Roy Hattersley og Per Edgar Kokkvold. Foto: Kathrine Geard
Må tåle steken
I et demokrati må pressen kunne omtale politikernes privatliv, mener den tidligere Labour-politikeren Roy Hattersley.
– Avsløringen av britiske politikeres frynsegoder er selvsagt en stor belastning, som også går ut over ektefeller og barn. Og enda verre er det med sexskandaler. Men sånn må det være. Bortsett fra de begrensninger injurielovgivningen gir må mediene ha lov til å omtale hva som helst, også private skandaler. Alt vi kan håpe på er at mediene utviser litt diskresjon, sa Hattersley under den internasjonale konferansen om presseetikk som pågår i Oslo.
Invitert
Norsk Presseforbund er vertskap for den årlige konferansen som samler representanter for frittstående selvdømmerodninger i Europa. Eller PFU-ordninger om du vil. Alliance of Independent Press Councils of Europe (AIPCE) møtes for å utveksle erfaringer og diskutere aktuelle presseetiske problemstillinger.
Roy Hattersley var invitert for å snakke om forholdet mellom politikere og pressen i et demokrati. Noe han personlig har lang erfaring med. Han var nestleder i Labour på 80-tallet, mangeårig parlamentsmedlem og statsråd i et par regjeringer. I tillegg har han skrevet faste spalter i The Spectator, The Listener og The Guardian.
Belastning
Hattersley er helt avvisende til strengere lover for hvor nærgående mediene kan være overfor politikere.
– Det er legitimt å undersøke helsetilstanden til en statsminister som er satt til å lede landet, dersom det er grunn til bekymring. Og det er opp til avisene å vurdere det. Men jeg er for en lov om privatlivets fred, som beskytter alminnelige mennesker. Det ukjente gjør har ikke offentlig interesse, sier Hattersley, og legger til:
– Offentlig interesse er ikke det samme som det som interesser offentligheten.
På spørsmål om hensynet til politikernes familier, innrømmet han at mange avsløringer er en stor belastning.
– Også gode politikere kan gjør personlige feil. Men det er ofte vanskelig å skille mellom privat og offentlig opptreden. Politikerne og deres familier må bare akseptere at det følger ubehag med jobben.
Hattersley var enig i at tøff belastning kan få gode kandidater til å sky politikken.
– Det er sant at dét er en konsekvens, men det er likevel bedre enn alternativet. Fordi det er Berlusconi. Og for et demokrati er det mye verre. Jeg foretrekker en fri presse, framfor et samfunn som ikke fungerer demokratisk.
Bredere oppslutning
AIPCE ble stiftet i 1999. Generalsekretær Per Edgar Kokkvold sier alliansen opprinnelig var tenkt som en motvekt til EU, som var begynt å snakke om felles etisk regelverk for mediene. Årets møte har rekordsoppslutning med 60 delegater fra 32 ulike land. Selvdømmerordningene er ulike. Og har ulike problemer eller utfordringer, men felles er at man har et etisk regelverk og troen på selvregulert etisk røkt.
– Det er oppmuntrende at så mange nye nasjoner forsøker å etablere selvdømmerordninger som vi mener er det eneste mulige i et demokratisk samfunn, sier Kokkvold.
