sju år.
Samtidig viser annonseinntektene tegn til bedring. I tredje kvartal hadde det direkte annonsesalget sin sterkeste vekst fra året før siden 2021. Inntektene fra programmatisk annonsering var per september opp 48 prosent sammenlignet med året før, ifølge en talsperson for avisen.
Etter flere år preget av nedbemanninger, sluttpakker og utskiftninger i ledelsen har avisen også begynt å ansette journalister igjen. Blant de nyansatte er journalister fra Financial Times, Bloomberg og Politico.
Murray peker på en sterkere satsing på Washington-journalistikk, podkaster og nyhetsbrev som viktige deler av strategien for videre vekst.
New York Times: – Vi bør være rause med kreditering
Sjefredaktør Joe Kahn i New York Times mener at medier bør kreditere konkurrentenes journalistikk, også når det ikke er strengt nødvendig.
– Vi bør være rause heller enn motvillige, sier Kahn.
Foto: MasterLu / Istock Uttalelsen kommer i nyhetsbrevet The Backstory, der avisens assisterende redaktør for standarder og tillit, Patrick Healy, gir et innblikk i beslutningene, vurderingene og utfordringene som avisen gjør hver dag.
– Det gjelder særlig dersom en sak vi arbeider med, bygger videre på arbeid andre har gjort tidligere. Å være åpne om dette styrker snarere enn svekker vår egen journalistikk, sier Kahn.
Han mener dessuten at det kan være verdifullt å vise leserne til tidligere journalistikk, selv når det ikke er strengt nødvendig av hensyn til åpenhet om kildegrunnlaget.
– Det kan lede leserne til relevant journalistikk som gir dem mulighet til å fordype seg i et tema eller bedre forstå hvordan dekningen av en sak har utviklet seg.
Healy skriver at spørsmålet om kreditering har stor betydning for journalistikkens etikk og omdømme, ikke minst i en tid da lokaljournalistikken er under press.
Han trekker fram to konkrete saker der avisen nylig måtte vurdere kreditering. I den ene valgte New York Times å kreditere New Yorker for en opplysning avisen selv hadde funnet fram til. I den andre avsto avisen fra å kreditere det mindre nyhetsnettstedet Bolts, fordi mente at en kreditering i etterkant kunne gi et feilaktig inntrykk av at New York Times hadde brukt Bolts som kilde uten å opplyse om det, noe avisen ikke hadde.
Healy erkjenner at New York Times gjennom flere år har fått kritikk for manglende kreditering av andre medier.
«Vi har ikke en perfekt historikk. Men å kreditere kollegers originale arbeid er en journalistisk styrke», skriver han.
Fredrik Tombra blir NRKs nye USA-korrespondent
NRKs nåværende Ukraina-korrespondent Fredrik Tombra (35) overtar som USA-korrespondent etter Anders Tvegård. Det melder NRK.
Tombra har vært Ukraina-korrespondent siden 2025. Før det jobbet han i NRKs sportsavdeling. Det var sju søkere til stillingen.
Fredrik Holme Tombra Foto: NRK – Det blir vemodig å forlate Ukraina, som har gitt meg fleire journalistiske eventyr enn eg kunne drøyme om. Eg trur kunnskapen og erfaringane derfrå vil vere uvurderlege i jobben som USA-korrespondent, sier Tombra til NRK.
Utenriksredaktør Sigurd Falkenberg Mikkelsen trekker frem Tombras erfaring fra Ukraina-krigen som viktig for den nye jobben, særlig med tanke på USAs forhold til Russland.
Det er foreløpig ikke klart når Tombra tiltrer som USA-korrespondent.
– No er eg klar for å leggje ned maksimal innsats gjennom ein ny vinter, forhåpentleg den siste med krig i Europa. Deretter gler eg meg til ein hakka meir normal døgnrytme i USA.
Kristine Holmelid blir ny leder av SKUP-juryen
SKUP-styret har valgt Kristine Holmelid til ny leder av juryen som skal kåre Norges beste undersøkende journalistikk, melder SKUP i en pressemelding.
Hun overtar etter Frank Gander, som har ledet juryen siden 2024.
Kristine Holmelid Foto: SUJO Holmelid leder Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) ved Universitetet i Bergen, der hun har jobbet siden oppstarten i 2018. Hun har over 25 års erfaring som journalist og reportasjeleder, blant annet fra Bergens Tidende og Firda.
– Vi kunne knapt ha funnet en bedre person til å overta dette viktige vervet, sier SKUP-leder Nina Selbo Torset i pressemeldingen.
Den påtroppende jurylederen kjenner juryarbeidet godt fra før. Hun var selv medlem av SKUP-juryen i fire år, frem til 2024.
– Tusen takk til SKUP-styret for tilliten. Jeg gleder meg til å bruke vintermånedene på å dykke dypt ned i all den gode undersøkende journalistikken som er laget dette året og ser frem til samarbeidet med en kompetent gjeng i juryen, sier Holmelid.
De øvrige jurymedlemmene fortsetter. Dette er Hanna Relling Berg (tidligere Sunnmørsposten), Stian Eisenträger (Sykepleien), Marie Sjo (NRK), Espen Andersen (Kommunal Rapport), Fredrik Nordahl (Varden) og Siri Gedde-Dahl (Dagbladet).
Juryen skal vurdere bidragene til SKUP-prisen 2027, som deles ut under SKUP-konferansen i Tønsberg 9.–11. april.