Jurist Kristine Foss har hatt hovedansvaret for høringssvaret fra Norsk Presseforbund.

Offentlighetsloven

Regjeringen foreslår å innskrenke innsynsretten: – Hører ikke hjemme i et moderne demokrati, mener Norsk Presseforbund

Forslaget om å innskrenke innsynretten i organinterne dokumenter møter protester fra flere hold under høringsrunden. 

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

En rekke offentlige organer, kommuner, organisasjoner, akademikere og privatpersoner har avgitt høringssvar til regjeringens forslag om å innskrenke innsynsretten i informasjon om organinterne dokumenter. 

I svarene som foreløpig er levert, før fristen går ut 5. juli, får forslaget gjennomgående lite støtte. 

Flere peker på at endringene vil bidra til en innskrenking i offentlighetens rett til innsyn, og noen påpeker at forslaget er mangelfullt utredet. 

Norsk Presseforbund (NP) sendte inn sitt høringssvar på tampen av forrige uke. 

– NPs syn er at dette er et forslag som ikke hører hjemme i et moderne demokrati, og at det bør stoppes, skriver NP-jurist Kristine Foss til Journalisten. 

«Ensidig og svakt utredet»

I sitt høringssvar ber NP regjeringen om å ikke gå videre med forslaget, fordi det vil føre til mindre innsyn og svekket mulighet til å drive kritisk journalistikk:

«Forslaget vil gi forvaltningen mulighet til å unnta fra offentlighet alle spor av det de selv definerer som organinterne dokumenter», skriver forbundet. 

– Derfor er vi glade for å se at såpass mange engasjerer seg, og påpeker de ulike problemene med forslagene. Det viser at dette er en sak som berører mange, og at dette ikke bare er viktig for pressen, sier Foss. 

NP mener at forslaget går i motsatt retning av presseorganisasjonenes syn på at flere interne dokumenter bør fremgå av den offentlige postlisten. 

Videre skriver forbundet at:

«Forslaget er ensidig og svakt utredet, og synliggjør ikke hvilke konsekvenser endringene vil ha for retten til informasjon. Det er etter vårt syn en vesentlig mangel at ikke forholdet til Grunnloven § 100 og EMK artikkel 10 er nevnt eller utredet i høringsnotatet.»

Over 70 anonyme svar

Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag, MBL og Fagpressen protesterer mot forslaget i sine høringssvar.

– Det er nedslående at regjeringen ikke ser de mange negative følgene av økt hemmelighold, ikke bare for medienes mulighet til å følge med på det som skjer, men for hele det norske demokratiet, uttalte redaktørforeningens Reidun Kjelling Nybø i forrige uke.

I høringssvarene fra ytringsfrihetsorganisasjonene Norsk PEN, Den norske Unesco-kommisjonen og Stiftelsen Tinius kommer også protester mot forslaget. 

I likhet med Universitetet i Bergen, Juristforbundet, KS og Arkivverket – for å nevne noen – protesterer også organisasjonen som representerer flere av ofrene i «NAV-saken». 

– Mange av de som uttaler seg kritisk til forslaget er instanser som har inngående kjennskap til arkivfeltet, som Arkivverket, Norsk Arkivråd og IKA Kongsberg. Dette bør veie tungt i den videre prosessen, påpeker Foss og legger til:  

– Flere aktører, som Norsk institutt for menneskerettigheter og NTL, trekker også fram viktige poeng som viser at forslaget – hvis det går gjennom – kan svekke rettssikkerheten i rettsprosesser og til ansatte i forvaltningen. Etter vårt syn er dette alvorlige innvendinger.

Mange privatpersoner har også levert høringssvar, hvorav over 70 ikke har oppgitt navn. 

Flere støtter forslaget

Flere kommuner og fylkeskommuner har levert høringssvar hvor de gir uttrykk for at de ikke støtter forslaget, mens Porsgrunn kommune og Rogaland fylkeskommune er positive. 

Ellers er det flere organisasjoner som støtter regjeringens forslag. Disse viser gjennomgående til at plikten til å vurdere merinnsyn vil være tilstrekkelig garanti mot unødvendig hemmelighold. 

Enkelte peker også på muligheten eller behovet for bedre journalføring og arkivering. Det gjelder blant annet Kriminalomsorgsdirektoratet, arbeidsgiverforeningen Spekter, Akershus universitetssykehus og Finanstilsynet

Samferdselsdepartementet, Finansdepartementet samt Klima- og miljødepartementet er blant dem som skriver at de ikke har merknader til forslaget. 

Statens Kartverket er i utgangspunktet positive, men peker på at forslaget trolig vil få økonomiske konsekvenser for forvaltningen ved å kreve omstruktureringen av arkivsystemet til mange virksomheter.  

Powered by Labrador CMS