Reuters Digital News Report
Ny rapport: Tekst mer populært enn video for nyheter
Nordmenn foretrekker fortsatt å lese nyheter framfor å se dem som video, men blant de yngste er forskjellene mindre.
Illustrasjonsfoto: VG
Det viser årets utgave av Reuters Digital News Report Norway, en del av Reuters Institutes årlige status for mediebransjen på verdensbasis.
Hele 70 prosent av norske nyhetskonsumenter oppgir at de
foretrekker å lese nyheter når de er på nett, mens bare 14 prosent har video
som sin favoritt. Men tallene skjuler store aldersforskjeller.
Stor forskjell
Blant nordmenn under 35 år er andelen som liker video best betydelig
høyere – 25 prosent mot landsgjennomsnittet på 14 prosent. I den helt yngste
gruppen, de mellom 18 og 24 år, er video enda mer integrert i nyhetsrutinene:
Mer enn én av tre (36 prosent) i denne gruppen foretrekker å få nyheter som
video på nett.
Dette står i sterk kontrast til de over 35 år, hvor bare 12
prosent foretrekker video. Forskjellen mellom yngste og eldste aldersgruppe er
dermed på hele 24 prosentpoeng.
Selv om video har økt i betydning for de yngste, kommer det
i rapporten fram at tekst fortsatt er det mest populære formatet også blant
unge. I aldersgruppen 18-24 år foretrekker 42 prosent å lese nyheter, 32
prosent foretrekker å se nyheter og 16 prosent liker best å lytte til
nyheter.
Forskjellen ligger i at
gapet mellom tekst og video er mye mindre blant unge enn blant eldre.
Når deltakerne i undersøkelsen blir spurt om hvor de ser på
videonyheter i løpet av en uke, svarer 31 prosent at de har sett nyhetsvideoer
på et nyhetsnettsted, mens 39 prosent svarer at de har sett på nyheter i et
sosialt medium.
«Vi bør også merke oss at 39 prosent svarer at de ikke har
sett noen nyhetsvideoer den siste uken», skriver rapportforfatterne.
Lykkestund med podkast
Podkast-bruk er også et fokusområde i årets rapport.
11 prosent av dem som har deltatt i undersøkelsen svarer at de har brukt podkast som nyhetskilde
den siste uken, og tre prosent sier podkast er deres viktigste kilde til
nyheter. Blant unge voksne mellom 18 og 24 år er bruken enda høyere: 16 prosent
lytter til podkast, mot 11 prosent i befolkningen totalt.
«Flertallet av de 11 prosentene som har hørt på podkast i
årets undersøkelse – hele 77 prosent – sier seg enige i at podkast hjelper dem
å forstå problemer på et dypere nivå enn andre typer medier», heter det i
rapporten.
Podkastlytterne beskriver sitt forhold til lydmediet som «en liten audiovisuell lykkestund» og en podkast holder dem med selskap samtidig som de lærer noe.
Aldersforskjellene i podkastbruk er tydelige. 27 prosent av
18-24-åringene har hørt nyheter via radio eller podkast den siste uken. Mens de
lytter mindre til radio (16 prosent mot 36 prosent i befolkningen), lytter de
mer til podkast enn gjennomsnittet (16 prosent mot 11 prosent).
Falske nyheter bekymrer
Her er noen andre hovedpunkter fra rapporten om norske
forhold:
- 58 prosent av unge voksne sjekker nyheter daglig (mot 82
prosent i befolkningen totalt)
- 61 prosent av unge voksne bruker sosiale medier til nyheter
(opp fra 42 prosent i 2024)
- 38 prosent av unge voksne (18-24 år) bruker TikTok til nyheter, fulgt
av Snapchat (33 prosent) og Instagram (26 prosent)
- 48 prosent av unge voksne har tillit til nyheter (mot 54
prosent totalt)
- 24 prosent av unge voksne unngår nyheter ofte/noen ganger
(lavere enn gjennomsnittet på 30 prosent)
- 44 prosent av unge bekymret for falske nyheter (mot 47
prosent totalt)
- 18 prosent av unge voksne har brukt KI-chatbot til nyheter
(mot fire prosent totalt)
-
63 prosent sier at de går direkte til en nyhetsnettside eller -app for å lese nyheter, en økning på fire prosentpoeng fra 2024
-
Blant høyreorienterte er det flere som sjekker nyheter en eller flere ganger om dagen, enn blant venstreorienterte
De som stemte Rødt, Fremskrittspartiet eller blankt, skiller seg ut med
betydelig lavere tillit til nyheter enn resten av velgerne
50 prosent av nordmenn sjekker dagens første nyheter fra mobilen
Bak rapporten står Reuters Institute for the Study of
Journalism ved Universitetet i Oxford, og som tidligere år er det professor Hallvard
Moe og hans team ved Universitetet i Bergen som har stått for den norske delen av
undersøkelsen – og den norske rapporten. Arbeidet har vært støttet av Stiftelsen Fritt Ord.
