Washington Post nærmer seg pluss

NJ-klubben i Gudbrandsdølen Dagningen (GD) frykter at aksjonærer som forsøker å ta kontroll over eierselskapet Gudbrandsdølen AS, er mer opptatt av penger enn av lokal journalistikk.

Dersom dagens eierskapsmodell rakner, foretrekker de å få et mediekonsern som Amedia som eier, skriver GD.

Striden foregår i Gudbrandsdølen AS, et folkeaksjeselskap med rundt 1300 aksjonærer. Selskapet eier 59,81 prosent av Gudbrandsdølen Dagningen AS, som utgir avisen GD. De resterende 40,19 prosentene eies av Amedia og A/S Østlendingen, der Amedia er majoritetseier.

Redaksjonsklubben organiserer 28 redaksjonelle medarbeidere og er selv den tiende største aksjonæren i Gudbrandsdølen AS. Klubbleder Ingunn Klævahaugen sier til GD at den langvarige aksjonærkonflikten skaper stor usikkerhet blant de ansatte.

– Vi ønsker egentlig å beholde dagens modell med folkeaksjeselskapet. Det har fungert godt. Vi har levert et godt produkt og utbytte til aksjonærene. Men dersom dette skulle rakne mener vi det er best for GD å ha et profesjonelt mediekonsern med journalistikk som forretningsidé som våre eiere, sier Klævahaugen.

Hun understreker at dette er oppfatningen til en samlet redaksjons­klubb. Klubben viser også til at GD allerede har et konsernsamarbeid med Amedia som fungerer godt.

Konflikten i Gudbrandsdølen AS handler blant annet om begrensninger på kjøp og salg av aksjer. Den siste tiden har flere aktører forsøkt å kjøpe seg opp i selskapet. Ask Media har tilbudt 1575 kroner per aksje, mens Lars Bergseng AS har tilbudt 1700 kroner. Begge har uttalt at de ønsker å sikre lokalt eierskap.

I mars neste år skal storaksjonær Odd R. Øie møte Gudbrandsdølen AS i retten. Øie ønsker å få opphevet selskapets bestemmelse om eierbegrensning. Redaksjonsklubben støtter dagens styre og mener den langvarige maktkampen tar oppmerksomheten bort fra utviklingen av avisen.

Til opplysning: Journalisten utgis av NJ, redaksjonen er uavhengig.

Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening har sendt et åpent brev til Indias ambassade etter at Dagsavisen-kommentator Helle Lyng Svendsen fikk journalistvisumet sitt trukket tilbake.

Svendsen skulle delta på Bharat Summit i India, der hun blant annet skulle holde et innlegg om pressefrihet. Visumet ble trukket tilbake 11. november, samme dag som hun skulle reise. Hun har ikke fått noen offisiell begrunnelse.

I brevet stiller organisasjonene spørsmål ved om avgjørelsen kan ha sammenheng med at Svendsen tidligere i år kritiserte Indias statsminister Narendra Modi for ikke å ta spørsmål fra pressen under et besøk i Oslo.

«Å nekte en journalist innreise fordi vedkommende har stilt kritiske spørsmål, er et alvorlig inngrep i pressefriheten», skriver organisasjonene i brevet.

Organisasjonene støtter Dagsavisens krav om en begrunnelse for vedtaket. De ber også ambassaden bekrefte at norske journalister ikke vil bli nektet innreise til India på grunn av spørsmål de har stilt, eller saker de har skrevet eller ønsker å skrive.

Brevet er undertegnet av generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund og generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening.

Helle Lyng Svendsen var gjest i Journalistens podkast i sommer:

Nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken har takket nei til å være med i prosessen med å finne ny ansvarlig redaktør i VG. Det bekrefter hun overfor Medier24.

Håndlykken har vært trukket fram som en aktuell kandidat til å etterfølge Gard Steiro, som i oktober ble klar for stillingen som konserndirektør for Schibsted News Media.

– Akkurat nå er det aller viktigste for meg å prioritere familielivet, sier Håndlykken til Medier24.

Hun er i permisjon fra VG ut året, men har gjenopptatt vervet som styreleder i Norsk Redaktørforening.

– Jeg har dessuten verdens beste jobb som nyhetsredaktør og ser fram til å samarbeide med den som overtar etter Gard.

Steiro har selv ansvaret for å finne sin etterfølger. Da han ble VGs ansvarlige redaktør i 2017, kom han fra stillingen som nyhetsredaktør.

Sjefredaktør Joe Kahn i New York Times mener at medier bør kreditere konkurrentenes journalistikk, også når det ikke er strengt nødvendig.

– Vi bør være rause heller enn motvillige, sier Kahn.

Uttalelsen kommer i nyhetsbrevet The Backstory, der avisens assisterende redaktør for standarder og tillit, Patrick Healy, gir et innblikk i beslutningene, vurderingene og utfordringene som avisen gjør hver dag.

– Det gjelder særlig dersom en sak vi arbeider med, bygger videre på arbeid andre har gjort tidligere. Å være åpne om dette styrker snarere enn svekker vår egen journalistikk, sier Kahn.

Han mener dessuten at det kan være verdifullt å vise leserne til tidligere journalistikk, selv når det ikke er strengt nødvendig av hensyn til åpenhet om kildegrunnlaget.

– Det kan lede leserne til relevant journalistikk som gir dem mulighet til å fordype seg i et tema eller bedre forstå hvordan dekningen av en sak har utviklet seg.

Healy skriver at spørsmålet om kreditering har stor betydning for journalistikkens etikk og omdømme, ikke minst i en tid da lokaljournalistikken er under press.

Han trekker fram to konkrete saker der avisen nylig måtte vurdere kreditering. I den ene valgte New York Times å kreditere New Yorker for en opplysning avisen selv hadde funnet fram til. I den andre avsto avisen fra å kreditere det mindre nyhetsnettstedet Bolts, fordi mente at en kreditering i etterkant kunne gi et feilaktig inntrykk av at New York Times hadde brukt Bolts som kilde uten å opplyse om det, noe avisen ikke hadde.

Healy erkjenner at New York Times gjennom flere år har fått kritikk for manglende kreditering av andre medier.

«Vi har ikke en perfekt historikk. Men å kreditere kollegers originale arbeid er en journalistisk styrke», skriver han.

NRKs nåværende Ukraina-korrespondent Fredrik Tombra (35) overtar som USA-korrespondent etter Anders Tvegård. Det melder NRK.

Tombra har vært Ukraina-korrespondent siden 2025. Før det jobbet han i NRKs sportsavdeling. Det var sju søkere til stillingen.

– Det blir vemodig å forlate Ukraina, som har gitt meg fleire journalistiske eventyr enn eg kunne drøyme om. Eg trur kunnskapen og erfaringane derfrå vil vere uvurderlege i jobben som USA-korrespondent, sier Tombra til NRK.

Utenriksredaktør Sigurd Falkenberg Mikkelsen trekker frem Tombras erfaring fra Ukraina-krigen som viktig for den nye jobben, særlig med tanke på USAs forhold til Russland.

Det er foreløpig ikke klart når Tombra tiltrer som USA-korrespondent.

– No er eg klar for å leggje ned maksimal innsats gjennom ein ny vinter, forhåpentleg den siste med krig i Europa. Deretter gler eg meg til ein hakka meir normal døgnrytme i USA.

SKUP-styret har valgt Kristine Holmelid til ny leder av juryen som skal kåre Norges beste undersøkende journalistikk, melder SKUP i en pressemelding.

Hun overtar etter Frank Gander, som har ledet juryen siden 2024.

Holmelid leder Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) ved Universitetet i Bergen, der hun har jobbet siden oppstarten i 2018. Hun har over 25 års erfaring som journalist og reportasjeleder, blant annet fra Bergens Tidende og Firda.

– Vi kunne knapt ha funnet en bedre person til å overta dette viktige vervet, sier SKUP-leder Nina Selbo Torset i pressemeldingen.

Den påtroppende jurylederen kjenner juryarbeidet godt fra før. Hun var selv medlem av SKUP-juryen i fire år, frem til 2024.

– Tusen takk til SKUP-styret for tilliten. Jeg gleder meg til å bruke vintermånedene på å dykke dypt ned i all den gode undersøkende journalistikken som er laget dette året og ser frem til samarbeidet med en kompetent gjeng i juryen, sier Holmelid.

De øvrige jurymedlemmene fortsetter. Dette er Hanna Relling Berg (tidligere Sunnmørsposten), Stian Eisenträger (Sykepleien), Marie Sjo (NRK), Espen Andersen (Kommunal Rapport), Fredrik Nordahl (Varden) og Siri Gedde-Dahl (Dagbladet).

Juryen skal vurdere bidragene til SKUP-prisen 2027, som deles ut under SKUP-konferansen i Tønsberg 9.–11. april.

Morgenbladet-journalist Hanne Østli Jakobsen er tildelt NTBs språkpris for 2026

Jakobsen skriver om teknologi, vitenskap og samfunn. Juryen trekker frem hennes evne til å gjøre kompliserte temaer tilgjengelige gjennom et presist språk, kritiske analyser og humor.

– Jakobsen skjærer rett gjennom tåken av teknobabbel og gjør avgjørende samfunnsspørsmål tilgjengelige for folk flest. Hun har en unik evne til å kombinere faglig tyngde med glimt i øyet og språklig eleganse, sier juryleder og redaksjonssjef i NTB, Ole Kristian Bjellaanes, i en pressemelding.

Juryen fremhever også Jakobsens kritiske tilnærming til kunstig intelligens og teknologigigantene.

– Teknologi former livene våre, og politikken, og økonomien, men tek gjemmes ofte litt bort som noe kjedelig og innfløkt. Tekbransjen sier gjerne «dette er ganske komplisert, bare stol på oss». Men det har de jo mildt sagt ikke gjort seg fortjent til. Og akkurat den litt nedlatende «dette er komplisert»-holdningen får det til å gå en faen i meg. Da skal jeg forstå og forklare så leserne også kan henge med. At juryen synes at det lykkes, gjør meg rett og slett oppriktig glad og stolt, sier Jakobsen.

Prisen ble delt ut under Norsk Redaktørforenings Høstmøte torsdag.

NTBs språkpris har vært delt ut årlig siden 2007 og går til en redaksjonell medarbeider som utmerker seg med et godt skriftlig nyhetsspråk.

Tidligere prisvinnere

2024: Åste Dokka, Vårt Land
2023: Yohan Shanmugaratnam, Klassekampen
2022: Tor Folgerø, Hallingdølen
2021: Njord V. Svendsen, Khrono
2020: Ingeborg Senneset, Aftenposten
2019: Paal Uvaag, Morgenbladet
2018: Per Anders Todal, Dag og Tid
2017: Eirin Eikefjord, Bergens Tidende
2016: Håkon Gundersen, Morgenbladet
2015: Aftenposten junior
2014: Truls Dæhli, VG
2013: Trude Lorentzen, Dagbladet Magasinet
2012: Iver Gjelstenli, Romsdals Budstikke
2011: Kjetil B. Alstadheim, Dagens Næringsliv
2010: Hege Ulstein, Dagsavisen
2009: Hallgeir Opedal, Dagbladet
2008: Kjersti Mjør, Bergens Tidende
2007: Kjetil Østli, Aftenposten

Det melder M24.

Konsernet ber om avklaringer etter uttalelser fra Skatteetaten om hvordan de vurderer momsfritaket for «elektroniske aviser».

– Det er behov for at Stortinget presiserer lovgivers intensjon. Fram til en avklaring er på plass, bør pågående tilsyn og nye dokumentasjonskrav stilles i bero, sier kommunikasjonsdirektør Frank Gander til avisa.

De åtte journalistene bak NRK-prosjektet «Utlevert av Telenor» får Kultur- og likestillingsdepartementets menneskerettighetspris for journalister 2026.

Det melder departementet selv.

Prosjektet avslørte hvordan Telenor utleverte opplysninger til kuppmyndighetene i Myanmar, med alvorlige konsekvenser.

– Dette er grundig og modig journalistikk om grunnleggende menneskerettigheter. Arbeidet viser hvor viktig undersøkede journalistikk er for å holde mektige aktører ansvarlige, sier statssekretær Erlend Hanstveit i Kultur- og likestillingdepartementet i meldingen.

Hele avsløringen startet med opplysninger den svenske journalisten Andreas Ståhl fanget opp på fest i Myanmar, har Journalisten tidligere omtalt.

Russiske myndigheter har nektet Le Monde-journalisten Ariane Chemin og journalisten Paul Gogo innreise til Russland. Også to franske politikere er omfattet av innreiseforbudet, skriver Le Monde.

I en lederartikkel onsdag fordømmer Le Mondes direktør Jérôme Fenoglio beslutningen, som han mener er enda et angrep på pressefriheten i Russland.

Le Monde-journalisten Chemin, har tidligere undersøkt russisk propagandavirksomhet i franske medier og russiske krigsforbrytelser i Ukraina.

Le Mondes Moskva-korrespondent Benjamin Quénelle ble praksis ble utvist fra Russland i begynnelsen av 2025, heter det i lederen. Ifølge avisen var det første gang siden 1957 at en av deres korrespondenter ble rammet av et slikt tiltak.

Fenoglio understreker at Le Monde vil fortsette dekningen av Russland, russiske nettverk i Europa og krigen i Ukraina, til tross for restriksjonene.

Økonomi er den største utfordringen for norske redaktører høsten 2026. Sviktende annonseinntekter, økte kostnader og usikre rammevilkår trekkes særlig fram.

Det viser «Redaktørundersøkelsen 2026», som Norsk Redaktørforening (NR) la fram på sitt høstmøte torsdag 12. november.

Kunstig intelligens og teknologisk utvikling kommer på andreplass blant de ansvarlige redaktørenes utfordringer. Det handler både om å ta KI i bruk på en nyttig og forsvarlig måte og om konkurransen fra KI-tjenester.

I tillegg trekker 26 prosent fram kapasitet, arbeidsbelastning og prioriteringer som utfordringer. Særlig redaktører i små redaksjoner beskriver en krevende arbeidshverdag.

– Tid. Jeg kjører rovdrift på meg selv for å få til avisen, skriver en av redaktørene i undersøkelsen.

Undersøkelsen viser også at redaktørenes uavhengighet oppleves ulikt. Mens halvparten av de ansvarlige redaktørene mener de har stor innflytelse på rammevilkårene eierne setter, oppgir 12 prosent at innflytelsen er for liten.

Seks prosent har opplevd problematiske inngrep fra eierne i redaksjonelle prosesser eller prioriteringer det siste året. Blant underordnede redaktører mener omtrent 15 prosent at prinsippene i Redaktørplakaten og medieansvarsloven er under press i eget mediehus, mot rundt åtte prosent av de ansvarlige redaktørene.

Et annet tema er samlet medietrykk. Bare 25 prosent av de ansvarlige redaktørene og 30 prosent av de underordnede mener mediene generelt gjør gode vurderinger på dette området.

Høiby-saken og dekningen av kongefamilien trekkes fram som eksempler på saker der den samlede belastningen kan bli for stor. Samtidig svarer 30 prosent av de ansvarlige og 44 prosent av de underordnede redaktørene at samlet medietrykk i stor eller svært stor grad inngår i redaksjonens egne etiske vurderinger i slike saker.

Trusler og trakassering er også et problem. Rundt én av fire ansvarlige redaktører og vel én av tre underordnede oppgir at redaksjonen har anmeldt slike hendelser til politiet de siste tre årene.

Undersøkelsen ble gjennomført blant NRs medlemmer i september og oktober. Totalt svarte 179 redaktører, hvorav nær 120 var ansvarlige redaktører.

Amedia faser ut løsningen som automatisk viser +Alt-saker fra andre aviser forsiden i egne innholdsmoduler forsiden, skriver Medier24.

Den erstattes av en karusell med tydeligere avsendermerking.

Sjefredaktør Guro Valland i Bergensavisen (BA) takket nei til den gamle løsningen fordi hun ikke ønsket journalistikk på forsiden som ingen i redaksjonen hadde vært involvert i å velge ut.

Amedias nyhetsdirektør Markus Rask Jensen opplyser at over 20 aviser har testet den nye løsningen. Han understreker at endringen skyldes bedre brukeropplevelse og effekt, ikke presseetiske innvendinger mot den gamle løsningen.

Eli Uttakleiv frå Rakkestad Avis er kåra til årets klubbleiar i Norsk Journalistlag (NJ). Prisen blei delt ut under konferansen Styrkeløft onsdag kveld.

Prisen er ei av dei høgaste utmerkingane i NJ og blir delt ut til klubbleiarar som har gjort ein særskild innsats for medlemmene.

Uttakleiv får prisen for arbeidet med å sikre kollegaene rett lønn og arbeidstid. Ifølgje NJ starta arbeidet i 2023, då ho oppdaga at det kunne mangle tillegg på lønnsslippen. Ho tok opp kampen for manglande helgetillegg og for mange arbeidsdagar i månaden.

«Å vere ein person som ikkje gir seg når nokon seier nei, og atter nei, det står det respekt av. Slik er årets klubbleiar», heiter det i grunngjevinga.

Våren 2026 fekk ho gjennomslag. Resultatet blei at klubbmedlemmene fekk etterbetalt betydelege summar for manglande overtid og helgetillegg fleire år tilbake i tid.

«Ho las seg opp på avtaleverket, ho søkte hjelp hos dei som forstod jusspråket betre enn henne, og ho gav aldri opp», heiter det vidare i grunngjevinga.

NJ trekkjer særleg fram at Uttakleiv tok opp kampen kort tid etter at ho blei klubbleiar, medan ho framleis var fersk i journalistyrket.

Til orientering: Journalisten blir gitt ut av NJ, men redaksjonen er uavhengig.

En føderal dommer i USA har avvist BBCs krav om å stanse Donald Trumps injuriesøksmål mot den britiske kringkasteren, skriver Politico.

Søksmålet gjelder en BBC-dokumentar fra 2024, der uttalelser fra Trumps tale 6. januar 2021 ble klippet sammen slik at det kunne fremstå som om han direkte oppfordret til vold. BBC har tidligere beklaget redigeringen.

Dommer Jeffrey Kuntz, som ble utnevnt av Trump, mener presidenten har lagt frem et tilstrekkelig grunnlag for at injuriesaken kan behandles videre. Dommeren viser blant annet til at BBC hadde tilgang til hele talen, og at sammenklippingen endret meningsinnholdet i uttalelsene.

BBC sier i en uttalelse at de er overrasket over avgjørelsen, men respekterer domstolens beslutning. Kringkasteren fastholder at den har en sterk sak og vil forsvare seg gjennom den videre rettsprosessen.

Trump krevde opprinnelig ti milliarder dollar i erstatning, men har senere begrenset kravet til skade på eget omdømme. Dommeren avviste samtidig en annen del av søksmålet, som gjaldt påstått brudd på Floridas lovgivning om urimelig forretningspraksis.

Julie Gravdal Ravnås er tilsett som ny reporter i Aftenposten Junior. Ho har tidlegare jobba i NRK og VG.

Ravnås har jobba i Aftenposten sidan våren 2026, både i videoavdelinga og i Aftenposten Junior. Ho har fleire års erfaring frå NRK, mellom anna som journalist og produsent i Supernytt og med produksjonar for Newton.

– Julie kombinerer solid journalistisk erfaring med stor interesse for kva barn er opptekne av. Ho er dyktig til å gjere kompliserte saker interessante og forståelege, seier Mari Midtstigen, redaktør i Aftenposten Junior, i ei pressemelding.

Ravnås seier at ho alltid har ønskt å jobbe med nyheiter for barn.

– Eg blei journalist for å jobbe med nyheiter til barn, så eg seier som Synne Vo: «Her vil e vær», seier ho.

Tilsetjinga skjer samstundes som Aftenposten Junior opplever opplagsvekst. Ifølgje dei siste tala frå Mediebedriftenes Landsforening (MBL) har avisa auka opplaget med 20 prosent samanlikna med same periode i fjor.

Journalister som ventet på at USAs forsvarsminister Pete Hegseth skulle holde pressekonferanse tirsdag, ble advart om at de kunne bli fjernet med fysisk makt dersom de oppførte seg «forstyrrende». Det skriver Washington Post.

Ifølge medlemmer av Pentagons pressekorps, er de første gang i nyere tid at journalister har er blitt truet med å bli fjernet på den måten, skriver avisen. Flere journalister ba om en presisering av reglene, blant annet om de risikerte å bli fjernet dersom de ropte ut spørsmål, men fikk ikke noe svar.

En av Hegseths politiske medarbeidere, Joel Valdez, tilbød seg imidlertid å forklare reglene, men bare dersom det ble gjort off the record. Da journalistene protesterte, gikk han sin vei, skriver Washington Post.

Pressekonferansen var Hegseths første på seks måneder og kom etter at republikaneren Thomas Massie fremmet et riksrettsforslag mandag. Forslaget ble avvist i Representantenes hus tirsdag kveld.

Ifølge The Wrap snakket Hegseth i rundt 30 minutter og svarte på noen få spørsmål mot slutten av pressekonferansen, men kun fra konservative medier som One America News Network, Real America’s Voice, The Daily Wire, The Daily Signal, Fox News og The Washington Times.

Faktisk.no ansetter Hannah Thulé og Karina Torberntsson i faste journaliststillinger, melder de i en pressemelding.

Thulé har vært prosjektleder i Faktisk gjennom det siste året, mens Torberntsson kommer fra Avisa Oslo. Begge trer inn i sentrale roller for å drive frem både kortere og lengre graveprosjekter, ifølge redaksjonen.

– Vi satser videre på journalistikk som skal avdekke koordinerte kampanjer, hybride trusler og påvirkning. Både Thulé og Torberntsson har kvaliteter som vil heve nivået vårt og sørge for god gjennomslagskraft, sier ansvarlig redaktør Runa Victoria Engen i meldingen.

Etter å ha fått avslag fem år på rad, får NordSalten Avis nå produksjonstilskudd som samisk medium. Avisen er tildelt 1.234.519 kroner for 2026, kommer det frem i en pressemelding fra Medietilsynet.

Som Journalisten tidligere har omtalt, fikk NordSalten Avis avslag på søknadene om status som samisk avis i både 2021, 2022, 2023, 2024 og 2025. Medietilsynet mente at avisen ikke hadde den samiske befolkningen som hovedmålgruppe. Avisen klaget på fjorårets vedtak.

Fra 1. januar i år gjelder en ny forskrift for støtteordningen, der det skilles mellom høyfrekvente og lavfrekvente medier. NordSalten Avis får nå produksjonstilskudd som lavfrekvent samisk medium.

Avisen har tidligere mottatt støtte til journalistikk på lulesamisk, i tillegg til ordinær pressestøtte.

Totalt fordeler Medietilsynet 45,97 millioner kroner til fem aviser. Ávvir får mest med 25.228.001 kroner, fulgt av Ságat med 18.314.099 kroner. Begge får produksjonstilskudd som høyfrekvente samiske medier.

Meråkerposten og Snåsningen får 596.691 kroner hver i støtte til journalistikk på sørsamisk.

Den nye forskriften åpner for støtte til flere samiske språk enn tidligere, og gjør samtidig ordningen plattformnøytral.

NTB og Nobels Fredssenter markerer at Nobels fredspris fyller 125 år med fotoutstillingen «The Price of Peace». Utstillingen viser pressefotografier som dokumenterer krig, konflikter og kampen for fred gjennom fredsprisens historie, kommer det frem i en pressemelding fra NTB.

Flere tusen fotografier fra NTBs egne og internasjonale bildearkiver er vurdert. Blant motivene som er valgt ut, er det kjente fotografiet «Tank Man» fra Beijing og den tomme stolen under fredsprisutdelingen til Liu Xiaobo i 2010.

– Pressefotografiet spiller en viktig rolle som sannhetsvitne i historien. Derfor er vi veldig takknemlige for å kunne samarbeide med NTB om denne utstillingen, sier direktør Kjersti Fløgstad ved Nobels Fredssenter i pressemeldingen.

Nyhetsredaktør Christina Dorthellinger Nygaard i NTB peker på at fotografiene viser en annen side av fredsprisen enn de høytidelige seremoniene i Oslo rådhus.

– Bakteppet for prisutdelingene i Oslo rådhus, med festkledde gjester og kongefamilien til stede, er oftest alvorlig og mørkt. Flere av fotografiene som stilles ut er verdenskjente, andre er det jeg vil kalle ukjente, men med kraftfulle motiver som det kan bli vanskelig å gå forbi, sier Nygaard.

Utstillingen åpner 12. desember ved Nobels Fredssenter i Oslo og skal stå frem til august 2027. Utstillingen har fått støtte fra Fritt Ord til prosjektet.