FORKJEMPERE: Tunisiske Sihem Bensedrine og Mohamed Talbi er svært glade for at deres arbeid for pressefrihet hedres med en pris. Men ønsker mer støtte i sin kamp fra europeiske land. Foto: Kathrine Geard

Kjemper mot sensur

Sihem Bensedrine og Mohamed Talbi fronter kampen mot sensur i Tunisia. På den internasjonale ytringsfrihetskonferansen i Oslo fikk de pris.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Internettsensuren er svært omfattende i Tunisia. Myndighetene bruker kinesisk teknologi.

– I Tunisia er nettet like kontrollert som i Kina og mye mer enn i resten av den arabiske verden. De sensurerer ikke bare internett, men også epost blir kontrollert og konfiskert, sier Sihem Bensedrine, som likevel er optimist.

– Dette er et tapt slag for myndighetene. Folk finner alltid en vei rundt stengslene.

Som tunisisk journalist og redaktør, forfatter og menneskerettighetsaktivist, har hun siden 1991 kjempet en hard kamp for pressefrihet. Hun har vært fengslet, blitt hindret i å reise, fått utstyr ødelagt og konfiskert og blitt utsatt for en bakvaskelseskampanje. Sammen med Mohammed Talbi og Nezia Rejiba grunnla hun «Observatory for the Freedom of the Press, Publishing and Creation» (OLPEC). Og det er nettopp disse tre som sammen mottar IPA Freedom to Publish Prize i Oslo fredag. De får prisen fra IPA, International Publishers Association, for sitt mot i kampen for å opprettholde friheten til å publisere.

– Vi er alle veldig glade for prisen. Det er en stor anerkjennelse for det arbeidet vi gjør og vil være en viktig hjelp framover. For vår regjering protesterte mot tildelingen og sa at de ga en pris til folk som ikke eksisterer.

Streamer

Bensedrine er redaktør i radioen Kalima, som begynte å kringkaste i juli i fjor og har streamet sendinger siden januar i år. Materialet blir produsert i studio i Tunisia, men innholdet blir kringkastet via satellitt fra Italia. Det skjer ved at innholdet streames via nettet til en server, der filene hentes ut.

– I Tunisia har over 80 prosent tilgang til satellitt, det er flere enn de vi når via internett. Dessuten har myndighetene blokkert oss på nettet. Men de unge vet heldigvis hvordan de skal omgå det, sier hun.

Hun forteller at straks de begynte med streamingen, ble studio omringet av et stort antall politifolk. Ingen slapp ut eller inn på tre dager. Til slutt gikk de inn og konfiskerte utstyr, arresterte journalister og stengte radioen. Myndighetene tok også ut søksmål mot Bensedrine, som var utenlands da dette skjedde.

– Nå kan jeg ikke dra hjem. Jeg er anklaget for å ha brukt en frekvens ulovlig, og det kan gi fem års fengsel. Bare tull selvsagt. Vi bruker ingen frekvens, vi streamer fra Italia, sier Bensedrine, som understreker at de slett ikke har gitt opp selv om redaksjonen nå er spredt.

– Det gjør arbeidet vanskelig, Men vi tar det som en utfordring og kringkaster fortsatt hver dag.

Unnfallenhet

Prisvinneren anklager demokratiske land i Europa for å støtte diktaturet. Et eksempel er Frankrikes president Sarkozy, som i fjor uttalte at utviklingen i Tunisia var positiv.

– Slike utsagn fungerer som en slags godkjennelse av de dårlige forholdene. Derfor har ikke pressefriheten i Tunisia blitt bedre, men heller verre de siste åra.

Hun viser til at det på 80-tallet var frie rom å operere i for journalister. Sjøl arbeidet hun den gang i en uavhengig avis.

– 20 år seinere er det ingen uavhengige aviser, ingen frittstående TV- eller radiokanaler. Det finnes private kanaler, men de er alle eid av presidenten og er verre enn de offisielle mediene, sier Sihem Bensedrine.

Powered by Labrador CMS